Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jasså, ja, poden går i kjole, da blir han homofil"


Poter
 Share

Recommended Posts

Da Eine var valp kjøpte jeg ham et rosa halsbånd og jeg fikk flere kommentarer på det. Han kunne jo ikke ha rosa, han var jo gutt. Han kunne ikke ha rosa, han kunne jo bli homofil. Jeg blir litt paff og matt, homofil av rosa?! Og homofil hund? Jaja, hva gjør nå i såfall det. Når man får slike reaksjoner på en hund, et dyr, kan jeg bare tenke meg hvordan det er å være foreldre. Kanskje spesielt til gutter? Det virker som jenter har litt større slingringsmonn i forhold til hvilke farger de kan ha på seg, leker de kan leke med og generelt hvilke klær de kan ha på seg. Gutter skal gå i bukser, absolutt ikke rosa og å bruke neglelakk... Er verden virkelig så trangsynt? Det skal da mer til i utvikling av kjønn og seksualitet enn farger, leker og klær!

Jeg kjenner jenter som har lekt krig og spilt fotball og ikke gått frivillig i kjoler før langt opp i voksen alder. De er veltilpassede og velfungerende kvinner. Samme kjenner jeg gutter som har lekt med dukker og kledd seg i kjoler som i dag er veltilpassede og velfungerende menn. Tror ofte det er værre for slekta enn for individet selv.

Jeg tror heller vi bør bekymre oss for presset om perfeksjon, å lære barn om å ha følelser og å snakke om dem, å sette grenser etc. enn hvilke farger eller klær de vil ha på seg.

Hva tenker dere om temaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer mer på rosa halsbånd på hanhunder og blå på valper enn tilsvarende på barn. Men det er nok fordi jeg syntes det var greit å markere at den maskuline hunden min var tispe, og de to søte feminiene er hanhunder. Funka ikke, kahlo gikk gjennom sine fire år som hanhund hun :lol:

Guttungen jeg passet en gang for ørten år siden forelska seg i den råsa barbiebilen min, og oppi der satt det ei barbiedukke og en julenisse. Begge skulle sitte der, mamma holdt på å få fullstendig fnatt - men han skulle ha det slik. Sånn var det. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg lurke i babytråden litt (ellers bruker jeg å holde meg langt unna den. :lol: ).

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

I tillegg har man den steriotype oppfattelsen av homofile og lesbiske. Der lesbene skal være traktor, og gutta knekk i handleddet og fnise i fistel. Enda den gruppen mennesker er like forskjellig som hetrofile.

Det skal mer til enn å putte en gutt i et rosa rom, gi han et jentenavn og oppdra han som jente for at han skal bli jente. Det er bevist flere ganger. Om enten tvekjønna barn som blir operert til jente (før ble nesten alle det), eller den saken i Canada for en god del år siden, der en penis ble svidd mer eller mindre vekk under en omskjæring, og de laget den lille ungen om til jente i stede. Noe som ikke akkurat ble vellykket, da vedkommende senere stod fram som trans, og til slutt tok livet sitt.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. jaja, noen er av den oppfatningen, og så oppsatt på fargevalg og hva det liksom skal representere.. Det er vel bare fordi det har blitt en vane blant folk å generalisere kjønn ved hjelp av fargebruk. At en gutt går i rosa betyr ikke at han er homo, eller at han kommer til å bli det. Jeg gikk aldri i kjole når jeg var mindre med mindre jeg MÅTTE.. Liker fremdeles ikke kjole og skjørt så alt for godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nehhh, tror de fleste sier slikt om farger osv på tull.

Nope. Ikke om vi snakker om barn iallfall.

Eller, jeg skal ikke si at det ikke er de fleste. Men blandt de småbarnsforeldre og småbarnskretser jeg (ofte) frekventerer, så er det holdninger jeg hører ganske ofte. Selv har guttungen slekt som ikke kjøpte dukke til ham når han ønsket seg det til jul fordi "jeg fikk meg bare ikke til det". :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Den tror jeg er ganske sentral. Eller vice versa. Man blir ikke lesbisk av å vokse opp med guttevenner og gå i gutteklær. Legning sitter vel strengt tatt i hormoner og hjernecellenes baner, ikke i oppveksten per definisjon :)

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste. Enda verre synes jeg sånne politisk korrekte foreldre som ikke skal gi noen kjønns-inntrykk og bytter ut han/hun med "hin".

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har halsbånddilla og har halsbånd i alle mulige farger og varianter. Halsbånd og line/tau må matche.

Finner jeg kule dekken eller klær som passer, ja da må jeg ha det. Det er veldig begrenset med gensere i størrelse Rottweiler, men det hender også at jeg syr selv eller får noe strikket.

Nå har jeg tispe, så hun kan vel strengt tatt gå med hva som helst av farger.

Om jeg er gal og/eller helt fjern? Tja, mulig det. Men det plager jo ikke meg så...

Hva hanngunder går med bryr jeg meg fint lite om, kanskje bortsett fra skjørt og kjole, det blir litt feil. Og å tro at man kan skape en homohund ut i fra hva man kler på den eller hva som helst annet av ytre påvirkninger er bare latterlig. Skummelt at det finnes så lite opplyste mennesker gående rundt på egen hånd uten tilpass og oppsyn.

