Forbudt å ha hund i bur i Sverige

[QUEST]

Vil du egentlig dreie diskusjonen hit?

. Jeg er ikke helt sikker på hva du mener her? Hvis du mener personangrep, så er jeg enig. Jeg burde som sagt ha formulert meg klarere her.

Jeg tror det handler om andre ting nemlig, at vi undervurderer hundene våre. At vi ikke tør å gi dem en sjanse til å bevise at de takler fint en tilværelse utenfor burets stengsler, og at vi er så travle (og kanksje også litt bortskjemte) i hverdagen vår at vi ikke gir rom for dem å

[QUEST]

Det jeg ville frem til,er at hvis man avler på hunder som er umulige å ha innomhus uten bur, så avler man jo frem hunder som er dømt til å ha en sterkt forringet livskvalitet. At slik avl foregår i stor stil pr.i dag, er et beklagelig faktum.

Jeg overtok selv en voksen hund, som eieren ikke ville ha lenger, nettopp pga at hunden fremsto som en krysning mellom bever og rotte.. Jeg overtok hunden rett og slett for å spare den for et nærmest garantert burliv.. At forrige eier ikke ville ha den lenger, har jeg faktisk forståelse for.. På noen få måneder hadde denne hunden ødelagt/ tygget sund mer enn noen av de hundene jeg har hatt i løpet av snart 35 år.. Det kom forresten frem etter litt undersøkelser, at oppdretterens egne hunder ( slekten ) hadde samme tendenser..

[Mari]

. Jeg er ikke helt sikker på hva du mener her? Hvis du mener personangrep, så er jeg enig. Jeg burde som sagt ha formulert meg klarere her.

At du sier at om bur ikke var en mulighet så hadde mange flere hunder vært avlivet, og at bur er en direkte årsak til at man avler fram rævva hunder.

Jeg tror ikke kvaliteten på hundene er så mye dårligere i dag enn de var "i gamle dager", jeg tror det er forventingene som er annerledes. Andre løsninger enn bur blir heller ikke tilbudt den gjengse hundeeier, og i tillegg så er burbruk normalisert i den grad at folk aldri tenker seg om to ganger før de stapper hunden i bur. Det er lett å se hvordan utstrakt burbruk kan bli en virkelighet, og vi trenger ingen badguy å skylde på.

Når du skriver at flere hunder hadde blitt avlivet uten bur, og at ting var så mye bedre før, og at bur fører til hunder som trenger bur som nødvendighet, så har du dratt uhyre mange konklusjoner uten at du hverken har underbygget påstandene eller åpnet for at det er flere faktorer som kan være like avgjørende som burbruk.

Altså, om du vil dreie diskusjonen hit så tror jeg du taper den.

[Mari]

Det jeg ville frem til,er at hvis man avler på hunder som er umulige å ha innomhus uten bur, så avler man jo frem hunder som er dømt til å ha en sterkt forringet livskvalitet. At allikavel foregår i stor stil pr.i dag, er et beklagelig faktum.

Jeg forstår poenget ditt. Jeg bare synes ikke det er et spesielt velbegrunnet og godt gjennomtenkt argument. Iallfall ikke det viktigste.

Jeg overtok selv en voksen hund, som eieren ikke ville ha lenger, nettopp pga at hunden fremsto som en krysning mellom bever og rotte.. Jeg overtok hunden rett og slett for å spare den for et nærmest garantert burliv.. At forrige eier ikke ville ha den lenger, har jeg faktisk forståelse for.. På noen få måneder hadde denne hunden ødelagt/ tygget sund mer enn noen av de hundene jeg har hatt i løpet av snart 35 år.. Det kom forresten frem etter litt undersøkelser, at oppdretterens egne hunder ( slekten ) hadde samme tendenser..

Og det du prøver å bevise med denne historien er at slikt ikke skjedde før? Da hunder bodde ute og uten samme oppsyn, da kravene var både lavere og helt annerledes, siden verden og hundehold generelt var helt annerledes? Nei, jeg mener helt ærlig at dette ikke er veien å konstruktivt diskutere burbruk på.

