Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston-bebiser på vei!


SusanneL
 Share

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om l

Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil

Posted Images

Deilig at ting har stabilisert seg, håper det fortsetter akkurat sånn :)

På bulldoggvalpene mine kom det også mye melk ut av nesen når de spiste. Ingen av dem har åpen gane, de var rett og slett overivrige på melken! Tispen hadde veldig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker!

Og så godt å høre L8 L, da er kanskje ikke min teori bare "skyggelapper" likevel.

Jeg synes det skulle være veldig merkelig om han var syk på noen måte så rund og go' som han er, fornøyd og stille - men ikke sånn urovekkende stille. Han er utrolig mobil i forhold til så unge beardisvalper. Allerede første dagen greide han å kravle seg over varmeflaskehunden Dag tre så (istedenfor å pipe) kravlet han rundt hele mamman sin for å få pupp. Og det gikk forbausende fort, faktisk. LOL

Han har også hele tiden hatt de typiske rykningene når han sover (alltid sett på som et sunnhetstegn) og gjør det meste sånn etter boka annet enn å søle når han spiser..

Men man uroer seg jo alltid likevel...

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe det kunne vært mine flatneser du beskriver, så mulig det noen likhetstrekk :)

Mine så ut som flaggermus (du vet, når flaggermus kravler seg frem på bakken?) der de veldig målrettet skulle frem. Og det skulle de hele tiden! Alle fikk navn etter vampyrer, mye pga dette. Veldig tidlig til å åpne øynene var de også. Men det var en del lyder, de ville mye og det hele tiden. Mulig dette var fordi de var fler. Sorry OT..

Jeg synes han høres helt fin og normal valp ut, men forstår at du uroer deg. Det gjør man vel nesten alltid ved et eller annet tidspunkt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Leenge siden sist oppdatering om lille knøtt..

18 dager gammel har han rukket å bli - og er en skikkelig liten tjukkas! Veier nå 680 gram (3 x fødselsvekt) - så mat får han i seg, ja!

Øynene begynte å åpne seg dag 10 (akkurat som bøkene "sier") og selv om han ikke går særlig bra ennå, så har han i alle fall begynt å reise seg på framparten og bakbena jobber veeeldig med å prøve å følge med.

Gjør her et tappert forsøk på å laste opp et bilde (har aldri gjort det før)..

post-712-0-97093000-1370477368_thumb.jpg

Det bildet er fra i går når han gjorde sine første tapre forsøk på å komme ut av hundesengen.. Det greide han!

Så den store valpekassen til beardisene ble hentet fra kjelleren - og da fikk de plutselig minst 3 ganger så stor plass å "boltre" seg på.. Bilder kommer..

Og ja - glemte fakta'ene, da..

Første ormekur er gitt (Banminth). Det står i pakningsvedlegget at den skal gis når valpene er 1 uke gamle, men det så jeg ikke før han var vel 12-13 dager, så da fikk han (og Moxy) det da. Tror nok det går greit - på beardisene har jeg ikke gitt dem det før de har begynt å spise mat (+3 uker), så..

Jeg har kjøpt en varmepute på Expert, som jeg setter på med jevne mellomrom. Han (og mor) er veeeeldig mye mere varmeelskende enn beardisene jeg har hatt - og de begge søker seg aktivt mot både varmeflaskehunden og denne varmeputen. Og forsåvidt ikke så rart, Moxy legger seg også midt i solstripene fra vinduene og gjerne midt på trappen som står rett i sola' når døren står åpen.

Han har begynt så smått og "leke" - dvs jeg har sett at han prøver å "bite" varmeflaskehunden og dytter på den med hodet og sånn. Han er ikke sånn desperat opptatt av mor - og kan "rusle" rundt uten å bare lete etter pupp.. Og det har plutselig begynt å bli litt lyd i han nå - uten at det er sånne rop etter mor (hun skjønner tydeligvis språket - for av og til ignorere hun det totalt, andre ganger kommer hun løpende, og da vil han ha mat umiddelbart!)..

Siden jeg har han her ved siden av meg på stua (beardisvalpene har flyttet fra soverommet til binge ute på kjøkkenet omtrent i denne alderen) så gjør man jo stort sett ikke annet enn å følge med på han, da. Og man kan nærmest SE at han vokser og blir mer og mer valp.

Susanne

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 dager gammel, og lille "bønna" (nei huff, jeg MÅ ikke begynne å kalle han dèt - for det er jo så stygt!) - lille "marsvinet" vokser så det knaker.

Øynene er nå nærmest vidåpne og han begynner nok å se både det ene og det andre nå, men jeg tror ikke hjernen greier å finne ut hva ting er riktig ennå..

