Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket yrke passer til meg?


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer ny vei. Er ikke redd for å gå et par år på skole igjen. Men jeg vet ikke hva. Fra før av har jeg kunsthistorie, noe som er temmelig ubrukelig.

Dere kjenner meg passe godt vil jeg tro. Hvilket yrke hadde du plassert meg i, hvor tror du jeg hadde gjort en god jobb?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Jeg har også tenkt miljøterapeut. Masse å velge i der, og også stort behov for flere, spesielt vernepleiere. Men aner ikke om det er noe du interesserer deg for, har bare lagt merke til at jeg synes du er veldig flink til å gi råd, virker veldig empatisk, klok og forståelsesfull :) At du ser personen for den han/hun er :) En som noen med problemer kan stole på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vernepleiere jobber med mye forskjellig, men hovedformålet er å verne brukeren :) Der jeg jobbet i Ås holdt vi på med botrening, vi hadde fire ungdommer som bodde der på ca 18 år med lett psykisk utviklingshemming. Det var egentlig som å være en familie. De hadde hvert sitt rom og felles stue og kjøkken. Vi hjalp de med å handle, være med på NAV, på fritidsaktiviteter, og prøvde å finne på ting med de for sosial trening og moro. Feks hadde jeg med Isak flere ganger og så tok vi en skogstur og grillet pølser. Da fikk ene gutten som var hundeinteressert gå med Isak og koste seg med det ansvaret. Andre dager leide vi film, reiste på kjøpesenter og så i butikker, reiste til Sverige osv. I tillegg hadde vi brukere vi ambulerte til, hvor ei jente faktisk var interessert i å trene LP med sin hund, så jeg hjalp henne med det :) De vi ambulerte til hadde ulike problemer/behov, som angst, rus, lære seg å ta tog og bli selvstendig osv.

Vi hadde en institusjon rett ved siden av oss hvor det var helt annerledes, men der var det også tyngre ungdommer. De med mye problemer i hjemmet, siste stopp på en måte før det gikk veldig galt med de. Der var det nok ikke så hjemmekoselig og veldig strenge rammer.

Man kan feks jobbe med rus, på større institusjoner eller i ruskollektiv. Eller man kan jobbe innen barnevern, i barnehjem osv.

Det er så mye forskjellig, dette er bare en liten del av det man kan jobbe med. Men formålet er som sagt å hjelpe. Jeg har selv studert noe annet og ønsker ikke å jobbe med det, men har nå søkt vernepleier. Det er liksom meg, det ligger veldig naturlig for meg. Drømmen er å kombinere jobben sammen med hund, og jeg har lyst til å utdanne Bris til terapihund.

Det jeg liker med den retningen er at man kan gjøre så mye forskjellig, man låser seg ikke fast på bare en ting. De ungdommene jeg jobbet med var såpass lite psykisk utviklingshemmet at man ikke så det på de. Ofte trengte de noen å snakke med, få hjelp til å løse problemer og rett og slett takle hverdagen. Var også en del psykiatri blant brukerne våre, men alt det henger jo sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernpedagog? Men finnes vel ikke utdanning for det i trønderlag tror jeg, så da er det kanskje uaktuelt uansett?

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har ei venninne som er fengselsbetjent. Hun sier hun aldri kunne tenkt seg å jobbe med det resten av livet. Er rutiner, rutiner og atter rutiner. Det går liksom i det samme hele tiden. I tillegg er det jo sikkerheten da. Ei gammel bekjent måtte ha annerledes etternavn enn kone og unger, da tidligere insatte kunne finne på å ta kontakt. Noen ganger kom det folk på døra for å "ha et ord" med han.

Nå er det jo godt mulig du liker rutiner og like hverdager, folk er forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte mye i samme bane som deg, men tenkte at jeg egentlig ikke ønsket så veldig å løse folks problemer, jeg syntes det er bedre å forklare hvorfor folk har det som de har i stedet :P ...om du skjønner hva jeg mener, så jeg begynte på sosiologi høsten 2012. Vet egentlig ikke hva jeg helt kan bli, men virker som spennende fag, og veldig åpent med tanke på spesialisering. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å ta adferdstudie på både mennesker og/eller dyr i tillegg, men da må jeg til Oslo, så det får jeg ta som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber, da som ufaglært, i bofellesskap nå. Syns det er veldig givende, og vurdere vernepleierutdanningen (har kunsthistorie og filosofi fra før, så en helt annen retning for meg). Mindre fysisk slitsomt enn som hjelpepleier/sykepleier ved for eksempel sykehjem (som jeg også har erfaring med), selv om noen beboere kan ha spesielle behov. Jeg jobber med alt fra ungdom med autisme til voksne mennesker som i hverdager fungerer supert, men trenger hjelp til enkle ting som morgenvask og middag.

Kunne jeg valgt fritt, ville jeg kombinert vernepleierutdanning med natur- og friluftslivutdanning – dra med meg mennesker med spesielle behov ut i naturen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Med en master i sosiologi vil du ikke ha problemer med å få god jobb, men da type forvaltning, enten i offentlig eller privat. Kontorarbeid, altså. Med bachelor, jeg vet ikke. Har inntrykk av at mange HF- og SV-bachelorer ikke er mye verdt hvis du ikke har mye annen erfaring å vise til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror (og foreleserne mine) at det vil bli større og større etterspørsel etter sosiologer, jeg syntes jo at individ nivå er det spennende og kunne samkjørt det med kompetanse på atferd, men da må man kanskje skape litt sine egne jobber...eller egentlig vet jeg ikke. Men håpet mitt er at jeg kan jobbe med noe innen forskning på individ og atferd observasjoner, men jeg vet at det er en stor sjanse for at jeg ender opp med noe helt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosiologi er et av de mest spennende fagene man kan studere (jeg har ikke mer enn fulgt noen innføringsemner, men kjenner faget litt). Men tror samtidig det er veldig opp til hver og en å finne ut hvordan man kan bruke faget i yrkesveien. Både fordi veldig mange studerer det, og fordi det ikke er en yrkesutdanning på samme måte som psykolog, vernepleier, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Egentlig visste jeg at du ikke likte barn :lol: men så tenkte jeg og at barnevernet trenger folk som deg, så måtte prøve meg :P

Hmm... trodde ikke det var i trønderlag jeg! Men da sjekket jeg sikkert ikke ordentlig da jeg søkte, for jeg ville uansett østover igjen, så hadde vært uaktuelt.

Jeg har også vurdert fengselsbetjent, men så synes jeg det virker litt ensformig og... nå har jeg aldri møtt deg, men jeg tipper du er autoritær nok i massevis jeg, på den gode måten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Red; sosionomer er det jo mange av i psykiatrien bla. Trenger ikke alltid ha videreutdanning i det heller. Tror det er ganske spennende å jobbe på DPS f.eks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Du, går vi på samme skole og på samme linje? Det har jeg ikke fått med meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...