Jeg tror vi er helt avhengig at det kommer gode retningslinjer, da har vi et utgangspunkt å jobbe ut ifra. Dyrevelferden er det som bør stå sentralt, å vise at det finnes andre løsninger og å tillate for at begrenset burbruk kan være et godt hjelpemiddel i en begrenset periode. Det er holdninger som må endres, og å rette pekefingeren mot avl føler jeg bare fører oss lengre vekk fra det som er det reelle problemet.

[QUEST]

Jeg har vel ikke skrevet noe sted her, "at alt var så mye bedre før"? Derimot skrev jeg at burbruk ikke var vanlig før. Jeg mener selvsagt heller ikke at burbruk er den eneste faktoren, når det kommer til utbredt " rævva" temperament, for å bruke dine ord. Jeg mener det er en av faktorene, ikke alle . Skulle jeg ha listet opp alle mulige faktorer, ville det jo ha blitt et skrekkelig langt innlegg..

Når jeg brukte eksemplet med hunden jeg overtok, så var det nettopp det, et eksempel, ikke et "bevis" Man trenger som kjent adskillig flere enn en, for å lage en statistikk..

[Mari]

JJeg mener det er en av faktorene, ikke alle . Skulle jeg ha listet opp alle mulige faktorer, ville det jo ha blitt et skrekkelig langt innlegg..

Nemlig, og dermed blir det veldig vanskelig å bruke som argument.

[Elisabeth00]

Jeg bruker bur til mine om natten, rett og slett fordi jeg sover utrolig lett, og våkner av den minste bevegelse. Har en hund med separasjonsangst, og hun misliker å ikke kunne sove på soverommet sammen med oss. Skal hun gå fritt er jeg nødt til å lukke soveromsdøren, og da skraper hun på døren med jevne mellomrom hele natta. Prøvd uten fremgang i 6 mnd, så da gav vi opp, og det ble bur på soverommet.

Til gjengjeld er mine hunder så og si aldri aleine hjemme, og om de er det har de gang + soverom å være på. Ønsker etterhvert at de skal ha hele leiligheten, da hun med separasjonsangst er tryggere da, men akkurat nå med whippetvalp går det ikke, så da har vi valpesikret gang + soverom.

Ideelt sett hadde jeg ønsket å hatt dem løs på samme område om natta, men jeg sover så lett at da er hele min natt ødelagt. Selvfølgelig er det egoistisk av meg, men jeg er avhengig av å fungere gjennom dagen jeg også.

Andre løsninger, ja, jeg kunne selvsagt lagt heldekkede gulvteppe, slik at jeg ikke våknet av tassing + satt opp kompostgrinder rundt sengen. Men av flere grunner er heldekkende gulvteppe ikke et alternativ (støv, allergi, osv).

Slik vi bodde før (før hunden fikk separasjonsangst), sov alle hundene i stor gang/hall, i en annen etg enn soverommet. Dette fungerte fint. Så når vi flytter i hus igjen håper vi å få til noe slikt. Men slik vi bor nå er det ikke mulig å få til, og jeg har heller ikke dårlig samvittighet for at hundene nå sover i bur om natta.

Vi bruker også bånd på hundene inne dersom vi har besøk av søster til samboer, med ektrem hundeskrekk. Jeg syns overhodet ikke noe synd på hundene av den grunn. Binder dem fast ved deres favoritt liggested, og der får de være.

Jeg syns i utgangspunktet regler for burbruk er bra, men disse reglene syns jeg er for strenge.

[Marthe]

Jeg har vel ikke skrevet noe sted her, "at alt var så mye bedre før"? Derimot skrev jeg at burbruk ikke var vanlig før. Jeg mener selvsagt heller ikke at burbruk er den eneste faktoren, når det kommer til utbredt " rævva" temperament, for å bruke dine ord. Jeg mener det er en av faktorene, ikke alle . Skulle jeg ha listet opp alle mulige faktorer, ville det jo ha blitt et skrekkelig langt innlegg..

Når jeg brukte eksemplet med hunden jeg overtok, så var det nettopp det, et eksempel, ikke et "bevis" Man trenger som kjent adskillig flere enn en, for å lage en statistikk..

