Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har lest og blitt fortalt at man ikke skal servere tørrfor og råfor i samme måltid fordi det fordøyes ulikt og derfor ikke er heldig for hundens fordøyelsessystem.

Gjelder dette også kornfrie tørrfor med høyt kjøttinnhold (Orijen)? Formulert på en annen måte: fordøyes tørrforet annerledes pga fibrene det inneholder eller fordi det er varmebehandlet?

Vi forer rått til vanlig, men skal i løpet av sommeren på et par lengre teltturer hvor det hadde vært mest lettvint å ta med tørrfor. Det vil isåfall bli Orijen. Vi trenger jo da ikke å vende hunden helt over på det foret, men det hadde vært kjekt å kunne tilsette noen kuler til hvert måltid han får her hjemme så magen hans blir vant til maten før vi skal på tur.

Skrevet

Nå skal man jo være forsiktig med å generalisere basert på egne erfaringer, men jeg blander stort sett alltid rått (som regel vom og hundemat) og tørrfor i ett og samme måltid. Har gjort det i flere år, og aldri merket noen problemer. Vom og Hundemat sier også på sine nettsider at dette skal gå helt fint, og jeg ser egentlig ingen grunn til å betvile deres kompetanse:-)

  • Like 1
Skrevet

Ærlig talt, det er et fåtall bikkjer som reagerer på det å blande tørt og vått skal en dømme etter alle som gjør det og de 2-3 som opplever at hunden kaster opp etterpå. Det er jo ikke akkurat gift vi snakker om, men næring med to ulike konsistenser. :) Jeg blir litt matt av denne overdramatiseringa, altså. (Ikke retta spesielt mot TS, men en generell betraktning).

Jeg har feks to frøkner som lever på luft og kjærlighet og hva livet byr på av visuell stimuli (og helst en hel del vafler, men det er litt på siden av saken), som mer enn gjerne spiser vom. Det blir de dessverre veldig harde i magen av, så de må få litt tørrfôr hver dag også. Når de spiser vom, så kan jeg bare glemme å gi dem et eget måltid med torrfôr, for det er jo bare dritt i sammenligning. Derfor må jeg blande. Null stress. :)

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar, da tror jeg nok at jeg bare begynner å blande med god samvittighet. Det handler jo uansett ikke om noe mer enn en sommer på denne blandingen, og sikkert resten av somrene i hans liv, hehe! Blandet jo tørrfor og rått en stund mens han var valp og vi drev å bytta om, hadde null problemer da hvertfall :).

Ellers må jeg si meg enig med deg SEC, at det fort blir overdramatisering mtp enkelte ting rundt hunders helse og kosthold. Allikevel er jeg av den oppfatningen at når jeg har tatt til meg et kjæledyr så vil jeg gi han hva som er best for han, og vil hvertfall ikke gjøre noe som kan skade - det var jo derfor jeg spurte :)

Skrevet

Jeg har også gitt min vom og tørrfor i samme måltid, har aldri vært noen problemer med det.

Er veldig for at hunden skal kunne spise forskjellige ting så hun ikke plutselig får dårlig mage hvis hun feks er hos min mor og får middagsrester eller en pølse når vi griller.

Chicka er med meg overalt hvor det går og jeg syntes det blir dumt hvis noen vi er på besøk hos har spart feks en kjøttbit til Chicka som kos og de ikke får lov til å gi det fordi hun kan få vondt i magen fordi hun ikke er vant med forskjellig mat..

Jeg skjønner at noen hunder er allergiske eller sensitive i magen, men de som ikke er det har bare godt å få litt forskjellig i magen, syntes jeg iallefall ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har tidligere vært ganske påståelig på dette med å ikke blande vått og tørt. Fordi jeg har hørt her og der at man ikke skal det.

Men jeg tenker som andre, at når produsentene av V&H ikke ser problemer med det, så er det nok heller ikke noe "farlig".

Vi råforer til vanlig, men har nå i sommer vært på ferie hos mamma, hvor det har vært et par poser Orijen cat and kitten, som holder på å gå ut på dato. Derfor har bikkja hjulpet til med å spise det opp. Hun er ikke vant til å få tørrfor utenom noen godbiter her og der i treninga.
Det har gått helt fint å "plutselig" gi hele måltider med Orijen. Først fikk hun et med VH og et med Orijen. Men når det var tomt for VH ble det noen dager på bare Orijen. Magen har taklet det meget bra, ikke blitt dårlig, selv om det som kommer ut etter Orijen er noe helt annet enn det som kommer ut etter VH.

Dog så merker jeg det på ånden.. Den er ikke spesielt digg på tørrfor. Heller ikke matgleden..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...