Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest minnerike øyeblikk


HHC
 Share

Recommended Posts

Enkelt.. Da TriAna (Taspitirs Fabolouse Felicita) fikk stor cert og res Cacib på NKK Drammen forrige helg.

43 påmeldte papillion.. TriAna 3 utstilling.

TriAna leverte og leverte og leverte..Hun ga alt. Gikk og sto så bra.. og at det holdt den dagen er jeg så utrolig glad og takknemlig for.

TriAna stilte i åpen klasse.. og ble 2. beste tispe.

Forrhistorie

Jeg stilte henne i Drammen året før, da var hun ett år.. Da glemte jeg meg av..og tok med meg TriAna etter at hun hadde fått den individuelle bedømmelsen med exellent..Jeg glemte at TriAna skulle inn igjen for CK og klasseplasseing. Kom på det ca 1 time etterpå da jeg sto i samojed ringen med Danny.. Så da fikk vi aldri vite.

I November stilte vi i Kongsberg.. TriAna gjorde en god jobb og fikk fin kritikk.. men beskjed fra dommer om at vi bare fikk blått fordi TriAna hadde murret på dommeren da hun kom bort til bordet. . Hun hadde det også vanskelig på bordet i Drammen for ett år siden

Som valp fikk TriAna hofte ut av ledd.. hun fikk veterinær og kiropraktor behandling.. etter det var det veldig vanskelig for henne og bli håndtert på bord..eller at noen tok henne på bakparten. Vi har jobbet mye med å få henne til å trives på bordet samt å elske å bli tatt på. Så det at TriAna koste seg så i ringen denne helgen..betydde så mye mye mere enn jeg kan få sagt.

Og at hennes trygghet og karisma nådde frem til dommeren i Drammen i år.. var stort.

Hun ble ikke stilt på NKK Bø i vinter..til tross for at det er ett "steinkast" hjemme fra.. for de jeg ville være sikker på hun var klar.

Nå står hun å hopper mot utstillingsbordet fordi hun vil opp :)

post-4775-0-16610500-1370518652_thumb.jp

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini har aldri likt utstillinger,å få han til å oppføre seg på bordet har ikke vært lett,så når han ble svensk champion og fikk CACIB og BIR på sin første(og eneste) utstilling i Sverige,var det veldig kjekt:)

(Mini er den som går fremst på bildet)

UtstillingSvenstavik036b.jpg

Og når han ble norsk champion 2 år gammel:)

2303_125258065507_6017_n_zpse891e4dc.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo selvsagt den dagen Nora tok stor-certet på spesialutstilling :D Fordi Nora var ingen pen belgervalp/unghund, det har blitt vitset en del om det at hun ikke var helt rett skrudd sammen (fysisk :P Psykisk mangler vi fortsatt noen skruer), noen hadde til og med kalt henne katta i sekken (både pga fysikk og mentalitet), og det var ingen som noen gang ville trodd at hun skulle ta noe stor-cert ever, og spesielt ikke på spesialen :lol:

Det morsomme er jo at jeg meldte henne på bare fordi vi skulle dit, og jeg sa sånn eplekjekt mens vi ventet på å komme inn i ringen at vi hadde bare kommet for å ta stor-certet, og blikkene jeg fikk da var litt sånn "jaaa, særlig :aww: ". Også tok vi stor-certet, til alles store forbauselse - det hadde vært morsomt selv om jeg trodde hun hadde sjans til å ta det, det :lol:

Men vi dobbelthandler til den store gullmedalje på spesialer, og dommeren hadde sansen for belgere med temperament og fart, og Nora får veldig mye temperament og fart når det står 15 tanter på utsiden som rister med og kaster på pipeballer, biteskinn og godbiter (det første dommeren sa da hun så Nora, var at det så ut som hun kom til å eksplodere hvert øyeblikk.. hehe), så når vi skulle ta vår lille solorunde i ringen og Nora hoppa inn i en noe ukontrollert galopp, da lo dommeren og sa "I knew she would do that" - døhø, det visste vi alle det *ler* Men hun er ikke så lett å kontrollere når hun er i det humøret, lille Norrisen, så da var det bare å løpe da og satse på at hun landa etter hvert ;)

249527_1635705667566_8370735_n.jpg

Fra ringen mens vi venter på enkeltbedømmelsen (og sjekk hvor pent antrukket handleren er *host* Vi hadde gått LP rett før vi, og ser ut deretter. Vi vant forøvrig kl.2 den dagen også, og ble NBFK-vinner 2011, en fin dag å være Norris-eier på det :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to: Første gang jeg stilte Imouto på valpeshow, hvor hun blei BIR i stor konkurranse med seg sjøl, men også blei 1BIG. Hun fikk seinere enda bedre plasseringer, så det er ikke det viktige her, men det at hun løp, stilte seg opp og sto på bord som hun aldri hadde gjort annet, uten at vi hadde øvd noen verdens ting, DET var stort og ekstremt kult.

