Gå til innhold
Hundesonen.no

Blør fra tissen


Recommended Posts

Prostata som var problemet, eller trolig i hvert fall. Han har noen cyster foran urinblæren som ser ut til å "høre til" prostata. Så da prøver vi prostata medisiner i 7 dager som skal ha effekt i noen måneder slik jeg forsto det + smertestillende noen dager, og så fikk han en sprøyte med noe betennelsesdempende også. 

Så kan det hende kastrering blir tatt opp til vurdering når vi ser effektene av medisinene. Mest sannsynlig kjemisk mtp hvordan det gikk sist han var dopet, kan jo hende de tør å gjennomføre en kirurgisk også altså, men det får jeg diskutere med dem når det blir aktuelt. 

Er jo noen her som har brukt/bruker kjemisk, hvor mye koster det ca for en mellomstor hund og hvor lenge varer det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjemisk kastrering varer enten 6 mnd eller 12 mnd sånn i utgangspunktet. Hos oss har det vart ca 50% lengre, og effekten har slått inn veldig sent (sist tok det tre mnd!).

Etter to chipper begynte Kovu å blø igjen, men det gikk over, og nå er han relativt "normal". Har ikke blødd på en mnd, så håper vi er kvitt hva det nå var. Det mistenkes at det er i de verste løpetidsperiodene, men et par uker et par ganger i året skal vi takle det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå regner ikke jeg med å merke noe særlig forskjell i oppførsel på min, men er det andre ting enn redusert interesse for løpetisper og eventuelle andre gemyttlige ting man kan se etter for å se om chipen har effekt eller ei lenger?
Synes å ha hørt noe om baller som krymper og slikt når de er chippet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det ganske tydelig med begge to. Begge fikk vesentlig krympede testikler og kraftig forsterket matlyst. Kovu, som ikke nødvendigvis spiste hver dag og ikke var interessert i godbiter, ble matfokusert på linje med en middels labrador. Han stjal mat fra bordet og tok alt som ellers var tilgjengelig. Han ble også mindre snusete.

Odin var ganske ekstrem på det tidspunktet, null kontakt med meg, og utagering på andre hunder på 50 meters avstand. Mye stress og hang i båndet på tur. Det gikk plutselig opp for meg at chipen virket den dagen jeg gikk tur og han stort sett gikk i slakt bånd mesteparten av turen... Han merker jeg ellers ikke veldig forskjell på, men det er vanskelig å si ettersom jeg hadde lite erfaring og vi hadde et stort aggresjonsproblem da han ble chippet. Den ble jo bedre, da. Begge ble jo forøvrig mye mer trenbare pga matlysten.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå var min 8 år gammel da han fikk chip, så gemyttmessig var han nok ganske satt (det var heller ikke pga adferdsvansker han ble chipet). Han har ikke forandret seg veldig mye, men han har blitt mer matfokusert, fått litt dårligere pels, rolig var han fra før, der er det ingen stor endring, han bryr seg litt mindre om å være sjef i hundeflokken og selvfølgelig har testiklene hans blitt bittesmå. Han har også blitt litt mindre trygg på seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aj, mer matlyst trenger jeg IKKE. :lol: Jaja, får vurdere å gi noe med større volum ifht næring om han blir ille. Leiter nok etter mat som det er. :P 

EDIT: Ja min er jo 9, så regner heller ikke med store endringene på ham. Eneste jeg ser for meg er eventuelt matforsvar kan blusse litt opp om han blir enda mer matvrak. (Kun forsvar ifht andre dyr og kun spesifikke dyr i flokken, og kun om de er omtrent oppi maten hans mens han spiser. Og kun med lyd)
Ellers har han jo et fantastisk språk og er utrolig trygg og sosial. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...