Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke så altfor aktiv her på forumet, men jeg liker nå å lese hva dere skriver :ahappy:

Navnet er Caroline, jeg er litt usikker på hva i all verden jeg skal skrive i denne seksjonen, men jeg antar at det går ut på å presentere seg selv, så.. here goes!

21 år gammel, foreløpig sykepleierstudent, håper på å gå videre til medisin når jeg er ferdig med bachelorgraden. Og det er meg. Det er det. Medisin er min store lidenskap, og jeg kan ikke forestille meg noe annet å bruke livet mitt på. Ikke så altfor mye grunnet et stort ønske for å hjelpe folk, det er mer grunnet selve emnet og forskningen som medfølger.

Jeg tror jeg er hakket mer intellektuell enn hva jeg er, men det trives jeg da godt med :lol: Mye av min tid går til å lese Sylvia Plaths litteratur gang på gang, samt at det blir en del dødtid på bloggsiden Tumblr. Har óg stor tro på det okkulte, foruten det åndlige, hva sitter vi igjen med?

Født og oppvokst på østkanten av Oslo, med tilhørighet i Sarpsborg på morssiden.

Nå til voffen!

Basse er en sort labradorvalp på snart 11 uker! Han ble hentet 15. mai, og er en aktiv liten fyr. Snill, sta og matvrak til tusen. Han er simpelthen "kun" en familiehund, jeg har aldri hatt noen interesse for noen form for hundesport eller utstilling. Noe som selvfølgelig kan endre seg, men slik det ligger an nå så forblir han familiens gutteBass (no pun intended. joda. litt intended).

Dette er da den lille storsjarmøren som har ført til at jeg har barn løpende etter meg hver gang vi går på luftetur:

954864_10151392290351533_1765953064_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Verden trenger flinke medisinske forskere!! I dag var jeg vitne til at noen på uorganisk kjemi i sambånd med UNN fikk utdelt årets mastergradspris for forskning på hvordan bakterier blir resistente mot antibiotika og hvordan man kan motvirke dette. Vi trenger kurer til kreft, borrelia, alzheimers og andre ekle greier som samfunnet har for mye av :D Go go go!

Og LABRADOR = plz post moar pics, yes yes!

(ja, og hei! :P )

Skrevet

Dette er da den lille storsjarmøren som har ført til at jeg har barn løpende etter meg hver gang vi går på luftetur:

954864_10151392290351533_1765953064_n.jp

He he he, det kan man jo godt forstå når man ser på bilde :D

Velkommen til deg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...