En rimelig kjedelig valp, egentlig. Han spiser godt, og blir vasket av mor - og det er stort sett hele hans hverdag.. Fortsatt bortimot lydløs, annet enn at jeg hører at han faktisk snorker av og til og det er litt snøftelyder nå og da.

Hyl, pip og bjeff har han fremdeles ingen behov for - alle hans ønsker blir oppfylt av en meget oppvakt mor og en sånn semi-grei oppdretter... LOL

I går kveld/natt jobbet han dog voldsomt med å få ut melk av mor - han nappet og dro, trampet og stampet. Så jeg tenkte det kanskje var på tide å begynne å fòre han litt snart. Så jeg fant fram noen tørrfôrkuler, begynte å tine litt vom&hundemat, samt blandet sammen litt "Babymilk". Konklusjonen i dag tidlig når jeg skulle gjøre første fôringsforsøk var at babymilk-greia blandet med törrfor ble nærmest til lim, vom & hundemat er ekkelt å ta på men tørrfôrkulene kunne kanskje funke... Så jeg ga moste tørrförkuler et forsøk - og lillegutt syntes det var meeeget merkelig (å suge tørrförgørr er ikke enkelt!), men samtidig veeeldig godt, da!

Tre/fire tørrfôrknotter senere var han skikkelig mett, og sovnet rund og go'..

Alt er så tåpelig smått med denne her... Når jeg har beardiskull (5-6-7 stk) så er det liksom et styr, og de suger i seg endel mat hver, og alt det der.. Denne lille her er liksom fornøyd med tre knotter. Meget, meget rart! (Og den 15 kg sekken jeg har virker helt tåpelig!)

post-712-0-43206300-1370787783_thumb.jpg

Ellers så "ofret" Moxy seg villig, hun - spiste opp prosjekt valpemelk+tørrfôr"limet" jeg produserte, dessuten spiste hun opp resten av de få knottene jeg bløtet opp til en "grøt". Snill sånn, da..

Vom & hundematen får de alle en del av til middag, tenker jeg.

Navn...

Mange spør meg: Hva skal han hete??

Og selv om det ikke haster på noen som helst måte, så tenker jeg jo på det ganske ofte, da. Kjekt å ha noe å kalle han, annet enn valpen, lillegutt, knøttet, han lille, etc..

Harley Davidson (med mitt kennelnavn Taildown's foran) er helt klart hans "arbeidsnavn" til nå (pga lydnivået når jeg møtte han første gangen). Men samtidig så fikk han jo det navnet primært fordi han hadde veeeeldig mye lyd i seg og det har han jo faktisk ikke lenger, så navnet "passer" jo nå, da.. Annet enn at det er super-amerikansk, da (som boston terriere faktisk er!).

Så på TV'n forrige kvelden et eller annet program om folk som leter etter "skatter" i andre folks låver, garasjer, etc - og der fant de faktisk en veteran motorsykkel som var en Harley Davidson men av typen "Knucklehead". Måtte LE høyt her - for er det noe en boston har så er det jo faktisk et "knucklehead" (hode formet som en knyttneve)..

Så kanskje reg.navnet hans blir: Taildown's Harley Knucklehead... (Ler høyt her - for det er jo så teit og ganske så morsomt!)

Men så er det jo en "greie" jeg har med at ALLE hundene mine (siden starten på 2000-tallet) har hatt kallenavn som starter på M, da.. Max, Muffin, Muppet, Minnie, Müsli, Mitten, Maggie, Millie, Merlin, Moses, Maurice, Marco. Og de fem andre hjemme nå: Moby, Milla, Mac, Moxy og lille ettåringen Messi.. Messi skulle faktisk hete Marley fra sekundet jeg bestemte meg for å ta parringsvalp fra den kombinasjonen (uavhengig av kjønn på valpen), men da en som skulle kjøpe broren hadde valgt nettopp samme navn, så fant jeg på "Messi" istedenfor (pappa Mac er en fotball-idiot).

Så ja, "Marley" er jo et alternativ (som mange har foreslått), men han passer liksom ikke til å bli oppkalt etter Bob Marley (reggea sanger, dreadlocks og alt det der - er liksom mer ett beardisnavn, synes jeg).

Så jeg får vel tenke litt mer...

Er jo ikke noe stress uansett, dels fordi han jo bare er 3 uker gammel nå, og dels fordi at jeg innser jo at han kommer til å bli boende en stund...

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på TV'n forrige kvelden et eller annet program om folk som leter etter "skatter" i andre folks låver, garasjer, etc - og der fant de faktisk en veteran motorsykkel som var en Harley Davidson men av typen "Knucklehead". Måtte LE høyt her - for er det noe en boston har så er det jo faktisk et "knucklehead" (hode formet som en knyttneve)..

Så kanskje reg.navnet hans blir: Taildown's Harley Knucklehead... (Ler høyt her - for det er jo så teit og ganske så morsomt!)

