Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en japansk spisshund (tispe) på snart 2 år! Det siste halve året har jeg merket han hun har blitt mer og mer aggressiv ovenfor andre hunder, og ofte når vi er ute og går tur og treffer andre hunder som hun får hilse på, ender det oftere og oftere at det ender i knurring og glefsing helt uten forvarsel.

Hun virker oftest helt avslappet og nysgjerrig når vi treffer andre hunder helt til hun plutselig begynner å angripe. Hun har ikke noe problem med å bare passere andre hunder uten å hilse når vi går tur men, med en gang vi stopper opp for å hilse på noen andre hunder blir det oftest ikke det møte vi hadde håpet.

Slik er det ofte også når hun er løs og møter andre huner men da blir hun ofte mer anspent og skeptisk en liten stund før de leker som om det aldri hadde vært noe, før hun igjen kan få et lite sekund med et innfall av noe aggrissivitet før de leker like fint igjen etterpå. Slik er det også med hunder hun har kjent hele livet som hun treffer hver gang vi er hjemme på besøk til familien.

Kan også legge til at det siste året har vi bodd i en 2delt leilighet der vi bor i første etasje og en "problemdame" i andre etasje med trafikk hele døgnet og mye rart med politiet flere ganger på besøk! Så vi har vært veldig oppmerksomme på all trafikken og hva som skjer der hele tiden. Dette tror jeg hun merker og synes hun har blitt en litt mer nervøs og engstelig hund, og veldig beskyttende ovenfor de menneskene som hun kjenner.

Så er litt usikker hva jeg skal gjøre og hva som egentlig er problemet? Ser bare at hun blir en mer og mer aggressiv hund.

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen gode tips.

Skrevet

Jeg unngår også ukjente hunder på tur, hun har egne hundevenner som vi går tur sammen med nesten hver dag, mer sosial trenger hun ikke å være.

  • Like 1
Skrevet

Min terrier er også sint på andre hunder...hun vil ikke hilse, hun vil ikke at de skal komme bort til henne og det viser hun med hele seg...gjør de det likevel så blir hun svært grinete...

  • Like 1
Skrevet

Men det der er vell litt typisk tispeadferd, ikke og være aggressiv, men litt bitchy rett og slett, invitere til lek, nei nå vil jeg ikke mere *fres*, men nå kan vi leke igjen. Eller hei skal vi leke, andre hund blir med *glefs* ikke du, bare jeg skal leke.. Det kan se skarpt ut, men det er ikke aggressivt direkte, bare utrolig bitchy oppførsel, men dog ikke uvanlig :) Og viss hun er anspent når hun skal hilse på så slutt med det, da er det noe hun synes er ekkelt og om du insisterer på at jo vi kan hilse så lager du bare situasjoner hvor hun føler hun må passe på seg selv. Hold deg til faste lekekompiser og ikke hils på hunder du ikke kjenner.

Skrevet

Om hun ikke utagerer mot de dere møter på deres vei så ser jeg ikke det helt store problemet. Da er det bare å passere uten å hilse. Man må ikke hilse på alt og alle.

Går den til angrep derimot, som min desverre gjør, så er problemet større og noe man må ta tak i.

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Har litt den samme adferden på min terrier. han får ikke hilse på alt og alle, kun hunder han kjenner som er rolige å greie. I lek så er han veldig vokal, og er veldig intens, så han får kun korte lekeøkter. Så fort han begynner med tullet sitt så blir han hanket inn og må forholde seg rolig eller vi går vekk fra situasjonen. dersom vi møter en usikker hund, eller en hund som viser seg tøff, er han i forsvar/angrep med en gang, merker det godt på hunden før vi møter den andre, for å unngå konflikt da, så går vi enten over på andre siden av veien, eller trekker oss godt unna. Dersom det ikke er mulig, snur vi å går tilbake. Begynner å bli bedre, men det har tatt masse tid og trening for komme dit vi er i dag ;)

Skrevet

Det er litt "longshot", men vurder også muligheten for at hun kan ha en skade, vondt et sted, eller har hatt det og sånn sett har fått dårlige erfaringer med andre hunder. Slikt kan fort oppstå (og gå over igjen) uten at vi noensinne merker noe, men hunden sitter gjerne igjen med en del erfaring og læring. Er hun da litt tøff av seg, kan det gjerne bli slik at hun heller sier i fra på forhånd og/eller gjør det hun føler hun må for å unngå dette ubehaget.

Men ja, bitchy tispe er ingen dårlig forklaring. Har noe sånt sjøl, i perioder (det ser ofte ut til å henge sammen med løpetid på ett eller annet vis) er hun blant annet innmari utålmodig overfor spesielt hannhunder. Kan leke, styre og kose seg, men så plutselig er det nok, og da flyr hannhundene "veggimellom"..

Skrevet

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

  • Like 3
Skrevet
Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

  • Like 1
Skrevet

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

Men jøsses! Jeg stilte deg et enkelt spørsmål, i et ordelag som verken var utrivelig eller krast :icon_confused:
  • Like 2
Skrevet

Det er lurt å lese hva TS skriver og så svare på det. Det er da bare fint at andre korrigerer en hvis en ikke engang har giddet å lese hva problemet er. Sånn.

Voksne hunder trenger ikke leke med andre enn treneren sin, hvis lek er en effektiv forsterker.. Fordelen for oss som har flere hunder, er at de alltid har hverandre å leke med om raptusen (raptus :teehe: ) skulle ta dem. Hilser skjelden på noen, vi. Nå tåler de fint at uoppdragne hunder kommer flyende bort når vi går gjennom parker og slikt, men jeg liker det ikke i det hele tatt. Syns det er utrolig frekt at fremmede tar det som en selvfølge at hunden deres bare kan stjele av vår tid og oppmerksomhet, uoppfordret og at jeg eventuellt skal ordne opp i båndvaser, slippe mine for at Tinka skal få sprette unna rompesnuseren, etc. Den evige hilsingen er en uting. Noen ganger later jeg som jeg trener og har godbit i hånda og hundene i fot fra langt borti der, bare for å få være i fred :D

Fyra meg skikkelig opp her, kjenner jeg. Savner hurpa mi innimellom, jeg :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

Skrevet

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

lese hele tråden kanskje? :)

Skrevet

Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk. Prøvde å bidra ved å fortelle om årsaken til at min hund plutselig ble aggressiv, kanskje TS har nytte av en slik erfaring. Skjønner ikke hva du mener? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...