Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudt å ha hund i bur i Sverige


Ine
 Share

Recommended Posts

Men ikke for alle... jeg har prøvd å fortelle en og annen tante om disse lovene i Sverige, men den vesle terrieren hennes ligger fortsatt 16-18 timer i bur hver dag (natt og jobb).

Ja, det er det jeg mener med "holdningsendring over tid". Når nye hundeeiere kommer på banen og ikke får "bur er det beste"-leksa fra oppdrettere og dyrebutikker, og man har et lovverk som signaliserer at utstrakt burbruk er i strid med dyrevelferden, så tror jeg vi vil kunne se en annen hverdag med mye mer restriktiv bruk av bur.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "N

En slik lov burde det vært i norge også.... det hadde kanskje hatt en viktig signaleffekt om at det ikke er greit å oppbevare hunden i bur 16 timer i døgnet og skylde på at det er "hundens hule"

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hund

Personlig anser jeg burbruk utover transport og i de sjeldne tilfellene det er nødvendig i forbindelse med rekonvalsens, for dyreplageri. En annen ting som mange kanskje ikke har tenkt på, er den negative effekten på temperamentet/gemyttet eller hva nå man foretrekker å kalle det, burbruk har/har hatt..

For å ta noen eksempler; en hund som ikke kan være i hus uten å agere bever, ville neppe bli så gammel at den vil bli brukt noe særlig i avl.. Det samme gjelder hunder som har alt for høye stressnivåer, er mer eller mindre urenslige, utrivelige mot folk og dyr o.s.v.

Mange av disse problemene kan jo "minimaliseres" ved burbruk og så kan man ha den flotte men uspiselige hunden i hus og bruke den i avl..

Joda, ingen er uenige i dette. Men det er så uendelig mye mer til burbruk enn de tingene du skisserer opp, at det blir jækla svart/hvitt å sitte og si "ting er sånn, og sånn er de bestandig". Hva med alle unntak? Akkurat som ved svenske myndigheters regler om hundehold i sverige, for å være helt ærlig er de for meg uoverkommelig med et hundehold jeg har, og hverken jeg eller andre (selv ikke på dette forumet tror jeg!) anser meg som en dyreplager.

Hvis man ser nærmere på reglene, angitt i denne pdf'en: http://www.jordbruksverket.se/download/18.26424bf71212ecc74b080001024/2008-005.pdf må jeg helt ærlig si jeg er skremt, nesten skeptisk til om dette er en spøk. Det er som om en litt sånn overdrevent naiv dyrebeskyttelsen-medlemsjente på 14 år har fått tusjere ned reglene hun mener er rett, uten at hun nødvendigvis har hatt dyrehold selv.

*Hunder skal aldri være innestengt i bur, i kompostgrinder, i mindre rom ELLER være knytt fast med bånd innendørs. Aldri. (Her inngår jo alle som har gitt råd til Entis med rehabilitering av stresset hund rett inn i styggeboka til svenskene, samtlige oppfordrer til dyreplageri).

*Oppbevaringsrommet hvor hunden er innestengt i SKAL inneholde en "utkikspost" på minst 0,5 meters høyde, små hunder som ikke når opp skal ha en stige slik at de når opp til denne utkiksposten (trodde først jeg leste om katter, men det er om hunder....)

*Valper under 4 mnd skal aldri forlates mer enn minutter om gangen (mao får man aldri trent på at den skal klare seg alene i timer?)

*Det er minimumsmål på valpebokser

*Hunder får max stå bundet fast utendørs i 2 timer, dette inkluderer løpeliner.

Det er utrolig mye bra, som er nesten ordrett designet for å ta sånne som crazy-dama med kaukasisk ovtcharka, men noe av det er helt fjernt for hva jeg anser som valg jeg klarer å ta helt greit selv avhengig av min hund og dens personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm. Jeg skjønner og regelen, men det er for noen vanskelig å kunne ha hunden løs i huset når den er alene. Min eldste tispe er veldig destruktiv og ødelegger ting alene. Fjerner jeg alt løst kan hun begynne å gnage på lister, vinduskarm osv. Dette er blitt filmet, og hun har ikke hatt noen tegn til panikk eller angst. Jeg har rett og slett en hund som kjeder seg. Løsningen var å kjøpet det største buret på markedet.

(nå hører det med til historien at hun lærte seg å åpne burdøra. Nå fra juni av er det hundegård som gjelder til mine).

