Hjelp til tanker rundt rasevalg av hund nr. 2

[Rødhette&Ulven]

Hvis litt pelsstell er ok høres springeren (evt en annen spaniel) super ut. Det er jo ikke all verden av stell, men litt greing etter tur og stell av ører og sånn må jo til. Den burde i hvert fall oppfylle alle deres kriterier and then some?

[Guest Snusmumrikk]

Hvordan er belgere å leve med forresten? Tenker da primært på Groenendael og Tervueren.

Jeg syns de er artige, aktive, nysgjerrige, lekne, alvorlige, oppmerksomme, førervare, intresserte. Hehe tror svaret kommer litt an på hva man forventer og hvor godt de passer deg som person. Men ut i fra det du skriver at du ønsker i en hund, tror jeg en terv/groentispe kan passe dere fint. Hva tenker du på når du spør hvordan de er å leve med? Jeg syns de er veldig enkle og artige å leve med, men det er jo fordi de passer mitt liv veldig godt. Jeg vet mange som vil si de er veldig vansklige hunder som krever absurd mye. Jeg mener de krever en del fysisk aktivitet og gjerne vil ha mentale utfordringer, men ikke trenger det.

Nå er eg på min første groen, så allverdens med erfaring har eg ikke. Du har en kompis som er med på alt, og gjerne stikker nesa si borti alt du driver med. F eks eg plantet noen hekkplanter for noen dager siden, og da skulle han helst hjelpe meg med å grave, og eg måtte passe meg for å ikke stikke han med spaden

Ellers er det aktive og morsomme hunder, veldig lydhør og litt var. Han har noe stor radius når han er løs, men kommer likevel som ett skudd på innkalling. Eg trener/konkurrerer i LP med min, og det er gøy å jobbe med de. Han tåler mange repetisjoner, og kan godt jobbe for en tørrforkule, eller bare litt dralek.

Det som irriterer meg litt med han eg har, er måten han bruker synet på. Han kan godt kikke på noe 100-200 meter unna, og låse seg litt på det. Skulle allerhelst vert borte og sjekka det ut. Andre hunder eg har hatt bryr seg sjelden om det som skjer rundt før det kommer tett innpå. Det er fortsatt mulig å nå inn til han, men skulle ønske han ikke brydde seg om sånt.

Eg sitter litt med inntrykket av at min er hakket mer aktiv enn gjennomsnittet, samtidig som han bare er 16mnd, og vil nok lande litt etterhvert. Han har vert litt mye å ha i hus i vinter, og har vert langt inne i hormontåka fra ca september til januar. Mye greiere å ha med å gjøre nå Vi trener LP, går bruksspor, driver litt med utstilling, og trives ellers godt i skogen.

Jeg syns du beskriver en ganske normal belgerhannhund på 1-2 år jeg. De er aktive og prøver seg frem i den perioden. Det du beskriver med at de ser på/fokuserer på ting som skjer langt unna er helt normalt. De er oppmerksomme hunder som alltid får med seg alt. Mine henger seg ikke opp i det de ser, men det er nok mye en treningssak også Jeg ser også at mine belgere, selv valpen, får med seg mye mer som skjer rundt oss enn andre hunder vi er sammen med. Andre hunder har gjerne fokus på den andre hunden de leker med, og bare det, mens belgern samtidig får med seg hva som skjer på jordet 150 meter unna. Jeg syns ikke det er noe problem, men man må jo være oppmerksom som hundeeier også da

[Ingidano]

Jeg syns du beskriver en ganske normal belgerhannhund på 1-2 år jeg. De er aktive og prøver seg frem i den perioden. Det du beskriver med at de ser på/fokuserer på ting som skjer langt unna er helt normalt. De er oppmerksomme hunder som alltid får med seg alt. Mine henger seg ikke opp i det de ser, men det er nok mye en treningssak også Jeg ser også at mine belgere, selv valpen, får med seg mye mer som skjer rundt oss enn andre hunder vi er sammen med. Andre hunder har gjerne fokus på den andre hunden de leker med, og bare det, mens belgern samtidig får med seg hva som skjer på jordet 150 meter unna. Jeg syns ikke det er noe problem, men man må jo være oppmerksom som hundeeier også da

