Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs av lyder utenfor!


LiloPilo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en staffetispe på 14 mnd som har fått en uheldig uvane! Naboene her vi bor har to veldig nervøse hunder med alvorlig separasjosangst og aggressivitet! De bjeffer, uler og gneldrer for hver minste lyd og bevegelse utenfor huset og tomten sin, enten de er ute eller inne. Dette har snuppa vår dessverre snappet opp og hun har siste mnd selv begynt å småboffe på lyder utenfor som hun ikke skjønner hva er. Det samme kan skje på tur hvis hun i mørket ser/hører ting hun ikke kan plassere! Er nok ikke snakk om en spøkelsesperiode, slik jeg først antok. Vi skal nå flytte og i den forbindelse ønsker jeg å ta ordentlig tak i denne uvanen før den evt utvikler seg enda mer... Det er snakk om nervøsitet/usikkerhet for ting hun ikke skjønner hva er/ kan se av lyder og bevegelse. Aldri vært borti dette her hos tidliger hunder (garantert en uvane smittet over fra naboens stakkars hunder). Hvordan skal jeg gripe dette an? Hittil har vi bare brukt et konsekvent nei, og fått oppmerksomheten hennes over på andre ting, for så å belønne ("flink jente") de gangene vi hører ting/bråk og hun forholder seg rolig slik vi ønsker! Jeg håper et nytt sted å bo uten høylytte, nervøse nabohunder, og det at vi "tar" henne for det, over tid kan dempe dette :-) Tips og innspill tas gjerne i mot ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi flyttet fra hus til kjellerleilighet begynte Ozzy å bjeffe på huseier når de gikk forbi, kjørte forbi, han så skyggen dems osv. Han var ikke vant med at det bodde noen andre i huset "hans" og småboffet og knurret hver gang.

Jeg bare ba han om å gå å legge seg hver eneste gang, og det gav seg relativt fort. :) Han fikk ikke lov til å f.eks sitte ved vinduet eller sitte foran døren å lytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er så "på tå" og usikker på lydene som jeg tolker innlegget som, da hadde jeg kjørt på med endringer på flere plan. Mer tur, trening og mentale utfordringer for å hjelpe hunden til å etablere mer ro og dermed legge til rette for å lykkes bedre med trening. Hvis hunden har en "bjeffeplass" f eks ved en verandadør, da hadde jeg sett til at den plassen er utilgjengelig. Sperret for nedre del av et bestemt vindu, satt en stol ved utgangen og så videre. Hundesengen hadde blitt flyttet til ny plass hvor det er mer ro og mindre lyd, mer tidsfordrivstygging på sunne hundesnacksgreier (type oksehaler). Flyttingen kan du faktisk se på som en fin mulighet til positiv endring. Husk også at det er ganske vanlig at hunder blir mer vaktsom i en flytteperiode for å venne seg til de nye lydene, så ikke se på det som en tilbakegang i treningen du legger opp. Hvis hunden hadde reagert på noe, så hadde jeg vist på min måte at dette ikke er noe å bry seg med på en veldig demonstrativ måte. Ryddet i en skuff, går til kjøleskapet, rydde i bladhaugen og så videre. Noen kan gå demonstrativt (og rolig) forbi mellom hunden og lyden og ha god effekt av det hvis hunden er helt lukket i toppen.

Det er ikke uvanlig at usikkerhetsbjeffing blir forsterket av at vi reagerer på den, så en "omvendt måte" kan være et hjelpemiddel for å vise hunden at det den reagerer på er ingenting å bry seg med. For å sette det på spissen så kan det jo sammenlignes med nyttårsaften. Vi går jo ikke rundt å kjefter på hundene når de viser frykt med å bjeffe da heller, vi prøver å avlede og roe ned hunden eller vise med vår ro at det ikke er noe å bry seg med. På den måten ønsker man da å få hunden til å akseptere lydene og bli trygg - årsaken til bjeffingen er da borte.

Det er flere veier til rom, så jeg sier bare lykke til. Jeg håper du får hunden din til å roe egget og forstå at lyder er greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et svært godt svar! Hun er ikke ekstrem på dette i det hele tatt altså (hvis jeg fikk det til å fremstå slik), men atferden har gjenatt sEg flere ganger den siste tiden. Skjer ikke hver dag liksom, men før skjedde det aldri, og jeg vil VELDIG gjerne ta dette riktig de gangene det skjer FOR at det ikke skal bli verre! ;-) Er jo tegn til utrygghet der og da, og det vil jeg ikke at skal forsterkes fordi jeg håndterer det feil. Hun har aldri fått være ved døren i gangen, ha tilgang til vinduer osv. Sengen hennes står også på den roligste plassen i huset, boffer aldri når hun er der. Men jeg har tenkt tanken på å gjøre som du skiver, IKKE si verken nei eller i det hele tatt gi atferden NOE form for oppmerksomhet. Men bare overse det og fokusere på å signalisere trygghet. Torden, raketter, barnehyl, skrik og bråk reagerer hun ikke på, men kan f.eks. reagere på lyden av en trillebor, sag i nabolaget, eller hvis naboen f.eks. Styrer med helt ukjente lyder i hagen, rare bevegelser... Sjelden hun bjeffer, men hun småboffer! Det jeg egentlig ville ha svar på er om jeg skal fortsette med et strengt nei, eller om jeg rett og slett skal late som ingen ting ;-) Ellers får hun mye aktivisering i form av tur, hjernetrim, trening, leker, bein osv. Så tviler på at det har noe med mangel på dette å gjøre! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lat som ingenting, gjesp høyt og tydelig, gjerne med tunga ut og knip igjen øynene/blunk masse - dette er skikkelig kjedelig og IKKE noe å bry seg om! Dempende signaler til hunden :) Enda mer tydelig: sett deg ned, legg deg ned eller gå ut av rommet i motsatt retning, og sett deg/legg deg der. Dette kan du med fordel gjøre andre ganger uten at det er noe å dempe for, men bare for å roe ned hunden og å lære henne ditt "slappav"-språk (når du faktisk slapper av, da). Så kan du jo gi godbiter når hun er flink!

Ville ikke gitt negativ oppmerksomhet (strengt nei etc), det gjorde vi med den forrige familiehunden, og det endte ALLTID opp med at han måtte ha det siste ordet, gjerne 20 min etterpå, bare som et lite brum. Haha. Altså lite effektivt. I tillegg kan det være dumt i forhold til trygghet/utrygghet.

Jeg har litt samme greie med min hund, han reagerer på folk i døra utenfor, i trappeoppgangen, osv. Han kikker alltid bort på meg for å se min reaksjon, også om det går i døra inne hos meg og noen kommer. Hvis jeg blir sittende (liggende...) blir han det også. Jobber fortsatt med ringeklokka...

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...