Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jasså, ja, poden går i kjole, da blir han homofil"


Poter
 Share

Recommended Posts

Da Eine var valp kjøpte jeg ham et rosa halsbånd og jeg fikk flere kommentarer på det. Han kunne jo ikke ha rosa, han var jo gutt. Han kunne ikke ha rosa, han kunne jo bli homofil. Jeg blir litt paff og matt, homofil av rosa?! Og homofil hund? Jaja, hva gjør nå i såfall det. Når man får slike reaksjoner på en hund, et dyr, kan jeg bare tenke meg hvordan det er å være foreldre. Kanskje spesielt til gutter? Det virker som jenter har litt større slingringsmonn i forhold til hvilke farger de kan ha på seg, leker de kan leke med og generelt hvilke klær de kan ha på seg. Gutter skal gå i bukser, absolutt ikke rosa og å bruke neglelakk... Er verden virkelig så trangsynt? Det skal da mer til i utvikling av kjønn og seksualitet enn farger, leker og klær!

Jeg kjenner jenter som har lekt krig og spilt fotball og ikke gått frivillig i kjoler før langt opp i voksen alder. De er veltilpassede og velfungerende kvinner. Samme kjenner jeg gutter som har lekt med dukker og kledd seg i kjoler som i dag er veltilpassede og velfungerende menn. Tror ofte det er værre for slekta enn for individet selv.

Jeg tror heller vi bør bekymre oss for presset om perfeksjon, å lære barn om å ha følelser og å snakke om dem, å sette grenser etc. enn hvilke farger eller klær de vil ha på seg.

Hva tenker dere om temaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer mer på rosa halsbånd på hanhunder og blå på valper enn tilsvarende på barn. Men det er nok fordi jeg syntes det var greit å markere at den maskuline hunden min var tispe, og de to søte feminiene er hanhunder. Funka ikke, kahlo gikk gjennom sine fire år som hanhund hun :lol:

Guttungen jeg passet en gang for ørten år siden forelska seg i den råsa barbiebilen min, og oppi der satt det ei barbiedukke og en julenisse. Begge skulle sitte der, mamma holdt på å få fullstendig fnatt - men han skulle ha det slik. Sånn var det. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg lurke i babytråden litt (ellers bruker jeg å holde meg langt unna den. :lol: ).

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

I tillegg har man den steriotype oppfattelsen av homofile og lesbiske. Der lesbene skal være traktor, og gutta knekk i handleddet og fnise i fistel. Enda den gruppen mennesker er like forskjellig som hetrofile.

Det skal mer til enn å putte en gutt i et rosa rom, gi han et jentenavn og oppdra han som jente for at han skal bli jente. Det er bevist flere ganger. Om enten tvekjønna barn som blir operert til jente (før ble nesten alle det), eller den saken i Canada for en god del år siden, der en penis ble svidd mer eller mindre vekk under en omskjæring, og de laget den lille ungen om til jente i stede. Noe som ikke akkurat ble vellykket, da vedkommende senere stod fram som trans, og til slutt tok livet sitt.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. jaja, noen er av den oppfatningen, og så oppsatt på fargevalg og hva det liksom skal representere.. Det er vel bare fordi det har blitt en vane blant folk å generalisere kjønn ved hjelp av fargebruk. At en gutt går i rosa betyr ikke at han er homo, eller at han kommer til å bli det. Jeg gikk aldri i kjole når jeg var mindre med mindre jeg MÅTTE.. Liker fremdeles ikke kjole og skjørt så alt for godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nehhh, tror de fleste sier slikt om farger osv på tull.

Nope. Ikke om vi snakker om barn iallfall.

Eller, jeg skal ikke si at det ikke er de fleste. Men blandt de småbarnsforeldre og småbarnskretser jeg (ofte) frekventerer, så er det holdninger jeg hører ganske ofte. Selv har guttungen slekt som ikke kjøpte dukke til ham når han ønsket seg det til jul fordi "jeg fikk meg bare ikke til det". :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Den tror jeg er ganske sentral. Eller vice versa. Man blir ikke lesbisk av å vokse opp med guttevenner og gå i gutteklær. Legning sitter vel strengt tatt i hormoner og hjernecellenes baner, ikke i oppveksten per definisjon :)

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste. Enda verre synes jeg sånne politisk korrekte foreldre som ikke skal gi noen kjønns-inntrykk og bytter ut han/hun med "hin".

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har halsbånddilla og har halsbånd i alle mulige farger og varianter. Halsbånd og line/tau må matche.

Finner jeg kule dekken eller klær som passer, ja da må jeg ha det. Det er veldig begrenset med gensere i størrelse Rottweiler, men det hender også at jeg syr selv eller får noe strikket.

Nå har jeg tispe, så hun kan vel strengt tatt gå med hva som helst av farger.

Om jeg er gal og/eller helt fjern? Tja, mulig det. Men det plager jo ikke meg så...

Hva hanngunder går med bryr jeg meg fint lite om, kanskje bortsett fra skjørt og kjole, det blir litt feil. Og å tro at man kan skape en homohund ut i fra hva man kler på den eller hva som helst annet av ytre påvirkninger er bare latterlig. Skummelt at det finnes så lite opplyste mennesker gående rundt på egen hånd uten tilpass og oppsyn.