Høres bra ut, da har eg noe å se frem til Det har blitt langt bedre enn det var i vinter, så regner med det vil forsvinne mer og mer på sikt Utenom det trives eg såpass godt med rasen, at det blir nok flere i hus når det er på tide med "utskiftning".

[:)Kine]

Jeg syns de er artige, aktive, nysgjerrige, lekne, alvorlige, oppmerksomme, førervare, intresserte. Hehe tror svaret kommer litt an på hva man forventer og hvor godt de passer deg som person. Men ut i fra det du skriver at du ønsker i en hund, tror jeg en terv/groentispe kan passe dere fint. Hva tenker du på når du spør hvordan de er å leve med? Jeg syns de er veldig enkle og artige å leve med, men det er jo fordi de passer mitt liv veldig godt. Jeg vet mange som vil si de er veldig vansklige hunder som krever absurd mye. Jeg mener de krever en del fysisk aktivitet og gjerne vil ha mentale utfordringer, men ikke trenger det.

Trimmen skal nok gå greit. Det er mer det med at den f.eks. "låser seg" seg på ting langt borte. Hvordan den roer seg ute (både i skogen og blant folk), om det "smisker" mye (både med eier og fremmede), vimser osv..

Hvis litt pelsstell er ok høres springeren (evt en annen spaniel) super ut. Det er jo ikke all verden av stell, men litt greing etter tur og stell av ører og sånn må jo til. Den burde i hvert fall oppfylle alle deres kriterier and then some?

Pelsstell er egentlig ikke noe for oss. Vi synes det er kjedelig begge to. Jeg er ikke noe glad i setter -pels, og springer - pels blir vel det samme? Jeg tror også at springeren blir litt for myk for meg. Jeg må ha noe med litt mer trøkk. (Jeg kjenner kun et par individer av rasen).

Vimsing (alà setter-vimsing) er no-go. Jeg må ha hunder som klarer å fokusere. Jeg blir utålmodig av å jobbe med sånne hunder.

[Guest Snusmumrikk]

Trimmen skal nok gå greit. Det er mer det med at den f.eks. "låser seg" seg på ting langt borte. Hvordan den roer seg ute (både i skogen og blant folk), om det "smisker" mye (både med eier og fremmede), vimser osv..

Pelsstell er egentlig ikke noe for oss. Vi synes det er kjedelig begge to. Jeg er ikke noe glad i setter -pels, og springer - pels blir vel det samme? Jeg tror også at springeren blir litt for myk for meg. Jeg må ha noe med litt mer trøkk. (Jeg kjenner kun et par individer av rasen).

Som sakt. Mine låser seg ikke på ting langt borte, og jeg har ikke inntrykk av at det er et rase"problem". De er oppmerksomme på alt mellom himmel og jord, også det som er langt borte, men det betyr ikke at det er vanlig at de låser seg på det. Mine roer seg fint ute når vi sitter i ro, både i skogen og i by/stevnesetting. Selv valpen på 5 mnd. Jeg blir også gal av settervimsing og trives med belger Smisking eller ikke er nok ganske individuelt, men de er ikke i utgangspunktet smiskete. Voksnen min er veldig langt fra smiskete. Han er ikke spesielt myk i det hele tatt. Valpen er mykere, men heller ikke smiskete.

Men jeg vil ikke prakke på dere belger om det ikke virkelig er det dere vil ha. Jeg tror det er litt en sånn rase du enten elsker å bo med eller blir frustrert av. De er kjappe og får med seg alt. En del av dem har en del meninger og de er kreative. De elsker å trene og bruke hodet, og selv om de ikke krever det, så håper jeg folk som kjøper belger har lyst til å bruke dem til noe

Pelsstellmessig bør de børstes skikkelig gjennom en gang i uka/annenhver uke.