Men herregud - han MÅ jo bare få det navnet :lol:. Fantastisk bra :D.

Også kan han hete Magne til daglig :aww:.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magne, dere liksom.. Særlig..

post-712-0-44084600-1370959458_thumb.jpg

post-712-0-08301300-1370959493_thumb.jpg

En liten hodestudie av den 3,5 uker gamle bostonbebisen min..

Stoooor munn med plass for myyye mat. Begynte fôre for to dager siden - men tørrfôrknottene ble fort superkjedelige.. Så nå går det ed nesten en hel teskjed med vom og hundemat - da blir han god og mett.

Ikke så sikker på at Moxy synes det er fullt så kult, da hun dels vil ha den maten selv og dessuten har jeg i dag, for første gang, funnet en babybærsj i kassen som Moxy nok syntes at jeg kunne få...

Hun er snill sånn også!

Nå GÅR han - i alle fall nesten. Og han har ved et par tilfeller faktisk kommet bort til hånden min når jeg strekker den ned i kassen.

Kloklipp nr 2 ble unnagjort i går, og passet derfor på å få tatt noen hodebilder av han når vi vel sto ute på trappen (pga lyset er bedre for kloklippingen).

Fremdeles veldig stille og svært så fornøyd med tilværelsen sin, antar jeg. Han veide 850 gram sent i går kveld, så ingen tvil om at han får nok mat (og lite aktivitet) i alle fall.

Har kjøpt noen bittesmå hundeleker (må bare hente de på posten/Rimi) - så han har noe litt mere boston-size å leke med når han får interesse av slikt.. Tror ikke han skjønner sånt riktig ennå, da.

Lille rare skrukketrollet..

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin - som i Martin Luther King. Skal en først være amerikaner, får en vel kalle ham opp etter flere gode amerikanere?

Ellers er jo Marley en M-variant av hans stamtavlenavn, selv om vel da kanskje mange tror han også heter Harley.

Og med de hodebildene, tenker jeg egentlig mest på Mush.

mush 1 (msh)
n.
1. A thick porridge or pudding of cornmeal boiled in water or milk.
2. Something thick, soft, and pulpy.
3. Informal Mawkish sentimentality, affection, or amorousness.
tr.v. mushed, mush·ing, mush·es
To reduce to mush; mash or crush.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok avgjørelsen nå nettopp og registrerte han (på DogWeb) - han skal hete "Harley" - og registreringsnavnet blir Taildown's Harley-Davidson.

Har nå begynt å leke litt - men med veldig manglende lekekamerater så blir det mor som er offer for hans "angrep".. Han åpner munnen og prøver å "bite" (bommer halvparten av gangene), han løfter en framfot og prøver å "pirke" og gjør veldig uproffe forsøk på å "bykste" fram for å ta sitt bytte..

I går prøvde han å bite mor i leppa - tappert forsøk, men siden Moxy aldri skjønte hva han holdt på med, så bare sovnet hun ved siden av hans forsøk til leking...

Rimelig tåpelig å se på, men guri-malla så søtt!

LOL

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Og med ett har han fylt 5 uker (igår).. Til nå har han vært fornøyd med to ekstra måltider "hundemat" pr dag, men tenker jeg snart øker til tre for å avlaste puppestellet til Moxy litt. Hun har veldig hengete pupper - nok melk, men ikke sånn "sprengt" lenger, så jeg satser på en naturlig avvenning denne gangen også. Dvs at mor har fri tilgang til han så lenge hun vil, men jeg prøver å holde han mest mulig "mett" så han bare ammer mindre og mindre etterhvert.

post-712-0-31956600-1371963372_thumb.jpg

Han har nå et par dager også fått noen ekspedisjonsrunder ute på gulvet sammen med de andre hundene. Han er totalt uredd og meget fasinert av all denne pelsen som vandrer rundt - går helt ubrydd rett innunder dem, over labbene deres men dørterskler er fremdeles "hindere" til helt nye verdener (andre rom) som han ikke helt tør å passere ennå..

Tråklet meg gjennom registreringen på NKKs hjemmeside, og det var forsåvidt veldig greit. Fikk tilbake et parringsbevis (som jeg sender til hannhundeieren for signatur) og et ID-merkingsskjema som skal sendes inn når han har fått microchip satt inn.

Veier nå 1370 gram, og er sånn omtrent 15 cm høy (og lang...og bred.. LOL)

Det er så snodig med korthårshunder - de er jo liksom "rasen sin" selv om de er bittesmå, de! Beardisvalper er jo heeelt annerledes og forandrer seg enormt fra liten korthårs"sak" til loddent bustetroll til voksen flat-pelset hund i løpet av sine første par års levetid. Bostonene blir liksom bare mer og mer "voksne" - og det er allerede nå ingen tvil om hva han faktisk ER.

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...