Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken retriever?


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen :)

Dette blir visst et veldig langt innlegg..

Om planene går i orden får jeg kanskje skaffe meg hund til neste år, eller året etter. Men jeg har begynt å kikke litt rundt allerede nå, for og se etter hva som kan passe meg. Jeg har funnet ut at retrievere kan se ut til å passe til meg - da labrador og golden.

Men jeg er litt usikker på hva som passer meg best? Jeg ser så mye forskjellig om begge rasene når jeg prøver å lese om den og finner fordeler og ulemper med begge raser, så jeg blir veldig usikker.

Jeg ser mest etter en turkamerat og vil etterhvert kanskje prøve meg på spor.

Av tur vil den få alt fra 1-2 timer (varierer selvsagt) daglig, pluss små tisseturer. Den må også tåle noen rolige dager. Jeg har mest erfaring med hannhunder, og det er dette jeg vil ha igjen.

Jeg vil ha en kjærlig hund som er glad i barn og andre mennesker, og jeg har forstått at begge disse er glad i mennesker og barn.
Jeg har lest at labradoren kan være veldig forferdelig i ungdomstiden, og at den også kan være veldig overhormonell som voksen hund, men hva som stemmer det vet jeg ikke. Men har også lest at de er fantastiske hunder som passer bra til uerfarne.

Jeg er veldig skeptisk til valg av hund da familien vår hadde en hund for et par år siden, som alt gikk galt med. Det var en blandingshund som ikke endte opp som han skulle, og hadde en dårlig psyke. Jeg er derfor veldig redd for å ende opp med dette, og ønsker meg derfor en trygg og stabil hund, som også er kjent for å være "enkel" og oppdra. Er veldig redd for å gjøre noe feil igjen, og kommer til å melde meg på valpekurs når den tid kommer.

Har dere noen formeninger om hva jeg burde gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør egentlig tenke mer på praktiske ting som: ønsker du lang eller kort pels? Ønsker du en sta eller myk hund? Ønsker du en større eller mindre hund? Ønsker du et trekkpunkt som ligger høyt eller lavt? En hund som stjeler mat, eller en hund som STJELER mat.... :P

Jeg har ei labradortispe på 5 år. Hun er overhodet ikke overhormonell, hormonene hører til hannhundene hos Labradorene, og der er det ikke SÅ mange. Det er noen, men det har oftere sammenheng med eiere som ikke vet hvordan de skal håndtere det, mer enn "løpske" hunder. Broren til hunden min har overhodet ikke vært overhormonell, så jeg vil tro det har en del med arv å gjøre også :) Generelt sett tror jeg denne overhormonellheten til labradorhanner egentlig er litt misforstått. Labradoren min blir veldig fort engasjert, kjempelykkelig. Når hun blir helt sinnsykt lykkelig så "må hun bare" gjøre ting, f.eks bære en sko. Det er jo egentlig at hunden bare bikker over i stress og ikke vet hvor den skal gjøre av seg, ergo tror jeg en del hannhunder da bikker over i å være hormonell / jokke etc. I tillegg er labradoren veldig sta og har bestemte meninger. Om man lar hannhunden styre løpet selv i det han kjenner lukta av en løpetispe vil en labrador være vanskelig å distrahere bort fra "hangup'en", mer enn andre hunder som kan skifte tanker på et lite knips. Labradorer er liksom veldig fokuserte og ikke lette å vippe av "målet". Håper dette made sense :P

Labradoren min var ikke noe mer håndfull i barndommen enn at jeg som førstegangseier overlevde. Tviler på de er så ille som det sies, det sies oftest fordi folk tror labradorer kommer ferdigprogrammerte som sedate familiehunder som bare ligger litt smårunde på verandaen og peser. Det er de ikke :P