[:)Kine]

Som sakt. Mine låser seg ikke på ting langt borte, og jeg har ikke inntrykk av at det er et rase"problem". De er oppmerksomme på alt mellom himmel og jord, også det som er langt borte, men det betyr ikke at det er vanlig at de låser seg på det. Mine roer seg fint ute når vi sitter i ro, både i skogen og i by/stevnesetting. Selv valpen på 5 mnd. Jeg blir også gal av settervimsing og trives med belger Smisking eller ikke er nok ganske individuelt, men de er ikke i utgangspunktet smiskete. Voksnen min er veldig langt fra smiskete. Han er ikke spesielt myk i det hele tatt. Valpen er mykere, men heller ikke smiskete.

Men jeg vil ikke prakke på dere belger om det ikke virkelig er det dere vil ha. Jeg tror det er litt en sånn rase du enten elsker å bo med eller blir frustrert av. De er kjappe og får med seg alt. En del av dem har en del meninger og de er kreative. De elsker å trene og bruke hodet, og selv om de ikke krever det, så håper jeg folk som kjøper belger har lyst til å bruke dem til noe

Dette høres jo bra ut. Jeg vet ikke om vi vil ha en ny hund som må følge med på alt, men det høres jo ikke så galt ut når du sier den roer seg fint. Boxer-blandingen skulle ha med seg alt og aller helst være i sentrum av alt. Det er litt deilig med laidback shiba innimellom. Når jeg ikke vil ha en veldig myk hund, så blir det jo automatisk litt meninger. Litt meninger er greit, men jeg vil helst ikke så mye meninger som shibaen, og mye enklere å motivere. Jeg skjønner jo at vi etter hvert kommer til det punktet at vi må reise rundt og hilse på for å undersøke om det egentlig er noe for oss.

Hvordan er belgerne ifht aussiene? Går det ann å sammenligne disse to? Også tenker jeg meg at golden/labb er mykere enn belgerne og kanskje litt høyere i stress?

Pelsstellmessig bør de børstes skikkelig gjennom en gang i uka/annenhver uke.

Æsj! Men jeg kommer meg kanskje ikke helt unna pelsstell når jeg vil ha en hund som fungerer bra på vinterturer.. Floker den seg lett? Tar den med mye kvist og skog inn?

Ellers så var vi en tur innom rasespesialen til aussiene forrige helg og jeg ble ganske sjarmert. De storkoste seg med bading, litt friløping og lydighet.

[Guest 2ne]

Nei, belgeren floker ikke lett, og det er stort sett buksene og manken som trenger en gjennombørsting, det tar et kvarter, så sant den ikke røyter, da kan det ta litt lenger tid. Nora (som er ei tispe med ikke altfor mye pels) blir stort sett bare børsta i buksene når vi ikke skal på utstilling, bortsett fra etter bading (som hun gjør oftere enn de andre belgerene jeg har hatt, fordi hun klør), da blir hun børsta all over. Det er stort sett mindre pelsstell med tisper enn med hanner, tispene har som regel ikke like mye manke og bukser som hannene. De tar ikke med seg mye skog inn, hverken de med mye pels eller de med lite, da er det som regel snakk om borrer eller kvister med nåler, og sånt setter seg fast i all slags pels bortsett fra korthårspelsen. Og blir belgeren møkkete og våt, så trenger den bare å ligge til tørk, så er den rein igjen, men da ligger møkka igjen der den har ligget til tørk

