Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Junior på 2 blir super nervøs å redd når vi skal klippe klør. Siden vi har jobbet med det her lenge nå, så tenker jeg vi må skifte taktikk og tilnærming til problemet. Han har en greie for klørne sine pga en liten ulykke på sensommeren i fjor. Ikke no veldig alvorlig men veldig skremmende for han, og det gikk en sene eller noe i ene baktå som gjør at han ikke bruker den og derfor ikke sliter ned kloen.

Noen som har noen innspill til hvordan vi kan få roet han ned og øvd på det her.. ?

Skrevet

Vi har litt av det samme. Vi har dessverre hatt et par ulykker med kloklipp og klippet for mye. Det har gjort at pelsen er nervøs ved kloklipp og rykker til seg labbene hele tiden. Jeg har derfor gått over til mer treningsklipp enn reell kloklipp.

Jeg legger ham på rygg, klipper èn klo (klipper da så lite at det er garantert at jeg ikke klipper for langt inn, selv om jeg burde klippet mer), og gir ham en godbit. Slik fortsetter jeg - en godbit per klo, og veldig forsiktig klipping. Jeg håper dette kan roe ham ned og gi ham mer positive assosiasjoner til kloklipping.

Hvis deres hund er såpass redd at dette ikke går, så ville jeg startet enda mer forsiktig. La ham snuse på klotangen, gi godbit. Hold rundt labben (uten klotang), gi godbit. Lat som om du klipper en klo uten å komme borti - en godbit. Ta det så gradvis som dere trenger for å roe ham og få det til å bli noe positivt.

  • Like 1
Skrevet

Vår erfaring er for det gørste å en god kloklipper. En som et såpass skarp at du kan klippe syltynne flak av kloen. Da kan du klippe i flere omganger i steden for å ta en stor jafs. Da har du kontroll på når du har tatt nok. En hvit/grå prikk i midten på kloen og det er mykt rundt.

Vi har ALDRI holdt hunden fast. Hun ligger på sin venstre side og jeg bruker god tid. Masse klapp, ros og belønning mellom hver klo.

I tilegg koser jeg mye med potene. Tar på de, klapper og stryker på oversiden og mellom tærne. Hver gang det er kosetid, da blir potene også kost.

Vi gikk fra en livredd hund til en hund som villig lot oss klippe og som var SÅ stolt og fornøyd med seg selv etterpå. Vi har fast klippedag en dag pr uke,

Dette tar tid, lang tid og det er også viktig å lære seg å klippe riktig. Jeg fikk min vet til å vise meg hvordan jeg skulle klippe og hva jeg skal se etter for å vite hvor mye jeg skal klippe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...