Den andre gangen var da vi dro til Ransäter og hun tok sitt første cert 9 mnd gammel og slo en haug bikkjer etter å ha oppført seg som rodeoponni på bordet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhhh... herregud, det har vært så mange høydepunkter med alle mine tre siste briarder, at jeg sliter med å rangere hva som har vært det mest minneverdige, men det er kanskje to ting som virkelig har vært høydepunkter i løpet av Willys karriere:

1) Da Willy ble seleksjonert som avlshund, kun 15,5 mnd gammel, i rasens hjemland Frankrike, av tre svært anerkjente dommere/oppdrettere.

2) Da Willy ble BIS på NDKs romjulsutstilling i Letohallen nå sist jul :).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, det er så mange. Kan man ramse opp fler? Gjør det jeg :P

Dommerkommentaren på min Robin: har du hatt lim under potene på hunden din, som den hunden kan stå :D Og rett etterpå: hvilket blikk, han ser på meg, men forbi og gjennom meg, langt ut i det fjerne, akkurat slik en saluki skal. Han vant ikke, han ble nr 2, men vi vant allikevel syntes jeg :D

Da Robin vant BIS-veteran, min vakre gutt aller, aller finest :wub:

Da Qui ble BIS-3 på sitt første valpeshow og speaker kommenterte "en apporterende saluki" (han hadde nemlig, til stor moro for de som sto rundt, grafset tak i og båret BIG-rosetten sin stolt ut av ringen) :D

Da venninne-"barnet" gikk juniorhandling på Bjerke med Indiana, som hele veien hadde vært svært usamarbeidsvillig og gjort hva hun kunne for å sabotere hele greia. "Barnet" fikk virkelig jobbe og gråt nesten av fortvilelse, men den som gir seg er en dritt og fy så stolt jeg var da de entret palleplassen som nr 1 :D

Da jeg sto i ringen og ikke kunne fatte at Indiana hadde vunnet den meget sterke bruksklassen og samtidig ble ropt til fra ringside at Qui var blitt BIR valp og det på Sveriges største saluki-utstilling.

Nok en dommerkommentar, hun ba faktisk ringsekretær stoppe opp og oversette hva hun sa slik at alle ringside fikk høre: "to så flotte og velholdte veteraner (Bess og Indiana) er det en fryd å se, kreditt til eier". Jeg brukte Indiana's lange øre som tåretørker.

Tar med et løpsminne også jeg. Qui ble nr 2 med res-CACIL i Nordiske mesterskapet i racing i Helsinki, som eneste norske deltager. Og da vi ble kalt opp til premiering etter nr 1 bablet speaker ivei på finsk og plutselig sto hele arenaen i kok med jubel, plystring, trampeklapp og det hele. Skjønte ikke noe jeg, helt til en forbarmet seg over meg og oversatte; de hadde fortalt at dette var hans første løp i felt og til tross for gjentatte angrep (stygge, aggressive angrep) fra en løpspartner, vred han seg unna, løp videre og gjorde jobben sin :wub:

Nå er de borte, firkløveret mitt, men for noen fantastiske minner jeg sitter igjen med :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første og (foreløbig) eneste utstilling nå i april. Jeg var helt overbevist om at min lille pels ikke "var noe særlig". Jeg regnet med at han ville komme blant de siste i sin klasse, og hvis jeg var veldig heldig så fikk jeg rød sløyfe.

Også går han hen og vinner sin klasse med CK i tillegg! Det var så fullstendig uventet, og øyeblikket ble faktisk fanget på kamera:

post-11567-0-60593300-1370530331_thumb.j

Jeg er fullt klar over at han kan få blå på neste utstilling, og at dette kan være en engangsforeteelse. Men jeg kommer til å leve på den lenge uansett. En herlig opplevelse!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, den utstillingsringen jeg husker best, er NKK Bjerke 2008, for da mistet jeg skjørtet i ringen, og jeg har ei venninne som stadig sørger for at jeg ikke får fortrengt det med det første. Det var ettårsdagen til X'en og hun ble fjerde beste tispe, men det kom helt i skyggen, gitt...