Jeg kan ikke se for meg at golden/labbe er mykere enn belgeren, de er ikke spesielt harde i hodet, de fleste av dem. De er nesten overdrevent førerorienterte, og det skal stort sett ikke rare signalet til før de reagerer. Jeg syns det var den største overgangen fra alaska huskyen til belger (AH'en var jo ganske spisshund-type ). Det, og engasjementet til belgeren. Du får "hjelp" til alt når du har belger, de lurer alltid på hva du driver med, og vil gjerne engasjere seg. Var det ikke en som nevnte det tidligere i denne tråden, eller var det en annen? At enten så liker du belgeren, eller så hæler du den ikke. Den type engasjement man får med en belger, kan virke veldig stressende for folk som ikke har helt sansen for engasjerte hunder

[Guest Snusmumrikk]

Dette høres jo bra ut. Jeg vet ikke om vi vil ha en ny hund som må følge med på alt, men det høres jo ikke så galt ut når du sier den roer seg fint. Boxer-blandingen skulle ha med seg alt og aller helst være i sentrum av alt. Det er litt deilig med laidback shiba innimellom. Når jeg ikke vil ha en veldig myk hund, så blir det jo automatisk litt meninger. Litt meninger er greit, men jeg vil helst ikke så mye meninger som shibaen, og mye enklere å motivere. Jeg skjønner jo at vi etter hvert kommer til det punktet at vi må reise rundt og hilse på for å undersøke om det egentlig er noe for oss.

Hvordan er belgerne ifht aussiene? Går det ann å sammenligne disse to? Også tenker jeg meg at golden/labb er mykere enn belgerne og kanskje litt høyere i stress?

Æsj! Men jeg kommer meg kanskje ikke helt unna pelsstell når jeg vil ha en hund som fungerer bra på vinterturer.. Floker den seg lett? Tar den med mye kvist og skog inn?

Ellers så var vi en tur innom rasespesialen til aussiene forrige helg og jeg ble ganske sjarmert. De storkoste seg med bading, litt friløping og lydighet.

Jeg har ikke spesielt godt inntrykk av aussiene, så jeg tror kanskje noen andre skal få ta sammenlikninga, men de er jo gjeterhunder begge to. De er aktive hunder som liker å trene begge to. Forskjellige, men allikevel noe av det samme. Labb/golden er vel hverken mykere eller høyere i stress en belgern? Ihvertfall ikke om du mener normal gjennomsnittslig golden og lab De er stort sett veeeeldig rolige og bedaglige.

Når det kommer til pelsstell, så kommer det nok litt an på om dere vil ha hanne eller tispe. Tispene har veldig mye mindre pels, men jeg har bare erfaring med hannene Ekko blir forsåvidt ikke flokete selv om det går en mnd uten børsting heller, men for å unngå røyting og holde pelsen fin og i godt hold syns jeg de bør børstes ca en gang i uka. Jeg bruker ca 20 min på hele hunden når jeg tar det nøye lag for lag. Kvist er det veldig lite av med inn, og voksenpelsen "tørker seg ren".

[:)Kine]

Nei, belgeren floker ikke lett, og det er stort sett buksene og manken som trenger en gjennombørsting, det tar et kvarter, så sant den ikke røyter, da kan det ta litt lenger tid. Nora (som er ei tispe med ikke altfor mye pels) blir stort sett bare børsta i buksene når vi ikke skal på utstilling, bortsett fra etter bading (som hun gjør oftere enn de andre belgerene jeg har hatt, fordi hun klør), da blir hun børsta all over. Det er stort sett mindre pelsstell med tisper enn med hanner, tispene har som regel ikke like mye manke og bukser som hannene. De tar ikke med seg mye skog inn, hverken de med mye pels eller de med lite, da er det som regel snakk om borrer eller kvister med nåler, og sånt setter seg fast i all slags pels bortsett fra korthårspelsen. Og blir belgeren møkkete og våt, så trenger den bare å ligge til tørk, så er den rein igjen, men da ligger møkka igjen der den har ligget til tørk

