Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en staffetispe på 14 mnd som har fått en uheldig uvane! Naboene her vi bor har to veldig nervøse hunder med alvorlig separasjosangst og aggressivitet! De bjeffer, uler og gneldrer for hver minste lyd og bevegelse utenfor huset og tomten sin, enten de er ute eller inne. Dette har snuppa vår dessverre snappet opp og hun har siste mnd selv begynt å småboffe på lyder utenfor som hun ikke skjønner hva er. Det samme kan skje på tur hvis hun i mørket ser/hører ting hun ikke kan plassere! Er nok ikke snakk om en spøkelsesperiode, slik jeg først antok. Vi skal nå flytte og i den forbindelse ønsker jeg å ta ordentlig tak i denne uvanen før den evt utvikler seg enda mer... Det er snakk om nervøsitet/usikkerhet for ting hun ikke skjønner hva er/ kan se av lyder og bevegelse. Aldri vært borti dette her hos tidliger hunder (garantert en uvane smittet over fra naboens stakkars hunder). Hvordan skal jeg gripe dette an? Hittil har vi bare brukt et konsekvent nei, og fått oppmerksomheten hennes over på andre ting, for så å belønne ("flink jente") de gangene vi hører ting/bråk og hun forholder seg rolig slik vi ønsker! Jeg håper et nytt sted å bo uten høylytte, nervøse nabohunder, og det at vi "tar" henne for det, over tid kan dempe dette :-) Tips og innspill tas gjerne i mot ;-)

Skrevet

Når vi flyttet fra hus til kjellerleilighet begynte Ozzy å bjeffe på huseier når de gikk forbi, kjørte forbi, han så skyggen dems osv. Han var ikke vant med at det bodde noen andre i huset "hans" og småboffet og knurret hver gang.

Jeg bare ba han om å gå å legge seg hver eneste gang, og det gav seg relativt fort. :) Han fikk ikke lov til å f.eks sitte ved vinduet eller sitte foran døren å lytte.

Skrevet

Hvis hun er så "på tå" og usikker på lydene som jeg tolker innlegget som, da hadde jeg kjørt på med endringer på flere plan. Mer tur, trening og mentale utfordringer for å hjelpe hunden til å etablere mer ro og dermed legge til rette for å lykkes bedre med trening. Hvis hunden har en "bjeffeplass" f eks ved en verandadør, da hadde jeg sett til at den plassen er utilgjengelig. Sperret for nedre del av et bestemt vindu, satt en stol ved utgangen og så videre. Hundesengen hadde blitt flyttet til ny plass hvor det er mer ro og mindre lyd, mer tidsfordrivstygging på sunne hundesnacksgreier (type oksehaler). Flyttingen kan du faktisk se på som en fin mulighet til positiv endring. Husk også at det er ganske vanlig at hunder blir mer vaktsom i en flytteperiode for å venne seg til de nye lydene, så ikke se på det som en tilbakegang i treningen du legger opp. Hvis hunden hadde reagert på noe, så hadde jeg vist på min måte at dette ikke er noe å bry seg med på en veldig demonstrativ måte. Ryddet i en skuff, går til kjøleskapet, rydde i bladhaugen og så videre. Noen kan gå demonstrativt (og rolig) forbi mellom hunden og lyden og ha god effekt av det hvis hunden er helt lukket i toppen.

Det er ikke uvanlig at usikkerhetsbjeffing blir forsterket av at vi reagerer på den, så en "omvendt måte" kan være et hjelpemiddel for å vise hunden at det den reagerer på er ingenting å bry seg med. For å sette det på spissen så kan det jo sammenlignes med nyttårsaften. Vi går jo ikke rundt å kjefter på hundene når de viser frykt med å bjeffe da heller, vi prøver å avlede og roe ned hunden eller vise med vår ro at det ikke er noe å bry seg med. På den måten ønsker man da å få hunden til å akseptere lydene og bli trygg - årsaken til bjeffingen er da borte.

