Gå til innhold
Hundesonen.no

Frykt for nyttårsraketter - mangel på sosialisering...


-Damen

Recommended Posts

Det blir påstått at det å være skuddredd er arvelig.

Derfor et veldig viktig moment på mental-testene, for dem som bruker det som avlsverktøy.

Det er mange hunder som er 100% skuddfaste, som er redde for rakketter.

Det ene er rene "PANG", mens det andre er lys og "HVINING" om man kan si det slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en skuddredd og en som ikke bryr seg. De har samme mor, som ikke er skuddredd. Det var en spesiell episode som gjorde tispa mi skuddredd, og da var det gjort.

Det jeg også har sett hos hundeeiere jeg kjenner er at hundene deres ikke har vært skuddredde i utgangspunktet, men har blitt det pga reaksjoner hos eier. Tenker da spesiellt på raketter. Når eier har løpt bort til vinduet for å se har hundene deress blitt usikre, og noen har vært skuddredde siden.

Vi later som ingenting skjer hvis det smeller (har en skytebane like ved).

Kara vil nok alltid forbli skuddredd, men Pondus har ikke fått noen opplevelser som tilsier at smell er farlig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning til sterke og plutselige lyder er veldig viktig i den sensitive perioden for sosialisering. Denne perioden er fra hunden er 3 - 12 uker.

Det er derfor like viktig at både oppdretter og valpekjøper venner til hundene ulike lyder for å foreygge for utvikling av lydfobier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det hjelper lite at foreleldre-dyrene er skuddfaste, om hunden opplever noe vondt i forbindelse med skudd/rakketter.

Da er det ikke lett "å gjøre det godt igjen".

Det er desverre endel eiere som ikke vet hvor var` en hund som hører rakketter eller skudd for første gang kan være.

Vet om noen førstegangghunde-eiere, som læret seg en lekse eller to på sin første hund, og som gjorde tingene VEEELDIG annerledes på sine neste hunder.

Men det gjelder jo det meste egentlig, ikke bare skudd-trening og rakkett-tilvenning :wink:

Man lærer så lenge man lever, men noen slipper å lære av sine egne dumheter heldigvis, og da er det jo kjekt med slike foumer som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning til sterke og plutselige lyder er veldig viktig i den sensitive perioden for sosialisering. Denne perioden er fra hunden er 3 - 12 uker.  

Det er derfor like viktig at både oppdretter og valpekjøper venner til hundene ulike lyder for å foreygge for utvikling av lydfobier.

JA!!!!!

Kunne ikke vært mer enig!

Den jobben oppdretter gjør i så måte er helt unik, og gir valpene en trygghet som er VANVITTIG viktig.

Tilfeldigvis mister et pannelokk i gulvet etc etc

Om man ikke kjenner oppdretter fra før, og man skal plukke seg en valp, ville jeg laget litt bråk, og mistet noen i gulvet, som laget litt brudulje, og sett hvordan valpene reagerte på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nå si Diego er ganske stødig, selv om han ble redd en rakett på nyttår.

Han var ute kl.00.00 alene, og når han kom hjem enset han ikke rakettene som ble sendt opp.

Men hvor mye har det med sosialisering å gjøre? (Redd for raketter)

Og som noen sa her om å hive ting på gulvet ved siden av hunden/valpen, det har blitt gjort med Diego og han reagerte ikke.

Men det var matskålen hans i stål mot steingulv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle var det en episode som gjorde min hund redd. Bortsett fra smell er han stø som ett fjell. Mine andre tre hunder er trygge på smell også.

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

Er ikke det snart på tide at du presenterer deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

tror deg fremdeles ikke der nei.... kanskje jeg også er mentalt svak og aldri skulle vært født da siden jeg har hatt to opplevelser med raketter som har skremt meg vekk i fra fyrverkeri, fint å se på men jeg sender aldri opp selv lengre grunnet ting som har skjedd tidligere.

det er jo det samme.... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hunds foreldre er mentalt veldig stø. Faren har godkjent svensk mentaltest. Godkjent med glans faktisk.

