Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jasså, ja, poden går i kjole, da blir han homofil"


Recommended Posts

Skrevet

Da Eine var valp kjøpte jeg ham et rosa halsbånd og jeg fikk flere kommentarer på det. Han kunne jo ikke ha rosa, han var jo gutt. Han kunne ikke ha rosa, han kunne jo bli homofil. Jeg blir litt paff og matt, homofil av rosa?! Og homofil hund? Jaja, hva gjør nå i såfall det. Når man får slike reaksjoner på en hund, et dyr, kan jeg bare tenke meg hvordan det er å være foreldre. Kanskje spesielt til gutter? Det virker som jenter har litt større slingringsmonn i forhold til hvilke farger de kan ha på seg, leker de kan leke med og generelt hvilke klær de kan ha på seg. Gutter skal gå i bukser, absolutt ikke rosa og å bruke neglelakk... Er verden virkelig så trangsynt? Det skal da mer til i utvikling av kjønn og seksualitet enn farger, leker og klær!

Jeg kjenner jenter som har lekt krig og spilt fotball og ikke gått frivillig i kjoler før langt opp i voksen alder. De er veltilpassede og velfungerende kvinner. Samme kjenner jeg gutter som har lekt med dukker og kledd seg i kjoler som i dag er veltilpassede og velfungerende menn. Tror ofte det er værre for slekta enn for individet selv.

Jeg tror heller vi bør bekymre oss for presset om perfeksjon, å lære barn om å ha følelser og å snakke om dem, å sette grenser etc. enn hvilke farger eller klær de vil ha på seg.

Hva tenker dere om temaet?

Skrevet

Jeg tenker noen har lurket i babytråden. :teehe:

Men ja, det er stappteit. Jeg tipper det bunner i en blanding av homofobi og den hardtsittende myten om at kvinner er det svakere kjønn.

  • Like 6
Skrevet

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

  • Like 2
Skrevet

Jeg reagerer mer på rosa halsbånd på hanhunder og blå på valper enn tilsvarende på barn. Men det er nok fordi jeg syntes det var greit å markere at den maskuline hunden min var tispe, og de to søte feminiene er hanhunder. Funka ikke, kahlo gikk gjennom sine fire år som hanhund hun :lol:

Guttungen jeg passet en gang for ørten år siden forelska seg i den råsa barbiebilen min, og oppi der satt det ei barbiedukke og en julenisse. Begge skulle sitte der, mamma holdt på å få fullstendig fnatt - men han skulle ha det slik. Sånn var det. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Legning er man. Fra det første steg man tar ut fra mammas ladygarden. Det er ikke noe man velger eller blir influert til.

Hva er galt med rosa, Hermes? Guttungen min ruler rosa han. :ahappy:

8754114975_29bceee05b.jpg

  • Like 6
Skrevet

Nå måtte jeg lurke i babytråden litt (ellers bruker jeg å holde meg langt unna den. :lol: ).

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

I tillegg har man den steriotype oppfattelsen av homofile og lesbiske. Der lesbene skal være traktor, og gutta knekk i handleddet og fnise i fistel. Enda den gruppen mennesker er like forskjellig som hetrofile.

Det skal mer til enn å putte en gutt i et rosa rom, gi han et jentenavn og oppdra han som jente for at han skal bli jente. Det er bevist flere ganger. Om enten tvekjønna barn som blir operert til jente (før ble nesten alle det), eller den saken i Canada for en god del år siden, der en penis ble svidd mer eller mindre vekk under en omskjæring, og de laget den lille ungen om til jente i stede. Noe som ikke akkurat ble vellykket, da vedkommende senere stod fram som trans, og til slutt tok livet sitt.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

  • Like 8
Skrevet

Haha.. jaja, noen er av den oppfatningen, og så oppsatt på fargevalg og hva det liksom skal representere.. Det er vel bare fordi det har blitt en vane blant folk å generalisere kjønn ved hjelp av fargebruk. At en gutt går i rosa betyr ikke at han er homo, eller at han kommer til å bli det. Jeg gikk aldri i kjole når jeg var mindre med mindre jeg MÅTTE.. Liker fremdeles ikke kjole og skjørt så alt for godt...

