Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur med samtidig?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold. Hunder som er låst fast i et holdebitt er stort sett greie å ta i og få vippet de ut av balanse slik at de slipper, mens hunder som beveger seg rundt og kjekser skal man for guds skyld være forsiktige med å stikke hendene borti, da er det bedre å bruke kobbelet som lasso og få det rundt et ben, halsen el slik at man får dratt den unna uten å risikere stygge bitt på seg selv. Eller gå i mellom med et skjold, som feks lokket på en søppelbøtte, eller hva som enn måtte befinne seg i nærheten. Å ta seg tid til å SE hva som skjer og tenke ut en løsning før man går inn er nøkkelen til suksess.

What she said. Det var teknikken her da mine tre gikk på en. Dvs - vi fikk tuppet unna de to som "gikk rundt" og mer var støttespiller og elget opp situasjonen enda mer, og så kunne vi gå inn og ta han som hang fast. Han som hang fast hang jo der, og det var kun det ene bittet fra den. Mens de som går rundt og sirkler og kjekser litt her og litt der lager mye skader.

Jeg har alltid sagt tre er maks. Men når to av de er store så bruker jeg grimer i tillegg til korte bånd om vi går i bysituasjoner. Går jeg på landevei så er det sele og magebelte, og halsbånd så jeg kan hanke dem inn om jeg må. Men jeg har ikke noe super lydighet på hundene mine i slike situasjoner så er faktisk 110% avhengig av at jeg er fysisk og psykisk sterk nok til å holde dem om det skulle rote seg en fremmed inn i flokken. Så langt har det gått fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så mange som du klarer å ha kontroll på. Også om noe uforutsett skulle skje.

Kunne hatt 20 Citaer i bånd og det hadde vært barnemat i forhold til to Tiaer, så det kommer helt an på

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold.

Det jeg husker av kampen (jeg så bare på) var at begge føyk framover. Så begge angrep slik jeg så/ser det. Når de prøvde å skille ved å dra, så satt de dønn fast. Når de da prøvde å få de til å slippe, så benyttet de anledningen til klefse/bite om seg og med det ble endel hender også bitt. Så prøvde de å dra, men da satt de fast igjen.

Men tror kanskje det har vært lurere å gjøre slik du sier her - takk for tips! (gjelder alle som har svart på mitt spørsmål)

Jeg har vært med på en slik slosskamp der begge to hang fast i hodet på hverandre og beit skikkelig (=hull) vil ikke rive og slite så bare løfta opp begge to etter halsbåndet slik at luftveiene blokkeres, det er begrenset for alle hvor lenge de klarer seg uten luft, og når de slipper da så er de gjerne litt utav det så det blir ikke så brå oppstart igjen.

Ellers så er et godt triks og løfte opp bakparten etter bakbena også vippe den over på ryggen, da blir den forfjamset og slipper.

Therese: Varga har lært det helt selv :P mye stress vetdu, kan ikke bare gå rolig rett frem :P men vi jobber med saken da. Hun går jo fint ved fot, men får hun frihet i linen så blir det vanskelig og styre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min erfaring den, etter mange år med hund, at hunder sjelden sloss på liv og død når det kommer til stykket. Så langt i livet har jeg kun opplevd det EN gang, og da var vi tre voksne som hadde store problemer med å skille de to kamphanene. Og de skadet hverandre stygt. (gjennomhullede ledd i bena, opprevne ansikter mm)

Så jeg ser ikke helt argumentet med at man kun skal kunne gå med så mange som man kan skille i en slosskamp. Det er mye bedre å heller være litt føre var og unngå slike situasjoner, noe man stort sett greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...