Men den utstillingen jeg har mitt beste minne fra, skjedde fem uker før dette, og ga X'en tittelen juniorverdensvinner 2008. Dessverre har jeg nesten ikke bilder fra den dagen, for junior tispe gikk samtidig som championhannhunder i en annen ring, så "alle" sto jo og så på der. Jeg hadde NULL forventninger, og holdt på å trekke X'en fordi hun var i dårlig pels. Jeg husker bare glimt og bruddstykker fra dagen, men jeg vet at jeg gråt av glede i ringen og ikke klarte å holde meg oppreist, men satt på knærne og gråt inn i pelsen til X'en.

Det falt noen tårer da Even ble champion på Bjerke i 2001 og da han ble BIS4 veteran på Hellerud i 2010 (11 år og fire måneder gammel).

Men det slår ikke X'ens tittel - det var 36 i hennes klasse, det var masse store oppdrettere og kjente navn i klassen, og jeg hørte så mye negativt da dommeren dikterte kritikken. Jeg husker ringsekretær kalte inn alle som hadde fått CK - jeg mener det var cirka en tredjedel av klassen. Jeg sto først, og dommer ba oss alle løpe et par runder. Etter at vi hadde gjort det, kom han til meg, pekte opp i hjørnet og på meg. "Up and down?" spurte jeg, for å forsikre meg om at det ikke var en trekant han ønsket å se. "No, just up," sa han. Så jeg løp med X'en opp i hjørnet, og stilte henne opp. Det var ikke før ringsekretæren kom og ga meg en lapp det sto 1st place på at jeg skjønte at dommeren var ferdig å bedømme oss og at vi hadde vunnet :D Jeg fikk med meg at X'ens søster havnet på andreplass, men hva annet som skjedde i den ringen etterpå må du ikke spørre meg om. Alle kunne kledd seg nakne uten at jeg hadde fått det med meg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å velge ett altså, så siden noen andre nettopp brøt 'reglene' tar jeg ett for hver hund :P

For Aris blir det BIR på NKK Hamar. Etter en evig jakt på storcertet var det klart at han skulle stilles på småutstillinger i begynnelsen, og absolutt ikke NKK Hamar med 60 påmeldte og alle som kjempet om mestvinnende i championklassen, og noen hadde nettopp kommet hjem som 2bh på europavinner ovs. Men ettersom jeg befant meg på Hønefoss OG uansett hadde lovt å ta med en annen hund ble han med allikevel. Resultat - 1CHKK, CK, 1BH, CACIB og BIR. Tror det ligger noe i det at det er morsomt å vinne når du ikke forventer/tror du kan vinne. Kritikken bør jeg nok ramme inn:

"Utmerket type, herlig kvalitetshann. Full av fortjenester, utmerkede linjer og proporsjoner, god kondisjon, vakkert velformet hode, herlig utrykk, velansatt hals, god skulderplassering, flott rygglinje, utmerket brystkasse, eksemplarisk bakstell, vakker pels, beveger seg med herlig steglengde og spenst, trivelig temperament".

Det hører vel også med til historien at etter flere år på storcert jakt fikk vi 3 cacib og 2 titler på 1mnd den høsten :)

Mest beskrivende bilde den dagen:

happy_zpscbc2fda0.jpg

For Ace sin del må det bli første valpeshow, der jeg litt skuffende måtte medgi at det ikke var så mye logring fra valpen sin side og at dette kunne bli et problem. Så når valpen da blir BIR, BIG og BIS såvidt 4mnd gammel med en slik kritikk:

"4mnd, full av type, tiltalende hode, vakkert utrykk, velutfylt under øynene, korrekt bitt, vakre nesten svarte øyne, god hals, sterk manke og rygg. God kropp med prima forbryst, prima benstamme, beveger seg godt på velvinklede ben. Vakker kullsort pels, herlig gemytt, flott fremvist!" må man jo bare glede seg til fortsettelsen :)

404996_103283716458535_304836400_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet, det er jo helt umulig å velge bare èn! Kan jeg ramse opp topp 10? :lol:

Men jeg tror nesten jeg må si Trønderspesialen i fjor er den aller mest minnerike.

