Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur med samtidig?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Så lenge man har kontroll. Hva som passer, kommer jo an på hundene og eier. Jeg har hatt bedre kontroll på 11 hunder i bånd enn en person hadde på sin ene... Det handler om hundene, teknikk og eier rett og slett.

Signerer. :)

Det er jobben min å gå med 5 hunder i bånd og det går helt fint, både hundene og jeg har rutine på det. Men møter ofte folk med en hund som ikke klarer å passere uten å la den vimse inn i flokken. Og det går likevel bra ettersom vi bare lufter veldig greie hunder. Men man kan jo bli litt irritert iblant over at den med 5 må ta ansvaret kontra den med en. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så mange som du klarer å ha kontroll på. Også om noe uforutsett skulle skje.

Kunne hatt 20 Citaer i bånd og det hadde vært barnemat i forhold til to Tiaer, så det kommer helt an på

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold.

Guest Jonna
Såpass. Lurte bare på om det var noen triks jeg kunne lære av deg på å skille hunder ved en slåsskamp.

Da kan du lure videre :)

Leser spørsmålet ditt som spydig så da bruker jeg ikke energi på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo helt ann på hundene ja;) Bruker passe en veldig sterk og ivrig Dunker da holder det i lange baner med han og frøkena mi. Da er det jo mest han jeg holder også da mi er løs overalt untatt ved veier. Det meste jeg har gått med er 6 middels store tisper som er veldig gode venner. Ingen problem nei ble nå litt surr i båndene så jeg var glad når kom dit de kunne løs;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

To store hunder er maks for meg. Det er det jeg klarer å kontrollere om noe uforutsett dukker opp. Om vi får gå i fred og ro og alle hundene kjenner hverandre og er lydige kunne jeg selvfølgelig hatt med en til eller to, men man skal ha kontroll om det dukker opp en løs idiotbikkje også :) Om jeg hadde vært alene i verden kunne jeg sikkert gått med 10 Ekkoer, for han går rett frem uten å trekke når han får beskjed om det og lager ikke noe båndsurr eller drar av meg armen. Flere virrevalper hadde jeg ikke orka, for blir det mye båndsurr og rykking blir jeg irritert.

Det kommer veldig an på, er de greie og rolige hunder som går ved siden av så spiller det jo nesten ingen rolle hvor mange det er, er de slik som Varga derimot så blir det nesten krøll med en hund :P Personlig så tenker jeg at 3 er max for meg, og max 2 viss det er store hunder(type 35+kg) men nå er ikke jeg vant til og ha hunder som bare lunter ved siden av og ikke bryr seg om noe som helst. Ser de en katt feks så kommer det en reaksjon og da er det greit og være i stand til og holde igjen :)

Hehe eller en Varga sammen med en hund som gjør så godt den kan med å gå rett fram. Tulledyr altså. Lurer på hvem som har lært henne å løpe i sirkler i bånd :P

Jøss ... Har vært med på slosskamper der 3 voksne og kraftige mannfolk ikke engang har klart å skille 2 hunder(labrador og husky). Der både skalling, slag og spark har hatt 0 virkning. Klarte først å skille etter at hunder og folk hadde såpass skader at alle måtte behandles for bittskader.

Hvordan skiller du hunder ved en skikkelig slosskamp? (å ta tak i bakføtter kanskje ... men der igjen har man bare 2 hender?)

Jeg har alene skilt et 6-spann med huskyer som jeg ikke kjente som sloss jeg (eller den stakkars ene løpetispa inni røkkelet sloss vel egentlig ikke) . Og jeg er hverken spesielt stor eller sterk. Det kommer an på hvordan hundene sloss og like mye din holdning og måte å skille dem på som fysisk styrke.

Edit: syns det er litt interessant at flere med mange hunder ikke vil gå tur med mer enn to av gangen. Hvordan rekker dere å gå så mange turer om dagen? Hehe det må jo ta fryktelig mange timer?

