Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger hjelp, jobber jo med bachelor oppgaven og i den sammenheng leser jeg noen engelske studier. Så, jeg klarer ikke på en god måte å oversette "peers", skjønner på en måte hva de mener, men hvordan kan jeg oversette det så det høres fornuftig ut? Det er snakk om undersøkelser blant ungdom, så er det "peer group" "peer exposure" "peer effects" osv osv. Skjønner jo at det er snakk om jevnaldrende i samme miljø, vennegruppe eller liknende. Men jeg klarer ikke forklare det ordentlig :P

Skrevet

vi kaller det jevnaldrendesosialisering i pedagogikken :) Littebittegranne tungvindt ord, men antar at det er sånn nogenlunde akseptert. Et alternativ er å lete i faglitteratur på norsk fra ditt fagområde og se om noen andre har funnet et godt begrep, og så låner du det.

Skrevet

Okei :) Takk folkens! Er ikke sånn dødsviktig, men da bruker jeg bare det som passer inn i setningene jeg skriver jeg :P hehe, så får vi ser hvordan dette ender opp..

Jeg har et til, eller to setninger som jeg egentlig kanskje ikke skjønner :P Føler at de sier det samme, men det kan jo ikke stemme. Så better safe than sorry :P "Moreover we find that family effects might be more important predictors of suicidal behavior than peer effects. Additionally, suicide attempt in the family is more prevalent than death by suicide" ?

TAKK sonen :heart:

Skrevet

Det står først at familiepåvirkning er større enn påvirkningen fra jevnaldrende når det gjelder å forutse suicidal adferd. Neste setning sier at selvmordsforsøk i familien er mer rådende enn død ved selvmord.

Sånn direkte oversatt. Jeg er SÅ glad jeg har norsk pensum i mine fag. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det står først at familiepåvirkning er større enn påvirkningen fra jevnaldrende når det gjelder å forutse suicidal adferd. Neste setning sier at selvmordsforsøk i familien er mer rådende enn død ved selvmord.

Sånn direkte oversatt. Jeg er SÅ glad jeg har norsk pensum i mine fag. :lol:

Jeg ville ikke brukt rådende, heller utbredt eller vanlig. Dvs at det er oftere forsøk som ikke leder til døden enn forsøk som fullbyrdes med død.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville ikke brukt rådende, heller utbredt eller vanlig. Dvs at det er oftere forsøk som ikke leder til døden enn forsøk som fullbyrdes med død.

Enig.

"i tilegg forekommer selvmordsforsøk i familien oftere enn død ved selvmord."

Skrevet

Takk alle, dere er goode :) Var forsåvidt ganske sånn jeg hadde forstått det selv, men skjønte pokker ikke hva de mente i det hele tatt med den siste,

Jeg ville ikke brukt rådende, heller utbredt eller vanlig. Dvs at det er oftere forsøk som ikke leder til døden enn forsøk som fullbyrdes med død.

Der skjønte jeg hva de mener, og da ble det plutselig litt mening i det også. :D

Skrevet

DER, Tulip, skjønte jeg også hva de prøvde å si! :P Som jeg sa var mine forsøk mer direkte oversatt, siden jeg i 2. setning ikke helt skjønte hva de ville frem til. :)

Skrevet

DER, Tulip, skjønte jeg også hva de prøvde å si! :P Som jeg sa var mine forsøk mer direkte oversatt, siden jeg i 2. setning ikke helt skjønte hva de ville frem til. :)

Ja, var det jeg også sleit med. Skjønte liksom hva som sto der, men ikke hva det betydde :P åååh, jeg er så lei av engelsk! Dumme teite engelsk. blæblæblæ :baby:

Skrevet

Jeg har meeer. Nok en gang- jeg skjønner ord for ord, men henger meg sånn opp i det, at jeg egentlig ikke helt forstår hva de faktisk mener med setningen :P

"Additionally, we find a larger social network effect in suicidal ideations compared to attempts".

Jeg kan sette det inn i sammenhengen til dere;

.... The estimation strategy utilized in this study allowed us to expose potential biases that might be oresent in peer measure estimates when selection and confounding factors are not controllet for.

Specifically, we have seen that biases might persist when non-random peer selection, enviromental confounding and the reflection problem are not accounted for simultaneously. Additionally, we find a larger social network effect in suicidal ideations compared to attempts.

Skrevet

Ja, men hva mener de med det egentlig? At selvmordstanker sprer seg innad i det sosiale nettverket på en måte? Eller at selvmordstanker i de sosiale gruppene har en større effekt på selvmord, enn selvmordsforsøk har på selvmord. Om du skjønner hva jeg mener :P herregud jeg skriver håpløøst!

Skrevet

Jeg tolker det slik: sosiale nettverk har en større effekt på selvmordstanker, enn på selvmordsforsøk.

Altså at en person får selvmordstanker kan i større grad være påvirket av denne personens sosiale nettverk. Mens de som har selvmordsforsøk i mindre grad er påvirket av sine sosiale nettverk.

vær obs på at jeg ikke er noen samfunsviter, men en biolog. Så om mulig man har en litt annen sjargong innen samfunnsvitenskapene.

  • Like 1
Skrevet

Takk :) Jeg tror du har rett jeg altså, høres iallefall mer fornuftig ut, også passer det veldig med det de skriver ellers :)

Skrevet

Jeg har meeer!

Alternatively, a parent's suicide could induce pathologic bereavement in the offspring, which could lead to depression and thus predispose the offspring to suicidal behavior

Induce? snakker vi forårsake her, eller ?

Skrevet

indusere er vel det beste norske ordet for "induce".

"en forelders selvmord kan indusere patalogisk sorg hos avkommet"

indusere: forårsake, medføre, lede til, utløse osv

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...