Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer og mer aggresiv!


Svennes
 Share

Recommended Posts

Har en japansk spisshund (tispe) på snart 2 år! Det siste halve året har jeg merket han hun har blitt mer og mer aggressiv ovenfor andre hunder, og ofte når vi er ute og går tur og treffer andre hunder som hun får hilse på, ender det oftere og oftere at det ender i knurring og glefsing helt uten forvarsel.

Hun virker oftest helt avslappet og nysgjerrig når vi treffer andre hunder helt til hun plutselig begynner å angripe. Hun har ikke noe problem med å bare passere andre hunder uten å hilse når vi går tur men, med en gang vi stopper opp for å hilse på noen andre hunder blir det oftest ikke det møte vi hadde håpet.

Slik er det ofte også når hun er løs og møter andre huner men da blir hun ofte mer anspent og skeptisk en liten stund før de leker som om det aldri hadde vært noe, før hun igjen kan få et lite sekund med et innfall av noe aggrissivitet før de leker like fint igjen etterpå. Slik er det også med hunder hun har kjent hele livet som hun treffer hver gang vi er hjemme på besøk til familien.

Kan også legge til at det siste året har vi bodd i en 2delt leilighet der vi bor i første etasje og en "problemdame" i andre etasje med trafikk hele døgnet og mye rart med politiet flere ganger på besøk! Så vi har vært veldig oppmerksomme på all trafikken og hva som skjer der hele tiden. Dette tror jeg hun merker og synes hun har blitt en litt mer nervøs og engstelig hund, og veldig beskyttende ovenfor de menneskene som hun kjenner.

Så er litt usikker hva jeg skal gjøre og hva som egentlig er problemet? Ser bare at hun blir en mer og mer aggressiv hund.

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen gode tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det der er vell litt typisk tispeadferd, ikke og være aggressiv, men litt bitchy rett og slett, invitere til lek, nei nå vil jeg ikke mere *fres*, men nå kan vi leke igjen. Eller hei skal vi leke, andre hund blir med *glefs* ikke du, bare jeg skal leke.. Det kan se skarpt ut, men det er ikke aggressivt direkte, bare utrolig bitchy oppførsel, men dog ikke uvanlig :) Og viss hun er anspent når hun skal hilse på så slutt med det, da er det noe hun synes er ekkelt og om du insisterer på at jo vi kan hilse så lager du bare situasjoner hvor hun føler hun må passe på seg selv. Hold deg til faste lekekompiser og ikke hils på hunder du ikke kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun ikke utagerer mot de dere møter på deres vei så ser jeg ikke det helt store problemet. Da er det bare å passere uten å hilse. Man må ikke hilse på alt og alle.

Går den til angrep derimot, som min desverre gjør, så er problemet større og noe man må ta tak i.

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt den samme adferden på min terrier. han får ikke hilse på alt og alle, kun hunder han kjenner som er rolige å greie. I lek så er han veldig vokal, og er veldig intens, så han får kun korte lekeøkter. Så fort han begynner med tullet sitt så blir han hanket inn og må forholde seg rolig eller vi går vekk fra situasjonen. dersom vi møter en usikker hund, eller en hund som viser seg tøff, er han i forsvar/angrep med en gang, merker det godt på hunden før vi møter den andre, for å unngå konflikt da, så går vi enten over på andre siden av veien, eller trekker oss godt unna. Dersom det ikke er mulig, snur vi å går tilbake. Begynner å bli bedre, men det har tatt masse tid og trening for komme dit vi er i dag ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt "longshot", men vurder også muligheten for at hun kan ha en skade, vondt et sted, eller har hatt det og sånn sett har fått dårlige erfaringer med andre hunder. Slikt kan fort oppstå (og gå over igjen) uten at vi noensinne merker noe, men hunden sitter gjerne igjen med en del erfaring og læring. Er hun da litt tøff av seg, kan det gjerne bli slik at hun heller sier i fra på forhånd og/eller gjør det hun føler hun må for å unngå dette ubehaget.

Men ja, bitchy tispe er ingen dårlig forklaring. Har noe sånt sjøl, i perioder (det ser ofte ut til å henge sammen med løpetid på ett eller annet vis) er hun blant annet innmari utålmodig overfor spesielt hannhunder. Kan leke, styre og kose seg, men så plutselig er det nok, og da flyr hannhundene "veggimellom"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

Men jøsses! Jeg stilte deg et enkelt spørsmål, i et ordelag som verken var utrivelig eller krast :icon_confused:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lurt å lese hva TS skriver og så svare på det. Det er da bare fint at andre korrigerer en hvis en ikke engang har giddet å lese hva problemet er. Sånn.

Voksne hunder trenger ikke leke med andre enn treneren sin, hvis lek er en effektiv forsterker.. Fordelen for oss som har flere hunder, er at de alltid har hverandre å leke med om raptusen (raptus :teehe: ) skulle ta dem. Hilser skjelden på noen, vi. Nå tåler de fint at uoppdragne hunder kommer flyende bort når vi går gjennom parker og slikt, men jeg liker det ikke i det hele tatt. Syns det er utrolig frekt at fremmede tar det som en selvfølge at hunden deres bare kan stjele av vår tid og oppmerksomhet, uoppfordret og at jeg eventuellt skal ordne opp i båndvaser, slippe mine for at Tinka skal få sprette unna rompesnuseren, etc. Den evige hilsingen er en uting. Noen ganger later jeg som jeg trener og har godbit i hånda og hundene i fot fra langt borti der, bare for å få være i fred :D

Fyra meg skikkelig opp her, kjenner jeg. Savner hurpa mi innimellom, jeg :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

lese hele tråden kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...