Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest effektive innkallingsmetode?


86*modell
 Share

Recommended Posts

Hvordan lære en 13 uker gammel valp innkalling? Hvilken metode sverger dere til? Hva er mest effektivt? Denne lille utspekulerte frøkna her stikker inne av ute, meeen hun lar seg ikke fange så lett, så har begynt å ha henne i bånd hver gang vi skal ut så hun ikke får en anledning til å "slippe unna". Så det er bare å hive seg i innkallingstreningen.. Råd og tips mottas med takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns metoden jeg bruker er ganske effektiv.

Jeg belønner masse frivillige innkallinger, og belønner når valpen/hunden holder seg i nærheten av meg. Alltid med godbit, eller leke.

Etterhvert begynner jeg å legge på kommando, men fortsetter å belønne frivillige kommandoer også.

Kaller bare hunden inn dersom jeg er så godt som helt sikker på at den vil komme. Etterhvert som hunden blir mer sikker så øker jeg vanskelighetsgraden.

Pleier heller ikke å kalle inn hunden bare for å ta på bånd i starten. Då går jeg heller bort til hunden å tar på bånd, evt leker litt med den når den kommer inn på innkalling, og så tar på bånd etterpå. Altså sånn at hunden ikke forbinder innkalling med "å få på bånd igjen".

Har aldri brukt langline.

I tillegg så leker jeg gjemsel med hunden. Dvs, går den for langt vekk, så gjemmer jeg meg. Holder selvsagt oppsyn med hunden, spesielt om det er valp. Og så venter jeg til den finner meg, om jeg ser den stresser så lager jeg et lite pip. På den måten lærer hunden at den må holde øye på hvor jeg er også, og jeg slipper å måtte rope på hunden hele tiden for at den skal følge meg.

Vi har hatt et lite problem med whippeten vår når hun leker med ball/pinne ute. Hun var redd vi skulle ta fra henne det hun lekte med, så hun løp vekk fra oss når vi nærmet oss henne. Og dersom vi kalte henne inn, løp hun full fart til oss, og rett forbi. Det vi gjorde var å gå så nærmt som mulig, belønne med godbit, og så gå vekk igjen. Etterhvert kunne vi gå helt inntil, klappe, og gå vekk. Nå løper hun ikke vekk fra oss lengre når hun har ting, noe som er ganske praktisk :P

Vi har også inntil videre sluttet å kalle inn når hun leker med ball/pinne, men etterhvert vil vi også begynne med det igjen. Sakte men sikkert.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fløyte!

Begynner inne, hjernevasker på fløyte = godis. Fortsetter i hagen, har på langline og lar ikke valpen ha mulighet til å ikke komme. Gjør det sakte men sikkert vanskeligere.

Det har resultert i jakthund som bryter los, kommer aldri til å gjøre noe annet og irrterer meg grønn over at jeg ikke har gjort det på de andre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkalling er noe vi aldri slutter å trene på. Hundene her får godbit og ros for å komme av seg selv og for å komme på innkalling. Så får de springe igjen. Nesten bestandig. Noen ganger må de sitte for å la et hundespann passere eller slikt, men de er jo nå voksne.

Lær hunden din at det betyr lek og/eller godbit å komme til deg. Du skal være den kuleste i verden å være sammen med, ikke sant?

Når mine hunder skal kobles på, rasler jeg med koblene og roper at de må komme å kle på seg. De kommer like lykkelige da, også. Men i selve innlæringen av "øvelsen" ville jeg aldri ha koblet på, løftet eller fanget hunden på noen måte.

Kom på da vi trente innkalling med Scilos. Da hadde jeg med meg Ia og hennes venninne ned på fotballbana og så ropte vi han til oss etter tur. Han løp til den ene etter den andre og fikk ros og kos og godbit. Han var jo nærmere året da, men kunne absolutt ingenting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk innkallingsordet når du forer, eller bare snop. Nå har jeg vært heldig som har hatt den yngste i huset siden hun ble født så jeg fikk det gratis. Det funker ennå på de valpene som er solgt. Sier jeg "kommekom" så kommer de i full fart! Så kanskje høre med oppdretter om hun bruke ett spesielt ord når hun foret? Ellers er det som de andre sier, belønn ved frivillig innkomst og aldri slutt treningen. Altså, jeg gir de ikke snop hver gang de kommer, men roser stort sett alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk innkallingsordet når du forer, eller bare snop. Nå har jeg vært heldig som har hatt den yngste i huset siden hun ble født så jeg fikk det gratis. Det funker ennå på de valpene som er solgt. Sier jeg "kommekom" så kommer de i full fart! Så kanskje høre med oppdretter om hun bruke ett spesielt ord når hun foret? Ellers er det som de andre sier, belønn ved frivillig innkomst og aldri slutt treningen. Altså, jeg gir de ikke snop hver gang de kommer, men roser stort sett alltid.