Labradoren min er min turkamerat foran noe annet. Hun ble egentlig også kjøpt med ambisjoner innen lydighet, men jeg var for dårlig å trene under forstyrrelser i hennes barndom så vi kan kun gå lydighetsprogram alene. Spor går hun så det ljomer, hele tiden, døgnet rundt :P Særlig etter kattebæsj, søppel, ettellerannet som kan spises på vegen, i ei grøft, i skogen, i vannet, i en lomme.... You get the idea :lol: Hun har kommet ferdigprogrammert som en stabil, rolig hund - hun har ingen redsler, hun har aldri trengt noe sosialisering på hverken mennesker eller miljø - naturlig nysgjerrig. Tåler å bli kastet veggimellom, blir aldri sur. Tåler ALT av hunder, hvis noen angriper henne blir hun bare unnvikende - hun har aldri knurret eller bjeffet aggressivt i den form. Bjeffer overhodet ikke, når andre hunder står og gauler på henne fra hager ser hun rart på de og tusler videre. Veldig mye personlighet, veldig tålmodig (kan sitte og tigge mat i flere timer), glad KONSTANT og har generelt vært jækla enkel og grei. Det kommer så mye gratis i labradoren, derfor jeg har kjørt meg fast på den :P

Anyways, for å komme til poenget... For meg er individuelle forskjeller større enn raseforskjellene mellom Labrador og Golden. Noen goldens er mer lik labradorer, enn enkelte labradorer er. Og vice versa. Store, populære raser gir store gene-pools og stor variasjon. Generelt kan det vel være en trend i at labradoren er hakket mer aktiv enn goldenen, goldenen er hakket mer myk i gemyttet (dvs tåler ikke så godt å bli kjeftet på), goldenen er større i høyde enn labradoren og det er en del mer ymse helse på goldenen enn labradoren (allergier/kløer, HD/AD, øyensykdommer).

Jeg ville vurdert om jeg ville ha en kort pels som røyter noe ****** mye, men som ikke krever å dusjes hver gang man kommer inn. Goldenen har veldig fjonete lang pels, labradoren krever sjeldent å vaskes. Kanskje 2 gang året. Jeg liker også å ha en hund som tåler å få en støkk uten at den kryper sammen. Labradoren min har vært gjennom 2 store kneoperasjoner med 6 mnds mellomrom. Hun har hatt enormt mye vondt, har haltet i nesten 10mnd i strekk (dette var en hund som var vant med å få løpe løs på fjellet...) og har vært mye frustrert. Ikke en eneste gang har hun mistet troa, håpet eller gnisten sin - hun har bare ventet tålmodig på at ting skulle løse seg. Alltid logret, alltid "smilt med øynene" og alltid gått på uredd. Første gangen vi var til veterinærsjekk etter operasjon 2 skalv hele hunden som et aspeløv. Åpenbart var det forbindelser mellom noe veldig vondt og traumatisk og veterinæren. Men litt mat og litt klapp og hun har aldri vært redd for å være hos veterinæren. Selv ikke etter hun fikk analkjertelbetennelse etter operasjon 2 og måtte få diverse stikket opp where the sun doesnt shine flere gang i måneden.... Hun går inn og logrer til alle. Verden ER solskinn og regnbuer liksom, uansett hvor ****** det blir :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar.
Har sett i tråden din om labradoren din, og hun ser jo bare helt nydelig ut :wub:

Jeg liker det jeg leser om labradoren - og jeg syns dette er veldig vanskelig, haha!

Praktisk sett så syns jeg at pelsen til labradoren ser veldig grei ut og "praktisk" ut, på en måte.
Jeg ønsker en hund som er noe midt i mellom sta og myk? Jeg ønsker jo ikke en alt for myk hund, men ønsker ikke en hund som er alt for sta heller.

