Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojeden Torkel (Polarvargens Det Finaste Jag Har)


Recommended Posts

Skrevet

Wow, så nydelig! Smelter helt, jeg. :wub:

(Og kult navn!)

Tihi, må jo si meg enig. :ahappy:

Takk for det! Navnet var nøye planlagt. :lol:

Kjempeflott hund! :wub:

Tusen takk! :wub:

Guri hvor pen han var!

Takk for det! Han er en fantastisk modell, hehe. :lol:

Himmel - så fantastisk nydelig han er! ...som helt liten så han jo ut som noe man kan vinne på Tivoli (i positiv forstand)! :wub:

Det er det faktisk mange som sier, og at de har sett lignende kosedyr i lekebutikken! Haha.. Det ligger vel noe i det :lol:

Utrolig flott altså! Knallsøt! :)

(Men jeg savner bilder i stolen altså! )

Så hyggelig, takk :lol:

Det har jeg heller ikke glemt! Har ikke tatt for 8mnd enda, men har til 6mnd. :D

Så utrolig flotte bilder av en nydelig gutt! :wub:

Tusen takk for det! :wub:

Han er bare supersøt! :wub:

Tihi, ja, han ble jo vår verdens navle ved første øyekast. :wub:

Wow,for e pening! :wub: :wub: :wub:

Takk :D

Nydeligste samojeden jeg har sett!

Aahw, så hyggelig! For det finnes jo så mange flotte samojeder! :D

For et nydelig utrykk han har! Superfin :)

Hehe, ja, han er ganske ekspressiv. Tusen takk! :lol:

Herregud :wub: Blir ikke søtere!

Nei! Vi er nok bitt av basillen. Han er like herlig i gemytt som i utseende. Dette blir nok ikke vår siste samojed. :innocent:

Skrevet (endret)

Her kommer 6mnd bildene fra stolen, hihehe. :ahappy:aa8.jpg?w=301&h=451

Torkel fylte 8mnd 21.Oktober, men jeg har ikke fått somlet meg til å ta 8mnd-bildene enda. Han er blitt ganske stor! 57cm (+/- en halv cm, litt vanskelig å måle utålmodig valp..) i mankehøyde, og vekta viste 20kg (forhåpentligvis et par kilo tyngre, ettersom han spiser mer og har lagt seg ut litt, hurra :D ) ved 7,5mnd. Han har så smått, og som sistemann i kullet på syv, begynt å miste valpepels og få grovere pels på mage og rygg. Veldig god å kose på! Og kosing blir det mye av, for han er blitt en skikkelig kosegutt som trives god på sofaen (og noen ganger, tilogmed oppi senga!) :wub: .

Litt matlei er han, og vi sliter litt med å få i han anbefalt mengde med fôr. På matfronten har vi gode og dårlige dager, og det går litt opp og ned. Vi har så smått begynt å sykle litt med han, etter råd fra oppdretter. Korte turer med lett traving, for å bygge muskler og forbrenne ekstra energi. Dette har hjulpet litt på matlysten, hurra! :lol: Det har ikke blitt noen ordentlige sykkelturer, for vi har en del å øve på når det kommer til teknikk.. Haha! Enn så lenge blir det å øve på å ikke spore av veien for å markere, snuse eller hilse på folk og dyr.

Utover dette, så avslutter vi grunnkurs for unghunder hos OHS på mandag. Etter noen uker med trening to dager i uka, en bruksdag og en bymiljøtreningsdag. Vi har endelig lært oss å få litt kontroll på han utendørs og rundt andre hunder. Han blir lett usikker og stresset rundt andre hunder, som kan resultere i mye ubevisst bjeffing. Vi trener også aktivt på å gå pent, sitt, og legg deg, utendørs, for å takle stresset han opplever der. Han viser smått forbedring, og det samme gjør vi. Jeg tror at hvis vi er flinke på å være konsekvente så vil mye falle på plass med tiden. Vi skulle gjerne gått flere kurs nå med det samme, for å opprettholde den gode treningsgrooven vår, men det er ikke mulig for oss økonomisk - dessverre. Men flere kurs skal vi gå, så får vi heller spinke og spare slik at vi kan gå på kurs igjen til vinteren/våren. :)

5.jpg?w=660&h=634
Snart får han ikke plass i bildet, lenger. :shocked:

a7.jpg?w=660&h=438

Endret av Mosatrollet
  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Litt mer bildespam. :lol:

9mndddd-727x1024.jpg

1375822_228028697363919_114215840_n.jpg

1-1024x768.jpg

c2-1024x680.jpg

bbbb-1024x681.jpg

bbb1-1024x680.jpg

abbbb-1024x987.jpg

Torkel ble 9 månder 21. November, og det er mye som har falt på plass. Han er blitt ganske mye større! 57cm i mankehøyde, og vekta viste 21 kg ved 8,5mnd. Han blir ifølge dyrlegen aldri en stor Samojed, men vi vet jo at han har en enorm personlighet for sitt lille og nette ytre. Kosing blir det mye av, for han er blitt en skikkelig kosegutt som trives best på sofaen (og noen ganger, tilogmed oppi senga :wub: ).Han er fortsatt ganske fjortiss, på godt og vondt. Vi har så smått begynt å sykle litt med han, etter råd fra oppdretter. Korte turer med lett traving, for å bygge muskler og forbrenne ekstra energi. Dette har hjulpet litt på matlysten, hurra! I November avsluttet vi et grunnkurs for unghunder hos OHS. Vi har endelig lært oss hvordan vi skal få kontroll på han utendørs og rundt andre hunder. Han blir lett usikker og stresset rundt andre hunder, som kan resultere i mye bjeffing. Hovedsakelig fordi vi ikke har vært konsekvente nok med han tidligere.. Vi trener også aktivt på å gå pent, sitt, og legg deg, og det har vist gode resultater hittil! :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...