Gå til innhold
Hundesonen.no

Groenendael, Tervueren, Malinois og Lakenois


Recommended Posts

Skrevet

For ikke å ødelegge salgstråden til Carina, så tar jeg det her:

Jeg har skjønt så pass at det kan bli født terv i gronnis kull, og vise versa. En eller annen sa til meg at det i tervkull kan bli født maller, men har ikke snøring om det stemmer eller ikke. Så, da lurer jeg bare på jeg, om det kan bli født malle i tervkull, eller i gronniskull, eller i lakenoiskull osv?

Skrevet

For ikke å ødelegge salgstråden til Carina, så tar jeg det her:

Jeg har skjønt så pass at det kan bli født terv i gronnis kull, og vise versa. En eller annen sa til meg at det i tervkull kan bli født maller, men har ikke snøring om det stemmer eller ikke. Så, da lurer jeg bare på jeg, om det kan bli født malle i tervkull, eller i gronniskull, eller i lakenoiskull osv?

Groenendael i tervkull er sjeldent, sort er dominant over rødt. Men det finnes en recessiv sort som en sjelden gang dukker opp. Det kan ikke bli født maller i tervkull, kort hår er dominant over lang pels, men det kan bli født terv i mallekull.

Arvegangen til krøllepels er jeg usikker på, så den må en annen svare på.

Skrevet

Arvegangen til krøllpels er litt merkelig, siden både malle og bouvier har blitt blandet inn nylig. Jeg vet faktisk ikke om noen kull med laekenois hvor ikke minst en valp ble registrert som malle. I tillegg er det mange som strengt tatt ikke er ruhåret som blir registrert som lakke...

Skrevet

Det kan også bli født laeken i mallekull.

Ev malle med dårlig pelskvalitet som blir registrert som lakke slik at man kan bruke den til å styrke avlsbasen til lakken. Strihåret og ruhåret er ikke det samme, jeg har sett svært få lakker født i mallekull som har riktig pelskvalitet for å være lakke.

Men jeg forstår hvorfor det blir gjort, og pga få lakker vinner de faktisk en del også.

Skrevet

Groenendael i tervkull er sjeldent, sort er dominant over rødt. Men det finnes en recessiv sort som en sjelden gang dukker opp. Det kan ikke bli født maller i tervkull, kort hår er dominant over lang pels, men det kan bli født terv i mallekull.

Arvegangen til krøllepels er jeg usikker på, så den må en annen svare på.

Du mener vel at lang pels er dominant over kort ?

Skrevet

Ev malle med dårlig pelskvalitet som blir registrert som lakke slik at man kan bruke den til å styrke avlsbasen til lakken. Strihåret og ruhåret er ikke det samme, jeg har sett svært få lakker født i mallekull som har riktig pelskvalitet for å være lakke.

Men jeg forstår hvorfor det blir gjort, og pga få lakker vinner de faktisk en del også.

Njae, har sett et par som har nok "dressing" (ikke les det ordet på norsk ;) ) til å ha akseptabel pelskvalitet til å være laeken. Men er enig med deg at majoriteten av disse ligger et sted i grenseland mellom malle og laek. Og jeg syns helt ærlig at det er greit at man får inn andre linjer, som har både korrekt eksteriør og i tillegg kanskje også bedre temperament.

Skrevet

Njae, har sett et par som har nok "dressing" (ikke les det ordet på norsk ;) ) til å ha akseptabel pelskvalitet til å være laeken. Men er enig med deg at majoriteten av disse ligger et sted i grenseland mellom malle og laek. Og jeg syns helt ærlig at det er greit at man får inn andre linjer, som har både korrekt eksteriør og i tillegg kanskje også bedre temperament.

Jeg har enda ikke sett noen , men så har ikke jeg sett alle :) Jeg er også enig i at de registreres som laeken for laekens skyld. Men jeg er ikke heeelt enig i at de alle faktisk er laeken. De fleste jeg har sett har sett ut som malle blandet med strihåret vorsteh. Ikke laeken .

Lyradille hadde også malle i seg, og det syntes godt på pelsen til enkelte i kullet. Men de fleste endte med å bli pene, trivelige laeken med en korrekt pelskvalitet.

Skrevet

Men er det egentlig bare fargen som skiller? Malle er jo ihvertfall tydelig forskjellige fra langhårsvarianten, så jeg skjønner ikke at om det kommer en langhåret malle så er det plutselig en terv, når alt på stamtavla er maller?

Kan det være sånn på settere og? At om det kommer en helt rød E.S så er det plutselig en Irsk?

Mulig jeg er dum, det er nok noe jeg ikke har skjønt enda hvertfall! :)

Skrevet

Jeg har enda ikke sett noen , men så har ikke jeg sett alle :) Jeg er også enig i at de registreres som laeken for laekens skyld. Men jeg er ikke heeelt enig i at de alle faktisk er laeken. De fleste jeg har sett har sett ut som malle blandet med strihåret vorsteh. Ikke laeken .

Lyradille hadde også malle i seg, og det syntes godt på pelsen til enkelte i kullet. Men de fleste endte med å bli pene, trivelige laeken med en korrekt pelskvalitet.

Så er det jo også litt skjønn og smakssak hvor mye "krøller" den enkelte mener laeken skal ha.

Og det er mange laeken som jeg ser frontes som laek men som absolutt ser ut som feilpelsete maller.

Men er det egentlig bare fargen som skiller? Malle er jo ihvertfall tydelig forskjellige fra langhårsvarianten, så jeg skjønner ikke at om det kommer en langhåret malle så er det plutselig en terv, når alt på stamtavla er maller?

Kan det være sånn på settere og? At om det kommer en helt rød E.S så er det plutselig en Irsk?

Mulig jeg er dum, det er nok noe jeg ikke har skjønt enda hvertfall! :)

First thing first, ALLE variantene SKAL være identiske i henhold til rasestandarden. Derfor er det 1 rasestandard, med spesifiksasjoner på pelstype og lengde på den enkelte variant.

Mallene kan bære langhårsgenet med seg i fra "kingdom come", så om man ser forbi de første generasjonene på stamtavlen, vil man etterhvert komme tilbake til kryssparinger med terv. Nå er ikke det alle stamtavler som er 100% korrekte heller lenger bak i leddene (det gjelder ikke bare på mallen).

Og ikke be meg forklare genetikken bak det, jeg er ikke stødig nok på den teoretiske biten der ;)

Skrevet

Nei, det mener jeg ikke. Kort er dominant over lang. Derfor kan maller få terv, men ikke omvendt.

Hvordan kan det gå an? Er kort dominant, så skulle terv fått malle og ikke omvendt?

Skrevet

Hvordan kan det gå an? Er kort dominant, så skulle terv fått malle og ikke omvendt?

Nei

Fordi begge foreldrene som har LANG pels har recessive gener (rr) og INGEN dominante( R). For å få KORT pels må man ha minst ETT dominant gen(Rr eller RR).

Skrevet

Nei

Fordi begge foreldrene som har LANG pels har recessive gener (rr) og INGEN dominante( R). For å få KORT pels må man ha minst ETT dominant gen(Rr eller RR).

ahh takk! Akkurat den kombinasjonen tenkte jeg ikke på det i hele tatt ;):P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...