Hahha...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

Akkurat de rammene tror jeg er veldig sosiale og lite biologiske ja. Men de får disse forventningene på seg fra veldig tidlig av.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nektet å bruke både kjole, skjørt, "jenteklær", ting med prinsesser eller leke med dukker da jeg var yngre. Så man kan jo tenke seg hvor sjokkerte folk var da jeg kom med rosa "prinsessekjole" på ungdomsskolen, bare for å irritere :D

Men Milo har absolutt ingenting som er rosa, og ikke kommer han til å få det heller. Men det ligger mest i det at jeg ikke er overbegeistret for rosa. Lilla derimot :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste.

Ja, det er innlysende for meg at man som voksen følger barnet på dette. (Jeg tror ikke det er så utbredt at foreldre prakker på de ting for å være kule, det gjennomskuer ungene fort som f.) Hs preferanse for rosa er helt og holdent hans egen, det kan jeg garantere. :lol: På en annen side så forteller jeg ham at han er kjempefin når han stolt viser fram den knallrød neglelakken på tærne som bestemor la på. Men det handler om at han er stolt og fornøyd, og ikke om neglelakk. Begge deler er like innlysende synes jeg.

Men får han valget mellom rosa og bling eller blått med bil, så velger han rosa og sparkly hver eneste gang.

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Kjipt. :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småtten min er 10 år. Han velger nå sine egne klær. Siste bukse han kjøpte seg var lilla. Og, den befant seg i gutteavdelingen på Kapahl (eller hvordan det nå skrives). De andre fargene der var lys o gmørk blå, samt turkis.

Han har rosa skjorte.
Han har også en mintgrønn skjorte.
Han velger selv sine klær, det er faktisk lenge siden jeg har bestemt hva han skal kle seg i når det kommer til farger.
Han har øye for detaljer og vakre ting.
Han ser om jeg har klippet meg eller fått meg noen nye klær.
Han kan stå lenge foran speilet og se på hvor fjong og fin han er, bestemme sveis og hva han skal ha på seg av "parfyme".
Han kjøpte Askepott Barbie til meg i bursdagpressang for noen år siden (han mente det var hva alle jenter ønsket seg), men endte opp å leke med den selv.
Han elsker å posere foran kamera.

Er han hos bestemora kan han godt komme ut fra badet med både rouge, lyenskygge og leppestift (her sliter han med å finne slik for jeg bruker det ikke selv).
Han har blomstrete longs, og disse er faktisk de eneste noen har kommentert (gutter i klassen) av alt han har ikledd seg.
Googler jeg litt så vil jeg vel finne ut at han har klassikse tegn på å være homofil.
Han er dog veldig nøye på at hannhunden her i huset ikke skal ha rosa da, han skal ha blått og tispa, hun kan ha rosa. Men selv kan han godt ha rosa skjorte og bokser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når A kom hjem med tannkrem og tannbørste i rosa ( som han har plukket ut selv) , sa han at det var jentetannkrem. Han plukket den ut selv fordi han liker rosa , han har ingen problemer med at ting er "jente", men han hadde faktisk fått med seg allerede at rosa var "jentefarge". Jeg protesterte og sa at rosa like gjerne kunne være guttefarge.

A er veldig bevisst på kjønn , til tross for at han helt klart ikke er noen typisk guttegutt. Han prater egentlig om hvem som er jenter og hvem som er gutter hver dag. Jeg lurer på om det er normalt, eller om han allerede begynner å bli påvirket av reaksjonene fra omgivelsene på at han liker såpass godt å leke "jenteleker " og å pynte seg i forhold til hva mange mener er "normalt".

Det er i såfall veldig trist. ..

Jeg har forøvrig ingen tro på at han blir hverken homo eller transeksuell bare fordi han ikke bryr seg filla om store maskiner. Jeg var ekstremt guttejente og jeg er nesten irriterende hetero ( så mange flere valgmuligheter man ville hatt ! :lol:) , blir han det likevel so be it, men hva han kler seg i og leker med som 2 åring betyr ikke en dritt.

For alt jeg vet blir han gravemaskinfører eller brannmann når han blir stor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller det noen rolle i våre dager om man er homo eller hetro eller rosa eller grønn? Jeg prøvde å si sånn: "Seee, en gravemaskin" til mine jenter da de var små. De brydde seg lite. Da var det ikke noe å mase med. Kult med smågutter og småjenter som er de de er før fikenbladet tar dem :D Jeg vet jo om smågutter som hiver alle kosedyr ut av sprinkelsenga og bare vil ha med seg biler og dinosauruser. Det må også være lov :)

Nå fikk jeg plutselig veldig lyst til å gi H en dukke :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Hermes manglet nok en smiley, men jeg hadde ingen problemer med å se humoren i at Hermes selv synes rosa er en vederstyggelig farge som ikke hører hjemme noensteds. Det er jo bare Hermes' syn på en farge, lagt fram med humor, ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Glemte jeg et smilefjes eller noe? Slapp av.

Selvsagt må folk bare kle seg i hva pokker de vil. Folk må også få ha sine pokkers meninger om farger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herremin!
Jeg kom på at da småtten min var baby kledde tanta hans opp i dåpskjolen min: rosa heklekjole.
Ikke rart han liker lilla, rosa og masse farger nå da :-p

Ida: For noen spiller det nok noen rolle. Selv forsøker jeg lære guttungen at alle mennesker er like mye verd enten de er sånn eller slik, og jeg håper da virkelig at jeg vil leve etter dette dersom han skulle vise seg gi meg en svigersønn i steden for en svigerdatter. Men, jeg tror ikke det er fargen på klærne han har på seg som er det avgjørende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...