Før var det heller ikke vanlig at "alle" hadde 100% jobber. Før var som regel damene hjemme med unger, og/eller på gården. Ting har forandret seg mye de siste årene, og folk har fått andre behov og muligheter.

[Guest 2ne]

Jeg tviler på at de avler mye bedre hunder i Sverige, det er for mye felles gener i Norge og Sverige til det. Jeg tviler også på at svenske damer er noe mer hjemmeværende enn norske damer er. Så hvorfor kan svenske hunder være hjemme alene uten å stå i bur, men ikke de norske? Det er helt klart et holdningsproblem at alle stapper bikkjene sine i bur før de i det hele tatt har prøvd å ha de løse når de er alene hjemme eller om nettene.

EDIT: Rettet opp en svært dårlig formulert setning

Endret 15. Mai 2013 av 2ne

[Heidihj]

Jeg er i utgangspunktet ikke for å bruke bur med mindre det er helt nødvendig. Derfor prøvde jeg også å ha min eldste malamute løs i huset når hun var alene hjemme (med og uten min forrige hund) i ett år. Jeg leier og kan ikke godta på noen måte at hunden kan risikere å ødelegge vegger/lister osv. I starten tygde hun på og ødela mindre viktige ting som plastbokser, plastflasker osv. Ting som var stas å stjele, men som ikke gav meg noen økonomiske utfordringer. Da jeg dro fra hundene la jeg til og med ting hun kunne ta (som tomme doruller, aviser, pappekser osv.) tilgjengelig på en lv hylle eller i sofaen. Da var jeg sikra at hun tok og bølla med det. Etterhvert ble dette kjedelig og hun begynte å klatre i hyllene og opp på bord for å finne mer (dette er en stor hund på over 30 kg..). Etterhvert fant hun ting hun ikke skulle finne og begynte å ødelegge litt dyrere ting. En dag prøvde jeg å sette henne ut i yttergangen. Der var hun alene og hadde ikke tilgang på noe annet enn leker, doruller og andre lovlige gjenstander. Da jeg kom hjem var døra og vinduskarmene gnagd skikkelig på.. Hunden var like blid, og det var ingen antydning til stress. Vel, det kostet meg litt, og jeg bestemte meg for å kjøpe inn et stort bur til henne de få timene hun var alene (det har vært maks 6 timer i bur, og det tror jeg har skjedd to ganger i hennes liv.. ellers er det 2-4 timer, 3-4 dager i uka).

Det jeg vil si med denne historien er å vise hvordan jeg, som leiende student med begrenset plass og økonomi, er nødt til å finne løsninger. Jeg hadde ikke mulighet til å sette opp hundegård, og jeg vil også anse hundegård til en veldig sosial hund som en uting. Da ville jeg hatt en hund til sammen med henne.

Løsningen min dette halve året etter at min forrige hund døde (min eldste malamute fikk seperasjonsangst og ble en helt annen hund etter det skjedde) i november har vært å ha henne med i bilen. Bilburet er mye mindre enn det jeg har hatt stående i stua, og tiden hun ligger der mens jeg har vært på universitetet har vært 2-4 timer. Nå var det ikke mulig for meg å ha henne hjemme lengre, men om jeg kunne hadde jeg helt klart foretrukket å ha henne i det store buret.

Hva mener dere som er imot bur at man skal gjøre i en slik situasjon? Skal man omplassere hunden til noen som er hjemme hele tiden selv om jeg gir mine hunder er veldig bra liv de resterende 20 timene av dagen der de er utenfor buret? Skal jag ha med hunden i bur i bilen da? Er det mye bedre å ha hunden liggende i bilen enn hjemme?

Jeg ser problemet med de som har hund i bur om natten+en arbeidsdag, men det fint en mellomting! Det er noen av oss som må finne løsninger fordi vi ikke har verdens enkleste hunder å ha alene hjemme.. Vi kan ikke droppe jobb og skole, men de fleste av oss (ihvertfall på dette forumet) gjør det beste vi kan ut av denne situasjonen.

