Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nå eller vente.


Orca
 Share

Recommended Posts

Heihei. Jeg vet ikke helt om jeg skriver dette innlegget ut av frustrasjon eller for å få råd. Jeg har på en måte bestemt meg, men er likevel betryggende å høre synspunkter.

For rundt to år siden begynte planene om ny hund å bli realistiske, etter å egentlig ha ønsket ny hund siden jeg fant ut at jeg følte jeg ikke klarte noenting med Dixie hehe (rundt 7-8 år siden sikkert). Var nok min egen feil (for lite motivasjon hos meg) og de siste årene har Dixie blitt mye bedre (på treningsfronten), men hun begynner tross alt å bli en gammel dame, hun fyller 10 år i oktober.

Jeg begynte å lete etter rase og spare penger, og gledet meg så utrolig til å skaffe valp og starte fra scratch og komme meg tilbake til hundemiljøet igjen. Fant meg etterhvert rasen jeg ville ha, og fant en kombinasjon jeg likte som jeg ble tilbudt valp fra, og alt var fryd og gammen. Så dro jeg til Australia på utveksling i god tro om at jeg kom nok mest til å glede meg til å komme hjem og få valp i løpet av tiden min her.

Men ett semester ble til to semester, og jeg har virkelig fått smaken på det store utland og reising. Noe av det jeg vil mest av alt er å ta et helt semester og bare reise og oppleve Australia og New Zealand, fokusere alle mine penger på det i en lang tur på rundt 6 måneder, siden det enda er så utrolig mye jeg ikke har sett som jeg vil se. Jeg har virkelig blitt mye mer eventyrlysten enn jeg var. Jeg har forandret meg, noe jeg aldri trodde jeg ville, jeg gledet meg til å komme tilbake til Norge og slå meg til ro med hund og fokusere på hundesport. Men nå vil jeg ut i verden og jeg vil tilbake til Australia, vurderer å ta master her...

Så da er jo spørsmålet... Eller egentlig konklusjonen.... Jeg burde kanskje ikke gå til anskaffelse av hund enda når jeg har blitt så rastløs. Det er utrolig frustrerende, for jeg følte meg SÅÅ klart - og når jeg ser på bilder og leser om rasen jeg ville ha, er det enda surere, for jeg vil jo enda så gjerne ha... Men samtidig er jeg usikker på om jeg vil binde meg til en hund enda når jeg har så lyst til å reise. :icon_confused:

Alt er liksom kaos. Alle sier til meg "hund kan du få når som helst", men jeg regner med dere her inne skjønner, det er ikke bare bare å vente enda flere år på noe man har ønsket seg i så lang tid, og det er ikke "bare en hund"! Det er så frustrerende! :|

Det er liksom ikke bare bare og ta med seg hund inn til Australia heller. Har tenkt på om jeg kanskje burde søkt master i et annet land, om det er opplevelser generelt jeg er ute etter, men samtidig har jeg forelsket meg totalt i Australia, det er virkelig "mitt" land. Desverre er det ikke bare hund jeg brenner for, har altfor mange andre interesser! Avogtil skulle jeg ønske jeg var litt enklere og bare hadde én lidenskap, men jeg har altså for mange synes jeg. I Australia er det mest dykking som tiltrekker, hjemme hund, venner og familie.

En side av meg håper bittelitt på at jeg roer meg ned når jeg kommer tilbake til Norge igjen, mens en annen side er redd for at det skal skje, siden jeg da vil gå glipp av alt jeg lengter etter å gjøre i Australia og NZ.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje noen gode råd eller synspunkter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver. I fjor hadde jeg veeeldig lyst å kjøpe meg valp (hadde nesten bestemt meg), selv om jeg hadde et år igjen på høgskole (deltidstudie). Jeg tenkte at jeg alltids ville klare å finne hundepass de ukene jeg var på samling. Men jeg ventet litt med ideen, og fant tilslutt ut at hunden bare måtte vente, for jeg ville ikke klare å gi den all den tiden og oppmerksomheten som jeg ønsket. Og etter at jeg hadde bestemt meg - så var det greit for meg. Den trangen og lysten på hund gikk litt ned om du skjønner, jeg slo meg til ro med tanken om at når jeg var ferdig med utdanningen - ja da kom "premien" = valpen.

Så her sitter jeg, ett år etter, og skal hente hjem en valp om 2 uker! Jeg er veldig glad for at jeg ikke kjøpte ifjor, og at jeg ventet til nå :) Min belønning for å ha klart bachelor i barnevernpedagogikk - er å gå til anskaffelse til hund, som forhåpentligvis vil utfylle min hverdag de neste 10-15 årene! <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan få deg hund når som helst. Å være fri til å reise rundt og oppleve ting derimot, det er bare noe man har mulighet til når man er ung eller så gammel at man ikke har forpliktelser med fast jobb, huslån og evt. småbarn lenger. Hvis jeg hadde vært så rastløs som du syns du er, ville jeg reist rundt og gjort det jeg ville jeg, du blir stuck tidsnok allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Reis!