Skrevet

Nehhh, tror de fleste sier slikt om farger osv på tull.

Nope. Ikke om vi snakker om barn iallfall.

Eller, jeg skal ikke si at det ikke er de fleste. Men blandt de småbarnsforeldre og småbarnskretser jeg (ofte) frekventerer, så er det holdninger jeg hører ganske ofte. Selv har guttungen slekt som ikke kjøpte dukke til ham når han ønsket seg det til jul fordi "jeg fikk meg bare ikke til det". :icon_confused:

Skrevet

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Den tror jeg er ganske sentral. Eller vice versa. Man blir ikke lesbisk av å vokse opp med guttevenner og gå i gutteklær. Legning sitter vel strengt tatt i hormoner og hjernecellenes baner, ikke i oppveksten per definisjon :)

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste. Enda verre synes jeg sånne politisk korrekte foreldre som ikke skal gi noen kjønns-inntrykk og bytter ut han/hun med "hin".

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Skrevet

Jeg har halsbånddilla og har halsbånd i alle mulige farger og varianter. Halsbånd og line/tau må matche.

Finner jeg kule dekken eller klær som passer, ja da må jeg ha det. Det er veldig begrenset med gensere i størrelse Rottweiler, men det hender også at jeg syr selv eller får noe strikket.

Nå har jeg tispe, så hun kan vel strengt tatt gå med hva som helst av farger.

Om jeg er gal og/eller helt fjern? Tja, mulig det. Men det plager jo ikke meg så...

Hva hanngunder går med bryr jeg meg fint lite om, kanskje bortsett fra skjørt og kjole, det blir litt feil. Og å tro at man kan skape en homohund ut i fra hva man kler på den eller hva som helst annet av ytre påvirkninger er bare latterlig. Skummelt at det finnes så lite opplyste mennesker gående rundt på egen hånd uten tilpass og oppsyn.

Hahha...:-)

Skrevet

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

Akkurat de rammene tror jeg er veldig sosiale og lite biologiske ja. Men de får disse forventningene på seg fra veldig tidlig av.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

Helt enig.

Skrevet

Jeg nektet å bruke både kjole, skjørt, "jenteklær", ting med prinsesser eller leke med dukker da jeg var yngre. Så man kan jo tenke seg hvor sjokkerte folk var da jeg kom med rosa "prinsessekjole" på ungdomsskolen, bare for å irritere :D

Men Milo har absolutt ingenting som er rosa, og ikke kommer han til å få det heller. Men det ligger mest i det at jeg ikke er overbegeistret for rosa. Lilla derimot :icon_redface:

Skrevet

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste.

Ja, det er innlysende for meg at man som voksen følger barnet på dette. (Jeg tror ikke det er så utbredt at foreldre prakker på de ting for å være kule, det gjennomskuer ungene fort som f.) Hs preferanse for rosa er helt og holdent hans egen, det kan jeg garantere. :lol: På en annen side så forteller jeg ham at han er kjempefin når han stolt viser fram den knallrød neglelakken på tærne som bestemor la på. Men det handler om at han er stolt og fornøyd, og ikke om neglelakk. Begge deler er like innlysende synes jeg.

Men får han valget mellom rosa og bling eller blått med bil, så velger han rosa og sparkly hver eneste gang.

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Kjipt. :(

  • Like 1
Skrevet

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Skrevet

Småtten min er 10 år. Han velger nå sine egne klær. Siste bukse han kjøpte seg var lilla. Og, den befant seg i gutteavdelingen på Kapahl (eller hvordan det nå skrives). De andre fargene der var lys o gmørk blå, samt turkis.

Han har rosa skjorte.
Han har også en mintgrønn skjorte.
Han velger selv sine klær, det er faktisk lenge siden jeg har bestemt hva han skal kle seg i når det kommer til farger.
Han har øye for detaljer og vakre ting.
Han ser om jeg har klippet meg eller fått meg noen nye klær.
Han kan stå lenge foran speilet og se på hvor fjong og fin han er, bestemme sveis og hva han skal ha på seg av "parfyme".
Han kjøpte Askepott Barbie til meg i bursdagpressang for noen år siden (han mente det var hva alle jenter ønsket seg), men endte opp å leke med den selv.
Han elsker å posere foran kamera.

