Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer ny vei. Er ikke redd for å gå et par år på skole igjen. Men jeg vet ikke hva. Fra før av har jeg kunsthistorie, noe som er temmelig ubrukelig.

Dere kjenner meg passe godt vil jeg tro. Hvilket yrke hadde du plassert meg i, hvor tror du jeg hadde gjort en god jobb?

:)

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Skrevet

Journalist er det absolutt første som ramler meg inn.

Mange om beinet og ikke lett å få jobb dessverre. Jeg liker å skrive da, så ikke dumt tenkt. :)

Skrevet

Jeg har også tenkt miljøterapeut. Masse å velge i der, og også stort behov for flere, spesielt vernepleiere. Men aner ikke om det er noe du interesserer deg for, har bare lagt merke til at jeg synes du er veldig flink til å gi råd, virker veldig empatisk, klok og forståelsesfull :) At du ser personen for den han/hun er :) En som noen med problemer kan stole på :)

  • Like 2
Skrevet

Det som slo meg var vernepleier/miljøarbeider og ting i den retningen.

Hva er det du er for noe nå som du ikke vil mer?

  • Like 2
Skrevet

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

  • Like 2
Skrevet

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Skrevet

Vernepleiere jobber med mye forskjellig, men hovedformålet er å verne brukeren :) Der jeg jobbet i Ås holdt vi på med botrening, vi hadde fire ungdommer som bodde der på ca 18 år med lett psykisk utviklingshemming. Det var egentlig som å være en familie. De hadde hvert sitt rom og felles stue og kjøkken. Vi hjalp de med å handle, være med på NAV, på fritidsaktiviteter, og prøvde å finne på ting med de for sosial trening og moro. Feks hadde jeg med Isak flere ganger og så tok vi en skogstur og grillet pølser. Da fikk ene gutten som var hundeinteressert gå med Isak og koste seg med det ansvaret. Andre dager leide vi film, reiste på kjøpesenter og så i butikker, reiste til Sverige osv. I tillegg hadde vi brukere vi ambulerte til, hvor ei jente faktisk var interessert i å trene LP med sin hund, så jeg hjalp henne med det :) De vi ambulerte til hadde ulike problemer/behov, som angst, rus, lære seg å ta tog og bli selvstendig osv.

Vi hadde en institusjon rett ved siden av oss hvor det var helt annerledes, men der var det også tyngre ungdommer. De med mye problemer i hjemmet, siste stopp på en måte før det gikk veldig galt med de. Der var det nok ikke så hjemmekoselig og veldig strenge rammer.

Man kan feks jobbe med rus, på større institusjoner eller i ruskollektiv. Eller man kan jobbe innen barnevern, i barnehjem osv.

Det er så mye forskjellig, dette er bare en liten del av det man kan jobbe med. Men formålet er som sagt å hjelpe. Jeg har selv studert noe annet og ønsker ikke å jobbe med det, men har nå søkt vernepleier. Det er liksom meg, det ligger veldig naturlig for meg. Drømmen er å kombinere jobben sammen med hund, og jeg har lyst til å utdanne Bris til terapihund.

Det jeg liker med den retningen er at man kan gjøre så mye forskjellig, man låser seg ikke fast på bare en ting. De ungdommene jeg jobbet med var såpass lite psykisk utviklingshemmet at man ikke så det på de. Ofte trengte de noen å snakke med, få hjelp til å løse problemer og rett og slett takle hverdagen. Var også en del psykiatri blant brukerne våre, men alt det henger jo sammen :)

  • Like 1
Skrevet

Barnevernpedagog? Men finnes vel ikke utdanning for det i trønderlag tror jeg, så da er det kanskje uaktuelt uansett?

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Guest Christine
Skrevet

Jeg har ei venninne som er fengselsbetjent. Hun sier hun aldri kunne tenkt seg å jobbe med det resten av livet. Er rutiner, rutiner og atter rutiner. Det går liksom i det samme hele tiden. I tillegg er det jo sikkerheten da. Ei gammel bekjent måtte ha annerledes etternavn enn kone og unger, da tidligere insatte kunne finne på å ta kontakt. Noen ganger kom det folk på døra for å "ha et ord" med han.