Det er flere veier til rom, så jeg sier bare lykke til. Jeg håper du får hunden din til å roe egget og forstå at lyder er greit :)

Skrevet

Takk for et svært godt svar! Hun er ikke ekstrem på dette i det hele tatt altså (hvis jeg fikk det til å fremstå slik), men atferden har gjenatt sEg flere ganger den siste tiden. Skjer ikke hver dag liksom, men før skjedde det aldri, og jeg vil VELDIG gjerne ta dette riktig de gangene det skjer FOR at det ikke skal bli verre! ;-) Er jo tegn til utrygghet der og da, og det vil jeg ikke at skal forsterkes fordi jeg håndterer det feil. Hun har aldri fått være ved døren i gangen, ha tilgang til vinduer osv. Sengen hennes står også på den roligste plassen i huset, boffer aldri når hun er der. Men jeg har tenkt tanken på å gjøre som du skiver, IKKE si verken nei eller i det hele tatt gi atferden NOE form for oppmerksomhet. Men bare overse det og fokusere på å signalisere trygghet. Torden, raketter, barnehyl, skrik og bråk reagerer hun ikke på, men kan f.eks. reagere på lyden av en trillebor, sag i nabolaget, eller hvis naboen f.eks. Styrer med helt ukjente lyder i hagen, rare bevegelser... Sjelden hun bjeffer, men hun småboffer! Det jeg egentlig ville ha svar på er om jeg skal fortsette med et strengt nei, eller om jeg rett og slett skal late som ingen ting ;-) Ellers får hun mye aktivisering i form av tur, hjernetrim, trening, leker, bein osv. Så tviler på at det har noe med mangel på dette å gjøre! :-)

Skrevet

Lat som ingenting, gjesp høyt og tydelig, gjerne med tunga ut og knip igjen øynene/blunk masse - dette er skikkelig kjedelig og IKKE noe å bry seg om! Dempende signaler til hunden :) Enda mer tydelig: sett deg ned, legg deg ned eller gå ut av rommet i motsatt retning, og sett deg/legg deg der. Dette kan du med fordel gjøre andre ganger uten at det er noe å dempe for, men bare for å roe ned hunden og å lære henne ditt "slappav"-språk (når du faktisk slapper av, da). Så kan du jo gi godbiter når hun er flink!

Ville ikke gitt negativ oppmerksomhet (strengt nei etc), det gjorde vi med den forrige familiehunden, og det endte ALLTID opp med at han måtte ha det siste ordet, gjerne 20 min etterpå, bare som et lite brum. Haha. Altså lite effektivt. I tillegg kan det være dumt i forhold til trygghet/utrygghet.

Jeg har litt samme greie med min hund, han reagerer på folk i døra utenfor, i trappeoppgangen, osv. Han kikker alltid bort på meg for å se min reaksjon, også om det går i døra inne hos meg og noen kommer. Hvis jeg blir sittende (liggende...) blir han det også. Jobber fortsatt med ringeklokka...

Lykke til :)

Skrevet

Takk for svar! :) ja, har brukt mye gjesping som dempende signal under generell rolig-trening! God ide å dra inn dette også i disse situasjonene ;) tipsene skal prøves ut...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
    • Hva slags bur bruker dere på utstilling? Eller tralle? Passer Stroller best? Eller tøybur? Eller metallbur? Har du link? Bilder av alt utstyr? Har prøvd litt forskjellig men usikker på hva som er best?
    • Det er veldig stor forskjell på dem. (På norsk skrives forøvrig rasenavn med liten forbokstav) Collie deles i korthår og langhåret, men det er ikke veldig stor forskjell på dem. Begge er myke raser som er avlet et godt stykke bort fra opprinnelsen som gjeterhunder. De er ganske førerorienterte, men krever mindre enn de mest aktive gjeterhundene. De er likevel smarte og aktive, og krever litt mental aktivisering for å trives. Eurasier er en veldig selvstendig rase, kan ha mye jakt, og er krevende å trene og ha løs.  Begge rasene har mye pels, røyter i perioder når de skifter pels, og må børstes regelmessig. Begge rasene har også hatt en del dårlig avl med mye usikkerhet og dårlig mentalitet, men det er lenge siden jeg var aktiv nå så forhåpentligvis har dette bedret seg. Jeg ville uansett vært veldig nøye med oppdretter, foreldrehunder osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...