Fredrik er jo det eneste avkommet etter min kjære Bella og er derfor veldig spesiell for meg. Jeg har fulgt han tett helt fra jeg så han ble plukket ut av livmora, og har også vært hans faste handler hele livet hans. Tror jeg kan telle på en hånd antall ganger noen andre enn meg har vært inne i ringen med han på de 70-80 utstillingene han har stilt på opp igjennom de 4 årene han har levd.
Når eierne hans var oppover å hilste på han når han var knappe 3 uker gammel så var det i forbindelse med denne utstillingen og de hadde blitt så imponert over den flotte kransen som BIR-vinneren får. Så mens vi satt rundt valpekassa på kvelden og beundret det lille vidunderet så fniste vi litt og sa at "en dag Fredrik, så skal du vinne den kransen der". Vel vitende om at det helt sikkert aldri ville skje, hva er oddsen liksom..?

Men i fjor så skulle det altså skje! Etter noen lange nervepirrende minutter i championklassen, hvor dommeren hadde vanskelig for å bestemme seg mellom Fredrik og Toril sin vakre Gross, så vant han altså klassen, og løp seg til slutt også inn til å bli beste hannhund! Vi var overlykkelige..

Vi hadde ikke særlig trua på at vi skulle greie å bli BIR i utgangspunktet, og når det var nydelige Yenna, som har vært mestvinnende bernertispe 3 år på rad, som ble beste tispe så var det iallefall ingen tvil. Og jeg brydde meg helt ærlig ikke så mye om det heller, helt til jeg så at dommeren sto der med kransen i hånda! Da kom nervene, tenk at vi var sååå nære å få den.. Hjertet mitt banket villt da jeg så dommeren komme mot meg og den følelsen da han satte kransen over hodet på Fredrik kan ikke beskrives, jeg var LYKKELIG!
Tenkt at aller fineste Fredrik hadde greid det vi hadde drømt om, også på "hjemmebane" da :)

Og for å toppe det hele så hadde Jäger blitt BIR valp tidligere på dagen, så vi kunne reise hjem med både den vakreste valpen og den vakreste voksne, av nermere 100 påmeldte bernere til sammen :)

Det skal nok mye til for å toppe den dagen der!
(Eller hele helga forøvrig, for dagen før på NKK Trondheim så ble Fredrik BIM med sitt første cacib og Jäger ble BIR valp!)

376534_10151073760700225_2024356824_n.jp
250992_10151073761155225_1698706111_n.jp
:heart:



En annen stor dag var på 2-års dagen til Oliver og søsteren hans Anna, hvor jeg tok med meg begge to ned til Kongsberg for å stille for min favorittdommer Arne Foss. Det var drøyt 40 bernere påmeldt - og Oliver og Anna tok hvert sitt cert og ble norske championer!
En ting er de begge ble championer på samme dag, men at det skulle være på 2-års dagen deres OG at dommeren skulle være min favorittdommer gjorde det hele ekstra stort!
308415_10150466160490225_1906772864_n.jp

Dette er to av de største høydepunktene fra utstillingsringen, men de to gangene jeg har vært aller aller lykkeligst er på My Dog i år og for to år siden, da Bella begge gangene vant en stor åpenklasse med ck og plasserte seg i btk - rett og slett fordi det var så totalt uventa og fordi hun er så ufattelig spesiell for meg. Den lykkefølelsen slår faktisk alt :)
Jeg er vant til å vinne mye med gutta jeg stiller, Fredrik leder f.eks. mestvinnendelista med 30 poeng ned til nestemann så langt i år, men likevel er det de gangene jeg gjør det bra med Bella som betyr aller mest :heart:


Ble visst litt langt dette..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen mulighet til å velge bare en altså... :P

De fleste bildene ligger på en annen pc.

NKK Bg 2007

Jypling Birk ble NUCH 2 år og 13 dg gml, fantastisk stemning rundt ringen. Og i BIR/BIM gikk han hen å slo en utrolig lekker tispe som svevde over gulvet :wub:

Jypling Birk :wub:

Bilde050.jpg

Sååå glad! :D

Bilde060.jpg

NV 2007

I beste hannhund klasse møtte vi en fra Sveriges mestvinnende oppdretter, hunden hadde en milelang tittelrekke og lille Birkebomsen ble 1bhk og BIM :wub:

Stord, nov 2008

Bergenspyrrene ble truet med å bli kastet ut av raseringen av en meget trivelig og dyktig dommer, da han mente de var "feil" på det sosiale. Altfor trivelige! :lol:

Birk trakk det lengste strået i BIR/BIM og ble senere plassert som nr 2 i gruppen. Jeg var hoppende glad, og publikum fikk litt å le av! :innocent:

Manger 2010

Inn i raseringen til en dommer som så ganske morsk ut... "Jeg vet hvordan en pyreneisk gjeterhund skal se ut" (Kunstpause - gult...?) "Akkurat slik" *pekte på Birk*

Før gruppen fikk jeg overrakt hilsen fra skriveren i vår ring, hun skulle si fra dommeren at hun håpet å få se oss i BIS! Også holdt jeg på å besvime... :lol:

Endret av *mokken*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en glad-tråd :D

Har ikke stilt så mange ganger, så har ikke så mye å ta av. Men er et par ting som er skikkelig artig lell!

