Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest minnerike øyeblikk


HHC
 Share

Recommended Posts

Enkelt.. Da TriAna (Taspitirs Fabolouse Felicita) fikk stor cert og res Cacib på NKK Drammen forrige helg.

43 påmeldte papillion.. TriAna 3 utstilling.

TriAna leverte og leverte og leverte..Hun ga alt. Gikk og sto så bra.. og at det holdt den dagen er jeg så utrolig glad og takknemlig for.

TriAna stilte i åpen klasse.. og ble 2. beste tispe.

Forrhistorie

Jeg stilte henne i Drammen året før, da var hun ett år.. Da glemte jeg meg av..og tok med meg TriAna etter at hun hadde fått den individuelle bedømmelsen med exellent..Jeg glemte at TriAna skulle inn igjen for CK og klasseplasseing. Kom på det ca 1 time etterpå da jeg sto i samojed ringen med Danny.. Så da fikk vi aldri vite.

I November stilte vi i Kongsberg.. TriAna gjorde en god jobb og fikk fin kritikk.. men beskjed fra dommer om at vi bare fikk blått fordi TriAna hadde murret på dommeren da hun kom bort til bordet. . Hun hadde det også vanskelig på bordet i Drammen for ett år siden

Som valp fikk TriAna hofte ut av ledd.. hun fikk veterinær og kiropraktor behandling.. etter det var det veldig vanskelig for henne og bli håndtert på bord..eller at noen tok henne på bakparten. Vi har jobbet mye med å få henne til å trives på bordet samt å elske å bli tatt på. Så det at TriAna koste seg så i ringen denne helgen..betydde så mye mye mere enn jeg kan få sagt.

Og at hennes trygghet og karisma nådde frem til dommeren i Drammen i år.. var stort.

Hun ble ikke stilt på NKK Bø i vinter..til tross for at det er ett "steinkast" hjemme fra.. for de jeg ville være sikker på hun var klar.

Nå står hun å hopper mot utstillingsbordet fordi hun vil opp :)

post-4775-0-16610500-1370518652_thumb.jp

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini har aldri likt utstillinger,å få han til å oppføre seg på bordet har ikke vært lett,så når han ble svensk champion og fikk CACIB og BIR på sin første(og eneste) utstilling i Sverige,var det veldig kjekt:)

(Mini er den som går fremst på bildet)

UtstillingSvenstavik036b.jpg

Og når han ble norsk champion 2 år gammel:)

2303_125258065507_6017_n_zpse891e4dc.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo selvsagt den dagen Nora tok stor-certet på spesialutstilling :D Fordi Nora var ingen pen belgervalp/unghund, det har blitt vitset en del om det at hun ikke var helt rett skrudd sammen (fysisk :P Psykisk mangler vi fortsatt noen skruer), noen hadde til og med kalt henne katta i sekken (både pga fysikk og mentalitet), og det var ingen som noen gang ville trodd at hun skulle ta noe stor-cert ever, og spesielt ikke på spesialen :lol:

Det morsomme er jo at jeg meldte henne på bare fordi vi skulle dit, og jeg sa sånn eplekjekt mens vi ventet på å komme inn i ringen at vi hadde bare kommet for å ta stor-certet, og blikkene jeg fikk da var litt sånn "jaaa, særlig :aww: ". Også tok vi stor-certet, til alles store forbauselse - det hadde vært morsomt selv om jeg trodde hun hadde sjans til å ta det, det :lol:

Men vi dobbelthandler til den store gullmedalje på spesialer, og dommeren hadde sansen for belgere med temperament og fart, og Nora får veldig mye temperament og fart når det står 15 tanter på utsiden som rister med og kaster på pipeballer, biteskinn og godbiter (det første dommeren sa da hun så Nora, var at det så ut som hun kom til å eksplodere hvert øyeblikk.. hehe), så når vi skulle ta vår lille solorunde i ringen og Nora hoppa inn i en noe ukontrollert galopp, da lo dommeren og sa "I knew she would do that" - døhø, det visste vi alle det *ler* Men hun er ikke så lett å kontrollere når hun er i det humøret, lille Norrisen, så da var det bare å løpe da og satse på at hun landa etter hvert ;)

249527_1635705667566_8370735_n.jpg

Fra ringen mens vi venter på enkeltbedømmelsen (og sjekk hvor pent antrukket handleren er *host* Vi hadde gått LP rett før vi, og ser ut deretter. Vi vant forøvrig kl.2 den dagen også, og ble NBFK-vinner 2011, en fin dag å være Norris-eier på det :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to: Første gang jeg stilte Imouto på valpeshow, hvor hun blei BIR i stor konkurranse med seg sjøl, men også blei 1BIG. Hun fikk seinere enda bedre plasseringer, så det er ikke det viktige her, men det at hun løp, stilte seg opp og sto på bord som hun aldri hadde gjort annet, uten at vi hadde øvd noen verdens ting, DET var stort og ekstremt kult.