Jeg kan ikke se for meg at golden/labbe er mykere enn belgeren, de er ikke spesielt harde i hodet, de fleste av dem. De er nesten overdrevent førerorienterte, og det skal stort sett ikke rare signalet til før de reagerer. Jeg syns det var den største overgangen fra alaska huskyen til belger (AH'en var jo ganske spisshund-type ). Det, og engasjementet til belgeren. Du får "hjelp" til alt når du har belger, de lurer alltid på hva du driver med, og vil gjerne engasjere seg. Var det ikke en som nevnte det tidligere i denne tråden, eller var det en annen? At enten så liker du belgeren, eller så hæler du den ikke. Den type engasjement man får med en belger, kan virke veldig stressende for folk som ikke har helt sansen for engasjerte hunder

Engasjement er vi vant med, så vi vet hvordan det er å bo med en sånn. Jeg foretrekker hunder som ikke er helt frimerke, men jeg vet at jeg ikke har noe problem med å leve med det. Jeg tror samboeren er ganske glad i frimerke-hunder. Det er vel noe vi eeegeeentlig savner litt etter Boris, selv om det også kunne være irriterende til tider. Jeg er mer usikker på hvordan det er å ha en myk hund, for det har jeg aldri hatt. Men jeg får vel ikke en førervennlig hund som ikke er myk. Hvor ligger belgeren og slapper av inne? Er det sofa/fang - hund?

Tror du at det er mer "engasjement" hos belgeren enn hos golden/labbe?

Jeg har ikke spesielt godt inntrykk av aussiene, så jeg tror kanskje noen andre skal få ta sammenlikninga, men de er jo gjeterhunder begge to. De er aktive hunder som liker å trene begge to. Forskjellige, men allikevel noe av det samme. Labb/golden er vel hverken mykere eller høyere i stress en belgern? Ihvertfall ikke om du mener normal gjennomsnittslig golden og lab De er stort sett veeeeldig rolige og bedaglige.

Når det kommer til pelsstell, så kommer det nok litt an på om dere vil ha hanne eller tispe. Tispene har veldig mye mindre pels, men jeg har bare erfaring med hannene Ekko blir forsåvidt ikke flokete selv om det går en mnd uten børsting heller, men for å unngå røyting og holde pelsen fin og i godt hold syns jeg de bør børstes ca en gang i uka. Jeg bruker ca 20 min på hele hunden når jeg tar det nøye lag for lag. Kvist er det veldig lite av med inn, og voksenpelsen "tørker seg ren".

Jeg tenkte mer på jaktgolden/jaktlab, ikke utstillingsavla golden/lab. Jeg vil ha noe med fart i og som har bra utholdenhet.

Aussien er vel kanskje litt mer risky enn belgeren mtp hva man får.

Også blir det tispe neste gang, så da høres det jo ikke helt uoverkommelig ut.

[Pim]

Hmmm...hvis dere kan tenke dere å ikke trene med hunden før den tipper året, og heller bare gå turer, slappe av, og miljøtrene/sosialisere valpen rolig (som om det var hvilken som helst "vanlig" rase som ikke skal bli superstjerne når den blir stor ), så hadde kanskje ikke jaktgolden vært så dumt, om dere kjøper av noen som driver aktivt med jakt og avler utifra jaktegenskaper... De er litt mer selvstendige enn gjeterne, samtidig som de kan fint læres å kun forholde seg til "sine" mennesker uten å være hysterisk etter andre, og dersom man ikke drar dem opp det første året så har de en vanvittig fin ro, og er rimelig robuste og stabile i forhold til miljøpåvirkninger.

