Gå til innhold
Hundesonen.no

Frykt for nyttårsraketter - mangel på sosialisering...


-Damen

Recommended Posts

Det blir påstått at det å være skuddredd er arvelig.

Derfor et veldig viktig moment på mental-testene, for dem som bruker det som avlsverktøy.

Det er mange hunder som er 100% skuddfaste, som er redde for rakketter.

Det ene er rene "PANG", mens det andre er lys og "HVINING" om man kan si det slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en skuddredd og en som ikke bryr seg. De har samme mor, som ikke er skuddredd. Det var en spesiell episode som gjorde tispa mi skuddredd, og da var det gjort.

Det jeg også har sett hos hundeeiere jeg kjenner er at hundene deres ikke har vært skuddredde i utgangspunktet, men har blitt det pga reaksjoner hos eier. Tenker da spesiellt på raketter. Når eier har løpt bort til vinduet for å se har hundene deress blitt usikre, og noen har vært skuddredde siden.

Vi later som ingenting skjer hvis det smeller (har en skytebane like ved).

Kara vil nok alltid forbli skuddredd, men Pondus har ikke fått noen opplevelser som tilsier at smell er farlig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning til sterke og plutselige lyder er veldig viktig i den sensitive perioden for sosialisering. Denne perioden er fra hunden er 3 - 12 uker.

Det er derfor like viktig at både oppdretter og valpekjøper venner til hundene ulike lyder for å foreygge for utvikling av lydfobier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det hjelper lite at foreleldre-dyrene er skuddfaste, om hunden opplever noe vondt i forbindelse med skudd/rakketter.

Da er det ikke lett "å gjøre det godt igjen".

Det er desverre endel eiere som ikke vet hvor var` en hund som hører rakketter eller skudd for første gang kan være.

Vet om noen førstegangghunde-eiere, som læret seg en lekse eller to på sin første hund, og som gjorde tingene VEEELDIG annerledes på sine neste hunder.

Men det gjelder jo det meste egentlig, ikke bare skudd-trening og rakkett-tilvenning :wink:

Man lærer så lenge man lever, men noen slipper å lære av sine egne dumheter heldigvis, og da er det jo kjekt med slike foumer som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenning til sterke og plutselige lyder er veldig viktig i den sensitive perioden for sosialisering. Denne perioden er fra hunden er 3 - 12 uker.  

Det er derfor like viktig at både oppdretter og valpekjøper venner til hundene ulike lyder for å foreygge for utvikling av lydfobier.

JA!!!!!

Kunne ikke vært mer enig!

Den jobben oppdretter gjør i så måte er helt unik, og gir valpene en trygghet som er VANVITTIG viktig.

Tilfeldigvis mister et pannelokk i gulvet etc etc

Om man ikke kjenner oppdretter fra før, og man skal plukke seg en valp, ville jeg laget litt bråk, og mistet noen i gulvet, som laget litt brudulje, og sett hvordan valpene reagerte på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nå si Diego er ganske stødig, selv om han ble redd en rakett på nyttår.

Han var ute kl.00.00 alene, og når han kom hjem enset han ikke rakettene som ble sendt opp.

Men hvor mye har det med sosialisering å gjøre? (Redd for raketter)

Og som noen sa her om å hive ting på gulvet ved siden av hunden/valpen, det har blitt gjort med Diego og han reagerte ikke.

Men det var matskålen hans i stål mot steingulv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle var det en episode som gjorde min hund redd. Bortsett fra smell er han stø som ett fjell. Mine andre tre hunder er trygge på smell også.

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

Er ikke det snart på tide at du presenterer deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

tror deg fremdeles ikke der nei.... kanskje jeg også er mentalt svak og aldri skulle vært født da siden jeg har hatt to opplevelser med raketter som har skremt meg vekk i fra fyrverkeri, fint å se på men jeg sender aldri opp selv lengre grunnet ting som har skjedd tidligere.

det er jo det samme.... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hunds foreldre er mentalt veldig stø. Faren har godkjent svensk mentaltest. Godkjent med glans faktisk.