Nå er det jo godt mulig du liker rutiner og like hverdager, folk er forskjellige :)

Skrevet

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Skrevet

Jeg tenkte mye i samme bane som deg, men tenkte at jeg egentlig ikke ønsket så veldig å løse folks problemer, jeg syntes det er bedre å forklare hvorfor folk har det som de har i stedet :P ...om du skjønner hva jeg mener, så jeg begynte på sosiologi høsten 2012. Vet egentlig ikke hva jeg helt kan bli, men virker som spennende fag, og veldig åpent med tanke på spesialisering. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å ta adferdstudie på både mennesker og/eller dyr i tillegg, men da må jeg til Oslo, så det får jeg ta som det kommer.

Skrevet

Psykologi er selvsagt veldig spennende, men mange år og veldig krevende. Selv hadde jeg det på første valg, men ganske umulig å komme inn på i Tromsø, så byttet til sosiologi :D Litt lettere fag :innocent:

Skrevet

Jobber, da som ufaglært, i bofellesskap nå. Syns det er veldig givende, og vurdere vernepleierutdanningen (har kunsthistorie og filosofi fra før, så en helt annen retning for meg). Mindre fysisk slitsomt enn som hjelpepleier/sykepleier ved for eksempel sykehjem (som jeg også har erfaring med), selv om noen beboere kan ha spesielle behov. Jeg jobber med alt fra ungdom med autisme til voksne mennesker som i hverdager fungerer supert, men trenger hjelp til enkle ting som morgenvask og middag.

Kunne jeg valgt fritt, ville jeg kombinert vernepleierutdanning med natur- og friluftslivutdanning – dra med meg mennesker med spesielle behov ut i naturen.

  • Like 1
Skrevet

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

  • Like 1
Skrevet

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Med en master i sosiologi vil du ikke ha problemer med å få god jobb, men da type forvaltning, enten i offentlig eller privat. Kontorarbeid, altså. Med bachelor, jeg vet ikke. Har inntrykk av at mange HF- og SV-bachelorer ikke er mye verdt hvis du ikke har mye annen erfaring å vise til.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror (og foreleserne mine) at det vil bli større og større etterspørsel etter sosiologer, jeg syntes jo at individ nivå er det spennende og kunne samkjørt det med kompetanse på atferd, men da må man kanskje skape litt sine egne jobber...eller egentlig vet jeg ikke. Men håpet mitt er at jeg kan jobbe med noe innen forskning på individ og atferd observasjoner, men jeg vet at det er en stor sjanse for at jeg ender opp med noe helt annet.

  • Like 2
Skrevet

Sosiologi er et av de mest spennende fagene man kan studere (jeg har ikke mer enn fulgt noen innføringsemner, men kjenner faget litt). Men tror samtidig det er veldig opp til hver og en å finne ut hvordan man kan bruke faget i yrkesveien. Både fordi veldig mange studerer det, og fordi det ikke er en yrkesutdanning på samme måte som psykolog, vernepleier, osv.

Skrevet

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Egentlig visste jeg at du ikke likte barn :lol: men så tenkte jeg og at barnevernet trenger folk som deg, så måtte prøve meg :P

Hmm... trodde ikke det var i trønderlag jeg! Men da sjekket jeg sikkert ikke ordentlig da jeg søkte, for jeg ville uansett østover igjen, så hadde vært uaktuelt.

Jeg har også vurdert fengselsbetjent, men så synes jeg det virker litt ensformig og... nå har jeg aldri møtt deg, men jeg tipper du er autoritær nok i massevis jeg, på den gode måten!

  • Like 1
Skrevet

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Red; sosionomer er det jo mange av i psykiatrien bla. Trenger ikke alltid ha videreutdanning i det heller. Tror det er ganske spennende å jobbe på DPS f.eks. :)

Skrevet

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Du, går vi på samme skole og på samme linje? Det har jeg ikke fått med meg :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...