Vår jaktgolden er lett som en plett, bare står og er kuli uansett hvilken situasjon jeg setter henne i, lever i en liten boble nært meg og låser seg ikke på ting langt unna (annet enn at hun liker å spise bæsj når hun kommer over det i skogen men hun er veldig styrbar på det også bare jeg er litt obs ), er selvstendig helt til jeg vil ha oppmerksomheten hennes - da er hun førerorientert. Jeg har sett mange slitsomme jaktgoldens, men alle og en som er trent mot jakt (med bare ro, tur og hverdagslydighet det første året) er superbehagelige og helt "av" med mindre man skrur dem på - av det jeg har sett. Det er litt varierende pels på dem da; de har ofte god pelskvalitetet men noen få (sånn som mi) har lite underull og må ha klær på iblant

Det kan i alle fall være noe å sjekke ut, bare å si ifra hvis dere vil ha tips til gode representanter å sjekke ut

[:)Kine]

Hmmm...hvis dere kan tenke dere å ikke trene med hunden før den tipper året, og heller bare gå turer, slappe av, og miljøtrene/sosialisere valpen rolig (som om det var hvilken som helst "vanlig" rase som ikke skal bli superstjerne når den blir stor ), så hadde kanskje ikke jaktgolden vært så dumt, om dere kjøper av noen som driver aktivt med jakt og avler utifra jaktegenskaper... De er litt mer selvstendige enn gjeterne, samtidig som de kan fint læres å kun forholde seg til "sine" mennesker uten å være hysterisk etter andre, og dersom man ikke drar dem opp det første året så har de en vanvittig fin ro, og er rimelig robuste og stabile i forhold til miljøpåvirkninger.

Vår jaktgolden er lett som en plett, bare står og er kuli uansett hvilken situasjon jeg setter henne i, lever i en liten boble nært meg og låser seg ikke på ting langt unna (annet enn at hun liker å spise bæsj når hun kommer over det i skogen men hun er veldig styrbar på det også bare jeg er litt obs ), er selvstendig helt til jeg vil ha oppmerksomheten hennes - da er hun førerorientert. Jeg har sett mange slitsomme jaktgoldens, men alle og en som er trent mot jakt (med bare ro, tur og hverdagslydighet det første året) er superbehagelige og helt "av" med mindre man skrur dem på - av det jeg har sett. Det er litt varierende pels på dem da; de har ofte god pelskvalitetet men noen få (sånn som mi) har lite underull og må ha klær på iblant

Det kan i alle fall være noe å sjekke ut, bare å si ifra hvis dere vil ha tips til gode representanter å sjekke ut

Dette innlegget likte jeg godt!

Jeg har egentlig bare vært borti ekstrem - jakt versjoner. Med eiere som satser fra de er valper. Og selv om de har vært fantastiske på sin måte, så har de ligget litt for høyt i stress for min smak.

Bæsjehunder er vi vant til. Fordelen er at de som spiser bæsj også ofte er matvrak, og det har vært gull når man jobber med de selvstendige rasene.

Jeg vil gjerne ha tips! Det må sjekkes ut mer! Magefølelsen min har vel egentlig sagt jaktgolden ganske lenge. Jeg må bare få med meg samboeren. Det er ikke bare fordeler å ha samboer med samme hobby som meg har jeg merket. Det var mye lettere å kjøpe hund og drive med hundeoppdragelse da han bare slukte rått det jeg sa.

[Guest 2ne]

Engasjement er vi vant med, så vi vet hvordan det er å bo med en sånn. Jeg foretrekker hunder som ikke er helt frimerke, men jeg vet at jeg ikke har noe problem med å leve med det. Jeg tror samboeren er ganske glad i frimerke-hunder. Det er vel noe vi eeegeeentlig savner litt etter Boris, selv om det også kunne være irriterende til tider. Jeg er mer usikker på hvordan det er å ha en myk hund, for det har jeg aldri hatt. Men jeg får vel ikke en førervennlig hund som ikke er myk. Hvor ligger belgeren og slapper av inne? Er det sofa/fang - hund?

Tror du at det er mer "engasjement" hos belgeren enn hos golden/labbe?