Jeg var to år uten hund, blant annet pga studier i utlandet. Og fy som jeg savnet hund i den perioden, men jeg angrer ikke i ettertid. De studiene i utlandet er noe av det beste jeg har gjort!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare signere alle andre her. Ha hund kan du gjøre når du har fått deg jobb, hus, stasjonsvogn og 2,5. ;)

Når/om du er hjemme i perioder så er det nok av oss som setter pris på hundeløse hundefolk som gjerne låner når man selv kan tenke seg en tur ut av landet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reis, reis, reis!

Bortsett fra 1 år i England har jeg vært bindt opp med ansvar for dyr "hele livet". Jeg skulle ønske jeg reiste mer..

Det finnes helt sikkert hunder du kan gå tur med i Australia også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra hva du skriver så virker det som du egentlig har bestemt deg, men du trenger bekreftelse på at det er det rette å gjøre..? Jeg sier ihvertfall: reis! Du har hele livet foran deg til å ha hund, så reis og opplev nå som du har sjansen. Det ER faktisk "bare en hund" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reis!

Jeg var to år uten hund, blant annet pga studier i utlandet. Og fy som jeg savnet hund i den perioden, men jeg angrer ikke i ettertid. De studiene i utlandet er noe av det beste jeg har gjort! :)

Signeres!

Jeg var også i utlandet i to år, og jeg angrer ikke ett sekund. For en opplevelse! (Det er du sikkert helt klar over med tanke på at du har vært utenlands allerede). Heldigvis for meg har jeg en super familie som passet hunden min mens jeg var borte. Det var tungt uten hund, men jeg viste jo at hun var der når jeg kom tilbake også. Har utsatt å ha valp i mange år, pga av reising.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innlegg :)

Det er liksom bare... nnnnng så leeenge til jeg kan få hund! Så skal jeg være hvertfall ett år hjemme i Norge for å tenke ut hva jeg skal gjøre, om det ikke blir master i utlandet blir det hvertfall en langtur... Jeg har jo Dixie da. Og en annen ting som bekymrer meg er at uff tenk om jeg reiser bort i to år og så dør Dixie mens jeg ikke er der :( Hun er jo snart 10 år... Jeg har tro på at hun kan bli veldig gammel, type minst 14, men likevel man vet jo aldri. Har dårlig samvittighet nok for å ha reist fra henne et helt år nå (selvom hun har hatt det fint hjemme med familien), om jeg ikke skal reise av sted igjen.

Nei uff hvem vet, det kan jo hende jeg endrer mening når jeg får litt ro til å tenke hjemme i Norge igjen. Har også vurdert å studere et sted der jeg kan ta med eventuell ny hund, i Europa et sted eller noe. Australia er litt ekstra vanskelig grunnet karantenegreiene der borte, de er livredd (med god grunn da) for å få inn fremmede skadelige organismer inn i landet. Får se. Har jo lille Dixie hjemme heldigvis. Eneste problemet med henne er aleneproblemene, som gjør jeg ikke kan flytte hvorsomhelt med henne. Får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert å kanskje være fosterhjem for omplasseringshund mens jeg er i Norge da, det hadde jo vært gøy. Og så er jeg litt teit, jeg har lyst til å finne en hund å fostre som jeg hååper familien vil falle for så vi får en til hund likevel... Ikke en spesielt realistisk plan men :lol: Søsteren min vil jo ha hund, men hun vil om meg starte fra scratch med en valp og rett rase... Men... Så er det så artig de gangene vi har passet andre sine hunder over lengre tid; ene gangen passet vi en hund for en venn av søsteren min over lang tid. Og det var tydelig at mamma, som ikke er spesielt til hundemenneske, likte den veldig godt og jeg tror den godt kunne ha blitt hos oss om ikke eieren ville ha den tilbake :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel enig med de fleste her inne. Reis, studer og opplev først, og så kan du kjøpe drømmevalpen etterpå. Selv gjorde jeg det på den måten, selv om jeg så veldig gjerne skulle hatt den hunden fort som fy.. Det er som du selv skriver alltid hunder som trenger pass og hjelp underveis. Selv ble jeg reservemamma for naboens dalmatiner det året jeg var i California, og mens jeg studerte i Oslo passet jeg stadig min venninnes GD/Berner blanding. Jeg fikk den hundekontakten jeg savnet, samtidig som jeg kunne være med på alt av fester, reiser og turer jeg hadde lyst uten å ha dårlig samvittighet. Jeg laget meg en spareordning med 100,- trekk fra kontoen min hver uke. Målet var å kjøpe valp til meg selv i 30 års presang :)

Jeg har flere hundevenner i dag, som valgte annerledes, mange skaffet seg valp allerede tidlig i 20 årene og kom litt på siden av studiemiljøer fordi de måtte hjem til hunden og ikke fikk de tatt det, eller de årene utenlands som de egentlig hadde lyst til, fordi det ikke er så lett å sette bort hunden. Jeg vet at mange av de skulle ønske de hadde ventet litt med hund om de skulle bestemme på nytt i dag.

Uansett må man gjøre det som føles rett for seg! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...