[Guest 2ne]

Hva mener dere som er imot bur at man skal gjøre i en slik situasjon?

Ikke en gang du tror at din hund er representativ for alle burhunder som finnes i landet? Allikevel så er bur til å ha i huset en ting som står på de aller fleste innkjøpslister når folk skal ha seg valp (så sant de ikke har bur fra før av da), fordi at hunder visstnok har behov for et eget bur å sove i, et bur som kan være deres trygge hule, et sted de får være i fred. Burde man ha hund om den er nødt til å bo i bur for å få sove, være trygg og i fred?

[Guest Jonna]

Probelmet er vel egentlig ikke de som bruker buret som ett treningsmiddel for å oppnå noe over korte perioder (eller jeg som har gjort det noen ganger for å ikke myrde valp og for å bare få fred i 15 min og ikke har energi til å gjøre noe uten å være veldig inkonsekvent. Vi snakker liksom 1-2 ukers mellomrom)

Problemet er missbruket, de som faktisk holder hunder som bur dyr, de som bruker alt for små bur osv osv

Med tanke på anbefalinger som leses både her og der så syns jeg faktisk slike regler er bra, for det setter fokus på at dette er noe som missbrukes.

Men samtidig syns jeg reglene er litt for ekstreme og jeg er glad vi ikke har fått det innført i Norge. Litt delt her kjenner jeg

[Heidihj]

Ikke en gang du tror at din hund er representativ for alle burhunder som finnes i landet? Allikevel så er bur til å ha i huset en ting som står på de aller fleste innkjøpslister når folk skal ha seg valp (så sant de ikke har bur fra før av da), fordi at hunder visstnok har behov for et eget bur å sove i, et bur som kan være deres trygge hule, et sted de får være i fred. Burde man ha hund om den er nødt til å bo i bur for å få sove, være trygg og i fred?

Klart jeg ikke tror! Men nå er det endel som har sakt at bur ikke er greit UANSETT og da vil jeg si hvordan det KAN være.

Jeg håper du skjønner at jeg er like i mot å bruke bur som tilholdssted til hunden "til vanlig". Jeg er jo ikke for å ha burdyr generelt, så jeg stort sett enig med at bur er en uting. Jeg syns bare det er dumt at enkelte maler det så svart/hvitt når det kommer til burbruk, og den svenske loven gjør det ikke enkelt for sånne som meg med min hund med de utfordringene.

[Mari]

Igjen, det er ikke så interessant å diskutere enkelthunder og valgene eierne deres tar. Jeg forstår at det lugger i den dårlige samvittigheten i tråder som dette, eller at man får behov for å forklare hvorfor man kommer fram til løsningene man kommer fram til når man bruker bur, men for min del så blir det fluff og en avledning fra å diskutere det virkelige problemet og hvordan man skal kommer fram til en løsning.

VI er alle enige i at utstrakt burbruk ikke er heldig, det er et rent velferdsproblem for hunden som art, og vi er alle enige om at normaliseringen av utstrakt burbruk er et faktum?

Jeg er enig i at det garantert er mye forbedringspotensiale i regelverket som har kommet fram i Sverige, men er det noen som har andre innspill i hvordan man bedre kan sette lys på problemstillingen? Er det ikke konstruktivt å definere en linje og så får man heller diskutere fram og tilbake hvor linjen bedre kan ligge, for slik ståa er nå så er det opp til den enkelte å definere hva som er misbruk av bur eller ikke. Det er en kjempesvakhet, for jeg kan nærmest garantere at det ikke finnes en eneste hundeeier i Norge som vil rekke opp hånda og si at "jepp, jeg misbruker bur når jeg bruker det 10 pluss timer hvert døgn i ukedagene!". Det er ingen som mener at de forringer livskvaliteten til hunden sin med bur, nettopp fordi burbruk er så normalisert.

Sånn sett er alle burbrukere slik som burbrukerne her inne, i den forstand at de alle mener at sitt personlige burbruk er greit.