Den andre gangen var da vi dro til Ransäter og hun tok sitt første cert 9 mnd gammel og slo en haug bikkjer etter å ha oppført seg som rodeoponni på bordet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhhh... herregud, det har vært så mange høydepunkter med alle mine tre siste briarder, at jeg sliter med å rangere hva som har vært det mest minneverdige, men det er kanskje to ting som virkelig har vært høydepunkter i løpet av Willys karriere:

1) Da Willy ble seleksjonert som avlshund, kun 15,5 mnd gammel, i rasens hjemland Frankrike, av tre svært anerkjente dommere/oppdrettere.

2) Da Willy ble BIS på NDKs romjulsutstilling i Letohallen nå sist jul :).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, det er så mange. Kan man ramse opp fler? Gjør det jeg :P

Dommerkommentaren på min Robin: har du hatt lim under potene på hunden din, som den hunden kan stå :D Og rett etterpå: hvilket blikk, han ser på meg, men forbi og gjennom meg, langt ut i det fjerne, akkurat slik en saluki skal. Han vant ikke, han ble nr 2, men vi vant allikevel syntes jeg :D

Da Robin vant BIS-veteran, min vakre gutt aller, aller finest :wub:

Da Qui ble BIS-3 på sitt første valpeshow og speaker kommenterte "en apporterende saluki" (han hadde nemlig, til stor moro for de som sto rundt, grafset tak i og båret BIG-rosetten sin stolt ut av ringen) :D

Da venninne-"barnet" gikk juniorhandling på Bjerke med Indiana, som hele veien hadde vært svært usamarbeidsvillig og gjort hva hun kunne for å sabotere hele greia. "Barnet" fikk virkelig jobbe og gråt nesten av fortvilelse, men den som gir seg er en dritt og fy så stolt jeg var da de entret palleplassen som nr 1 :D

Da jeg sto i ringen og ikke kunne fatte at Indiana hadde vunnet den meget sterke bruksklassen og samtidig ble ropt til fra ringside at Qui var blitt BIR valp og det på Sveriges største saluki-utstilling.

Nok en dommerkommentar, hun ba faktisk ringsekretær stoppe opp og oversette hva hun sa slik at alle ringside fikk høre: "to så flotte og velholdte veteraner (Bess og Indiana) er det en fryd å se, kreditt til eier". Jeg brukte Indiana's lange øre som tåretørker.

Tar med et løpsminne også jeg. Qui ble nr 2 med res-CACIL i Nordiske mesterskapet i racing i Helsinki, som eneste norske deltager. Og da vi ble kalt opp til premiering etter nr 1 bablet speaker ivei på finsk og plutselig sto hele arenaen i kok med jubel, plystring, trampeklapp og det hele. Skjønte ikke noe jeg, helt til en forbarmet seg over meg og oversatte; de hadde fortalt at dette var hans første løp i felt og til tross for gjentatte angrep (stygge, aggressive angrep) fra en løpspartner, vred han seg unna, løp videre og gjorde jobben sin :wub:

Nå er de borte, firkløveret mitt, men for noen fantastiske minner jeg sitter igjen med :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første og (foreløbig) eneste utstilling nå i april. Jeg var helt overbevist om at min lille pels ikke "var noe særlig". Jeg regnet med at han ville komme blant de siste i sin klasse, og hvis jeg var veldig heldig så fikk jeg rød sløyfe.

Også går han hen og vinner sin klasse med CK i tillegg! Det var så fullstendig uventet, og øyeblikket ble faktisk fanget på kamera:

post-11567-0-60593300-1370530331_thumb.j

Jeg er fullt klar over at han kan få blå på neste utstilling, og at dette kan være en engangsforeteelse. Men jeg kommer til å leve på den lenge uansett. En herlig opplevelse!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, den utstillingsringen jeg husker best, er NKK Bjerke 2008, for da mistet jeg skjørtet i ringen, og jeg har ei venninne som stadig sørger for at jeg ikke får fortrengt det med det første. Det var ettårsdagen til X'en og hun ble fjerde beste tispe, men det kom helt i skyggen, gitt...

