Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer ny vei. Er ikke redd for å gå et par år på skole igjen. Men jeg vet ikke hva. Fra før av har jeg kunsthistorie, noe som er temmelig ubrukelig.

Dere kjenner meg passe godt vil jeg tro. Hvilket yrke hadde du plassert meg i, hvor tror du jeg hadde gjort en god jobb?

:)

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Skrevet

Journalist er det absolutt første som ramler meg inn.

Mange om beinet og ikke lett å få jobb dessverre. Jeg liker å skrive da, så ikke dumt tenkt. :)

Skrevet

Jeg har også tenkt miljøterapeut. Masse å velge i der, og også stort behov for flere, spesielt vernepleiere. Men aner ikke om det er noe du interesserer deg for, har bare lagt merke til at jeg synes du er veldig flink til å gi råd, virker veldig empatisk, klok og forståelsesfull :) At du ser personen for den han/hun er :) En som noen med problemer kan stole på :)

  • Like 2
Skrevet

Det som slo meg var vernepleier/miljøarbeider og ting i den retningen.

Hva er det du er for noe nå som du ikke vil mer?

  • Like 2
Skrevet

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

  • Like 2
Skrevet

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Skrevet

Vernepleiere jobber med mye forskjellig, men hovedformålet er å verne brukeren :) Der jeg jobbet i Ås holdt vi på med botrening, vi hadde fire ungdommer som bodde der på ca 18 år med lett psykisk utviklingshemming. Det var egentlig som å være en familie. De hadde hvert sitt rom og felles stue og kjøkken. Vi hjalp de med å handle, være med på NAV, på fritidsaktiviteter, og prøvde å finne på ting med de for sosial trening og moro. Feks hadde jeg med Isak flere ganger og så tok vi en skogstur og grillet pølser. Da fikk ene gutten som var hundeinteressert gå med Isak og koste seg med det ansvaret. Andre dager leide vi film, reiste på kjøpesenter og så i butikker, reiste til Sverige osv. I tillegg hadde vi brukere vi ambulerte til, hvor ei jente faktisk var interessert i å trene LP med sin hund, så jeg hjalp henne med det :) De vi ambulerte til hadde ulike problemer/behov, som angst, rus, lære seg å ta tog og bli selvstendig osv.

Vi hadde en institusjon rett ved siden av oss hvor det var helt annerledes, men der var det også tyngre ungdommer. De med mye problemer i hjemmet, siste stopp på en måte før det gikk veldig galt med de. Der var det nok ikke så hjemmekoselig og veldig strenge rammer.

Man kan feks jobbe med rus, på større institusjoner eller i ruskollektiv. Eller man kan jobbe innen barnevern, i barnehjem osv.

Det er så mye forskjellig, dette er bare en liten del av det man kan jobbe med. Men formålet er som sagt å hjelpe. Jeg har selv studert noe annet og ønsker ikke å jobbe med det, men har nå søkt vernepleier. Det er liksom meg, det ligger veldig naturlig for meg. Drømmen er å kombinere jobben sammen med hund, og jeg har lyst til å utdanne Bris til terapihund.

Det jeg liker med den retningen er at man kan gjøre så mye forskjellig, man låser seg ikke fast på bare en ting. De ungdommene jeg jobbet med var såpass lite psykisk utviklingshemmet at man ikke så det på de. Ofte trengte de noen å snakke med, få hjelp til å løse problemer og rett og slett takle hverdagen. Var også en del psykiatri blant brukerne våre, men alt det henger jo sammen :)

  • Like 1
Skrevet

Barnevernpedagog? Men finnes vel ikke utdanning for det i trønderlag tror jeg, så da er det kanskje uaktuelt uansett?

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Guest Christine
Skrevet

Jeg har ei venninne som er fengselsbetjent. Hun sier hun aldri kunne tenkt seg å jobbe med det resten av livet. Er rutiner, rutiner og atter rutiner. Det går liksom i det samme hele tiden. I tillegg er det jo sikkerheten da. Ei gammel bekjent måtte ha annerledes etternavn enn kone og unger, da tidligere insatte kunne finne på å ta kontakt. Noen ganger kom det folk på døra for å "ha et ord" med han.