Så, om man helt oppriktig er interessert i andre løsninger for sin hund, så tror jeg det beste er å lage en egen tråd om det. En kombinasjon mellom forsvarstale og et forsøk på å sette andre fast gjør at vi henger oss opp detaljer og tar bort fokuset fra det som er viktigst, nemlig hvordan endre holdningene. Tror jeg da, og jeg håper jeg unngikk å være judgy nå også.

[Mari]

Probelmet er vel egentlig ikke de som bruker buret som ett treningsmiddel for å oppnå noe over korte perioder (eller jeg som har gjort det noen ganger for å ikke myrde valp og for å bare få fred i 15 min og ikke har energi til å gjøre noe uten å være veldig inkonsekvent. Vi snakker liksom 1-2 ukers mellomrom)

Problemet er missbruket, de som faktisk holder hunder som bur dyr, de som bruker alt for små bur osv osv

Med tanke på anbefalinger som leses både her og der så syns jeg faktisk slike regler er bra, for det setter fokus på at dette er noe som missbrukes.

Men samtidig syns jeg reglene er litt for ekstreme og jeg er glad vi ikke har fått det innført i Norge. Litt delt her kjenner jeg

Jeg tror slike regler begynner å bli ren nødvendighet. Og siden det er umulig å håndheve, så er det nesten greit for meg at de er ekstreme, for jeg kjenner at jeg synes det er ok om folk blir litt rystet i sjela, og ekstremt er åpenbart mye bedre enn ingenting.

Men ja, sånn for min egen del når jeg henter min omplasseringshund om et par måneder, så er jeg ikke kategorisk avvisende til å bruke bur på henne om det viser seg at hun får problemer med å slå seg til ro de første dagene. Da er det for å skåne henne, for hun er vant med bur (men jeg vet også at hun kan være alene uten), men hun er også vant med å bo i et barnefritt hjem med flere hunder, og det vil hun ikke få hos oss. Da synes jeg det er bedre at hun er noen timer i bur i samme rom som oss om hun trenger å få hvilt litt, enn å sette henne inn på et annet rom når hun er fersk i et nytt hjem med en ny flokk. I en kort overgangsperiode.

Forhåpentligvis blir det ikke behov for det i det hele tatt. Jeg er ok med noe sånt, men om denne type burbruk er grei og akseptabel vet jeg jo faktisk ikke. Fordi vi ikke har noe regelverk å se det i forhold til.

[Guest 2ne]

Klart jeg ikke tror! Men nå er det endel som har sakt at bur ikke er greit UANSETT og da vil jeg si hvordan det KAN være.

Jeg håper du skjønner at jeg er like i mot å bruke bur som tilholdssted til hunden "til vanlig". Jeg er jo ikke for å ha burdyr generelt, så jeg stort sett enig med at bur er en uting. Jeg syns bare det er dumt at enkelte maler det så svart/hvitt når det kommer til burbruk, og den svenske loven gjør det ikke enkelt for sånne som meg med min hund med de utfordringene.

Ta et kjapt googlesøk på dog crate, så dukker det opp bilder som dette:

Da er det ikke lenger snakk om å bruke bur som et treningsverktøy, da er faktisk bur blitt møbler - forholdsvis pene møbler til og med. Og når det blir sånn, så er det faktisk verdt å ta i litt, være litt ekstrem når man diskuterer burbruk, få folk til å kjenne litt på hvor nødvendig det egentlig er å ha hunden i bur, gjerne få litt dårlig samvittighet. Det er bare sunt det når bur har blitt så vanlig som det har blitt.

[Gjest]

2ne, det er jo bare synd at du nødvendigvis "tar i" og er krass mot de som bruker bur ansvarlig - mens de som du mener "har gjort bur hverdagslig" unnslipper og driter i det du sier. Da kommer man ingensteds

[Heidihj]

Ta et kjapt googlesøk på dog crate, så dukker det opp bilder som dette:

Da er det ikke lenger snakk om å bruke bur som et treningsverktøy, da er faktisk bur blitt møbler - forholdsvis pene møbler til og med. Og når det blir sånn, så er det faktisk verdt å ta i litt, være litt ekstrem når man diskuterer burbruk, få folk til å kjenne litt på hvor nødvendig det egentlig er å ha hunden i bur, gjerne få litt dårlig samvittighet. Det er bare sunt det når bur har blitt så vanlig som det har blitt.

