Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket yrke passer til meg?


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer ny vei. Er ikke redd for å gå et par år på skole igjen. Men jeg vet ikke hva. Fra før av har jeg kunsthistorie, noe som er temmelig ubrukelig.

Dere kjenner meg passe godt vil jeg tro. Hvilket yrke hadde du plassert meg i, hvor tror du jeg hadde gjort en god jobb?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Jeg har også tenkt miljøterapeut. Masse å velge i der, og også stort behov for flere, spesielt vernepleiere. Men aner ikke om det er noe du interesserer deg for, har bare lagt merke til at jeg synes du er veldig flink til å gi råd, virker veldig empatisk, klok og forståelsesfull :) At du ser personen for den han/hun er :) En som noen med problemer kan stole på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vernepleiere jobber med mye forskjellig, men hovedformålet er å verne brukeren :) Der jeg jobbet i Ås holdt vi på med botrening, vi hadde fire ungdommer som bodde der på ca 18 år med lett psykisk utviklingshemming. Det var egentlig som å være en familie. De hadde hvert sitt rom og felles stue og kjøkken. Vi hjalp de med å handle, være med på NAV, på fritidsaktiviteter, og prøvde å finne på ting med de for sosial trening og moro. Feks hadde jeg med Isak flere ganger og så tok vi en skogstur og grillet pølser. Da fikk ene gutten som var hundeinteressert gå med Isak og koste seg med det ansvaret. Andre dager leide vi film, reiste på kjøpesenter og så i butikker, reiste til Sverige osv. I tillegg hadde vi brukere vi ambulerte til, hvor ei jente faktisk var interessert i å trene LP med sin hund, så jeg hjalp henne med det :) De vi ambulerte til hadde ulike problemer/behov, som angst, rus, lære seg å ta tog og bli selvstendig osv.

Vi hadde en institusjon rett ved siden av oss hvor det var helt annerledes, men der var det også tyngre ungdommer. De med mye problemer i hjemmet, siste stopp på en måte før det gikk veldig galt med de. Der var det nok ikke så hjemmekoselig og veldig strenge rammer.

Man kan feks jobbe med rus, på større institusjoner eller i ruskollektiv. Eller man kan jobbe innen barnevern, i barnehjem osv.

Det er så mye forskjellig, dette er bare en liten del av det man kan jobbe med. Men formålet er som sagt å hjelpe. Jeg har selv studert noe annet og ønsker ikke å jobbe med det, men har nå søkt vernepleier. Det er liksom meg, det ligger veldig naturlig for meg. Drømmen er å kombinere jobben sammen med hund, og jeg har lyst til å utdanne Bris til terapihund.

Det jeg liker med den retningen er at man kan gjøre så mye forskjellig, man låser seg ikke fast på bare en ting. De ungdommene jeg jobbet med var såpass lite psykisk utviklingshemmet at man ikke så det på de. Ofte trengte de noen å snakke med, få hjelp til å løse problemer og rett og slett takle hverdagen. Var også en del psykiatri blant brukerne våre, men alt det henger jo sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernpedagog? Men finnes vel ikke utdanning for det i trønderlag tror jeg, så da er det kanskje uaktuelt uansett?

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har ei venninne som er fengselsbetjent. Hun sier hun aldri kunne tenkt seg å jobbe med det resten av livet. Er rutiner, rutiner og atter rutiner. Det går liksom i det samme hele tiden. I tillegg er det jo sikkerheten da. Ei gammel bekjent måtte ha annerledes etternavn enn kone og unger, da tidligere insatte kunne finne på å ta kontakt. Noen ganger kom det folk på døra for å "ha et ord" med han.

Nå er det jo godt mulig du liker rutiner og like hverdager, folk er forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte mye i samme bane som deg, men tenkte at jeg egentlig ikke ønsket så veldig å løse folks problemer, jeg syntes det er bedre å forklare hvorfor folk har det som de har i stedet :P ...om du skjønner hva jeg mener, så jeg begynte på sosiologi høsten 2012. Vet egentlig ikke hva jeg helt kan bli, men virker som spennende fag, og veldig åpent med tanke på spesialisering. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å ta adferdstudie på både mennesker og/eller dyr i tillegg, men da må jeg til Oslo, så det får jeg ta som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber, da som ufaglært, i bofellesskap nå. Syns det er veldig givende, og vurdere vernepleierutdanningen (har kunsthistorie og filosofi fra før, så en helt annen retning for meg). Mindre fysisk slitsomt enn som hjelpepleier/sykepleier ved for eksempel sykehjem (som jeg også har erfaring med), selv om noen beboere kan ha spesielle behov. Jeg jobber med alt fra ungdom med autisme til voksne mennesker som i hverdager fungerer supert, men trenger hjelp til enkle ting som morgenvask og middag.

Kunne jeg valgt fritt, ville jeg kombinert vernepleierutdanning med natur- og friluftslivutdanning – dra med meg mennesker med spesielle behov ut i naturen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Med en master i sosiologi vil du ikke ha problemer med å få god jobb, men da type forvaltning, enten i offentlig eller privat. Kontorarbeid, altså. Med bachelor, jeg vet ikke. Har inntrykk av at mange HF- og SV-bachelorer ikke er mye verdt hvis du ikke har mye annen erfaring å vise til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror (og foreleserne mine) at det vil bli større og større etterspørsel etter sosiologer, jeg syntes jo at individ nivå er det spennende og kunne samkjørt det med kompetanse på atferd, men da må man kanskje skape litt sine egne jobber...eller egentlig vet jeg ikke. Men håpet mitt er at jeg kan jobbe med noe innen forskning på individ og atferd observasjoner, men jeg vet at det er en stor sjanse for at jeg ender opp med noe helt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosiologi er et av de mest spennende fagene man kan studere (jeg har ikke mer enn fulgt noen innføringsemner, men kjenner faget litt). Men tror samtidig det er veldig opp til hver og en å finne ut hvordan man kan bruke faget i yrkesveien. Både fordi veldig mange studerer det, og fordi det ikke er en yrkesutdanning på samme måte som psykolog, vernepleier, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Egentlig visste jeg at du ikke likte barn :lol: men så tenkte jeg og at barnevernet trenger folk som deg, så måtte prøve meg :P

Hmm... trodde ikke det var i trønderlag jeg! Men da sjekket jeg sikkert ikke ordentlig da jeg søkte, for jeg ville uansett østover igjen, så hadde vært uaktuelt.

Jeg har også vurdert fengselsbetjent, men så synes jeg det virker litt ensformig og... nå har jeg aldri møtt deg, men jeg tipper du er autoritær nok i massevis jeg, på den gode måten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Red; sosionomer er det jo mange av i psykiatrien bla. Trenger ikke alltid ha videreutdanning i det heller. Tror det er ganske spennende å jobbe på DPS f.eks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Du, går vi på samme skole og på samme linje? Det har jeg ikke fått med meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...