Kloklipp...

[Penøttsmør]

Junior på 2 blir super nervøs å redd når vi skal klippe klør. Siden vi har jobbet med det her lenge nå, så tenker jeg vi må skifte taktikk og tilnærming til problemet. Han har en greie for klørne sine pga en liten ulykke på sensommeren i fjor. Ikke no veldig alvorlig men veldig skremmende for han, og det gikk en sene eller noe i ene baktå som gjør at han ikke bruker den og derfor ikke sliter ned kloen.

Noen som har noen innspill til hvordan vi kan få roet han ned og øvd på det her.. ?

[SandyEyeCandy]

Hva gjør dere i dag som ikke fungerer da?

[Tabris]

Vi har litt av det samme. Vi har dessverre hatt et par ulykker med kloklipp og klippet for mye. Det har gjort at pelsen er nervøs ved kloklipp og rykker til seg labbene hele tiden. Jeg har derfor gått over til mer treningsklipp enn reell kloklipp.

Jeg legger ham på rygg, klipper èn klo (klipper da så lite at det er garantert at jeg ikke klipper for langt inn, selv om jeg burde klippet mer), og gir ham en godbit. Slik fortsetter jeg - en godbit per klo, og veldig forsiktig klipping. Jeg håper dette kan roe ham ned og gi ham mer positive assosiasjoner til kloklipping.

Hvis deres hund er såpass redd at dette ikke går, så ville jeg startet enda mer forsiktig. La ham snuse på klotangen, gi godbit. Hold rundt labben (uten klotang), gi godbit. Lat som om du klipper en klo uten å komme borti - en godbit. Ta det så gradvis som dere trenger for å roe ham og få det til å bli noe positivt.

[tm100011]

Vår erfaring er for det gørste å en god kloklipper. En som et såpass skarp at du kan klippe syltynne flak av kloen. Da kan du klippe i flere omganger i steden for å ta en stor jafs. Da har du kontroll på når du har tatt nok. En hvit/grå prikk i midten på kloen og det er mykt rundt.

Vi har ALDRI holdt hunden fast. Hun ligger på sin venstre side og jeg bruker god tid. Masse klapp, ros og belønning mellom hver klo.

I tilegg koser jeg mye med potene. Tar på de, klapper og stryker på oversiden og mellom tærne. Hver gang det er kosetid, da blir potene også kost.

Vi gikk fra en livredd hund til en hund som villig lot oss klippe og som var SÅ stolt og fornøyd med seg selv etterpå. Vi har fast klippedag en dag pr uke,

Dette tar tid, lang tid og det er også viktig å lære seg å klippe riktig. Jeg fikk min vet til å vise meg hvordan jeg skulle klippe og hva jeg skal se etter for å vite hvor mye jeg skal klippe.