Herregud for noen møbler..

Fornuftig burbruk er jeg for (hvem som nå enn definerer hva det er), men dette med å ha hund som burhund tror jeg ingen på dette forumet er for.

Hva er konsekvensen av burbruk i Sverige etter loven tredde i kraft?

Den andre reglen som ble nevnt tidligere i denne tråden, om å binde hunden ute i mer enn 2 timer syns jeg er vel så streng.. Igjen, noen mennesker misbruker muligheten til å binde den slitsomme bikkja ute, men herlighet.. Veldig mange hunder trives godt (om ikke best) ute.

[Guest 2ne]

2ne, det er jo bare synd at du nødvendigvis "tar i" og er krass mot de som bruker bur ansvarlig - mens de som du mener "har gjort bur hverdagslig" unnslipper og driter i det du sier. Da kommer man ingensteds

Hvor tar du det fra at jeg lar de som "har gjort bur hverdagslig" unnslippe? Prøver du å fortelle meg at sonenfolket ikke har gjort bur hverdagslige?

[Raksha]

Sånn bur som ser ut som komode hadde vært genialt her! for det buret som står i gangen er unektelig ikke noe vakkert.

[Gjest]

Hvor tar du det fra at jeg lar de som "har gjort bur hverdagslig" unnslippe? Prøver du å fortelle meg at sonenfolket ikke har gjort bur hverdagslige?

Har ikke sett noen som har gjort bur hverdagslig i denne tråden nei

[Guest Belgerpia]

Jeg er så indelig glad for at jeg tør stå frem og si - helt uten blygsel - at jeg bruker bur til mine hunder frem til de har vokst fra seg trangen til å ødelegge ting, og har lært at det er greit å kjede seg uten å måtte bli destruktiv.
Bur brukes konsekvent når hundene er uten tilsyn når de er små og frem til de er gamle nok til å få sjansen til å bli frittgående. Plager meg ikke å si det engang.

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur....!

Det jeg synes er så fasinerende er at dere tror at det har blitt mindre burbruk i Sverige etter at den loven kom. Det har nok ikke det - og svenske hunder er ikke mindre alene hjemme enn norske.
Den biten av loven er helt urealistisk å kontrollere rett og slett, og jeg vet om flere hundeeiere som har hundene sine MYE i bur, og jeg kjenner svenske hundeeiere som jobber 10 timer hver dag og lar hunden være hjemme alene. Og de jeg kjenner er neppe unike i så måte. Folk må jobbe faktisk - også i Sverige.

Jeg vil imidlertid poengtere at jeg ikke på noen måte støtter det å ha hunden i bur 18 timer i døgnet, ei heller at man har hunden i bur 18 timer i døgnet i 14 år i strekk. Og jo, jeg tror nok at det ville hatt noe for seg å ha restriksjoner på burbruk for jeg er helt sikker på at det er mange som overdriver burbruken.

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig.

Nei, men da synes jeg du skal forsøke å ha en inntakt hannhund og ei løpsk tispe sammen i en liten leilighet hvor det ikke er noen mulighet å stenge av - eller ingen sikker måte å skille de på - for med mindre du har tenkt å ta ut tre ukers ferie hver gang tispa har løpetid så er det ikke særlig mange andre alternativer for oss som bor alene og må jobbe 100%.
Selvsagt - alternativet er jo å ikke ha hund, det er tross alt ikke en menneskerett - så kanskje er det det jeg burde vurdere - skyte bikkjene og rett og slett ikke ha hund - stakkars små.........

