Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor og råfor i samme måltid


Gjest
 Share

Recommended Posts

Har lest og blitt fortalt at man ikke skal servere tørrfor og råfor i samme måltid fordi det fordøyes ulikt og derfor ikke er heldig for hundens fordøyelsessystem.

Gjelder dette også kornfrie tørrfor med høyt kjøttinnhold (Orijen)? Formulert på en annen måte: fordøyes tørrforet annerledes pga fibrene det inneholder eller fordi det er varmebehandlet?

Vi forer rått til vanlig, men skal i løpet av sommeren på et par lengre teltturer hvor det hadde vært mest lettvint å ta med tørrfor. Det vil isåfall bli Orijen. Vi trenger jo da ikke å vende hunden helt over på det foret, men det hadde vært kjekt å kunne tilsette noen kuler til hvert måltid han får her hjemme så magen hans blir vant til maten før vi skal på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man jo være forsiktig med å generalisere basert på egne erfaringer, men jeg blander stort sett alltid rått (som regel vom og hundemat) og tørrfor i ett og samme måltid. Har gjort det i flere år, og aldri merket noen problemer. Vom og Hundemat sier også på sine nettsider at dette skal gå helt fint, og jeg ser egentlig ingen grunn til å betvile deres kompetanse:-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, det er et fåtall bikkjer som reagerer på det å blande tørt og vått skal en dømme etter alle som gjør det og de 2-3 som opplever at hunden kaster opp etterpå. Det er jo ikke akkurat gift vi snakker om, men næring med to ulike konsistenser. :) Jeg blir litt matt av denne overdramatiseringa, altså. (Ikke retta spesielt mot TS, men en generell betraktning).

Jeg har feks to frøkner som lever på luft og kjærlighet og hva livet byr på av visuell stimuli (og helst en hel del vafler, men det er litt på siden av saken), som mer enn gjerne spiser vom. Det blir de dessverre veldig harde i magen av, så de må få litt tørrfôr hver dag også. Når de spiser vom, så kan jeg bare glemme å gi dem et eget måltid med torrfôr, for det er jo bare dritt i sammenligning. Derfor må jeg blande. Null stress. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, da tror jeg nok at jeg bare begynner å blande med god samvittighet. Det handler jo uansett ikke om noe mer enn en sommer på denne blandingen, og sikkert resten av somrene i hans liv, hehe! Blandet jo tørrfor og rått en stund mens han var valp og vi drev å bytta om, hadde null problemer da hvertfall :).

Ellers må jeg si meg enig med deg SEC, at det fort blir overdramatisering mtp enkelte ting rundt hunders helse og kosthold. Allikevel er jeg av den oppfatningen at når jeg har tatt til meg et kjæledyr så vil jeg gi han hva som er best for han, og vil hvertfall ikke gjøre noe som kan skade - det var jo derfor jeg spurte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også gitt min vom og tørrfor i samme måltid, har aldri vært noen problemer med det.

Er veldig for at hunden skal kunne spise forskjellige ting så hun ikke plutselig får dårlig mage hvis hun feks er hos min mor og får middagsrester eller en pølse når vi griller.

Chicka er med meg overalt hvor det går og jeg syntes det blir dumt hvis noen vi er på besøk hos har spart feks en kjøttbit til Chicka som kos og de ikke får lov til å gi det fordi hun kan få vondt i magen fordi hun ikke er vant med forskjellig mat..

Jeg skjønner at noen hunder er allergiske eller sensitive i magen, men de som ikke er det har bare godt å få litt forskjellig i magen, syntes jeg iallefall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har tidligere vært ganske påståelig på dette med å ikke blande vått og tørt. Fordi jeg har hørt her og der at man ikke skal det.

Men jeg tenker som andre, at når produsentene av V&H ikke ser problemer med det, så er det nok heller ikke noe "farlig".

Vi råforer til vanlig, men har nå i sommer vært på ferie hos mamma, hvor det har vært et par poser Orijen cat and kitten, som holder på å gå ut på dato. Derfor har bikkja hjulpet til med å spise det opp. Hun er ikke vant til å få tørrfor utenom noen godbiter her og der i treninga.
Det har gått helt fint å "plutselig" gi hele måltider med Orijen. Først fikk hun et med VH og et med Orijen. Men når det var tomt for VH ble det noen dager på bare Orijen. Magen har taklet det meget bra, ikke blitt dårlig, selv om det som kommer ut etter Orijen er noe helt annet enn det som kommer ut etter VH.

Dog så merker jeg det på ånden.. Den er ikke spesielt digg på tørrfor. Heller ikke matgleden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...