Min hund bryr seg ikke om lyder generelt, men på nyttårsaften ville hun ikke ut. Jeg mener og tror at det primært var på grunn av alt. Lys, røyk, farger, støy, fulle mennesker, you name it. Hun er 6 mnd gammel, så jeg har stor tro på at hun ikke reagerer stort neste gang det er nyttårsaften. :D Det må jo nevnes at hun ikke viste tegn til redsel, men heller usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

Det er jeg helt uenig i... Mennesker kan også utvikle fobier etter enkeltepisoder. Mentaliteten kan være i full orden fordet. Hvordan kan vi, som mennesker, sitte og si at hunder skal tåle alt vi mennesker er vant til? Nå er hundene faktisk dyr. For dyra er det helt unaturlig med fyrverkeri, spesielt hvis den enkelte hunden får sendt en rakett inn i siden. Dette er svært dramatisk for en hund da. Ingen kan forklare den at det er liten sannsynelighet for at det samme skjer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden min var ikke redd for raketter før, men er det nå.

Siste årene har jeg og han vært alene hjemme for mange ganger i torden vær (jeg er livredd torden...) og da har jeg sittet i sofaen med han godt inne i armkroken og vært kjempe redd... Veldig lurt, for nå har jeg en hund som er livredd torden (for det har han lært av mor at er farlig) og som da også har blitt redd for raketter. Han stresser rundt, peser, og gjemmer seg.

Det ble litt bedre i år for vi reiste opp til hytta og der var det ikke så fryktelig mye raketter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man huske på at det er jo ikke selve redselen for skudd eller fyrverkeri som er arvelig i seg selv, men evnen til å avreagere på det hunden blir skremt av. Noen hunder avreagerer lett dersom de blir skremt, mens andre hunder ikke så lett blir ferdig med dette som skremmer dem, men bygger bare mer og mer redsel.

Dette med å være var for lyder er høyst arvelig. Dersom man går inn på Genetica og lærer seg til å lese de diagrammene som er presentert der (både for raser som helhet, og for avkom etter avlshunder), så ser man at det er forskjeller fra rase til rase mht hvor mye berørt de er av lyder generelt. Noen raser er mye mindre berørt enn andre - dette er selvsagt et klart tegn på at disse redslene er arvelig betinget.

Det blir litt tynt grunnlag å uttale seg på når man trekker fram EN hund som er brukt i avl og ser på hvilke avkom denne har gitt. Her må man se på rasen som helhet og utvikling over tid.

Jeg skal ikke bastant påstå at en hund som blir skremt av fyrverkeri er en mentalt dårlig hund - det har jeg ingen belegg for å si: noen hunder blir selvsagt så påvirket av en ekstrem episode at de utvikler engstelse, men på generelt grunnlag så må man jo si at hunder som etter en liten opplevelse i livet utvikler livslang engstelse som blir verre med årene kanskje ikke har evnen til å avreagere like bra som andre hunder som ikke blir evig skremt selv om den får en rakett over hodet. Og det er som sagt denne EVNEN til å avreagere som er arvelig - ikke skuddredselen i seg selv.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man huske på at det er jo ikke selve redselen for skudd eller fyrverkeri som er arvelig i seg selv, men evnen til å avreagere på det hunden blir skremt av. Noen hunder avreagerer lett dersom de blir skremt, mens andre hunder ikke så lett blir ferdig med dette som skremmer dem, men bygger bare mer og mer redsel.  

Dette med å være var for lyder er høyst arvelig. Dersom man går inn på Genetica og lærer seg til å lese de diagrammene som er presentert der (både for raser som helhet, og for avkom etter avlshunder), så ser man at det er forskjeller fra rase til rase mht hvor mye berørt de er av lyder generelt. Noen raser er mye mindre berørt enn andre - dette er selvsagt et klart tegn på at disse redslene er arvelig betinget.  

Det blir litt tynt grunnlag å uttale seg på når man trekker fram EN hund som er brukt i avl og ser på hvilke avkom denne har gitt. Her må man se på rasen som helhet og utvikling over tid.  

Jeg skal ikke bastant påstå at en hund som blir skremt av fyrverkeri er en mentalt dårlig hund - det har jeg ingen belegg for å si: noen hunder blir selvsagt så påvirket av en ekstrem episode at de utvikler engstelse, men på generelt grunnlag så må man jo si at hunder som etter en liten opplevelse i livet utvikler livslang engstelse som blir verre med årene kanskje ikke har evnen til å avreagere like bra som andre hunder som ikke blir evig skremt selv om den får en rakett over hodet. Og det er som sagt denne EVNEN til å avreagere som er arvelig - ikke skuddredselen i seg selv.

Siri

I det du sier her tror jeg du har mye rett!