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Igjen - jeg bruker bur til mine hunder fra den dagen de kommer i hus og til de er gamle nok til å ha kommet over gnageralderen. Uten å blunke. OOOOOOOG - jeg bruker bur FØR jeg i det hele tatt har sjekket om de er destruktive. Første året/halvannet så er hundene i bur når de er uten tilsyn - dvs. mens de er små er de med i bilen og blir luftet annenhver time osv (masse gratis miljøtrening). - men er i bur natterstid, når de er gamle nok til å være hjemme alene så har vi kommet til det punktet hvor de er i bur på dagtid når jeg er på jobb og går løs om natten fordi de da har fått "soverutine".
Og igjen - jeg aner ikke om mine hunder har vært destruktive - de får aldri sjansen til å finne den siden av seg. Man får ikke korrigert adferd når man ikke er tilstede og siden jeg er opptatt av at mine hunder i størst mulig grad kun skal utføre ønsket adferd så bruker jeg bur for å forebygge slik at vi slipper selvbelønnende adferd OM den skulle være der. Men altså - jeg bruker bur helt uten å vite om det egentlig er nødvendig - rett og slett fordi jeg ikke gidder å finne det ut. Det er mye hyggeligere å komme hjem til ett hus der ting står der det skal og ikke noe er tygd i filler.

Når mine hunder er mellom ett og ett og ett halvt år får de være løs også når jeg er på jobb, og det har fungert fint. Rett nok har vi hatt litt papirsortering ved ett par anledninger, og det har med sistemann gått med ett par sko i ny og ne - men stort sett har det gått smertefritt. Ingen seperasjonsangst, ingen ødeleggelser ............... Bare snille og greie hunder som er glad for å få hjem en hyggelig dame.

Jeg tror ikke at hunder i bur nødvendigvis er destruktive om de går løse, men jeg tror at mange bruker bur på samme måte som meg.

Nå bruker jeg forøvrig kun bur i bilen og bur når frøkenhunden har løpetid. Og det er frøkenhunden som er i bur fordi hun er minst og dermed har hun størst plass i buret. (som er stort nok til to velvokste terv-hanner).

Vil du egentlig dreie diskusjonen hit? Jeg ser ikke hva godt det skal ha for seg. Som om det ikke fantes problematisk hundehold tidligere? Som om du kan trekke en slutning til at hunder er dårligere i dag enn før man brukte bur og samtidig ikke åpne for en hel haug av andre faktorer som kan ha vært like avgjørende om det nå er slik at hunder i dag er av rævva kvalitet kontra tidligere.

Jeg tror det handler om andre ting nemlig, at vi undervurderer hundene våre. At vi ikke tør å gi dem en sjanse til å bevise at de takler fint en tilværelse utenfor burets stengsler, og at vi er så travle (og kanksje også litt bortskjemte) i hverdagen vår at vi ikke gir rom for dem å feile litt.

Samtidig så klarer jeg å se at kortere bruk av bur kan hjelpe en hund i en overgangsfase. For meg personlig så er 7 måneder for lang tid, men siden vi ikke har noen etablerte retningslinjer så sitter vi her med personlige grenser og ikke så mye mer. Det er jo litt trist det og.

Jeg er litt usikker på TØR biten, men jeg tror det ligger mye i det der. For egen del så TØR jeg, men jeg gidder ikke å finne det ut - rett og slett fordi jeg har ikke råd til å finne ut at det ikke funka liksom. Så jeg kjører sikkerhetsmodus - og det har fungert strålende....... Det skal sies at min første hund aldri var i bur, hvilket resulterte i at han gnagde seg gjennom en dør, grav opp gulvteppet i en gang, maltrakterte en sofa, en hundeseng og diverse annet løsøre. Ikke så gøy egentlig - og det var ikke så veldig enkelt å være positiv og glad når man kom hjem til sånne ballader.
Det gikk over når han fikk katt og senere selskap av annen hund, men etter det er bur en selvfølge i heimen til JEG føler de er klare for å gå løs.

Det jeg ville frem til,er at hvis man avler på hunder som er umulige å ha innomhus uten bur, så avler man jo frem hunder som er dømt til å ha en sterkt forringet livskvalitet. At slik avl foregår i stor stil pr.i dag, er et beklagelig faktum.