Thorvalds hittil eneste CERT kom på Trondheim Hundefestival i august i fjor, dommer Kim Vigsøe Nielsen, som var en meget hyggelig dommer. Thorvald stilte aleine i unghund, og fikk raskt rød og rosa slufse. Dommeren var ikke tom for gode ord om Thorvaldsen min :) Det var ingen i junior og ingen av åpenklassehannene fikk CK, så jeg visste jo at CERTet var i boks når vi var inne i BHK mot to championer, men allikevel var gleden enorm da Thorvald ble plassert som nummer 2 bak en lekker hanne som har blitt BIS på flere rasespesialer. Selvsagt kjedelig å ikke nå helt til topps, men det får vi ta på en senere anledning!

427283_10152093321345341_539855994_n.jpg

Woopidoo!

376851_4585408713681_445797776_n.jpg

Traver seg til excellent og CK, lille gullgutten :)

400884_4585638879435_667900189_n.jpg

I BHK :) BIR gikk til han som løper som nr 2 her på bildet :)

Det mest minnerike er dog kritikken: "16 måneder, maskulint hode. Utmerket hals. Herlig rygg. Korrekt kryss. Velutviklet kropp. Frie effektive bevegelser. Korrekt pels. Herlig temperament. One for det future!"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vel sist helg i NKK Drammen var historisk for min del!

Rio ble N Uch, vant klassen sin OG vant hannhundklassen!
Raptus ble BIG1!

Ellers har alle hundene gjort det bra, og jeg har "alle" plasseringer i grupper og BIS med valpene. men denne helgen var fantastisk.

943338_299172393551171_110451189_n.jpg

Sjekk det gliset, haha :P

485517_10151387790942693_1387152568_n.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være da Blondie endelig tok stor certet, og det var ikke på hvilken som helst utstilling heller, men Norsk Vinner, med 54 papilloner! Jeg sier som HHC, det er noe med å vinne når man ikke tror man skal det. Jeg hadde aldri trodd hun skulle slå til der. Vi drog hjem med to titler den dagen, NUCH og NV-11 :D

274u.jpg

Jeg er veldig glad for at Papillon her inne tilfeldigvis var ved ringen da jeg skulle stille og var så snill og tok bilder av oss :D

6472465119_b2a037b116_z.jpg

Et annet stort øyeblikk var min og Blondie sin andre utstilling noen sinne. Blondie var 9 mnd på dagen og hun slo ut flere champion tisper, ble 2. beste tispe og fikk sitt første cert :D Det var den dagen jeg ble bitt av utstillingsbasillen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Pia vart BIR med cert og ck. Var får sjuande offisielle utstilling, og hadde fått alt i frå gult til rødt tidlegare, men aldri nådd heilt til opp, så eg hadde eigentleg ingen store forhåpningar på denne utstillinga heller. Så det var veldig morro, dansa vel ut av den ringen trur eg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, selvsagt var det gøy den gangen Jatzy ble BIR på Kongsbergutstillingen i 2010 var det vel, veldig uventet når vi stilte mot 9 andre aussier...

Men det aller mest minnerike er vel det første CK'et. For DET var uforventa. Jatzy var pisseredd dommeren, for dommeren ville måle skulderhøyden, og den stanga, den var FARLIG den! For tenk!! Å hutettu, dyret hverken sto eller løp pent..

Men dommeren likte Jatzy, og hun fikk CK og ble plassert som 3 BTK .

10956_204201055090_1675613_n.jpg

Veldig uforventa, for Jatzy var ikke særlig pen på den tida haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være da "schtøgge" malleballe fikk CERT 9 mnd. gammel. Og like minnerikt, med veldig sinna belgerpublikum, var det da han fikk sitt andre CERT :D

Like minnerike er de tre CERT'ene, og championatet, på den både "stygge og ekle" terven Taifa :)

Og siden vi sjelden er i utstillingsringen, kan ikke vi rope hurra for mer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...