Gå til innhold
Hundesonen.no

Specific fra veterinær


Janis
 Share

Recommended Posts

Har ei som spiser særs lite om dagen.

Papillon 3 kg, 1,5 år.

Har stortsett gått i Royal, x small. Da det ble kjedelig, prøvde jeg div innen Royal, for små raser.

Men hun blir fort lei.

Har kjøpt våtfor og tørrfor fra butikken, bare for å få henne til å spise. Men så tar det et par uker, så er hun lei-igjen.

V&H ble også brukt i en periode, men orker ikke å ha det griset.

Var innom Tønsberg dyreklinikk i stad for å kjøpe flåttmiddel. Da oppdaget jeg Specific, har aldri

hørt om det før. Fikk med meg en smaksprøve på Struvite Management.

Hun spiste mer enn 50 g i et jafs.

De fortalte meg at Specific er mer smakfullt.

Erfaringer med Specific? Og evnt råd for ei småspist jente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orijen er veldig smakfult :) Papillonen min eter jo absolutt allt, så kanskje ikke jeg skal annbefale noe, men :lol: Det er et ganske dyrt for, ikke noe jeg kunne foret på om jeg hadde hatt en stor hund, men til små hunder går det jo fint :) De har det på dyrebutikken på revetal blant annet som jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig godt igjen, men kan dessverre ikke si noe om Specific. For min papillon må jeg bare tåle griset med V&H (men det må jeg jo uansett med huskyene), det er det eneste som får henne til å spise og holde vekta. Vi har hatt utrolig mange runder med test av div. for, og nå har hun hatt en kjempegod periode (har faktisk aldri vart så lenge før) med eukanuba og V&H. I dårlige perioder tar jeg pittelitt tunfisk i blandingen også, da går det som regel ned på høykant.

For å minske griset med v&h mest mulig deler jeg det mens det fortsatt er frosset, men mulig å skjære gjennom med en god kniv. Fryser det ned i porsjoner i aluminiumsfolie og plastpose. Tar opp en porsjon om morgenen, så får det tine i kjøleskapet over dagen. Maten blander jeg i et eget syltetøyglass. Det er en del dill, men nå har det blitt såpass rutine at for min del gjør det ikke noe. Du får også teste hva som funker ang antall foringer om dagen. Før fikk Khela en porsjon tørrfor om morgenen og v&h om kvelden, men det funka ikke da hun spiste lite og ikke la på seg. Så nå får hun bare en foring om dagen, og for oss funker det kjempebra! Vet ikke hvor ofte din får, men du får teste litt med 1-3 foringer :) Lykke til! Veit hvor slitsomt det er med minihund uten matlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laika gikk på spesific og fungerte kjempebra på det! Hun spiste det normalt, men hun ble lei det etter et par år på det da, men det er jo forståelig. Ofte fikk jeg kommentar for hvor fin pels hun hadde, hun hadde lite avføring og veterinæren skrøytet ofte av tennene hennes. Om alt har sammenheng med foret vet jeg jo ikke, men det var hvertfall veldig bra på henne! :-)

Jeg tenker som så at så lenge hunden liker det så ville jeg testet det ut. Du finner jo ut om hun fungerer på det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har gått på specific av og på i hele livet hennes (11år).

Jeg må bytte litt på foret til hun, ellers så får hun ørebetennelse, fulle analkjertler osv, er nok en lett allergi.

Jeg vet om flere kresene hunder som går på dette foret og som er glade i det.

Specific er en forserie med tilbud til de fleste behov..tror kanskje de har små biter også ;)

Jeg ville prøvd meg på specific dersom hunden likte det, det er et bra for som det selges mye av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg hadde før var ganske sær i smaken, han ville ikke ha specific, men pro plan med laks gikk fort ned :)

Har brukt specific på en annen hund og hun fungerte bra på det, men hun var ikke kresen da :P

Edit; Harly har og vært litt kresen, men Specific sitt høyenergifòr likte han godt! :)

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tråd da jeg kjøpte en sekk med det i går! Kjekt høre om andre erfaringer. Mi er allergisk så får vanligvis pro plan laks og ris som hun fungerer fint på. Grunnen til tenkte prøve ut en sekk med specific er for se om hun gjør fra seg mindre med det og at det er mindre fett i det enn pro plan. Blander det nå med pro plan som ventet liker matvraket det. Allergien slår seg på magen her så etter 3 måltider med litt specific så ser det bra ut sålangt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte spesific spesialfor til hunden min en periode han var syk, ingen tvil om at smakeligheten var høy :-) Han spiser og SLUKER det meste, men disse kunne jeg til og med bruke som godis på hundeklubben og når du åpna posen så lukta foret kraftig ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder gikk på dette i flere år og jeg har alltid vært fornøyd med det :) Gikk over til vom og hundemat og skal jeg noen gang bytte igjen så blir det orijen men må jeg tilbake til "vanlig tørrfór" noen gang så blir det specific igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...