Jeg overtok selv en voksen hund, som eieren ikke ville ha lenger, nettopp pga at hunden fremsto som en krysning mellom bever og rotte.. Jeg overtok hunden rett og slett for å spare den for et nærmest garantert burliv.. At forrige eier ikke ville ha den lenger, har jeg faktisk forståelse for.. På noen få måneder hadde denne hunden ødelagt/ tygget sund mer enn noen av de hundene jeg har hatt i løpet av snart 35 år.. Det kom forresten frem etter litt undersøkelser, at oppdretterens egne hunder ( slekten ) hadde samme tendenser..

Dette vet du vel strengt tatt ikke noe om. Det er ikke sånn at alle hunder som er i bur er steingale - ei heller har de fleste av de seperasjonsangst.

Mye burbruk kommer jo som mange påpeker av at folk ikke vet bedre, og jeg vil poengtere igjen at jeg overhodet ikke er for 18 timers burbruk i døgnet ett helt hundeliv. Men at det tidvis er en grei løsning klarer jeg i alle fall å se.

Jeg tviler på at de avler mye bedre hunder i Sverige, det er for mye felles gener i Norge og Sverige til det. Jeg tviler også på at svenske damer er noe mer hjemmeværende enn norske damer er. Så hvorfor kan svenske hunder være hjemme alene uten å stå i bur, men ikke de norske? Det er helt klart et holdningsproblem at alle stapper bikkjene sine i bur før de i det hele tatt har prøvd å ha de løse når de er alene hjemme eller om nettene.

EDIT: Rettet opp en svært dårlig formulert setning

Fordi svensker bruker bur i omtrent like stor ustrekning som nordmenn? Forskjellen er bare at svenskene har en lov som sier at de ikke har lov til å bruke bur - men jeg tviler sterkt på om det er sånn at alle svensker følger den loven. Jeg tror ekstremt mange gambler på at de aldri blir tatt.

[Elisabeth00]

Igjen, det er ikke så interessant å diskutere enkelthunder og valgene eierne deres tar. Jeg forstår at det lugger i den dårlige samvittigheten i tråder som dette, eller at man får behov for å forklare hvorfor man kommer fram til løsningene man kommer fram til når man bruker bur, men for min del så blir det fluff og en avledning fra å diskutere det virkelige problemet og hvordan man skal kommer fram til en løsning.

*klipp*

En kombinasjon mellom forsvarstale og et forsøk på å sette andre fast gjør at vi henger oss opp detaljer og tar bort fokuset fra det som er viktigst, nemlig hvordan endre holdningene. Tror jeg da, og jeg håper jeg unngikk å være judgy nå også.

Ser poenget ditt, absolutt.

Samtidig er det vel naturlig å dele egne erfaringer i en tråd som dette?

Det har for min del ingenting å gjøre med samvittighet, ønske om å forvare mitt burbruk, ei heller er det et forsøk på å sette andre fast. Jeg kunne selvsagt bare skrevet at jeg syns regler om burbruk er bra, men at jeg syns disse reglene er for strenge. Men jeg syns det er greit å kunne skrive litt mer om hva jeg tenker i forhold til burbruk også, og det syns jeg er lettest å gjøre ved nettopp å fortelle om mitt burbruk.

[Mari]

Holy sh!t, 2ne! Drøyt.

[Margrete]

Jeg skal lese siste side, men må skrifte litt først. Jeg har hatt noen hunder nå, og jeg har ALDRI hatt behov for bur på noen av dem. Nix brøt den fine linjen gitt. Så her står det brått ett lekkert bur til pynt i stua. Hun sover i det om natten og jeg hater det! Jeg er lat og orker ikke å stå opp natten igjennom for å sørge for at hun ikke spiser opp møblene, for neida, "lese" aviser og ødelegge sko og slike barnslige ting er teit, hun ødelegger de store tingene hun. Dessuten er hun en jævel på å åpne dører og komme seg inn og ut plasser vi trodde var sikre. Så ingen er sikre om natten, brått har hun klart å åpne en dør og er overlykkelig Det er det kun hun som er om natten. Ja jeg har dårlig samvittighet og ja jeg føler meg truffet og ja det er kun en liten periode til faenskapet har roet seg litt ned.

Nå skal jeg lese siste side, godt å kunne støtte BP på burbruk