Jeg har ikke kjent altfor mange retrievere, men ingen av de få jeg har kjent, har vært like engasjerte som belgeren er. Jeg er litt usikker på om jeg kommer på noen rase som er like engasjert som belgeren jeg, for better or worse Førerorienterte er gjerne myke, men de må ikke være det. Jeg veit om belgere som er forholdsvis u-myke (nytt ord.. hehe) også, men de er stort sett alltid opptatt av føreren. Det positive med det er jo at de får med seg alt som er av signaler du gir enten du mener det eller ikke, og det negative med det er jo at de får med seg alt av signaler du gir, enten du mener det eller ikke. Sleng på at de lærer fort, så har du hunder som leser signaler du ikke var klar over at du ga

Samtlige av mine belgere har vært sofahunder, men jeg liker å ha hundene i sofaen. Det var en ting jeg savnet med AH'en, at han ikke var like interessert i å være sammen med meg som jeg var i å være sammen med han. Det slipper man med belger, de er gjerne sammen med deg hele tiden, også når du er på do. Når de ikke ligger i sofaen, ligger de som regel under sofabordet, gjerne sånn at man trår på de når man reiser seg opp. Det skjer en gang i blant at de ligger utpå gulvet, men da er det stort sett sånn at de får med seg hva vi gjør. Det ville vært for galt om de gikk glipp av noe, liksom

[Fjollebolle]

Veldig treffende beskrivelser av belgeren syns jeg, de skal helst være der du er, og gjøre det du gjør. Å grave i bed med belgere rundt seg kan f.eks. enten bli frustrerende, eller så kan man se på det som litt ekstra hjelp siden du ikke skal se bort fra at de begynner å grave og.. (har en video av akkurat det jeg ikke får delt).

Pelsstell er som nevnt ikke noe styr, med mindre de har dårlig tekstur. Den skal være litt stiv, den eneste jeg sliter med er eldstetispen her som har altfor myk pels som fort floker seg, men den er ikke korrekt.

Og sofadyr er de gjerne, men som 2ne sier, er de ikke der er det gjerne lurt å se seg for før man setter ned foten :

[Pim]

Hmmm...hvis dere kan tenke dere å ikke trene med hunden før den tipper året, og heller bare gå turer, slappe av, og miljøtrene/sosialisere valpen rolig (som om det var hvilken som helst "vanlig" rase som ikke skal bli superstjerne når den blir stor ), så hadde kanskje ikke jaktgolden vært så dumt, om dere kjøper av noen som driver aktivt med jakt og avler utifra jaktegenskaper... De er litt mer selvstendige enn gjeterne, samtidig som de kan fint læres å kun forholde seg til "sine" mennesker uten å være hysterisk etter andre, og dersom man ikke drar dem opp det første året så har de en vanvittig fin ro, og er rimelig robuste og stabile i forhold til miljøpåvirkninger.

Vår jaktgolden er lett som en plett, bare står og er kuli uansett hvilken situasjon jeg setter henne i, lever i en liten boble nært meg og låser seg ikke på ting langt unna (annet enn at hun liker å spise bæsj når hun kommer over det i skogen men hun er veldig styrbar på det også bare jeg er litt obs ), er selvstendig helt til jeg vil ha oppmerksomheten hennes - da er hun førerorientert. Jeg har sett mange slitsomme jaktgoldens, men alle og en som er trent mot jakt (med bare ro, tur og hverdagslydighet det første året) er superbehagelige og helt "av" med mindre man skrur dem på - av det jeg har sett. Det er litt varierende pels på dem da; de har ofte god pelskvalitetet men noen få (sånn som mi) har lite underull og må ha klær på iblant

Det kan i alle fall være noe å sjekke ut, bare å si ifra hvis dere vil ha tips til gode representanter å sjekke ut