Men den utstillingen jeg har mitt beste minne fra, skjedde fem uker før dette, og ga X'en tittelen juniorverdensvinner 2008. Dessverre har jeg nesten ikke bilder fra den dagen, for junior tispe gikk samtidig som championhannhunder i en annen ring, så "alle" sto jo og så på der. Jeg hadde NULL forventninger, og holdt på å trekke X'en fordi hun var i dårlig pels. Jeg husker bare glimt og bruddstykker fra dagen, men jeg vet at jeg gråt av glede i ringen og ikke klarte å holde meg oppreist, men satt på knærne og gråt inn i pelsen til X'en.

Det falt noen tårer da Even ble champion på Bjerke i 2001 og da han ble BIS4 veteran på Hellerud i 2010 (11 år og fire måneder gammel).

Men det slår ikke X'ens tittel - det var 36 i hennes klasse, det var masse store oppdrettere og kjente navn i klassen, og jeg hørte så mye negativt da dommeren dikterte kritikken. Jeg husker ringsekretær kalte inn alle som hadde fått CK - jeg mener det var cirka en tredjedel av klassen. Jeg sto først, og dommer ba oss alle løpe et par runder. Etter at vi hadde gjort det, kom han til meg, pekte opp i hjørnet og på meg. "Up and down?" spurte jeg, for å forsikre meg om at det ikke var en trekant han ønsket å se. "No, just up," sa han. Så jeg løp med X'en opp i hjørnet, og stilte henne opp. Det var ikke før ringsekretæren kom og ga meg en lapp det sto 1st place på at jeg skjønte at dommeren var ferdig å bedømme oss og at vi hadde vunnet :D Jeg fikk med meg at X'ens søster havnet på andreplass, men hva annet som skjedde i den ringen etterpå må du ikke spørre meg om. Alle kunne kledd seg nakne uten at jeg hadde fått det med meg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å velge ett altså, så siden noen andre nettopp brøt 'reglene' tar jeg ett for hver hund :P

For Aris blir det BIR på NKK Hamar. Etter en evig jakt på storcertet var det klart at han skulle stilles på småutstillinger i begynnelsen, og absolutt ikke NKK Hamar med 60 påmeldte og alle som kjempet om mestvinnende i championklassen, og noen hadde nettopp kommet hjem som 2bh på europavinner ovs. Men ettersom jeg befant meg på Hønefoss OG uansett hadde lovt å ta med en annen hund ble han med allikevel. Resultat - 1CHKK, CK, 1BH, CACIB og BIR. Tror det ligger noe i det at det er morsomt å vinne når du ikke forventer/tror du kan vinne. Kritikken bør jeg nok ramme inn:

"Utmerket type, herlig kvalitetshann. Full av fortjenester, utmerkede linjer og proporsjoner, god kondisjon, vakkert velformet hode, herlig utrykk, velansatt hals, god skulderplassering, flott rygglinje, utmerket brystkasse, eksemplarisk bakstell, vakker pels, beveger seg med herlig steglengde og spenst, trivelig temperament".

Det hører vel også med til historien at etter flere år på storcert jakt fikk vi 3 cacib og 2 titler på 1mnd den høsten :)

Mest beskrivende bilde den dagen:

happy_zpscbc2fda0.jpg

For Ace sin del må det bli første valpeshow, der jeg litt skuffende måtte medgi at det ikke var så mye logring fra valpen sin side og at dette kunne bli et problem. Så når valpen da blir BIR, BIG og BIS såvidt 4mnd gammel med en slik kritikk:

"4mnd, full av type, tiltalende hode, vakkert utrykk, velutfylt under øynene, korrekt bitt, vakre nesten svarte øyne, god hals, sterk manke og rygg. God kropp med prima forbryst, prima benstamme, beveger seg godt på velvinklede ben. Vakker kullsort pels, herlig gemytt, flott fremvist!" må man jo bare glede seg til fortsettelsen :)

404996_103283716458535_304836400_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet, det er jo helt umulig å velge bare èn! Kan jeg ramse opp topp 10? :lol:

Men jeg tror nesten jeg må si Trønderspesialen i fjor er den aller mest minnerike.