Men hun fikk vel panikk i buret? Så dermed er jo ikke det en løsning heller. Og deilig med hundegård, gleder meg sånn til å få det opp og :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ikke akkurat hurra for de av oss som trenger et bur av og til?

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur.....!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, ingen er uenige i dette. Men det er så uendelig mye mer til burbruk enn de tingene du skisserer opp, at det blir jækla svart/hvitt å sitte og si "ting er sånn, og sånn er de bestandig". Hva med alle unntak? Akkurat som ved svenske myndigheters regler om hundehold i sverige, for å være helt ærlig er de for meg uoverkommelig med et hundehold jeg har, og hverken jeg eller andre (selv ikke på dette forumet tror jeg!) anser meg som en dyreplager.

Hvis man ser nærmere på reglene, angitt i denne pdf'en: http://www.jordbruksverket.se/download/18.26424bf71212ecc74b080001024/2008-005.pdf må jeg helt ærlig si jeg er skremt, nesten skeptisk til om dette er en spøk. Det er som om en litt sånn overdrevent naiv dyrebeskyttelsen-medlemsjente på 14 år har fått tusjere ned reglene hun mener er rett, uten at hun nødvendigvis har hatt dyrehold selv.

*Hunder skal aldri være innestengt i bur, i kompostgrinder, i mindre rom ELLER være knytt fast med bånd innendørs. Aldri. (Her inngår jo alle som har gitt råd til Entis med rehabilitering av stresset hund rett inn i styggeboka til svenskene, samtlige oppfordrer til dyreplageri).

*Oppbevaringsrommet hvor hunden er innestengt i SKAL inneholde en "utkikspost" på minst 0,5 meters høyde, små hunder som ikke når opp skal ha en stige slik at de når opp til denne utkiksposten (trodde først jeg leste om katter, men det er om hunder....)

*Valper under 4 mnd skal aldri forlates mer enn minutter om gangen (mao får man aldri trent på at den skal klare seg alene i timer?)

*Det er minimumsmål på valpebokser

*Hunder får max stå bundet fast utendørs i 2 timer, dette inkluderer løpeliner.

Det er utrolig mye bra, som er nesten ordrett designet for å ta sånne som crazy-dama med kaukasisk ovtcharka, men noe av det er helt fjernt for hva jeg anser som valg jeg klarer å ta helt greit selv avhengig av min hund og dens personlighet.

Jeg har ingen problemer med å se at de svenske reglene nok faller endel tungt for brystet.. Jeg finleste ikke vedlegget , men etter å ha skummet igjennom det, så kan jeg ærlig talt ikke se noe ekstremt eller vanskelig gjennomførbart der.. Ang hvalper, så mener jeg å huske at det ikke stod "skal ikke, men bør ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur....!

Du vet, de som er lettere "overraska" over disse svenske reglene er overhodet ikke de som kjøper bur før valpen kommer i hus, fordi det MÅ de ha, det sa oppdretter. Så jeg vet ikke helt hvorfor det dras inn som et argument, all den tid vi diskuterer andre forhold :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet, de som er lettere "overraska" over disse svenske reglene er overhodet ikke de som kjøper bur før valpen kommer i hus, fordi det MÅ de ha, det sa oppdretter. Så jeg vet ikke helt hvorfor det dras inn som et argument, all den tid vi diskuterer andre forhold :P

hun sa hun lurte på de som trengte bur, så sa jeg det var andre løsninger. hva var galt med hva jeg svarte til hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur....!

Ja du kan så si.. Selv er jeg så gammel at i min ungdom, så var "bur" en trekasse som man eventuelt snekret selv, hvis det var behov for det, ved forsendelse.. Utover det var bur et helt ukjent fenomen, og utrolig nok, det fungerte helt utmerket det..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun fikk vel panikk i buret? Så dermed er jo ikke det en løsning heller. Og deilig med hundegård, gleder meg sånn til å få det opp og :D

Det var noe som skjedde etter at Elwira døde. Før det var ikke det noe problem :) Så det var en drastisk forandring som påvirket min mutte når det gjalt å være alene hjemme. Før det var hun destruktiv men rolig, og klarte å bryte seg ut for å være med Elwira.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo helt enig i at det ikke er noe vits i å være helt kategoriske heller. Det finnes da omstendigheter hvor bur kan være et greit midlertidig virkemiddel som ikke går utover velferden til dyret. For en periode.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun sa hun lurte på de som trengte bur, så sa jeg det var andre løsninger. hva var galt med hva jeg svarte til hun?