Hm, ja jeg får litt følelsen at den måten å trene retrieverjakt på, med ro, passivitet og selvkontroll første året, er litt nytt i Norge, at det er få som trener sånn. Har fått det inntrykket både av oppdrettere jeg har vært i kontakt med, og det jeg har sett av trening; samtidig som jeg har fått inntrykk av at det er den gamle måten å trene på ellers Men jeg har nå klart å finne jaktfolk etter min smak også her oppe, selv om jaktmiljøet i Trondheim generelt er ganske labert

Jeg var i kontakt med Huntingfudge, en oppdretter i Drammen. De kan du gjerne ta kontakt med; de er veldig bevisst på hvordan oppdragelse og pushing fra tidlig alder påvirker jaktgoldens - og de har to eksempler som belyser det veldig godt. Begge to av samme linjer (halvsøsken), det heftigste av jaktgoldens norden har å byr på; og heeelt ulike ifht stress. Å se de hundene i arbeid og hjemme overbeviste oss om at vi skulle ha jaktgolden, og hvordan vi skulle oppdra den Hunden vi har nå, er veldig nært i slekt (halvsøster + niese) med den slitsomme av disse hundene, og eier ikke stress

Som jeg har sagt tidligere i denne tråden (tror jeg?) er jaktlabradorene generelt lavere i stress enn goldens, og du har litt mer spillerom uten å få en stressak. Samtidig egner pelsen seg ofte dårlig for friluftsiliv.

[Bård]

Tilfeldig at det sto en Groenendael (steike så jeg plyndrer med det navnet!) på bensern på vei til jobb i dag? Me think; maybe!

Er det innafor å få seg en hund bare fordi den er latterlig søt som valp? Da tenker jeg på disse små skjønne svarte belgerne med luffeører som hadde fått Cesar Millan til å begynne å dulle og koseprate.

[:)Kine]

Hm, ja jeg får litt følelsen at den måten å trene retrieverjakt på, med ro, passivitet og selvkontroll første året, er litt nytt i Norge, at det er få som trener sånn. Har fått det inntrykket både av oppdrettere jeg har vært i kontakt med, og det jeg har sett av trening; samtidig som jeg har fått inntrykk av at det er den gamle måten å trene på ellers Men jeg har nå klart å finne jaktfolk etter min smak også her oppe, selv om jaktmiljøet i Trondheim generelt er ganske labert

Jeg var i kontakt med Huntingfudge, en oppdretter i Drammen. De kan du gjerne ta kontakt med; de er veldig bevisst på hvordan oppdragelse og pushing fra tidlig alder påvirker jaktgoldens - og de har to eksempler som belyser det veldig godt. Begge to av samme linjer (halvsøsken), det heftigste av jaktgoldens norden har å byr på; og heeelt ulike ifht stress. Å se de hundene i arbeid og hjemme overbeviste oss om at vi skulle ha jaktgolden, og hvordan vi skulle oppdra den Hunden vi har nå, er veldig nært i slekt (halvsøster + niese) med den slitsomme av disse hundene, og eier ikke stress

Som jeg har sagt tidligere i denne tråden (tror jeg?) er jaktlabradorene generelt lavere i stress enn goldens, og du har litt mer spillerom uten å få en stressak. Samtidig egner pelsen seg ofte dårlig for friluftsiliv.

Tror nok at det skal gå ganske greit å finne et bra miljø med retrieverjakt rundt her. Det er en del som holder på. Når du fant noen i Trondheim, så burde i hvert fall jeg klare å finne noen i området. Tusen takk for tips! Begge retrieverne skal sjekkes ut mer.

Tilfeldig at det sto en Groenendael (steike så jeg plyndrer med det navnet!) på bensern på vei til jobb i dag? Me think; maybe!

Er det innafor å få seg en hund bare fordi den er latterlig søt som valp? Da tenker jeg på disse små skjønne svarte belgerne med luffeører som hadde fått Cesar Millan til å begynne å dulle og koseprate.

Selvfølgelig er det innafor!

Vi skal ikke heller få oss en dalmantiner da?

[Bård]

Okei! DU betaler!