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: syns det er litt interessant at flere med mange hunder ikke vil gå tur med mer enn to av gangen. Hvordan rekker dere å gå så mange turer om dagen? Hehe det må jo ta fryktelig mange timer?

Det er grunnen til at hundene mine MÅ fungere sammen på tur :aww: jeg gidder ikke å gå ørten turer om dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mine to som ikke er noe problem og gå med. Også har jeg granden til mamma som jeg passer ofte. De tre sammen er ikke noe problem, i by eller ved møte på hund går det fint :) også har jeg hatt med valpen til Lorrie på tur og det tror jeg er min maxgrense :) så fire stykker som jeg kjenner og har kustus på. Men hadde det vært ukjente hunder/krevende hunder, så hadde vel to vært maxgrense :)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er grunnen til at hundene mine MÅ fungere sammen på tur :aww: jeg gidder ikke å gå ørten turer om dagen.

Jeg synes det er gleden av å ha flere hunder, og kunne aldri tenkt meg og gått med en og en. Er jo en grunn til at jeg har to liksom... :P

Å ha med Nirm, Vida og Bogar på tur var ikke noe problem. Å ha med 3 x Noomi hadde blitt et *******. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: syns det er litt interessant at flere med mange hunder ikke vil gå tur med mer enn to av gangen. Hvordan rekker dere å gå så mange turer om dagen? Hehe det må jo ta fryktelig mange timer?

Fordel da at hundene kan gå sammen :) Ev at der er flere om luftinga :P

Hjemme hos meg er det slik at to hunder blir i minste laget fordi hundene alltid da er "opptatt".Og med kun en hund i huset slippet jeg selv aldri til for å få trent, løpt eller gått med hunden. Selv om "hundestyret" er "mitt", så skummer gjerne resten av familien fløten med turer osv, så det med lufting og tur er det minste av alle "problemer" her i heimen. Der er som regel minst en hund ute på tur med en av familiens 6 tobente medlemmer hver gang jeg snur meg rundt for å gjøre noe med hund selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du lure videre :)

Leser spørsmålet ditt som spydig så da bruker jeg ikke energi på det.

Jeg kan ikke se at jeg så noe spydighet i det første innlegget der?

For min egen del går jeg sjelden med begge hundene. Ja, det var målsetningen og tanken på at det skulle være hyggelig å gå med to hunder sammen, men når de girer opp hverandre såppas som de kan gjøre ved passeringer så er det mer slitsomt enn hyggelig å måtte gå med øyne i nakken og en km foran for å kunne kontrollere passeringssituasjoner tilstrekkelig. Heldigvis er vi to om hundene, jeg orker sjelden å gå flere turer. Når gubben er bortreist eller opptatt hender det jeg går med begge om jeg har overskudd til det, men avslappende er det sjelden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvordan hundene sloss og like mye din holdning og måte å skille dem på som fysisk styrke.

Hvordan de slåss er selvfølgelig medvirkende, men hvis de går skikkelig inn for 'kill' (hvis man kan si det), hvilken måte skiller man de da på best og enklest? (jeg tror ikke de da merker så mye til min holdning? - det er i så fall før det oppstår?)

Nå har jeg 'bare' en whippet, så så fysisk sterk er den ikke. Men når jeg nå straks får en til, så prøver jeg å se for meg en skikkelig fight med annen/andre hunder - vil jo være føre var, så hvis noen har tips til å skille hunder som slåss, så settes det pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når 3 eller flere hunder sloss, er det som regel to eller flere som går på en, og den ene havner som regel underst. Er man alene så får man ikke gjort så mye annet når man skiller 3 eller flere hunder som sloss, enn å ta en hund ut av situasjonen, sikre at denne ikke kommer seg inn i slosskampen igjen ved bruk av bånd eller dører, så ta nestemann, sikre at denne osv, helt til man ikke har noen hunder som sloss lenger. Det lønner seg å være kjapp og selvsikker, panikk kan man få etterpå :)

