Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en japansk spisshund (tispe) på snart 2 år! Det siste halve året har jeg merket han hun har blitt mer og mer aggressiv ovenfor andre hunder, og ofte når vi er ute og går tur og treffer andre hunder som hun får hilse på, ender det oftere og oftere at det ender i knurring og glefsing helt uten forvarsel.

Hun virker oftest helt avslappet og nysgjerrig når vi treffer andre hunder helt til hun plutselig begynner å angripe. Hun har ikke noe problem med å bare passere andre hunder uten å hilse når vi går tur men, med en gang vi stopper opp for å hilse på noen andre hunder blir det oftest ikke det møte vi hadde håpet.

Slik er det ofte også når hun er løs og møter andre huner men da blir hun ofte mer anspent og skeptisk en liten stund før de leker som om det aldri hadde vært noe, før hun igjen kan få et lite sekund med et innfall av noe aggrissivitet før de leker like fint igjen etterpå. Slik er det også med hunder hun har kjent hele livet som hun treffer hver gang vi er hjemme på besøk til familien.

Kan også legge til at det siste året har vi bodd i en 2delt leilighet der vi bor i første etasje og en "problemdame" i andre etasje med trafikk hele døgnet og mye rart med politiet flere ganger på besøk! Så vi har vært veldig oppmerksomme på all trafikken og hva som skjer der hele tiden. Dette tror jeg hun merker og synes hun har blitt en litt mer nervøs og engstelig hund, og veldig beskyttende ovenfor de menneskene som hun kjenner.

Så er litt usikker hva jeg skal gjøre og hva som egentlig er problemet? Ser bare at hun blir en mer og mer aggressiv hund.

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen gode tips.

Skrevet

Jeg unngår også ukjente hunder på tur, hun har egne hundevenner som vi går tur sammen med nesten hver dag, mer sosial trenger hun ikke å være.

  • Like 1
Skrevet

Min terrier er også sint på andre hunder...hun vil ikke hilse, hun vil ikke at de skal komme bort til henne og det viser hun med hele seg...gjør de det likevel så blir hun svært grinete...

  • Like 1
Skrevet

Men det der er vell litt typisk tispeadferd, ikke og være aggressiv, men litt bitchy rett og slett, invitere til lek, nei nå vil jeg ikke mere *fres*, men nå kan vi leke igjen. Eller hei skal vi leke, andre hund blir med *glefs* ikke du, bare jeg skal leke.. Det kan se skarpt ut, men det er ikke aggressivt direkte, bare utrolig bitchy oppførsel, men dog ikke uvanlig :) Og viss hun er anspent når hun skal hilse på så slutt med det, da er det noe hun synes er ekkelt og om du insisterer på at jo vi kan hilse så lager du bare situasjoner hvor hun føler hun må passe på seg selv. Hold deg til faste lekekompiser og ikke hils på hunder du ikke kjenner.

Skrevet

Om hun ikke utagerer mot de dere møter på deres vei så ser jeg ikke det helt store problemet. Da er det bare å passere uten å hilse. Man må ikke hilse på alt og alle.

Går den til angrep derimot, som min desverre gjør, så er problemet større og noe man må ta tak i.

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Har litt den samme adferden på min terrier. han får ikke hilse på alt og alle, kun hunder han kjenner som er rolige å greie. I lek så er han veldig vokal, og er veldig intens, så han får kun korte lekeøkter. Så fort han begynner med tullet sitt så blir han hanket inn og må forholde seg rolig eller vi går vekk fra situasjonen. dersom vi møter en usikker hund, eller en hund som viser seg tøff, er han i forsvar/angrep med en gang, merker det godt på hunden før vi møter den andre, for å unngå konflikt da, så går vi enten over på andre siden av veien, eller trekker oss godt unna. Dersom det ikke er mulig, snur vi å går tilbake. Begynner å bli bedre, men det har tatt masse tid og trening for komme dit vi er i dag ;)

Skrevet

Det er litt "longshot", men vurder også muligheten for at hun kan ha en skade, vondt et sted, eller har hatt det og sånn sett har fått dårlige erfaringer med andre hunder. Slikt kan fort oppstå (og gå over igjen) uten at vi noensinne merker noe, men hunden sitter gjerne igjen med en del erfaring og læring. Er hun da litt tøff av seg, kan det gjerne bli slik at hun heller sier i fra på forhånd og/eller gjør det hun føler hun må for å unngå dette ubehaget.

Men ja, bitchy tispe er ingen dårlig forklaring. Har noe sånt sjøl, i perioder (det ser ofte ut til å henge sammen med løpetid på ett eller annet vis) er hun blant annet innmari utålmodig overfor spesielt hannhunder. Kan leke, styre og kose seg, men så plutselig er det nok, og da flyr hannhundene "veggimellom"..

Skrevet

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

  • Like 3
Skrevet
Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

  • Like 1
Skrevet

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

Men jøsses! Jeg stilte deg et enkelt spørsmål, i et ordelag som verken var utrivelig eller krast :icon_confused:
  • Like 2
Skrevet

Det er lurt å lese hva TS skriver og så svare på det. Det er da bare fint at andre korrigerer en hvis en ikke engang har giddet å lese hva problemet er. Sånn.

Voksne hunder trenger ikke leke med andre enn treneren sin, hvis lek er en effektiv forsterker.. Fordelen for oss som har flere hunder, er at de alltid har hverandre å leke med om raptusen (raptus :teehe: ) skulle ta dem. Hilser skjelden på noen, vi. Nå tåler de fint at uoppdragne hunder kommer flyende bort når vi går gjennom parker og slikt, men jeg liker det ikke i det hele tatt. Syns det er utrolig frekt at fremmede tar det som en selvfølge at hunden deres bare kan stjele av vår tid og oppmerksomhet, uoppfordret og at jeg eventuellt skal ordne opp i båndvaser, slippe mine for at Tinka skal få sprette unna rompesnuseren, etc. Den evige hilsingen er en uting. Noen ganger later jeg som jeg trener og har godbit i hånda og hundene i fot fra langt borti der, bare for å få være i fred :D

Fyra meg skikkelig opp her, kjenner jeg. Savner hurpa mi innimellom, jeg :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

Skrevet

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

lese hele tråden kanskje? :)

Skrevet

Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk. Prøvde å bidra ved å fortelle om årsaken til at min hund plutselig ble aggressiv, kanskje TS har nytte av en slik erfaring. Skjønner ikke hva du mener? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...