At du svarte henne på noe som ikke er relevant for diskusjonen :P Det er ikke det Hammergårdens Emira, eller jeg, diskuterer. Det er som heidihj så vidt er innom. Det er snakk om en konkret, korttidsbruk av bur som et hjelpemiddel mot enten destruktive hunder, stressa hunder eller syke hunder.

Det er så fånyttes å komme med "det finnes andre løsninger" når man aldri har vært i hverandres hus, med hverandres bakgrunn og toleranse for ødeleggelse, med hverandres økonomiske situasjon for ødeleggelse av hus/bil, med hverandres psykiske styrke for å takle situasjoner, med hverandres hunder.... Hver og en situasjon er forskjellig og enn så lenge man vil hundens beste er jeg overhodet ikke i tvil om at det går an å bruke bur på en konstruktiv måte. Jeg har selv vært veldig fornøyd med hvordan buret hjalp meg få en rolig harmonisk hund som ikke ødelegger noe når den er alene, og ikke nattevandrer. Jeg gikk fra en hund som tisset innendørs, spiste seg syk på treflis den gnagde av listverket på soverommet og som aldri klarte å legge seg ned i ro - 7 mnd med burbruk og vips var hunden rolig, husren og trygg for seg selv. Hadde overhodet ikke lyst å ha XL varikennel stående i gangen forever så det lempa jeg ut så fort jeg fikk muligheten. Bikkja var en engel, og har vært en engel siden (på DE feltene iallefall :lol: ). For andre er det andre situasjoner - det er da ingen som putter bikkja i bur fordi de er late og ikke gidder a, b eller c. Det er en nøye vurdert situasjon for alle.

EDIT: Kan legge til at til neste hund trenger jeg kanskje ikke ha den i bur i 7 mnd. Kanskje enda kortere, i og med at jeg er en erfaring rikere. Kanskje er den annerledes, at den ikke kan være i bur. Da må jeg finne andre muligheter. Kanskje den ikke trenger å være i bur, at den har en annen personlighet. Hvem vet, hver hund er et individ og man kan ikke bestemme seg for framgangsmåte før man ser den - mener iallefall jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er andre løsninger vet du, jeg blir regelrett skremt av at folk kjøper bur før valpen kommer i hus. ffor det MÅÅÅÅ de ha, det sa oppdretter. Utrolig hvordan da sverige klarer seg uten det og at før hadde vi ikke bur.....!

Som jeg har skrevet tidligere så har vi ikke gått til innkjøp av bur en gang, selv om vi har en hund som kjeder seg og ødelegger huset når hun er alene. Til nå har vi tatt henne med oss eller sørget for at hun ikke er alene hjemme.

Jeg skriver også at jeg ikke er for bur på dagtid og på jobb, men av og til så hadde det vært praktisk å ha et bur å sette hunden i.

Alt med måte og fornuftig bruk, det gjelder det meste.

Loven bør kunne tilpasses de ulike behov. Dyr er individer og er ulike i sinnet.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hunden å være, sånn egentlig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes andre løsninger. Alltid. Uansett. Det er derimot ikke sikkert at løsningene er forenelige med det hundeholdet/livet man ønsker seg, og da er jo den "ultimate" løsningen å faktisk gi fra seg hunden til noen som kan gi den et liv i henhold til reglene. Om ikke annet - skyt bikkja.

Ja, litt ironisk, men ikke helt. For det er jo faktisk sant. Jeg hadde ikke skutt eller omplassert min burugle pga en slik lov, men jeg hadde nok gjort mye mer for å unngå at buret ble brukt. Nå er det faktisk lett, jeg putter han i buret når jeg går fra han og stenger døra, da vet jeg at gulvet er i samme stand når jeg kommer hjem som når jeg dro.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For andre er det andre situasjoner - det er da ingen som putter bikkja i bur fordi de er late og ikke gidder a, b eller c. Det er en nøye vurdert situasjon for alle.

Jeg vet ikke om jeg går glipp av konteksten her, men som frittstående setninger er dette overhodet ikke sant. Jeg tør påstå at de fleste nye hundeeiere bruker bur på hunden sin uten å ha viet det en eneste kritisk tanke. Daglig burbruk er normalisert, og hundeiere flest hever ikke et øyenbryn over burbruk som strekker seg over mange timer hver eneste dag, og det helt uten en plan om at det skal være tidsbegrenset.

