Gå til innhold
Hundesonen.no

Flaskepusebebiser


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 223
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte bare slenge ut noen bilder av ekstremt søte små her også. Vi flasker opp disse, siden kattemammaen ble alvorlig syk og hun som eier kattemor har jobb, barn og tre av søsknene til disse å flaske

Takk for det altså tro meg,jeg kan fortelle om og om igjen rundt dette temaet Først kan jeg svare litt konkret på spørsmålene dine, etterpå kan jeg skrive litt generelt! Jepp de som er leverings

Samboer har tatt noen herlige bilder av bebisene Xenajenta Flink å spise maten sin Solan vil bare ut å gå Ganske flink også Og Ares da,lille filosofen. Sånn sitter han å bare stir

Posted Images

Guest lijenta

Aresdotten har bytta navn til Eru og begynner å forstå at terver kan være ålreite dyr. Selv om de er litt store :P

9584962230_37b3d4ae72_b.jpg

Kult navn. Første hunden min het det :) Håper katten blir like spesiell som hunden min var. HAn og sønn på da fem kunne gå tur sammen uten trøbbel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattunger! :wub: Hvordan klarer du å skille deg fra dem, jeg tror fornuften min hadde tatt kveld og jeg hadde endt opp med å overta alle sammen!

Det er ikke mye lett nei :hmm: Men samtidig så har vi på forhånd måtte innstille oss hundre prosent på at vi kun er krisehjem, og at alle skal videre. Det som er litt flaks da, er at vi ikke får lov å overta katt fra dyrebeskyttelsen :lol: De omplasserer ikke til innekattfolk...

Solan, Ares og Xena derimot, de var vanskelige altså, for der var det vi selv som bestemte, men vi klarte å sende dem også avgårde. Og jeg har dermed bevist for meg selv at jeg egner meg som krisehjem :lol:

Men alle bebisene får sin egen plass i hjertet og man blir litt ødelagt når de drar, det er det ingen tvil om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kult navn. Første hunden min het det :) Håper katten blir like spesiell som hunden min var. HAn og sønn på da fem kunne gå tur sammen uten trøbbel

Takk :) Han er oppkalt etter Eru Illúvatar (for de som liker Tolkien-nerding :lol: ).

Det er ikke mye lett nei :hmm: Men samtidig så har vi på forhånd måtte innstille oss hundre prosent på at vi kun er krisehjem, og at alle skal videre. Det som er litt flaks da, er at vi ikke får lov å overta katt fra dyrebeskyttelsen :lol: De omplasserer ikke til innekattfolk...

Solan, Ares og Xena derimot, de var vanskelige altså, for der var det vi selv som bestemte, men vi klarte å sende dem også avgårde. Og jeg har dermed bevist for meg selv at jeg egner meg som krisehjem :lol:

Men alle bebisene får sin egen plass i hjertet og man blir litt ødelagt når de drar, det er det ingen tvil om.

Snart skal du ihvertfall få en liten filmsnutt av Eru sammen med de store ulvene han har flytta til :P Klatrestativet jeg kjøpte hadde en ball i strikksnor. Planen var hele tida å fjerne den fordi sånne kan være litt farlige, men Ymse fiksa den saken ganske kjapt. Han drev og dro ballen til seg og slapp den mot Eru som synes dette var en fryktelig merkelig, men litt spennende lek. Men når jeg endelig fikk fram mobilen for å filme dem tok Ymse litt hardt i og snora røk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Haha aaw! Gleder meg til video :wub::wub: Åssen går det i dag, med han og hundene? :wub:

55% på filmen... det går treigt. Det går egentlig veldig bra :) Akkurat nå sitter han og vasker seg fordi han ikke syns hundetunger var bra nok for pelsen hans. Og haletuppen er full av kaffe, for den putta han i kaffekopppen min :| Bikkjene er fortsatt litt instense på han når han sprader rundt på gulvet. Ikke noe jaging eller noe, men selv når de er rolig interesserte er de ganske intense i blikk og bevegelser. Han blir litt usikker, men han løper ikke unna, så jeg tror ikke han syns det er så ille. Jeg tenkte han skulle få litt fullstendig fred i sta og stengte bikkjene på gangen med ne kompostgrind, men da var det han som pressa seg inn til dem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bor jo sånn at det ikke er trygt for en katt å gå fritt ut og inn, men nå har vi prøvd å gå tur i bånd tre ganger. Eru var jo innekatt før jeg fikk han også, så såvidt jeg vet har han aldri vært ute før. Litt skummelt er det noen steder, men ganske spennende også! Bånd er null stress, så i dag bytta jeg ut båndet med flexi så han fikk litt større frihet :)

DSC_0756.jpg

Drikke dugg

DSC_0749.jpg

Og han er faktisk ganske pen han der. Selv om jeg egentlig liker gråpuser best :ahappy: (og selv om det er dårlige mobilbilder)

DSC_0758.jpg

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å være forsterhjem? Hvor mye jobb er det med sånne småpuser? Er de bittebittesmå regner jeg med det er mye ift flaskeforing og sånn, men sånn fra 3-4 uker og utover, hvor ofte gir dere flaske da? Og når sånn ca går de over til å drikke selv fra fat etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å være forsterhjem? Hvor mye jobb er det med sånne småpuser? Er de bittebittesmå regner jeg med det er mye ift flaskeforing og sånn, men sånn fra 3-4 uker og utover, hvor ofte gir dere flaske da? Og når sånn ca går de over til å drikke selv fra fat etc?