Fredrik er jo det eneste avkommet etter min kjære Bella og er derfor veldig spesiell for meg. Jeg har fulgt han tett helt fra jeg så han ble plukket ut av livmora, og har også vært hans faste handler hele livet hans. Tror jeg kan telle på en hånd antall ganger noen andre enn meg har vært inne i ringen med han på de 70-80 utstillingene han har stilt på opp igjennom de 4 årene han har levd.
Når eierne hans var oppover å hilste på han når han var knappe 3 uker gammel så var det i forbindelse med denne utstillingen og de hadde blitt så imponert over den flotte kransen som BIR-vinneren får. Så mens vi satt rundt valpekassa på kvelden og beundret det lille vidunderet så fniste vi litt og sa at "en dag Fredrik, så skal du vinne den kransen der". Vel vitende om at det helt sikkert aldri ville skje, hva er oddsen liksom..?

Men i fjor så skulle det altså skje! Etter noen lange nervepirrende minutter i championklassen, hvor dommeren hadde vanskelig for å bestemme seg mellom Fredrik og Toril sin vakre Gross, så vant han altså klassen, og løp seg til slutt også inn til å bli beste hannhund! Vi var overlykkelige..

Vi hadde ikke særlig trua på at vi skulle greie å bli BIR i utgangspunktet, og når det var nydelige Yenna, som har vært mestvinnende bernertispe 3 år på rad, som ble beste tispe så var det iallefall ingen tvil. Og jeg brydde meg helt ærlig ikke så mye om det heller, helt til jeg så at dommeren sto der med kransen i hånda! Da kom nervene, tenk at vi var sååå nære å få den.. Hjertet mitt banket villt da jeg så dommeren komme mot meg og den følelsen da han satte kransen over hodet på Fredrik kan ikke beskrives, jeg var LYKKELIG!
Tenkt at aller fineste Fredrik hadde greid det vi hadde drømt om, også på "hjemmebane" da :)

Og for å toppe det hele så hadde Jäger blitt BIR valp tidligere på dagen, så vi kunne reise hjem med både den vakreste valpen og den vakreste voksne, av nermere 100 påmeldte bernere til sammen :)

Det skal nok mye til for å toppe den dagen der!
(Eller hele helga forøvrig, for dagen før på NKK Trondheim så ble Fredrik BIM med sitt første cacib og Jäger ble BIR valp!)

376534_10151073760700225_2024356824_n.jp
250992_10151073761155225_1698706111_n.jp
:heart:



En annen stor dag var på 2-års dagen til Oliver og søsteren hans Anna, hvor jeg tok med meg begge to ned til Kongsberg for å stille for min favorittdommer Arne Foss. Det var drøyt 40 bernere påmeldt - og Oliver og Anna tok hvert sitt cert og ble norske championer!
En ting er de begge ble championer på samme dag, men at det skulle være på 2-års dagen deres OG at dommeren skulle være min favorittdommer gjorde det hele ekstra stort!
308415_10150466160490225_1906772864_n.jp

Dette er to av de største høydepunktene fra utstillingsringen, men de to gangene jeg har vært aller aller lykkeligst er på My Dog i år og for to år siden, da Bella begge gangene vant en stor åpenklasse med ck og plasserte seg i btk - rett og slett fordi det var så totalt uventa og fordi hun er så ufattelig spesiell for meg. Den lykkefølelsen slår faktisk alt :)
Jeg er vant til å vinne mye med gutta jeg stiller, Fredrik leder f.eks. mestvinnendelista med 30 poeng ned til nestemann så langt i år, men likevel er det de gangene jeg gjør det bra med Bella som betyr aller mest :heart:


Ble visst litt langt dette..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen mulighet til å velge bare en altså... :P

De fleste bildene ligger på en annen pc.

NKK Bg 2007

Jypling Birk ble NUCH 2 år og 13 dg gml, fantastisk stemning rundt ringen. Og i BIR/BIM gikk han hen å slo en utrolig lekker tispe som svevde over gulvet :wub:

Jypling Birk :wub:

Bilde050.jpg

Sååå glad! :D

Bilde060.jpg

NV 2007

I beste hannhund klasse møtte vi en fra Sveriges mestvinnende oppdretter, hunden hadde en milelang tittelrekke og lille Birkebomsen ble 1bhk og BIM :wub:

Stord, nov 2008

Bergenspyrrene ble truet med å bli kastet ut av raseringen av en meget trivelig og dyktig dommer, da han mente de var "feil" på det sosiale. Altfor trivelige! :lol:

Birk trakk det lengste strået i BIR/BIM og ble senere plassert som nr 2 i gruppen. Jeg var hoppende glad, og publikum fikk litt å le av! :innocent:

Manger 2010

Inn i raseringen til en dommer som så ganske morsk ut... "Jeg vet hvordan en pyreneisk gjeterhund skal se ut" (Kunstpause - gult...?) "Akkurat slik" *pekte på Birk*

Før gruppen fikk jeg overrakt hilsen fra skriveren i vår ring, hun skulle si fra dommeren at hun håpet å få se oss i BIS! Også holdt jeg på å besvime... :lol:

Endret av *mokken*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en glad-tråd :D

Har ikke stilt så mange ganger, så har ikke så mye å ta av. Men er et par ting som er skikkelig artig lell!