Jeg kan bare snakke for min rase. Men Portugisisk vannhund er en rase som generelt sett reagerer på ting, og viser en større reaksjon enn for eks. den generelle Labradoren. Så rasen har nok mye å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man huske på at det er jo ikke selve redselen for skudd eller fyrverkeri som er arvelig i seg selv, men evnen til å avreagere på det hunden blir skremt av. Noen hunder avreagerer lett dersom de blir skremt, mens andre hunder ikke så lett blir ferdig med dette som skremmer dem, men bygger bare mer og mer redsel.  

Dette med å være var for lyder er høyst arvelig. Dersom man går inn på Genetica og lærer seg til å lese de diagrammene som er presentert der (både for raser som helhet, og for avkom etter avlshunder), så ser man at det er forskjeller fra rase til rase mht hvor mye berørt de er av lyder generelt. Noen raser er mye mindre berørt enn andre - dette er selvsagt et klart tegn på at disse redslene er arvelig betinget.  

Det blir litt tynt grunnlag å uttale seg på når man trekker fram EN hund som er brukt i avl og ser på hvilke avkom denne har gitt. Her må man se på rasen som helhet og utvikling over tid.  

Jeg skal ikke bastant påstå at en hund som blir skremt av fyrverkeri er en mentalt dårlig hund - det har jeg ingen belegg for å si: noen hunder blir selvsagt så påvirket av en ekstrem episode at de utvikler engstelse, men på generelt grunnlag så må man jo si at hunder som etter en liten opplevelse i livet utvikler livslang engstelse som blir verre med årene kanskje ikke har evnen til å avreagere like bra som andre hunder som ikke blir evig skremt selv om den får en rakett over hodet. Og det er som sagt denne EVNEN til å avreagere som er arvelig - ikke skuddredselen i seg selv.

Siri

Hei igjen,

Jeg skal være forsiktig med å trekke forbastante konklusjoner, men jeg stiller meg svært spørrende til hvorvidt det er mulig å trekke direktelinjer mellom skuddredsel og annen, generell redsel og mangel på evne til å avreagere? I min verden er det naturlig å finne færre skuddredde "gundogs" enn f eks "foxhounds", da man vanskelig kan jakte med en skuddredd setter, mens det ikke er så vanskelig å se for seg en engelsk revejakt uten våpen... - og selvsagt er mentale egenskaper (også av typen skuddvarhet arvelig)!

Det store spørsmålet for meg er hvorvidt det er unormalt for hunder å være skuddredde? Og er det unormalt at hunder har problemer med å avreagere når bomber og granater hagler over hodet på dem i timer i strekk? (I så fall er det ganske mange "unormale" hunder i samfunnet vårt, også hunder som fungerer helt ypperlig på ALLE andre områder i dagliglivet...)

Er det noen som VET at skuddredde (rakettredde, kall det hva du vil-redde) hunder også har problemer med å avreagere på ANDRE ting, og i så fall, hvor finnes denne dokumentasjonen?

Er det så merkelig at hundene våre reagerer på lyder som kan minne om tordenvær og naturkatastrofer? Eller er det slik at vi har avlet bort den naturlige redselen på de rasene og linjene som MÅ være skuddfaste, og at det er derfor vi finner færre med "naturlige" (?) reaksjoner i de rasene/gruppene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[

Er det noen som VET at skuddredde (rakettredde, kall det hva du vil-redde) hunder også har problemer med å avreagere på ANDRE ting, og i så fall, hvor finnes denne dokumentasjonen?  

Svaret på dette er JA!

Og hvis du trenger dokumentasjon er vel trolig NKK ved veterinær Astrid Indrebø et sted du kan henvende deg, eller professor Morten Bakken på Ås.

Eller så svarer vanligvis Per-Erik Sundgren, som äger och leder företaget GENETICA AB, är agronomie doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.

Hans mail: [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å komme med en liten kommentar her;

Slik jeg oppfatter det noen av dere skriver, så mener dere at det å være redd for fyrverkeri er arvelig.

Etter det jeg klarer å lese meg til/har info om/erfaring med så er ikke redsel for fyrverkeri arvelig.

Det som er bevist arvelig er at en hund kan være skudd-redd.

Med skudd-redd har ingenting med fyrverkeri å gjøre.

"Skudd" er skudd fra våpen.

Lyden fra dette er helt annerledes enn fra fyrverkeri (som også inneholder lys), så de to tingene er viktig å holde adskilt når man diskuterer dette.

Det er bevist at disse to tingene IKKE henger i hop med hverandre.

Det finnes skudd-faste hunder som er livende redde for fyrverkeri, og det finnes hunder som ikke bryr seg om fyrverkeri i det hele tatt, men som ikke kan brukes på jakt, pga den ikke er skudd-fast...