Er han hos bestemora kan han godt komme ut fra badet med både rouge, lyenskygge og leppestift (her sliter han med å finne slik for jeg bruker det ikke selv).
Han har blomstrete longs, og disse er faktisk de eneste noen har kommentert (gutter i klassen) av alt han har ikledd seg.
Googler jeg litt så vil jeg vel finne ut at han har klassikse tegn på å være homofil.
Han er dog veldig nøye på at hannhunden her i huset ikke skal ha rosa da, han skal ha blått og tispa, hun kan ha rosa. Men selv kan han godt ha rosa skjorte og bokser.

  • Like 3
Skrevet

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Du tuller nå? Hahaha!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Min sønn på 18 går i sosa t skjorter, sosa ankelsokker og tja, gjerne lilla og andre typiske feminime farger. Det er inn i tiden, så slapp av, i gen blir homo av rosa sokker på beina!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Når A kom hjem med tannkrem og tannbørste i rosa ( som han har plukket ut selv) , sa han at det var jentetannkrem. Han plukket den ut selv fordi han liker rosa , han har ingen problemer med at ting er "jente", men han hadde faktisk fått med seg allerede at rosa var "jentefarge". Jeg protesterte og sa at rosa like gjerne kunne være guttefarge.

A er veldig bevisst på kjønn , til tross for at han helt klart ikke er noen typisk guttegutt. Han prater egentlig om hvem som er jenter og hvem som er gutter hver dag. Jeg lurer på om det er normalt, eller om han allerede begynner å bli påvirket av reaksjonene fra omgivelsene på at han liker såpass godt å leke "jenteleker " og å pynte seg i forhold til hva mange mener er "normalt".

Det er i såfall veldig trist. ..

Jeg har forøvrig ingen tro på at han blir hverken homo eller transeksuell bare fordi han ikke bryr seg filla om store maskiner. Jeg var ekstremt guttejente og jeg er nesten irriterende hetero ( så mange flere valgmuligheter man ville hatt ! :lol:) , blir han det likevel so be it, men hva han kler seg i og leker med som 2 åring betyr ikke en dritt.

For alt jeg vet blir han gravemaskinfører eller brannmann når han blir stor.

  • Like 3
Skrevet

Spiller det noen rolle i våre dager om man er homo eller hetro eller rosa eller grønn? Jeg prøvde å si sånn: "Seee, en gravemaskin" til mine jenter da de var små. De brydde seg lite. Da var det ikke noe å mase med. Kult med smågutter og småjenter som er de de er før fikenbladet tar dem :D Jeg vet jo om smågutter som hiver alle kosedyr ut av sprinkelsenga og bare vil ha med seg biler og dinosauruser. Det må også være lov :)

Nå fikk jeg plutselig veldig lyst til å gi H en dukke :)

  • Like 3
Skrevet

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Hermes manglet nok en smiley, men jeg hadde ingen problemer med å se humoren i at Hermes selv synes rosa er en vederstyggelig farge som ikke hører hjemme noensteds. Det er jo bare Hermes' syn på en farge, lagt fram med humor, ikke noe annet.

Skrevet

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Glemte jeg et smilefjes eller noe? Slapp av.

Selvsagt må folk bare kle seg i hva pokker de vil. Folk må også få ha sine pokkers meninger om farger.

  • Like 3
Skrevet

Han har dukker og en knallrosa dukkevogn nå, Ida. :) Vi arvet til slutt av kusinen.

Det er jo bare farger. Hvor mye makt skal vi egentlig tillegge dem?

  • Like 2
Skrevet

Å herremin!
Jeg kom på at da småtten min var baby kledde tanta hans opp i dåpskjolen min: rosa heklekjole.
Ikke rart han liker lilla, rosa og masse farger nå da :-p

Ida: For noen spiller det nok noen rolle. Selv forsøker jeg lære guttungen at alle mennesker er like mye verd enten de er sånn eller slik, og jeg håper da virkelig at jeg vil leve etter dette dersom han skulle vise seg gi meg en svigersønn i steden for en svigerdatter. Men, jeg tror ikke det er fargen på klærne han har på seg som er det avgjørende.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...