Av retriever kjenner jeg kun en flat coat og en golden, og kjenner ingen labradorer. Disse virker som herlige vesener, men jeg syns labradoren også virker herlig. Og derfor vil jeg høre erfaringer til de her inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador. Anvendelig, trivelig allroundhund. Lettstelt, aktiv, men ikke hyperaktiv og stort sett vennlig og sosial. Jeg finner minus i nesten alle andre retrievere jeg ikke finner hos labradoren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njesh, hun er ikke så annoying :P Men når hun spiser kattedritt kliper jeg i ørene på a. Når vi har fotballer hender det hun får en fotball smekket i trynet, siden eller hun får et kne i trynet i det hun krasjer inn i meg. Hun tåler at jeg setter i henne rimelig forbanna om hun tøyer grensene på matstjeling og særlig stjeling av farlige ting som nylonstrømper, sleike på komfyr med varme plater og slikt. Da kjører jeg Cesar Millan-tsst med et lite klyp i siden, hun skvetter - rister seg og vi gjør noe annet etterpå (leker med en ball eller noe). Hun tåler en støyt, og hun tåler å bli satt i uten å bli klein. Nabogoldenen kryper sammen og lukker døra, blir fjern, hver gang eiern setter i den. En eier som åpenbart ikke driver med 100% positiv klikkertrening for å si det sånn.

Poenget er vel i bunn og grunn at man har en solid buffer på labradoren. Den er tilgivelig, om du trør feil i hundetreningsverden så har du ikke ødelagt hunden for all framtid liksom. Om du setter i den så skjer det ikke noe forferdelig galt, du knuser ikke et glass (eller ei sjel) for å si det sånn. Du kan drite rimelig godt på draget og drive med negativ straff på hele fjøla for så å få en åpenbaring at "shit, dette var jo litt dumt" og så snu - labradoren kommer ut som en bra hund i enden av samlebåndet (stort sett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke inntrykk av at labradorer er sta, men jeg hører andre beskrive dem som mer konsentrert og fokusert enn hva goldens kan være. Hvorvidt det stemmer, vet jeg ikke, da jeg kjenner for få goldens.

Da jeg skulle velge rase nå sist stod det en periode mellom jaktlabrador og jaktgolden. At det ble jaktlabrador hadde noe å gjøre med at de har mer praktisk pels og bedre helse enn jaktgoldens.

Til min trenger jeg virkelig ikke å snakke med store bokstaver. Han hører etter. Han var ganske hormonell, så han er kastrert. Han er ikke så mat -og vanngal som en del andre labradorer, jeg har egentlig inntrykk av at de fleste jaktlabradorer ikke er så ekstreme på matbiten og vanndelen som "vanlige" labradorer kan være.

I valpe -og unghundstiden var han ganske impulsiv og han har trengt mye fysisk mosjon, men jeg vil ikke si at han har hatt en krevende unghundstid. Men nå har jeg jo hatt noen hunder (hanhunder) opp igjennom årene, så man venner seg jo til de ulike fasene.

Jeg er i allefall veldig, veldig fornøyd med å ha en labrador i hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :D Liker sonen, jeg!

Jeg syns labradoren virker som om den kanskje er litt mer "meg" enn det golden er.

Men et lite spørsmål til: Hvordan er labradoren i varmen og i kulda? :)

Min takler varmen bra, på vinteren fryser han lett, så jeg må kle på ham dekken, men han trenger ikke mer enn et godt dekken for å være fornøyd. Er det fra følte -10 grader kler jeg på ham. Han har tynn pels og lite underull, det er andre labradorer som er bedre pelset.

Ellers vil jeg bare kommentere kort noe Kang sa om at overhormonellhet handler om at eiere ikke vet hvordan de skal håndtere det. Det er jeg uenig i. Noen ganger, ja, men de fleste atferdsproblemer handler om mer enn som så. Arv OG miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min takler varmen bra, på vinteren fryser han lett, så jeg må kle på ham dekken, men han trenger ikke mer enn et godt dekken for å være fornøyd. Er det fra følte -10 grader kler jeg på ham. Han har tynn pels og lite underull, det er andre labradorer som er bedre pelset.

Ellers vil jeg bare kommentere kort noe Kang sa om at overhormonellhet handler om at eiere ikke vet hvordan de skal håndtere det. Det er jeg uenig i. Noen ganger, ja, men de fleste atferdsproblemer handler om mer enn som så. Arv OG miljø.