Og selvf. er det hunder som er redd begge deler.

Men i de aller aller fleste tilfeller tror jeg at redsel for både skudd og fyrverkeri er "dumhet/missforståelser" av oss eiere som er grunnen til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså:jeg har en skuddredd hund her nå som også er redd fyrverkeri og andre brå smell.

Han er omplasseringhund og har hatt flere eiere så det er litt vanskelig å si hva som er skjedd:men det jeg vet er at han "bodde" mer eller mindre på et bilverksted i 3-6 mnd alder og min teori er at han har blitt skremt av en lyd der for så å ha blitt trøstet (man trøster ikke en belger..)Jeg er 90%sikker på at han ikke er genetisk belastet fordi han avreagerer innen kort tid hvis det smeller en gang (ved gjentatte smell uten at han rekker å avreagere tar det noe lenger tid)og fordi han tross alt er veldig trygg på alt annet her i verden.Kommer det noe brått og skummelt reagerer han jo selvfølgelig,men han sjekker det raskt ut og glemmer hele greia.

Min forrige hund derimot var livredd alt i hele verden(han slet med angst og aggresjon pga sykdom) det var ikke den ting i verden som ikke kunne bli fryktelig farlig..-bortsett fra fyrverkeri.Han elsket når det blinket og smalt og tilbragte nyttårsaften sittende i vinduet i mens han kikket henført på alle de vakre rakettene :wink:

Det er så mange nyanser og faktorer som spiller inn hos alle pattedyr at jeg synes det blir merkelig å komme med så bastante påstander.

Jeg feks ble godt sosialisert i barndommen,er fra en familie med gode nerver,jeg er stort sett trygg på det meste her i verden (noen sier dumdristig)men pga en utrolig ubehagelig opplevelse da jeg var 4år (som jeg husker godt enda)blir jeg fullstendig irrasjonell når jeg ser grønne gresshopper.Gi meg slanger,edderkopper ,rotter tc..jeg reagerer ikke.Men kommer pus inn med en grønn gresshoppe begynner jeg faktisk å grine av angst.:oops: :oops:

Jeg har hatt 25 år å avreagere på men jeg klarer det ikke...Har jeg store mentale brister?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ebbe er livredd for raketter og torden vær men han bryr seg ikke om skudd eller andre smell. Så det er jo klart forskjell på å være skudd redd og å være rakett redd. Selvfølgelig er det sikkert mange hunder som er redde for begge deler, men selv om en hund er redd for raketter så behøver den ikke være skudd redd.

Jeg har også en i familien som syns det er utrolig gøy å smelle med eksosen på den gamle bilen sin og dette bryr heller ikke hunden seg om.

Så å si at rakett redde hunder er generelt nervøse hunder blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret på dette er JA!

Og hvis du trenger dokumentasjon er vel trolig NKK ved veterinær Astrid Indrebø et sted du kan henvende deg, eller professor Morten Bakken på Ås.

Eller så svarer vanligvis Per-Erik Sundgren, som äger och leder företaget GENETICA AB, är agronomie doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.

Hans mail: [email protected]

- Siden du Stine L påstår at hunder som er skuddredde/rakettredde også har andre mentale problemer - så regner jeg med at DU er istand til å dra fram litt dokumentasjon, eller sitter du bare og finner på ting "as you go along"?....

Det er DU som påstår utsagnene dine kan dokumenteres, så sett i gang og dokumenter!

Eller, er det bare skrik og lite ull på deg her også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Siden du Stine L påstår at hunder som er skuddredde/rakettredde også har andre mentale problemer - så regner jeg med at DU er istand til å dra fram litt dokumentasjon, eller sitter du bare og finner på ting "as you go along"?....

Det er DU som påstår utsagnene dine kan dokumenteres, så sett i gang og dokumenter!

Eller, er det bare skrik og lite ull på deg her også?

Da ber jeg deg konkret lese:

Rugbjerg, H., Proschowsky, H. F., Ersbøll, A. K. og Lund, J. D. ( 2003) Risk factors associated with interdog aggression and shooting phobias among purebred dogs in Denmark.Spesielt sidene 50-100++

Walker, Robin. Fisher, John og Neville Peter. 1997. The treatment of phobias in the dog. Applied Animal Behavioural Science spesielt sidene. 269 – 290

Lund, , J.D., Agger, J. F og Vestergaard, K.S. (1996) Reported behaviour problems in pet dogs in Denmark.

Håper det dekker dine ønsker Trendy :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...