Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer og mer aggresiv!


Svennes
 Share

Recommended Posts

Har en japansk spisshund (tispe) på snart 2 år! Det siste halve året har jeg merket han hun har blitt mer og mer aggressiv ovenfor andre hunder, og ofte når vi er ute og går tur og treffer andre hunder som hun får hilse på, ender det oftere og oftere at det ender i knurring og glefsing helt uten forvarsel.

Hun virker oftest helt avslappet og nysgjerrig når vi treffer andre hunder helt til hun plutselig begynner å angripe. Hun har ikke noe problem med å bare passere andre hunder uten å hilse når vi går tur men, med en gang vi stopper opp for å hilse på noen andre hunder blir det oftest ikke det møte vi hadde håpet.

Slik er det ofte også når hun er løs og møter andre huner men da blir hun ofte mer anspent og skeptisk en liten stund før de leker som om det aldri hadde vært noe, før hun igjen kan få et lite sekund med et innfall av noe aggrissivitet før de leker like fint igjen etterpå. Slik er det også med hunder hun har kjent hele livet som hun treffer hver gang vi er hjemme på besøk til familien.

Kan også legge til at det siste året har vi bodd i en 2delt leilighet der vi bor i første etasje og en "problemdame" i andre etasje med trafikk hele døgnet og mye rart med politiet flere ganger på besøk! Så vi har vært veldig oppmerksomme på all trafikken og hva som skjer der hele tiden. Dette tror jeg hun merker og synes hun har blitt en litt mer nervøs og engstelig hund, og veldig beskyttende ovenfor de menneskene som hun kjenner.

Så er litt usikker hva jeg skal gjøre og hva som egentlig er problemet? Ser bare at hun blir en mer og mer aggressiv hund.

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen gode tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det der er vell litt typisk tispeadferd, ikke og være aggressiv, men litt bitchy rett og slett, invitere til lek, nei nå vil jeg ikke mere *fres*, men nå kan vi leke igjen. Eller hei skal vi leke, andre hund blir med *glefs* ikke du, bare jeg skal leke.. Det kan se skarpt ut, men det er ikke aggressivt direkte, bare utrolig bitchy oppførsel, men dog ikke uvanlig :) Og viss hun er anspent når hun skal hilse på så slutt med det, da er det noe hun synes er ekkelt og om du insisterer på at jo vi kan hilse så lager du bare situasjoner hvor hun føler hun må passe på seg selv. Hold deg til faste lekekompiser og ikke hils på hunder du ikke kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun ikke utagerer mot de dere møter på deres vei så ser jeg ikke det helt store problemet. Da er det bare å passere uten å hilse. Man må ikke hilse på alt og alle.

Går den til angrep derimot, som min desverre gjør, så er problemet større og noe man må ta tak i.

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt den samme adferden på min terrier. han får ikke hilse på alt og alle, kun hunder han kjenner som er rolige å greie. I lek så er han veldig vokal, og er veldig intens, så han får kun korte lekeøkter. Så fort han begynner med tullet sitt så blir han hanket inn og må forholde seg rolig eller vi går vekk fra situasjonen. dersom vi møter en usikker hund, eller en hund som viser seg tøff, er han i forsvar/angrep med en gang, merker det godt på hunden før vi møter den andre, for å unngå konflikt da, så går vi enten over på andre siden av veien, eller trekker oss godt unna. Dersom det ikke er mulig, snur vi å går tilbake. Begynner å bli bedre, men det har tatt masse tid og trening for komme dit vi er i dag ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt "longshot", men vurder også muligheten for at hun kan ha en skade, vondt et sted, eller har hatt det og sånn sett har fått dårlige erfaringer med andre hunder. Slikt kan fort oppstå (og gå over igjen) uten at vi noensinne merker noe, men hunden sitter gjerne igjen med en del erfaring og læring. Er hun da litt tøff av seg, kan det gjerne bli slik at hun heller sier i fra på forhånd og/eller gjør det hun føler hun må for å unngå dette ubehaget.

Men ja, bitchy tispe er ingen dårlig forklaring. Har noe sånt sjøl, i perioder (det ser ofte ut til å henge sammen med løpetid på ett eller annet vis) er hun blant annet innmari utålmodig overfor spesielt hannhunder. Kan leke, styre og kose seg, men så plutselig er det nok, og da flyr hannhundene "veggimellom"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

Men jøsses! Jeg stilte deg et enkelt spørsmål, i et ordelag som verken var utrivelig eller krast :icon_confused:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lurt å lese hva TS skriver og så svare på det. Det er da bare fint at andre korrigerer en hvis en ikke engang har giddet å lese hva problemet er. Sånn.

Voksne hunder trenger ikke leke med andre enn treneren sin, hvis lek er en effektiv forsterker.. Fordelen for oss som har flere hunder, er at de alltid har hverandre å leke med om raptusen (raptus :teehe: ) skulle ta dem. Hilser skjelden på noen, vi. Nå tåler de fint at uoppdragne hunder kommer flyende bort når vi går gjennom parker og slikt, men jeg liker det ikke i det hele tatt. Syns det er utrolig frekt at fremmede tar det som en selvfølge at hunden deres bare kan stjele av vår tid og oppmerksomhet, uoppfordret og at jeg eventuellt skal ordne opp i båndvaser, slippe mine for at Tinka skal få sprette unna rompesnuseren, etc. Den evige hilsingen er en uting. Noen ganger later jeg som jeg trener og har godbit i hånda og hundene i fot fra langt borti der, bare for å få være i fred :D

Fyra meg skikkelig opp her, kjenner jeg. Savner hurpa mi innimellom, jeg :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

lese hele tråden kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...