EDIT: Er det små hunder, kan man selvsagt også ta den hunden som ligger underst og løfte den opp, men det forutsetter jo at både den angrepne hunden og de angripende hundene er små. Med store hunder kan de bite deg i armene eller velte deg i kampens hete, og jeg antar det ikke er spesielt ålreit å havne på bakken midt i en hundeslosskamp :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man oppdager at man befinner seg i slåsskamp hvor død er målet, vel da vil jeg påstå at man har vært bittelitt sløv på turen. For slikt eskalerer, det er tre stk som kaster seg over en fjerde for å drepe helt uten signaler og ett par små hint, som man kan forhindre. Nå skal det være sagt at jeg har aldri vært i nærheten av en slik stille slåsskamp, takk og lov for det! Det er jo ytterst sjeldent man står i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan de slåss er selvfølgelig medvirkende, men hvis de går skikkelig inn for 'kill' (hvis man kan si det), hvilken måte skiller man de da på best og enklest? (jeg tror ikke de da merker så mye til min holdning? - det er i så fall før det oppstår?)

Nå har jeg 'bare' en whippet, så så fysisk sterk er den ikke. Men når jeg nå straks får en til, så prøver jeg å se for meg en skikkelig fight med annen/andre hunder - vil jo være føre var, så hvis noen har tips til å skille hunder som slåss, så settes det pris på.

Et tips er å se etter den som er en større pådriver enn de(n) andre i slåsskampen og håpe at du velger ut den rette. Viktig således. Får du satt den mest intense ut av spill, da er det straks mye lettere å få kontroll over situasjonen.

Jeg snublet over en hundeslåsskamp for noen år siden. Der var kun en av de tobeinte aktiv i å prøve å skille tre hunder. Dessverre hadde personen sugd fast en hund, mens to andre hunder tygde i vei på den som var holdt fast. Det var ikke særlig fint syn det. Jeg kjenner fortsatt pulsen stige bare med tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, det er virkelig ikke noe morsomt når slikt skjer. Har bare opplevd en slik situasjon der det har vært 'kill' og da var det altså ikke mulig å skille de før etter en stund når de rett og slett ble slitne (tror jeg de ble). Når 3 veltrente menn ikke klarte det, så skjønner jeg ikke hvordan jeg alene skal klare det. Men heldigvis kan man være i forkant de fleste gangene og når det blir bråk, så er det vel ganske sjelden det blir SÅ låst som det ble i den episoden. Tenker med gru hvis det har vært flere enn 2 der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, det er virkelig ikke noe morsomt når slikt skjer. Har bare opplevd en slik situasjon der det har vært 'kill' og da var det altså ikke mulig å skille de før etter en stund når de rett og slett ble slitne (tror jeg de ble). Når 3 veltrente menn ikke klarte det, så skjønner jeg ikke hvordan jeg alene skal klare det. Men heldigvis kan man være i forkant de fleste gangene og når det blir bråk, så er det vel ganske sjelden det blir SÅ låst som det ble i den episoden. Tenker med gru hvis det har vært flere enn 2 der.

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold. Hunder som er låst fast i et holdebitt er stort sett greie å ta i og få vippet de ut av balanse slik at de slipper, mens hunder som beveger seg rundt og kjekser skal man for guds skyld være forsiktige med å stikke hendene borti, da er det bedre å bruke kobbelet som lasso og få det rundt et ben, halsen el slik at man får dratt den unna uten å risikere stygge bitt på seg selv. Eller gå i mellom med et skjold, som feks lokket på en søppelbøtte, eller hva som enn måtte befinne seg i nærheten. Å ta seg tid til å SE hva som skjer og tenke ut en løsning før man går inn er nøkkelen til suksess.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold. Hunder som er låst fast i et holdebitt er stort sett greie å ta i og få vippet de ut av balanse slik at de slipper, mens hunder som beveger seg rundt og kjekser skal man for guds skyld være forsiktige med å stikke hendene borti, da er det bedre å bruke kobbelet som lasso og få det rundt et ben, halsen el slik at man får dratt den unna uten å risikere stygge bitt på seg selv. Eller gå i mellom med et skjold, som feks lokket på en søppelbøtte, eller hva som enn måtte befinne seg i nærheten. Å ta seg tid til å SE hva som skjer og tenke ut en løsning før man går inn er nøkkelen til suksess.