Nå er det jo godt mulig du liker rutiner og like hverdager, folk er forskjellige :)

Skrevet

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Skrevet

Jeg tenkte mye i samme bane som deg, men tenkte at jeg egentlig ikke ønsket så veldig å løse folks problemer, jeg syntes det er bedre å forklare hvorfor folk har det som de har i stedet :P ...om du skjønner hva jeg mener, så jeg begynte på sosiologi høsten 2012. Vet egentlig ikke hva jeg helt kan bli, men virker som spennende fag, og veldig åpent med tanke på spesialisering. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å ta adferdstudie på både mennesker og/eller dyr i tillegg, men da må jeg til Oslo, så det får jeg ta som det kommer.

Skrevet

Psykologi er selvsagt veldig spennende, men mange år og veldig krevende. Selv hadde jeg det på første valg, men ganske umulig å komme inn på i Tromsø, så byttet til sosiologi :D Litt lettere fag :innocent:

Skrevet

Jobber, da som ufaglært, i bofellesskap nå. Syns det er veldig givende, og vurdere vernepleierutdanningen (har kunsthistorie og filosofi fra før, så en helt annen retning for meg). Mindre fysisk slitsomt enn som hjelpepleier/sykepleier ved for eksempel sykehjem (som jeg også har erfaring med), selv om noen beboere kan ha spesielle behov. Jeg jobber med alt fra ungdom med autisme til voksne mennesker som i hverdager fungerer supert, men trenger hjelp til enkle ting som morgenvask og middag.

Kunne jeg valgt fritt, ville jeg kombinert vernepleierutdanning med natur- og friluftslivutdanning – dra med meg mennesker med spesielle behov ut i naturen.

  • Like 1
Skrevet

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

  • Like 1
Skrevet

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Med en master i sosiologi vil du ikke ha problemer med å få god jobb, men da type forvaltning, enten i offentlig eller privat. Kontorarbeid, altså. Med bachelor, jeg vet ikke. Har inntrykk av at mange HF- og SV-bachelorer ikke er mye verdt hvis du ikke har mye annen erfaring å vise til.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror (og foreleserne mine) at det vil bli større og større etterspørsel etter sosiologer, jeg syntes jo at individ nivå er det spennende og kunne samkjørt det med kompetanse på atferd, men da må man kanskje skape litt sine egne jobber...eller egentlig vet jeg ikke. Men håpet mitt er at jeg kan jobbe med noe innen forskning på individ og atferd observasjoner, men jeg vet at det er en stor sjanse for at jeg ender opp med noe helt annet.

  • Like 2
Skrevet

Sosiologi er et av de mest spennende fagene man kan studere (jeg har ikke mer enn fulgt noen innføringsemner, men kjenner faget litt). Men tror samtidig det er veldig opp til hver og en å finne ut hvordan man kan bruke faget i yrkesveien. Både fordi veldig mange studerer det, og fordi det ikke er en yrkesutdanning på samme måte som psykolog, vernepleier, osv.

Skrevet

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Egentlig visste jeg at du ikke likte barn :lol: men så tenkte jeg og at barnevernet trenger folk som deg, så måtte prøve meg :P

Hmm... trodde ikke det var i trønderlag jeg! Men da sjekket jeg sikkert ikke ordentlig da jeg søkte, for jeg ville uansett østover igjen, så hadde vært uaktuelt.

Jeg har også vurdert fengselsbetjent, men så synes jeg det virker litt ensformig og... nå har jeg aldri møtt deg, men jeg tipper du er autoritær nok i massevis jeg, på den gode måten!

  • Like 1
Skrevet

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Red; sosionomer er det jo mange av i psykiatrien bla. Trenger ikke alltid ha videreutdanning i det heller. Tror det er ganske spennende å jobbe på DPS f.eks. :)

Skrevet

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Du, går vi på samme skole og på samme linje? Det har jeg ikke fått med meg :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...