Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har aldri fått til apport på noen av de to hundene jeg har trent lydighet med..

Jeg har prøvd flere ganger å shape det inn på han jeg har nå, klikke når han lukter på apporten, klikke når han tar den i kjeften, osv. Har prøvd med forskjellige gjenstander. Men vi kommer ikke spesielt langt med dette...

Så jeg vil veldig gjerne høre hvordan dere har trent inn apport, eller om noen har noen tips til andre metoder å lære det inn på!

En annen ting er at han ALLTID slipper det han har i munnen når jeg gir sitt eller ligg kommando. Hva kan jeg gjøre med det? Til og med tennisball, som han er supergira på, slipper han momentant når jeg sier "sitt" :P

Skrevet

Takk for info. :)

Vet ikke om han kommer til å gripe apporten når den ligger på bakken men... Det er jo litt det samme som vi allerede har prøvd.. men jeg skal prøve den oppskriften og se åssen det går.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg har noe godt tips å komme med her egentlig. Den ene hunden min elsker apporten, mens den andre helst ikke vil borti den. Hun jeg konkurrerer med er hun som elsker apporten. Hun gjorde vel egentlig ikke det i starten, men jeg er så heldig å ha en hund som reagerer VELDIG på ros. Jeg begynte med å overøse med ros når hun var borti apporten, spesielt når den lå på bakken. Til slutt økte selvfølgelig kriteriene. Dette har jeg nå prøvd intensivt med Tessa også (som ikke liker apporten). Masse ros, belønning og stor ståhei når hun faktisk bærer apporten. Vi har nå kommet så langt at hun orker å springe ut etter apporten og hente den, men hun spytter den fortsatt ut i det hun returnerer til meg.. Dette blir jo i grunnen det samme som du allerede har gjort..

Skrevet

Høyner du kriteriene fort nok? Jeg sleit lenge i starten, og fant ut at jeg rett og slett ikke høynet kriteriene raskt nok. Når jeg begynte å høyne kravene fikk vi plutselig en helt annen progressjon :) Jeg delte opp øvelsen i små momenter og trente alle separat før jeg begynte å kjede.

Holder han bukken hvis du presenterer den for han? Isåfall kan du prøve med å gi han apportbukken og løpe og rope på han og før du stopper/han slipper belønne med å kaste ball eller godbit.

Jeg øvde også med hjelpeperson som holdt Aïda og bukken foran munnen hennes, så kalte jeg henne inn og hjelper slapp henne når hun grep om bukken.

Jeg bestemte meg for hvilket moment jeg trente på og belønnet kun det og dreit i det andre. Feks opptak belønnet jeg alle opptak i starten, kastet ballen og lot henne slippe bukken for å hente belønning. Trente vi fart brydde jeg meg ikke om innsitt. Trente vi innsitt ga jeg bukken istedet for at hun måtte plukke den opp selv.

Aïda hadde ingen interesse for apport, det er vel den øvelsen etter fvf vi har trent mest på, og det har resultert i at hun endelig digger den! Jeg har nok sett ut som den teiteste klovnen på treningene der jeg løp rundt og hoiet og rullet rundt på bakken med apportbukken for å gjøre den kul for Aïda :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...