Vi fortsatt å bruke foringsordet oppdretter brukte, og det er fortsatt et godt innkallingsord :) Sitter ikke 100%, men det er vår skyld som ikke har fortsatt å hjernevaska det godt nok i ettertid. Men vi jobber med saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker KONTAKT fra dag1 med ny hund/valp. Den første måned, ev to, sover jeg sammen med hunden/valpen. Jeg belønner kontakt hele tiden og starter innkallingstreningen på kjøkkengulvet med å først belønne spontan kontakt, deretter ved inkallingsord/navn. Og har eget foringsord i tillegg som KUN brukes ved foring.

Ute med valp likedan. I unghund-perioden er jeg nøye med å ikke mase og ikke gi kommandoer som det aner meg blir brutt. Langline i slike faser. Kobler ikke ved innkalling, belønner, kobler heller ved at jeg bare helt spontant tar på kobbel et øyeblikk det passer seg slik. Sørger for a det er KJEMPEMORSOMT å komme inn til meg.

Resultat er bla en irsk setter som kommer som et skudd, og som ifølge oppdretter som jakt-trener henne er superlydig, lydhør og alltid gir kontakt. Selv ved radius på 600 − 800 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det finnes mange måter å trene inn innkalling på, du har jo allerede fått masse tips! :-D

Den måten jeg har lært føler jeg er veldig effektiv og er enkel å gjennomføre:))

Få først på en sele, og langline. Deretter stiller en person seg opp for å holde hunden, mens du gjør deg skiiikkelig stilig for valpen, viser den en kul leke eller favorittgodiset. Her skal det fjases! Hunden skal gires opp, bli skikkelig interessert og akkurat da, løper du vekk (maks 5 meter til å starte med). Sett deg ned på huk, helst litt til siden, tell til 1001 og si ditt hellige innkallingsord; et ord du kun bruker når dere trener innkalling, gjerne et ord du må tenke deg om for å bruke rundt hunden.

Med en gang du har sagt innkallingsordet, slipper personen hunden, slik at den kommer inn til deg.

Så skal du belønne masse! Leke og kose dere!

Denne øvelsen kan være fin å starte med i hagen, og så overføre ute på tur, i starten trenger du ikke gjenta øvelsen mer enn 2 ganger, slik at du er sikker på at dere får gode repitisjoner! :)))

Her er en video jeg fant på youtube; dette er derimot en hund som har kommet langt i prosessen der de har startet med forstyrrelser :-)

I tillegg er det godt å jobbe med kontakt, slik at valpen lærer at kontakt med deg betyr godis og ros ;)

Masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en 13 uker gammel valp ville ikke jeg tenkt så mye på innkalling, men på at valpen følger deg når du går tur, både med og uten bånd. Belønn hver gang valpen tar kontakt med deg, uten at du har kalt på den. Belønn for at valpen følger etter deg, uten at du har bedt om det. Valpen vil naturlig gjøre disse tingene, og det gjelder å forsterke de. Så, på litt lengre sikt, kan du begynne å tenke på innkallingen (men du kan selvsagt begynne så smått med en gang).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst tror jeg det er viktig og ikke sverge til en metode.. Hunder er like forskjellige som folk og det som er en super metode på en hund kan være helt uvirksomt på en annen. Med en så ung hund så tror jeg jeg ville hatt hovedfokus på kontakttrening og det at det skjer kule ting rundt deg, uten at du nødvendigvis gjør de kule tingene i forbindelse med innkalling..

Er dere ute og hun ikke vil komme så ville jeg iallefall ha unngått og begynne jagelek og fanging, det fører raskt til at det her ble litt gøy også før du aner det så har du en voksen hund som ikke gidder og komme og som bestemmer selv hva den vil høre på. I en slik situasjon ville jeg aller helst bare gått fra den/løpt i motsatt retning så får den komme etter selv og lære at den får versågod og følge med ellers blir den etterlatt. Om du skulle ha en valp som ikke bryr seg med og bli forlatt så ville jeg tatt på bånd eller langline som kan henge på slep og som du da kan bruke til og hanke inn valpen ved behov.

I tillegg til dette så er det lurt og ha et ord som du betinger med noe den liker slik at den får masse positive assosiasjoner og forventer noe godt når den hører det ordet, samt viss du roper på hunden så kan du gjøre det litt enklere for den og lykkes om du bruker en lys gøyal stemme og beveger deg bort fra hunden istedet for og stå i ro eller gå etter den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. Jeg husker at noen linket til en artikkel om innlæring av innkalling her for en del år siden. Metoden skulle visst være nærmest bombesikker, hehe. Er det noen som vet hvilken artikkel jeg snakker om, og om den er tilgjengelig fremdeles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hmmm. Jeg husker at noen linket til en artikkel om innlæring av innkalling her for en del år siden. Metoden skulle visst være nærmest bombesikker, hehe. Er det noen som vet hvilken artikkel jeg snakker om, og om den er tilgjengelig fremdeles?

Drar opp denne- noen som vet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Oppdretteren til valpen vår har lært inn en smattelyd som innkalling. Jeg forsøker å bruke både den og kom. Er det dumt, eller tror dere jeg kan sakte bytte ut smattingen med kom over tid? :) Jeg kaller henne inn når jeg skal gi henne mat, når jeg skal kose, leke, ute i hagen, altså hvor som helst. Så jeg håper det vil sitte når jeg roser masse når hun kommer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...