Gå til innhold
Hundesonen.no

Siklende hunderaser


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Spesielt spørsmål :D

Jeg har (heldigvis!) ikke en sikle-hund, og har ingen planer om å skaffe meg det heller. Men noen bekjente hadde to newfoundlandere i hus, og de både sikla og luktet :scared: Det var vel mest sikling når det skjedde noe.. Stress, mat og slikt.

Skrevet
Spesielt spørsmål :D

Jeg har (heldigvis!) ikke en sikle-hund, og har ingen planer om å skaffe meg det heller. Men noen bekjente hadde to newfoundlandere i hus, og de både sikla og luktet :scared: Det var vel mest sikling når det skjedde noe.. Stress, mat og slikt.

Hehe! Hater newfoundlandshunder som lukter, men det er jo veldig ofte eieren sin feil :wink: Første newfoundlandshunden vår sikler som bare det. Men han siklet bare på seg selv, og når han skulle hilse på andre mennesker - så det gikka ldri utover møbler. Balder siklet ikke i det hele tatt. Mange nuffeeiere sier at det er enten/eller. Enten sikler nuffen kjempemye, hvis ikke sikler den ikke i det hele tatt :D

Skrevet

Tinka sikler dritmye, men det er pga overbittet. Det er ikke sikkel som henger og dingler (det kommer kun om det er snakk om mat), men dråper som drypper jevnt og trutt fra munnen hennes. Nå på vinteren er det ikke så mye, men om sommeren og når hun peser, da sikler hun ekstremt.

Om jeg lar henne sitte ekstra lenge og vente på maten, så er det klissvått på gulvet der hvor hun har sittet.

Skrevet
Tinka sikler dritmye, men det er pga overbittet. Det er ikke sikkel som henger og dingler (det kommer kun om det er snakk om mat), men dråper som drypper jevnt og trutt fra munnen hennes. Nå på vinteren er det ikke så mye, men om sommeren og når hun peser, da sikler hun ekstremt. :-o

Haha, får meg til å tenke på en viss sikle-krig meg og Elisabeth hadde med Tinka på NKK Hamar :D

Skrevet
Haha' date=' får meg til å tenke på en viss sikle-krig meg og Elisabeth hadde med Tinka på NKK Hamar :D[/quote']

Hahaha, ja. Det ble egentlig aldri klart for meg hvem som vant den krigen. :D

Skrevet

Hei

Ben sikler i forbinnelse med mat, er en del boxer hanner som "sikler", men veldig få tisper. Så er det også en grov feil om boxern sikler.det renner liksom vann, ikke sikel da da Ben tigger ettermat, eller om han har vært over stressa.

Har hørt og hilst på enklete boxer hanner som sikler også..Var mye mye mye værre før. Men spesielt om de stresser veldig, som på utstillinger ogsan, med gode lukter av både tisper og griseører, så kan det nok renne en del guge ut av kjeften dems hehe..

Skrevet

Første gang jeg var på utstillingstrening med Silje, så tok det meg ikke lange tiden før jeg forstod at "dommeren" IKKE likte Diego.

Første hun sa når hun skulle se på han, altså kjenne på han osv, var:

USJ, Nei, ikke en sånn sikle hund. Også så hun fornærmet på meg.

MEN Diego sikler jo IKKE. Så det var nok mer fordommer enn fakta fra dommeren sin side..

Selv om Diego ikke er så flink til å drikke vann. :oops:

Skrevet
Første gang jeg var på utstillingstrening med Silje, så tok det meg ikke lange tiden før jeg forstod at "dommeren" IKKE likte Diego.

Første hun sa når hun skulle se på han, altså kjenne på han osv, var:

USJ, Nei, ikke en sånn sikle hund. Også så hun fornærmet på meg.

MEN Diego sikler jo IKKE. Så det var nok mer fordommer enn fakta fra dommeren sin side..

Selv om Diego ikke er så flink til å drikke vann. :oops:

Sa hun det!? haha, hun var ikke god altså!!

Men hun mente jo at Diego hadde dårlig gange også da.. Noe somogså er feil :)

Angående siklehunder (du har så mange artige spørsmål Kristina :D)

så er mitt inntrykk at de rasene som har mye lepper (leppefolder og slikt) sikler en del og de med stramme lepper ikke gjør det..

Om det er riktig vet jeg ikke.. men det er hvertfall min teori :P

Skrevet

Han sikler mest når jeg spiser og han er stresset.Da bare renner det ukontrollert av munnen hans.Heldigvis har han en medfødt smekke :)

Desverre forhindrer den ikke at det noen ganger kommer store dammer på gulvet noen ganger.Nyttårsaften var det små seige basseng overalt som jeg tråkket barbent oppi selvfølgelig :D .Sånn ellers sikler han moderat.Du må klappe han eller få han inntil deg før du merker det.

Det er så koslig med sikkel atte :P

Skrevet
Han sikler mest når jeg spiser og han er stresset.Da bare renner det ukontrollert av munnen hans.Heldigvis har han en medfødt smekke :)

Desverre forhindrer den ikke at det noen ganger kommer store dammer på gulvet noen ganger.Nyttårsaften var det små seige basseng overalt som jeg tråkket barbent oppi selvfølgelig :P .Sånn ellers sikler han moderat.Du må klappe han eller få han inntil deg før du merker det.

Det er så koslig med sikkel atte :P

:D Go Loke.. =D>

Skrevet

Har en nuffe på to år, han sikler igrunnen mye mindre nå enn da han var yngre... Værst selvfølgelig når det skjer noe som f.eks mat. Og rett etter at han har drukket.

Når jeg tenker meg om, har det blitt mye mindre sikling, kan faktisk ikke huske sist.....!

Uansett, nå kommer det snart en valp (nuffe igjen, ja) i hus, så da får vi se hvordan det blir.

Har man en "siklehund" må man være forberedt på litt av hvert på fronten, og ihvertfall ikke være pirkete :)

Selv syntes jeg det var vemmelig til å begynne med, men bryr meg ikke nå. Så lenge det er min egen hund- litt sånn som med din egen baby og bæsjebleier...

Skrevet
Første gang jeg var på utstillingstrening med Silje, så tok det meg ikke lange tiden før jeg forstod at "dommeren" IKKE likte Diego.

Første hun sa når hun skulle se på han, altså kjenne på han osv, var:

USJ, Nei, ikke en sånn sikle hund. Også så hun fornærmet på meg.

MEN Diego sikler jo IKKE. Så det var nok mer fordommer enn fakta fra dommeren sin side..

Selv om Diego ikke er så flink til å drikke vann. :oops:

sa dommeren det??? Fy flate, da hadde jeg faktisk blitt sint!! :evil:

Skrevet

he he he siklehund ja, det har vi.

samojeden vår sikler bare jeg knitrer med en pose for da tror hun det er mat på gang :) dumme hunden..

men hun sikler bare når det er mat ikke ellers. :wink:

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg syns sikkel er ekkelt. Hadde fått noia av å ha en siklende st. bernard i hus. Heldigvis sikler ikke Hera, men noen ganger har det dryppet en dråpe eller to når hun har sittet å ventet på maten. Men når det henge slim fra munnvikende så er ikke det like fristende. :) Kunne ikke hatt en masiff eller en kjempesiklende rase..

Skrevet

Pito sikler aldri.

Men engelsk setteren til naboen sikler vanvittig masse når han er varm. Det drypper av ham. jeg syns det er lite tiltrekkende men det er vel en vanesak

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...