Tja, nå poengterte jeg jo at "Generelt sett tror jeg denne overhormonellheten til labradorhanner egentlig er litt misforstått." Ergo mener jeg jo ikke at alle tilfeller av hormonelle labradorer ER eiers manglende evne til å takle det :P Tenk på at labradoren er en ekstremt populær hund og at ikke alle som skaffer seg labrador har tenkt så veldig nøye igjennom dette. Labradoren har nok et genetisk problem når det kommer til hannhunder og hormoner - men *en del* av denne myten er nok også pga manglende evne til å takle det. Om du skjønner bedre hvor jeg ville :P

Forøvrig fryser ikke min Labrador, men hun har jo en pels som nesten er 10 cm lengre enn Eines :P Labradoren min har noe ala schäferhundpels, med tjukk underull og lange dekkhår - samt nesten fane-aktig pels på hale og mage. På f.eks dette bildet kan man se hvor "lang" pelsen er (rundt halsbåndet): https://fbcdn-sphotos-f-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/420655_10152736949635167_1329507962_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på at begge disse rasene har mye dritt på albuer og hofter, sammenlignet med f.eks Flatcoated. Så bruk tid på valg av linjer og oppdretter så du i størst mulig grad kan unngå slike arvelige ting som kan forkorte hundens liv mye.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og flat på sin side har kreft :/ Har forresten ikke inntrykk av at jaklabradorer har mye grums på albuer og hofter, men dette har jeg ikke undersøkt, så ta det med en klype salt.

Om det var i denne tråden eller en annen, ble det nevnt om labradoren at den er sta. Jeg kom til å tenke på det i da da jeg gikk tur og husket hvordan han var som valp og spesielt som unghund. Hvis han fikk noe i nesen eller bestemte seg for at noe skulle sjekkes ut, da gjorde han det og lukket ørene helt for mine innkallingsrop. Den evnen av selvstendighet setter jeg pris på nå, for spesielt i runderingen er det nyttig. Der skal han følge opp fert selv om jeg står og vifter med en nystekt kylling på midtlinja ;)

På den "vanlige" labradorens side, trente jeg redning sammen med en labbis fra Chas kennel. DET var en trivelig hund, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sykdom er det vel på de fleste raser? Det gjelder vel å gjøre et godt grunnarbeid før man skaffer seg en hund, og ikke bare ta den "første og beste" man finner.
Det er derfor jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan, for denne gangen vil jeg ha en bra hund som fungerer.

Dere er gull verd som kommer med innspill og deres meninger om rasene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoateden til min søster hadde sklidd rett inn i beskrivelsen din, men han er ganske rolig i forhold til mange flater da.

(Om du er åpen for andre raser enn retrievere, så kan du jo sjekke ut whippet :) Enkle og greie førstegangshunder, jevnt over godt gemytt og god helse, glad i voksne og barn. Rolige inne, og full fres ute. Litt mer "laidback" i forhold til folk enn retrieverne, litt anderledes væremåte, så ikke sikkert det er noe for deg, men ville tipse om det i alle fall.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sykdom er det vel på de fleste raser? Det gjelder vel å gjøre et godt grunnarbeid før man skaffer seg en hund, og ikke bare ta den "første og beste" man finner.

Det er derfor jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan, for denne gangen vil jeg ha en bra hund som fungerer.

Dere er gull verd som kommer med innspill og deres meninger om rasene. :lol:

Ja, det er jo ingen raser som er helt friske. Desverre. Jeg vurderte flere av retrieverne da jeg skulle velge rase nå sist (hadde australian sheperd før). Egentig vurderte jeg vel alle en periode, bortsett fra chessapeak (den synes jeg virker for tung og den har vokt). Tolleren ble for vimsete, lite homogen, for mye lyd og for liten. Curlyen var det alt for vanskelig å finne arbeidende curlyer. Flatten holdt jeg lenge en knapp på, men de har en del kreft, så det ble avskrekkende. Jaktgolden vurderte jeg lengst sammen med jaktlabrador og jeg var i kontakt med en del jaktgoldenseiere. Flere av de sa at det var mye veldig dårlig helse på rasen, allergier bla og siden jeg har hatt en allergihund, styrte jeg unna det. Samt at jeg ville ha en hund med mer praktisk pels, en som ikke drar med seg så mye inn. Nå er jeg veldig svak for golden sitt utseende, så det satt litt inne å velge dem bort :P Så ble det jaktlabrador, da, da de ut fra mine undersøkelser virket å være den friskeste av de store retrieverne, at det er de som gjør det best på jaktprøver i Sverige (viktig når jeg ville ha en brukshund) og til slutt at jeg fant en oppdretter det bare klaffet helt med. Hvordan helsa til utstillingslabradoren er, vet jeg derimot lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og flat på sin side har kreft :/ Har forresten ikke inntrykk av at jaklabradorer har mye grums på albuer og hofter, men dette har jeg ikke undersøkt, så ta det med en klype salt.

Ja, for all del. Men nå var det vel lab og golden det stod mellom her, så lite hensiktsmessig og ramse opp flat og toller sine sykdommer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo ingen raser som er helt friske. Desverre. Jeg vurderte flere av retrieverne da jeg skulle velge rase nå sist (hadde australian sheperd før). Egentig vurderte jeg vel alle en periode, bortsett fra chessapeak (den synes jeg virker for tung og den har vokt). Tolleren ble for vimsete, lite homogen, for mye lyd og for liten. Curlyen var det alt for vanskelig å finne arbeidende curlyer. Flatten holdt jeg lenge en knapp på, men de har en del kreft, så det ble avskrekkende. Jaktgolden vurderte jeg lengst sammen med jaktlabrador og jeg var i kontakt med en del jaktgoldenseiere. Flere av de sa at det var mye veldig dårlig helse på rasen, allergier bla og siden jeg har hatt en allergihund, styrte jeg unna det. Samt at jeg ville ha en hund med mer praktisk pels, en som ikke drar med seg så mye inn. Nå er jeg veldig svak for golden sitt utseende, så det satt litt inne å velge dem bort :P Så ble det jaktlabrador, da, da de ut fra mine undersøkelser virket å være den friskeste av de store retrieverne, at det er de som gjør det best på jaktprøver i Sverige (viktig når jeg ville ha en brukshund) og til slutt at jeg fant en oppdretter det bare klaffet helt med. Hvordan helsa til utstillingslabradoren er, vet jeg derimot lite om.

Litt OT, men jeg må bare kommentere, siden chessie var høyt opp på min retrieverliste da jeg vurderte typen. Her jeg bor nå er det opptil flere og de er bare så LEKRE! Supervakkert konstruert, rett og slett. Atletisk og robust, en bikkjetype som definitivt duger til alt fysisk arbeid <3 Mer vokt enn de andre retrieverne ja, men ikke genuint vakthund (sammnelignet med andre i den sjangeren).

Men det var OT altså. Keep going ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for all del. Men nå var det vel lab og golden det stod mellom her, så lite hensiktsmessig og ramse opp flat og toller sine sykdommer ;)

Hva, den skjønte jeg ikke? Jeg nevnte bare hvilke vurderinger jeg hadde gjort i rasevalget og siden jeg tenkte på alle retrieverne en periode, var det naturlig for meg å ramse opp hva som lå til grunn bak at det ble en labrador. Det må da være lov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva, den skjønte jeg ikke? Jeg nevnte bare hvilke vurderinger jeg hadde gjort i rasevalget og siden jeg tenkte på alle retrieverne en periode, var det naturlig for meg å ramse opp hva som lå til grunn bak at det ble en labrador. Det må da være lov?

Da TS skrev at golden og lab var aktuelle i sitt startinnlegg refererte jeg til disse rasene når det gjaldt sykdommer, derav anså jeg det som irrelevant hvilke sykdommer øvrige retreivere sliter med da jeg svarer TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...