Thorvalds hittil eneste CERT kom på Trondheim Hundefestival i august i fjor, dommer Kim Vigsøe Nielsen, som var en meget hyggelig dommer. Thorvald stilte aleine i unghund, og fikk raskt rød og rosa slufse. Dommeren var ikke tom for gode ord om Thorvaldsen min :) Det var ingen i junior og ingen av åpenklassehannene fikk CK, så jeg visste jo at CERTet var i boks når vi var inne i BHK mot to championer, men allikevel var gleden enorm da Thorvald ble plassert som nummer 2 bak en lekker hanne som har blitt BIS på flere rasespesialer. Selvsagt kjedelig å ikke nå helt til topps, men det får vi ta på en senere anledning!

427283_10152093321345341_539855994_n.jpg

Woopidoo!

376851_4585408713681_445797776_n.jpg

Traver seg til excellent og CK, lille gullgutten :)

400884_4585638879435_667900189_n.jpg

I BHK :) BIR gikk til han som løper som nr 2 her på bildet :)

Det mest minnerike er dog kritikken: "16 måneder, maskulint hode. Utmerket hals. Herlig rygg. Korrekt kryss. Velutviklet kropp. Frie effektive bevegelser. Korrekt pels. Herlig temperament. One for det future!"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vel sist helg i NKK Drammen var historisk for min del!

Rio ble N Uch, vant klassen sin OG vant hannhundklassen!
Raptus ble BIG1!

Ellers har alle hundene gjort det bra, og jeg har "alle" plasseringer i grupper og BIS med valpene. men denne helgen var fantastisk.

943338_299172393551171_110451189_n.jpg

Sjekk det gliset, haha :P

485517_10151387790942693_1387152568_n.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være da Blondie endelig tok stor certet, og det var ikke på hvilken som helst utstilling heller, men Norsk Vinner, med 54 papilloner! Jeg sier som HHC, det er noe med å vinne når man ikke tror man skal det. Jeg hadde aldri trodd hun skulle slå til der. Vi drog hjem med to titler den dagen, NUCH og NV-11 :D

274u.jpg

Jeg er veldig glad for at Papillon her inne tilfeldigvis var ved ringen da jeg skulle stille og var så snill og tok bilder av oss :D

6472465119_b2a037b116_z.jpg

Et annet stort øyeblikk var min og Blondie sin andre utstilling noen sinne. Blondie var 9 mnd på dagen og hun slo ut flere champion tisper, ble 2. beste tispe og fikk sitt første cert :D Det var den dagen jeg ble bitt av utstillingsbasillen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Pia vart BIR med cert og ck. Var får sjuande offisielle utstilling, og hadde fått alt i frå gult til rødt tidlegare, men aldri nådd heilt til opp, så eg hadde eigentleg ingen store forhåpningar på denne utstillinga heller. Så det var veldig morro, dansa vel ut av den ringen trur eg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, selvsagt var det gøy den gangen Jatzy ble BIR på Kongsbergutstillingen i 2010 var det vel, veldig uventet når vi stilte mot 9 andre aussier...

Men det aller mest minnerike er vel det første CK'et. For DET var uforventa. Jatzy var pisseredd dommeren, for dommeren ville måle skulderhøyden, og den stanga, den var FARLIG den! For tenk!! Å hutettu, dyret hverken sto eller løp pent..

Men dommeren likte Jatzy, og hun fikk CK og ble plassert som 3 BTK .

10956_204201055090_1675613_n.jpg

Veldig uforventa, for Jatzy var ikke særlig pen på den tida haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være da "schtøgge" malleballe fikk CERT 9 mnd. gammel. Og like minnerikt, med veldig sinna belgerpublikum, var det da han fikk sitt andre CERT :D

Like minnerike er de tre CERT'ene, og championatet, på den både "stygge og ekle" terven Taifa :)

Og siden vi sjelden er i utstillingsringen, kan ikke vi rope hurra for mer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...