Det kommer an på katten. De aller fleste vi har fått inn har vært enkle, fordi de har vært trygge! Dermed har det eneste de har trengt fra oss vært kjærlighet, lek, mat og vann.

Men med Billy var det mye jobb! Han var livredd og forbanna når han kom. Hadde ikke hatt kontakt med mennesker første 4 ukene av sitt liv, så man kan jo bare tenke seg den omveltningen. Der måtte vi hele tiden holde på med han, for å få han til å forstå at vi var snille og betød noe bra. Vi fikk han til veldig bra, men til og med når han dro fra oss så var han skeptisk til at vi gikk over gulvet/mot han. Det går også supert i hans nye hjem!

Når de er 4 uker drikker de som regel helt fint fra skål selv. Men det varierer også på individ! Wing som kom i går spiser og drikker selv. Hun er 4 uker. Selvfølgelig veldig hjelpesløs og trenger mye nærhet når de ikke har kattemor. Vi har heldigvis Aske, ene katten vår, som tar på seg mammarollen for de små. Så hun steller mye med dem! Den største utfordringer med feks Wing er at hun ikke har søsken med seg. Og de andre er såpass store at de ikke har behov for å ligge tett sammen. Men det har Wing. Så om natten ligger hun i innhegning ved meg, med kosebamser oppi senga si. Og så får hun komme opp hvis hun har behov for det i løpet av natten.

Det er mye jobb altså, fordi alt de skal lære faller på oss og våre katter. Det er vår jobb å få de til å bli fine, sosiale og trygge katter. Vi kunne virkelig ikke vært foruten våre egne katter! Uten dem hadde jobben vært veldig mye verre altså! Men det er også veldig givende! Spesielt når man ser at de blir fantastiske katter :wub:

___

Natta for Wing sin del gikk bra! Hun lå nær bamsene og pep om hun trengte meg! Så vi har funnet en løsning som funker greit! I skrivende stund ruller hun rundt i fanget mitt å koser seg :wub: Hun er seriøst det søteste man kan tenke seg :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig givende ut!

Tenker tanken på å bli fosterhjem selv i fremtiden, men det er nok en stund frem i tid enda. Også må jeg få sambo med på tanken :P Men nå når vi skal flytte i leilighet vil vi få mer egnet plass etterhvert som vi får malt/pusset opp litt. Regner med det trengs en del fosterhjem her i området.

Har jo 2 katter som forhåpentligvis vil kunne fungere til hjelp når de blir litt mer voksne selv, de er bare 4mnd nå. Og Bikkja er veldig flink med kattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig givende ut!

Tenker tanken på å bli fosterhjem selv i fremtiden, men det er nok en stund frem i tid enda. Også må jeg få sambo med på tanken :P Men nå når vi skal flytte i leilighet vil vi få mer egnet plass etterhvert som vi får malt/pusset opp litt. Regner med det trengs en del fosterhjem her i området.

Har jo 2 katter som forhåpentligvis vil kunne fungere til hjelp når de blir litt mer voksne selv, de er bare 4mnd nå. Og Bikkja er veldig flink med kattene.

Du må ikke bli fosterhjem for småpuser, du bor for nær! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocket: Ja det trengs virkelig over hele landet! All ære til alle som orker/finner tid til det. Kattunger er jo sånn sett det letteste, siden de som regel får nye hjem med en gang. Så man har de bare til de er tolv uker. Wesa er snart 15 uker, men er nå reservert. Hun er den vi har hatt lengst av alle. Med voksne kan det jo ta årevis å finne et hjem.

Vi kommer alltid til å ha åpne dører for dyrebeskyttelsen. Trenger de fosterhjem så skal de være sikre på at de kan komme til oss. Hverken jul, påske eller ferie skal være en stopper for vår del. Vi kan stort sett ikke reise bort uansett, siden vi har så mye dyr selv :lol:

Tabris: :lol::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Rocket: Ja det trengs virkelig over hele landet! All ære til alle som orker/finner tid til det. Kattunger er jo sånn sett det letteste, siden de som regel får nye hjem med en gang. Så man har de bare til de er tolv uker. Wesa er snart 15 uker, men er nå reservert. Hun er den vi har hatt lengst av alle. Med voksne kan det jo ta årevis å finne et hjem.

Vi kommer alltid til å ha åpne dører for dyrebeskyttelsen. Trenger de fosterhjem så skal de være sikre på at de kan komme til oss. Hverken jul, påske eller ferie skal være en stopper for vår del. Vi kan stort sett ikke reise bort uansett, siden vi har så mye dyr selv :lol:

Tabris: :lol::lol:

*Kreeeemt* sånn apropo det med å ikke reise bort :whistle: Dere har vel ikke tilfeldigvis lyst til å låne tilbake Eru siste helga i september? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja klart vi har lyst til det :wub::wub:

Så bra :D Godt å vite han kan være et sted han er kjent og jeg vet han har det bra :D Vil tippe han glir rett inn igjen jeg. Det er snakk om fra etter arbeidstid på fredag til søndag kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :D Godt å vite han kan være et sted han er kjent og jeg vet han har det bra :D Vil tippe han glir rett inn igjen jeg. Det er snakk om fra etter arbeidstid på fredag til søndag kveld.

Ja ikke noe problem! Du kan tro samboer ble glad nå, hun har savnet han helt ekstremt mye! :wub: Jeg også selvfølgelig da, han er jo godgutten :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...