Jeg har skilt 3 borzoier, nettopp ved hjelp av denne tankegangen ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker av kampen (jeg så bare på) var at begge føyk framover. Så begge angrep slik jeg så/ser det. Når de prøvde å skille ved å dra, så satt de dønn fast. Når de da prøvde å få de til å slippe, så benyttet de anledningen til klefse/bite om seg og med det ble endel hender også bitt. Så prøvde de å dra, men da satt de fast igjen.

Men tror kanskje det har vært lurere å gjøre slik du sier her - takk for tips! (gjelder alle som har svart på mitt spørsmål)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker av kampen (jeg så bare på) var at begge føyk framover. Så begge angrep slik jeg så/ser det. Når de prøvde å skille ved å dra, så satt de dønn fast. Når de da prøvde å få de til å slippe, så benyttet de anledningen til klefse/bite om seg og med det ble endel hender også bitt. Så prøvde de å dra, men da satt de fast igjen.

Men tror kanskje det har vært lurere å gjøre slik du sier her - takk for tips!

Man skal aldri fra fra hverandre hunder som holder fast, de biter seg jo bare mer fast og skadene blir ennå større. Man vipper de ut av balanse slik at de slipper for å ikke slå seg, og drar da hundene fra hverandre slik at de ikke får bitt på nytt. Og man unngår hender+hoderegion uansett type slosskamp.

Jeg skjønner godt at folka ville stoppe kampen, men seriøst, etter de første bitta skulle man tro de ga seg, bedre med skada hunder enn skada hender, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke de merket mye til bittene når de var oppi det, men selvfølgelig har du rett i det - jeg tror ikke de tenkte så mye, det var mer panikk handlinger tror jeg.

Så ... bring ut av balanse ved holde-bitt (gjøres ved å løfte bak-føtter? Er det andre måter?)- flere hunder, så gjør det med den angripende og prøv å få den vekk hvis de slipper. (så får man bare håpe motstander da slipper slik at dette er mulig - iom settingen er hvis man er alene) Ved bevegelse/kjekser(?) benytt noe man finner for å ha en 'barrikade' mellom de, og trekk seg unna med sin(e) hunder hvis mulig - er vel noenlunde slik man bør gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke de merket mye til bittene når de var oppi det, men selvfølgelig har du rett i det - jeg tror ikke de tenkte så mye, det var mer panikk handlinger tror jeg.

Så ... bring ut av balanse ved holde-bitt (gjøres ved å løfte bak-føtter? Er det andre måter?)- flere hunder, så gjør det med den angripende og prøv å få den vekk hvis de slipper. (så får man bare håpe motstander da slipper slik at dette er mulig - iom settingen er hvis man er alene) Ved bevegelse/kjekser(?) benytt noe man finner for å ha en 'barrikade' mellom de, og trekk seg unna med sin(e) hunder hvis mulig - er vel noenlunde slik man bør gjøre det?

Man kan løfte bakben, vri rundt halen, dytte i sia osv. Poenget er å bringe hundene i ubalanse.

Kjeksing er når hundene hugger rundt seg, de har ikke et fast bitt men prøver å trekke mest mulig blod fra mange småskader/forsvarer seg ved å bite vilt slik at motstander ikke får tak. Man prøver å fjerne angriperen, uansett om det er ens egen hund eller ei. Er det tre hunder, kan "påhengeren" (starter aldri noe selv, men hiver seg med når den tror den kan seire sammen med andre), være den fornuftige å fjerne først, angriperen har ikke lenger støtte og offeret trenger ikke forsvare seg mot to stk på en gang.

Igjen, ta deg TID til å SE an hvem hva hvor og hvorfor, og tenk ut en plan før du hiver deg inn i mølja. Noen ganger kan det løses så enkelt som at alle folka går sin vei, så følger en eller flere av hundene etter eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...