Jeg ser det i blikket på alle jeg møter hvor fast burbruk dukker opp og jeg spør, "hvorfor det?". Det er bewilderment jeg ser der, for det har de aldri tenkt over tidligere. Svarene er som regel de vanlige, hunden skal ha en trygg hule, de skal være i ro og sove, ikke finne på noe tull, etc etc. Det er absolutt ikke flertallet som har prøvd uten engang, det vet jeg fordi det er oppfølgingsspørsmålet mitt. Jeg klarer heldigvis også å ha denne samtalen uten å være judgy rundt det, og det er fint å utfordre folk på sannheter de aldri tidligere har mukket over.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg går glipp av konteksten her, men som frittstående setninger er dette overhodet ikke sant. Jeg tør påstå at de fleste nye hundeeiere bruker bur på hunden sin uten å ha viet det en eneste kritisk tanke. Daglig burbruk er normalisert, og hundeiere flest hever ikke et øyenbryn over burbruk som strekker seg over mange timer hver eneste dag, og det helt uten en plan om at det skal være tidsbegrenset.

Jeg ser det i blikket på alle jeg møter hvor fast burbruk dukker opp og jeg spør, "hvorfor det?". Det er bewilderment jeg ser der, for det har de aldri tenkt over tidligere. Svarene er som regel de vanlige, hunden skal ha en trygg hule, de skal være i ro og sove, ikke finne på noe tull, etc etc. Det er absolutt ikke flertallet som har prøvd uten engang, det vet jeg fordi det er oppfølgingsspørsmålet mitt. Jeg klarer heldigvis også å ha denne samtalen uten å være judgy rundt det, og det er fint å utfordre folk på sannheter de aldri tidligere har mukket over.

Glemte kanskje å poengtere - "her inne på forumet"/"i denne diskusjonen" :) Det er klart det er folk ute i Norge, Skandinavia og verden som putter bikkja i bur av latskap... Hvis ikke hadde det vel ikke vært noe negativ holdning mot bur, hehe!

Hvis man vil diskutere folk som misbruker bur håper jeg at man understreker det, slik at burbruk sett isolert ikke blir brukt negativt - for det er det jeg forsøker å trekke fram og forklare. Men om noen bare er ute etter å "kaste dritt" etter burbruk så er jo det lite vits å komme med konsktruktive svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser meg selv for å være ved mine fulle fem, selv om jeg mener det hadde vært praktisk og fornuftig å ha et bur å sette hunden i den tide jeg f eks er på matbutikken i 30 minutter.

Å få rasert hele kåken på den tiden er det vel ingen som ønsker?

Men jeg tror det er med bur som med alt annet, det er vanskelig å se behovet og nødvendigheten når man aldri har hatt, eller ikke har en hund ned enkelte uvaner.

Vår forrige hund var 100% ukomplisert, og å plutselig ha en som ikke er det var en stor overgang for oss. Plutselig ser man at man faktisk har et behov man ikke hadde...

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For andre er det andre situasjoner - det er da ingen som putter bikkja i bur fordi de er late og ikke gidder a, b eller c. Det er en nøye vurdert situasjon

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte kanskje å poengtere - "her inne på forumet"/"i denne diskusjonen" :) Det er klart det er folk ute i Norge, Skandinavia og verden som putter bikkja i bur av latskap... Hvis ikke hadde det vel ikke vært noe negativ holdning mot bur, hehe!

Hvis man vil diskutere folk som misbruker bur håper jeg at man understreker det, slik at burbruk sett isolert ikke blir brukt negativt - for det er det jeg forsøker å trekke fram og forklare. Men om noen bare er ute etter å "kaste dritt" etter burbruk så er jo det lite vits å komme med konsktruktive svar :)

Men misbruk er et så subjektivt begrep når det ikke finnes retningslinjer å gå ut fra. For de mange (mange!) som bruke bur på dag og natt året rundt så vil de ikke mene at de misbruker, for en slik type burbruk er faktisk helt normalisert. Det synes vi alle her inne er trist, det vet jeg.

Men samtidig er det er tegn på at det er et skrikende behov for et regelverk og retningslinjer som illustrere hva som er god dyrevelferd og ikke. Å sette fokus på at dyrere også skal beskyttes. Det er også derfor jeg sier at det kan være sekundært at akkurat disse reglene er umulige å håndheve og også kanskje innfri. Man kan iallfall velge å se det fra den siden. For om det betyr at vi bryter sirkelen med den normaliserte burbruken så har de hatt en viktig effekt.

