Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg forstår jo godt poenget med båndtvang. men det jeg tenker på er jo det at det er jo små hunder ute også, som kun holder seg rundt eier uansett, de er vell ikke akkurat noe å frykte..?

Båndtvangen er for vilt og fugler (og sauer, som her). Også små hunder kan fint skremme opp fugler som har reir på bakken, f.eks.

Skrevet

Båndtvangen er for vilt og fugler (og sauer, som her). Også små hunder kan fint skremme opp fugler som har reir på bakken, f.eks.

Signerer! Fikk den erfaringen da vi var på tur rundt Østersjøenvannet. Brukte flexi, og måtte bytte til kobbel. Fuglene følte seg truet av hunden min, han ville jo bare leke.

Skrevet

Nei, jeg forstår jo godt poenget med båndtvang. men det jeg tenker på er jo det at det er jo små hunder ute også, som kun holder seg rundt eier uansett, de er vell ikke akkurat noe å frykte..?

Problemet er at de som slipper hundene sine tenker at "Det går bra, han gjør ingen noe. Han er jo bare snill", men så slår jaktinstinktet til og den snille hunden var ikke fult så snill lengre. Det gjelder både store og små hunder.

Min lille DP har mer jaktinstinkt og stikker letter enn alle de store hundene jeg har hatt igjennom livet, og hadde han fått muligheten, så hadde han nok skremt en del fugler/dyr ute i skogen han også.

Skrevet

jo, men nå tenker jeg på slikt som å angripe sauer feks.

Veldig små hunder gjør kanskje ikke like mye fysisk skade som de store, men de kan nok også lage mye stress i en saueflokk. Det at hunden er liten er i allefall ikke noe argument for å ikke respektere båndtvangen.

  • Like 1
Skrevet

Veldig små hunder gjør kanskje ikke like mye fysisk skade som de store, men de kan nok også lage mye stress i en saueflokk. Det at hunden er liten er i allefall ikke noe argument for å ikke respektere båndtvangen.

Akkurat, og i tillegg kan fugler sky redet sitt hvis hunder har vært med nesa oppi og luktet, hvis det lukter fremmed der kan det være fuglen ikke tørr ruge mer på eggene sine. Desverre.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Nei, jeg forstår jo godt poenget med båndtvang. men det jeg tenker på er jo det at det er jo små hunder ute også, som kun holder seg rundt eier uansett, de er vell ikke akkurat noe å frykte..?

Vi tenker å trene DVERGpinschern vår på jakt, for hun er helt sinnsykt tøff med mink bla. At det er små er har ingenting å si. Skal du absolutt slippe hunden din i båndtvangen, gjør det der det ikke ferdes vilt. (fotballbaner, friområder for hund ol.).. (Hun går alltid også rundt beina mine, helt til hun ser et vilt dyr).

Skrevet

jo, men nå tenker jeg på slikt som å angripe sauer feks.

Men båndtvangen er jo til for å beskytte alle dyr :) Tilogmed minien din er stor nok til å knerte en fuglunge hvis den har lyst. Og videre er det ikke bare drap man vil unngå, man vil unngå at dyrene blir stressa i en svært sårbar periode. Akkurat i disse dager blir dyrungene i skogen født, og om mora blir skremt eller forstyrra kan hun fort finne på å forlate sin nyfødte unge slik at denne dør. Og det trenger ikke være en 20-30 kg jakthund, å skremme dyremammaen kan din mini også gjøre :) Derfor gjelder båndtvangen for alle.

Hvis du så absolutt vil at hunden din skal løpe fra seg så er det bedre om du bryter båndtvangen på en parkeringsplass, fotballbane etc. I skogen er det sårbart for tida. Helst bør du finne andre måter å fysisk trimme hunden din for tida. Mange med store hunder klarer det :)

Skrevet

Fordi noen steder og noen ganger så passer det seg ypperlig at hunden kan få løpe litt rundtom, har en bitteliten hund som ikke kan skade en katt en gang,synes at det er litt kjedelig at det da ikke er lov å la han løpe av seg litt energi.

Hva med oss med store hunder da? Skal vi måtte ha de i bånd? Skal båndtvangen bare være for hunder over 30cm mener du? Det sier jo seg selv at det ikke går. At hunden din går løs kan jo fortsatt skremme alt av fugler, sant :) Det trenger den ikke være stor for å gjøre. Båndtvang for alle eller ingen, og nå er det heldigvis for alle(mtp. viltet).
Skrevet

Vi tenker å trene DVERGpinschern vår på jakt, for hun er helt sinnsykt tøff med mink bla. At det er små er har ingenting å si. Skal du absolutt slippe hunden din i båndtvangen, gjør det der det ikke ferdes vilt. (fotballbaner, friområder for hund ol.).. (Hun går alltid også rundt beina mine, helt til hun ser et vilt dyr).

Selv de minste hundene, også typiske selskapshunder, har gjerne hatt små oppgaver på gården sin, holde unna små skadedyr som mus og rotter, for eksempel. Mange av de små rasene er jo også jakthunder.

  • Like 1
Skrevet

Selv de minste hundene, også typiske selskapshunder, har gjerne hatt små oppgaver på gården sin, holde unna små skadedyr som mus og rotter, for eksempel. Mange av de små rasene er jo også jakthunder.

nettopp :)

Skrevet

Av den lille og den store hunden her, er den lille mer troendes til å jakte og knerte et annet dyr enn den store.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg signerer Tone sitt innlegg her - jeg har to hunder, OM noen av dem skulle rase avgårde på jakt så er det den miste som ville dratt avsted. Hun er imidlertid ikke laget for høy fart over lengre distanser - men nok til at hun nok kunne fått fatt i ett og annet.

Skrevet

Steike, en tysk jaktterriertispe veier en 8-9 kilo, og de tygger seg gjennom murstein for å få tak i dyr. De er jammen ikke redd for å fullføre oppgaven heller. :lol:Kule, men klin gærne små saker det der!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...