Gå til innhold
Hundesonen.no

Reise på ferie uten pelsdotten...


AndreaR
 Share

Recommended Posts

Ja, da blir det mest sansynlig tur til Thailand på meg og familien til jul ;)

Det blir da første gang jeg reiser ifra den lille søte pelsdotten min for mer en en helg, for jeg skal være borte it hele 3 uker.

Flere familier som er venner av oss har sagt at de kan passe han, noe som jeg er veldig glad for siden jeg er opptatt av at han har det bra og er hos noen han kjenner, men samtidig ikke blir helt "uavhengig" hvis det gir noe mening.

Er det fler her inne som har reist fra valpen sin på ferie i mer enn en uke?

Hvordan var gjennsynsgleden?

Han har bodd hos oss i snart et år nå, og jeg har blitt veldig glad i han på kort tid, og tror nok det blir hardest for meg når jeg skal reise :P

Gjerne fortell hvordan du opplevde det å reise, og hvordan det var nor du kom hjem til valpen/hunden igjen :)

Håper på svar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var bekymret for hvor mange unoter hundene ville få etter besøk hos andre. Heldigvis var hundepasserene veldig lik meg med tanke på oppdragelse og alt, så det gikk greit. Men, jeg har problemer med å slippe kontrollen over hundene. Det er mine hunder, mitt ansvar, og tenk om noe skulle skje mens de var med andre.

Jeg må innrømme at å komme hjem, det var deilig. Selv om jeg hadde hatt en super ferie og alt det der.
Jeg merker også at jeg er mer bekymret for den ene enn den andre. Har min favoritt blandt de to faktisk.

Dyra ble elleville da de hørte bilen min, så gjensynsgleden var stor :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fler her inne som har reist fra valpen sin på ferie i mer enn en uke?

Hvordan var gjennsynsgleden?

Han har bodd hos oss i snart et år nå, og jeg har blitt veldig glad i han på kort tid, og tror nok det blir hardest for meg når jeg skal reise :P

Hvis han allerede har bodd hos dere i et år og det er et halvt år til turen er han ikke akkurat valp lenger når han settes bort. :)

Jeg har reist fra begge hundene mine for å dra på ferie flere ganger. De får være hos folk som jeg stoler på og hvor hundene har det fint. Labradoren har vært på kennel noen ganger også (litt forskjellige kenneler med litt forskjellige erfaringer, nå har vi funnet en som er helt fantastisk og hvor hun har det helt strålende). Det går alltid bra. Jeg syns det er deilig med litt hundepause, men når jeg kommer tilbake er jeg glad for å se hundene igjen og veldig motivert for å komme i gang med trening og turer igjen. Men jeg tror ærlig talt at det er helt sunt og fint for både hund og eier å få litt miljøskifte og pause fra hverandre i blant. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte bort Chilli i nesten tre uker til SiriE her inne. Og SiriE fikk lov til å trene (hun deltok til og med på sonenmesterskapet med Chilli) og generelt gjøre hva hun måtte ønske, da jeg stolte på henne og vet vi tenker relativt likt når det kommer til trening og hundehold. Og det gikk kjempefint. Hun var helt seg selv når vi møttes igjen, og alt var som normalt. Og nøler ikke med å gjøre det igjen :)

Nå har jeg et ganske avslappet forhold til å reise fra hunden, da jeg syns det er veldig behagelig med skikkelig hundefri ferie :) og føler jeg trenger det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå studerer jeg i utlandet mens hundene bor hjemme hos familie i Norge, så det blir ikke helt det samme. Gjensynsgleden er i alle fall STOR, og det er jo koselig. :ahappy: Har også sendt fra meg hunder på kennel noen ganger, og det har gått helt fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min setter-berte bor hos oppdretter så lenge jeg er indisponert pga sykehus- innleggelser og operasjoner. De tok imot henne i påska oc skal ha henne til nærmere jul. Hun hadde ikke glemt meg da jeg traff henne etter to mnd -ble ekstatisk av glede og lå pal m hodet sitt i fanget mitt de to timene jeg var på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal la valpen min være hjemme hos min mor i to uker i sommer. Skal på lang fjelltur så bare eldste bikkja som kan være med. Jeg tror det kommer til å gå fint men er litt bekymra for vekta hennes. Liker ikke tanken på at hun kommer til å vokse mye i løpet av den tiden heller..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å reise på turer uten hunden min. Jeg synes faktisk det er litt godt med hundefri innimellom. Sist jeg var borte fra han var det bare 3 dager, men det var verdt det, for jeg hadde det veldig fint der jeg var. Så jeg er ikke noe hønemor når det gjelder å sette bort hunden. Han var også på kennel en ukes tid, hvor han storkoste seg og jeg hentet hjem en veldig sliten hund den gangen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var bekymret for hvor mange unoter hundene ville få etter besøk hos andre. Heldigvis var hundepasserene veldig lik meg med tanke på oppdragelse og alt, så det gikk greit. Men, jeg har problemer med å slippe kontrollen over hundene. Det er mine hunder, mitt ansvar, og tenk om noe skulle skje mens de var med andre.

Jeg må innrømme at å komme hjem, det var deilig. Selv om jeg hadde hatt en super ferie og alt det der.

Jeg merker også at jeg er mer bekymret for den ene enn den andre. Har min favoritt blandt de to faktisk.

Dyra ble elleville da de hørte bilen min, så gjensynsgleden var stor :)

Da er jeg kanskje litt like deg der ;)

Hvis han allerede har bodd hos dere i et år og det er et halvt år til turen er han ikke akkurat valp lenger når han settes bort. :)

Jeg har reist fra begge hundene mine for å dra på ferie flere ganger. De får være hos folk som jeg stoler på og hvor hundene har det fint. Labradoren har vært på kennel noen ganger også (litt forskjellige kenneler med litt forskjellige erfaringer, nå har vi funnet en som er helt fantastisk og hvor hun har det helt strålende). Det går alltid bra. Jeg syns det er deilig med litt hundepause, men når jeg kommer tilbake er jeg glad for å se hundene igjen og veldig motivert for å komme i gang med trening og turer igjen. Men jeg tror ærlig talt at det er helt sunt og fint for både hund og eier å få litt miljøskifte og pause fra hverandre i blant. :P

Haha, ja han er født i august så da har han jo bodd hos oss i et år når vi reiser :P Han pleier å bli veldig glad når han ser oss, om vi har vært borte lenge eller ikke. Det er vel kanskje sunt med en pause fra hverandre iblandt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe særlig glad i å reise fra bikkjene. Jeg ville ha med kompis på ferie tur til hjemlandet til samboeren min i fjor sommer. Siden vi skulle være på besøk der i to uker. Men jeg ble kraftig nedstemt. De første dagene synes jeg var forferdelige og dro med meg mobilen over alt i tilefelle noe skulle skje med han. Men så ble det helt ok, og jeg koste meg veldig. Rart å ikke ha noen som vi MÅ hjem til og sånn.. Gjensynsgleden var stor :)

Vi drar nok uten i år også... Hjelp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi passet en setter for noen venner, der skulle reise langt vekke..... Vi ble enige om, hvilke regler der gjaldt for hunden, noenlunde oppleg mht rutiner vedrørende mat med videre. Vi koste oss, hunden ble fort en del av familien, men rørende var det å se gjensynsgleden med eieren..

Da de var på vei ut døren med bur, skåler og annet stash, snudde han og løp til meg, danset lidt, logret og fulgte da med sin familie.... :wub: Som om, han bare nett skulle si takk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...