Det er utrolig vanskelig å skrive lovverk som skal dekke alle eventualiteter og omstendigheter. Jeg sier ikke at dette er perfekt, og jeg skal innrømme at jeg ikke er i stand til å lese gjennom grundig engang i dag. Men det gir et kraftig signal, det kan vi ikke være uenig i. Og det får meg til å lure litt på om vi er enige i at det er et viktig signal å sende.

For nå så flisespikker man litt, fordi man får behov for å fortelle at sitt eget burbruk er forsvarlig og det er jo helt naturlig siden det pirker på såre områder. Men om vi henger oss opp i det - og ikke det store bildet - og på det grunnlaget forkaster hele loven, så kan man gå glipp av noe som gagner både hunder og eiere i framtiden.

På en annen side er det interessant nok å diskutere detaljene. Så yeah, but no, but yeah. I guess? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Hvis ditt beste motargument er at alle har problembikkjer som skulle vært avlivet sier det jo litt om nivået påå diskusjonen. Litt som å spørre slitne foreldre til barn med downssyndrom om hvorfor de ikke tok abort. Vil ha meg frabedt at andre kommer med slik ekstrem synsing om min egen bikkje. thankyouverymuch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Vil du egentlig dreie diskusjonen hit? Jeg ser ikke hva godt det skal ha for seg. Som om det ikke fantes problematisk hundehold tidligere? Som om du kan trekke en slutning til at hunder er dårligere i dag enn før man brukte bur og samtidig ikke åpne for en hel haug av andre faktorer som kan ha vært like avgjørende om det nå er slik at hunder i dag er av rævva kvalitet kontra tidligere.

Jeg tror det handler om andre ting nemlig, at vi undervurderer hundene våre. At vi ikke tør å gi dem en sjanse til å bevise at de takler fint en tilværelse utenfor burets stengsler, og at vi er så travle (og kanksje også litt bortskjemte) i hverdagen vår at vi ikke gir rom for dem å feile litt.

Samtidig så klarer jeg å se at kortere bruk av bur kan hjelpe en hund i en overgangsfase. For meg personlig så er 7 måneder for lang tid, men siden vi ikke har noen etablerte retningslinjer så sitter vi her med personlige grenser og ikke så mye mer. Det er jo litt trist det og.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ditt beste motargument er at alle har problembikkjer som skulle vært avlivet sier det jo litt om nivået påå diskusjonen. Litt som å spørre slitne foreldre til barn med downssyndrom om hvorfor de ikke tok abort. Vil ha meg frabedt at andre kommer med slik ekstrem synsing om min egen bikkje. thankyouverymuch.

Jeg burde kanskje presisert at jeg ikke trakk dine evner som hundeeier i tvil, det vil jo uansett være vanskelig, siden jeg ikke kjenner deg.

Det jeg vil frem til, er at hunder som oppleves som så umulige at bur er eneste mulighet for å ha de innomhus, høyst sannsynlig ikke vil få særlig mange kull, ergo mindre "spredning" av uønskede egenskaper.

Hvis en hund er så "umulig" at bur er eneste løsningen for å kunne ha den innomhus, så er det vel på sin plass å sette spørsmålstegn om livskvaliteten?

Jeg syns vel kanskje at sammenligningen med foreldre med utviklingshemmede barn, ikke var helt relevant her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke?? Tro meg ,de finnes!

Så kan man jo spørre seg, hvorfor var hunden din så "umulig" at det var nødvendig med 7 måneders burbruk, for å få den hushavende? Jeg aner ikke hva slags hund det dreier seg om eller hundens bakgrunn, men kan det tenkes at hvis bur ikke var en mulighet, så hadde heller ikke denne ( og mange andre hunder) i det hele tatt sett dagens lys? For det er jo ikke noe problem å holde og avle på f.eks destruktive hunder, så lenge man kan "løse" problemet med burbruk..

Nå lurer jeg på hvilke raser vi skal beholde i denne verden hvis kravet er at de ikke skal ødelegge noe, kunne være løs hjemme alene osv. fra de er født?

Nei, jeg er ikke for bur, og du finner ikke bur hjemme hos meg. Hundene mine har bur i bilen, og det er de eneste gangene de sitter i bur.

Jeg er en av de som selger bur, men informerer godt om burbruk til de som ønsker å kjøpe det.

Selv om jeg ikke bruker bur selv, så forstår jeg at andre kan ha behov for det. Å ha hunden i bur på natten pluss en hel arbeidsdag burde det vært lover mot. Jeg forstår ikke vitsen med å ha hund hvis den skal tilbringe 16-20 timer i bur pr døgn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...