Hahha...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

Akkurat de rammene tror jeg er veldig sosiale og lite biologiske ja. Men de får disse forventningene på seg fra veldig tidlig av.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nektet å bruke både kjole, skjørt, "jenteklær", ting med prinsesser eller leke med dukker da jeg var yngre. Så man kan jo tenke seg hvor sjokkerte folk var da jeg kom med rosa "prinsessekjole" på ungdomsskolen, bare for å irritere :D

Men Milo har absolutt ingenting som er rosa, og ikke kommer han til å få det heller. Men det ligger mest i det at jeg ikke er overbegeistret for rosa. Lilla derimot :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste.

Ja, det er innlysende for meg at man som voksen følger barnet på dette. (Jeg tror ikke det er så utbredt at foreldre prakker på de ting for å være kule, det gjennomskuer ungene fort som f.) Hs preferanse for rosa er helt og holdent hans egen, det kan jeg garantere. :lol: På en annen side så forteller jeg ham at han er kjempefin når han stolt viser fram den knallrød neglelakken på tærne som bestemor la på. Men det handler om at han er stolt og fornøyd, og ikke om neglelakk. Begge deler er like innlysende synes jeg.

Men får han valget mellom rosa og bling eller blått med bil, så velger han rosa og sparkly hver eneste gang.

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Kjipt. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småtten min er 10 år. Han velger nå sine egne klær. Siste bukse han kjøpte seg var lilla. Og, den befant seg i gutteavdelingen på Kapahl (eller hvordan det nå skrives). De andre fargene der var lys o gmørk blå, samt turkis.

Han har rosa skjorte.
Han har også en mintgrønn skjorte.
Han velger selv sine klær, det er faktisk lenge siden jeg har bestemt hva han skal kle seg i når det kommer til farger.
Han har øye for detaljer og vakre ting.
Han ser om jeg har klippet meg eller fått meg noen nye klær.
Han kan stå lenge foran speilet og se på hvor fjong og fin han er, bestemme sveis og hva han skal ha på seg av "parfyme".
Han kjøpte Askepott Barbie til meg i bursdagpressang for noen år siden (han mente det var hva alle jenter ønsket seg), men endte opp å leke med den selv.
Han elsker å posere foran kamera.

Er han hos bestemora kan han godt komme ut fra badet med både rouge, lyenskygge og leppestift (her sliter han med å finne slik for jeg bruker det ikke selv).
Han har blomstrete longs, og disse er faktisk de eneste noen har kommentert (gutter i klassen) av alt han har ikledd seg.
Googler jeg litt så vil jeg vel finne ut at han har klassikse tegn på å være homofil.
Han er dog veldig nøye på at hannhunden her i huset ikke skal ha rosa da, han skal ha blått og tispa, hun kan ha rosa. Men selv kan han godt ha rosa skjorte og bokser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når A kom hjem med tannkrem og tannbørste i rosa ( som han har plukket ut selv) , sa han at det var jentetannkrem. Han plukket den ut selv fordi han liker rosa , han har ingen problemer med at ting er "jente", men han hadde faktisk fått med seg allerede at rosa var "jentefarge". Jeg protesterte og sa at rosa like gjerne kunne være guttefarge.

A er veldig bevisst på kjønn , til tross for at han helt klart ikke er noen typisk guttegutt. Han prater egentlig om hvem som er jenter og hvem som er gutter hver dag. Jeg lurer på om det er normalt, eller om han allerede begynner å bli påvirket av reaksjonene fra omgivelsene på at han liker såpass godt å leke "jenteleker " og å pynte seg i forhold til hva mange mener er "normalt".

Det er i såfall veldig trist. ..

Jeg har forøvrig ingen tro på at han blir hverken homo eller transeksuell bare fordi han ikke bryr seg filla om store maskiner. Jeg var ekstremt guttejente og jeg er nesten irriterende hetero ( så mange flere valgmuligheter man ville hatt ! :lol:) , blir han det likevel so be it, men hva han kler seg i og leker med som 2 åring betyr ikke en dritt.

For alt jeg vet blir han gravemaskinfører eller brannmann når han blir stor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller det noen rolle i våre dager om man er homo eller hetro eller rosa eller grønn? Jeg prøvde å si sånn: "Seee, en gravemaskin" til mine jenter da de var små. De brydde seg lite. Da var det ikke noe å mase med. Kult med smågutter og småjenter som er de de er før fikenbladet tar dem :D Jeg vet jo om smågutter som hiver alle kosedyr ut av sprinkelsenga og bare vil ha med seg biler og dinosauruser. Det må også være lov :)

Nå fikk jeg plutselig veldig lyst til å gi H en dukke :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Hermes manglet nok en smiley, men jeg hadde ingen problemer med å se humoren i at Hermes selv synes rosa er en vederstyggelig farge som ikke hører hjemme noensteds. Det er jo bare Hermes' syn på en farge, lagt fram med humor, ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Glemte jeg et smilefjes eller noe? Slapp av.

Selvsagt må folk bare kle seg i hva pokker de vil. Folk må også få ha sine pokkers meninger om farger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herremin!
Jeg kom på at da småtten min var baby kledde tanta hans opp i dåpskjolen min: rosa heklekjole.
Ikke rart han liker lilla, rosa og masse farger nå da :-p

Ida: For noen spiller det nok noen rolle. Selv forsøker jeg lære guttungen at alle mennesker er like mye verd enten de er sånn eller slik, og jeg håper da virkelig at jeg vil leve etter dette dersom han skulle vise seg gi meg en svigersønn i steden for en svigerdatter. Men, jeg tror ikke det er fargen på klærne han har på seg som er det avgjørende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...