Min hund bryr seg ikke om lyder generelt, men på nyttårsaften ville hun ikke ut. Jeg mener og tror at det primært var på grunn av alt. Lys, røyk, farger, støy, fulle mennesker, you name it. Hun er 6 mnd gammel, så jeg har stor tro på at hun ikke reagerer stort neste gang det er nyttårsaften. :D Det må jo nevnes at hun ikke viste tegn til redsel, men heller usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er bare en unnskyldning (som dessverre mange hundeeiere bruker) for å bortforklare et problem/fobi som ligger genetisk i hunden.

Den normale (mentalt sterke) hund har ingen problemer å komme over episoder med skudd og smell uten å utvikle fobier.

Ja for den mentalt svake hund er det ofte episoder som kan utløse / videreutvikle et problem...men dette er da pga at hunden er mentalt svak.

Det er jeg helt uenig i... Mennesker kan også utvikle fobier etter enkeltepisoder. Mentaliteten kan være i full orden fordet. Hvordan kan vi, som mennesker, sitte og si at hunder skal tåle alt vi mennesker er vant til? Nå er hundene faktisk dyr. For dyra er det helt unaturlig med fyrverkeri, spesielt hvis den enkelte hunden får sendt en rakett inn i siden. Dette er svært dramatisk for en hund da. Ingen kan forklare den at det er liten sannsynelighet for at det samme skjer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden min var ikke redd for raketter før, men er det nå.

Siste årene har jeg og han vært alene hjemme for mange ganger i torden vær (jeg er livredd torden...) og da har jeg sittet i sofaen med han godt inne i armkroken og vært kjempe redd... Veldig lurt, for nå har jeg en hund som er livredd torden (for det har han lært av mor at er farlig) og som da også har blitt redd for raketter. Han stresser rundt, peser, og gjemmer seg.

Det ble litt bedre i år for vi reiste opp til hytta og der var det ikke så fryktelig mye raketter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man huske på at det er jo ikke selve redselen for skudd eller fyrverkeri som er arvelig i seg selv, men evnen til å avreagere på det hunden blir skremt av. Noen hunder avreagerer lett dersom de blir skremt, mens andre hunder ikke så lett blir ferdig med dette som skremmer dem, men bygger bare mer og mer redsel.

Dette med å være var for lyder er høyst arvelig. Dersom man går inn på Genetica og lærer seg til å lese de diagrammene som er presentert der (både for raser som helhet, og for avkom etter avlshunder), så ser man at det er forskjeller fra rase til rase mht hvor mye berørt de er av lyder generelt. Noen raser er mye mindre berørt enn andre - dette er selvsagt et klart tegn på at disse redslene er arvelig betinget.

Det blir litt tynt grunnlag å uttale seg på når man trekker fram EN hund som er brukt i avl og ser på hvilke avkom denne har gitt. Her må man se på rasen som helhet og utvikling over tid.

Jeg skal ikke bastant påstå at en hund som blir skremt av fyrverkeri er en mentalt dårlig hund - det har jeg ingen belegg for å si: noen hunder blir selvsagt så påvirket av en ekstrem episode at de utvikler engstelse, men på generelt grunnlag så må man jo si at hunder som etter en liten opplevelse i livet utvikler livslang engstelse som blir verre med årene kanskje ikke har evnen til å avreagere like bra som andre hunder som ikke blir evig skremt selv om den får en rakett over hodet. Og det er som sagt denne EVNEN til å avreagere som er arvelig - ikke skuddredselen i seg selv.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man huske på at det er jo ikke selve redselen for skudd eller fyrverkeri som er arvelig i seg selv, men evnen til å avreagere på det hunden blir skremt av. Noen hunder avreagerer lett dersom de blir skremt, mens andre hunder ikke så lett blir ferdig med dette som skremmer dem, men bygger bare mer og mer redsel.  

Dette med å være var for lyder er høyst arvelig. Dersom man går inn på Genetica og lærer seg til å lese de diagrammene som er presentert der (både for raser som helhet, og for avkom etter avlshunder), så ser man at det er forskjeller fra rase til rase mht hvor mye berørt de er av lyder generelt. Noen raser er mye mindre berørt enn andre - dette er selvsagt et klart tegn på at disse redslene er arvelig betinget.  

Det blir litt tynt grunnlag å uttale seg på når man trekker fram EN hund som er brukt i avl og ser på hvilke avkom denne har gitt. Her må man se på rasen som helhet og utvikling over tid.  

Jeg skal ikke bastant påstå at en hund som blir skremt av fyrverkeri er en mentalt dårlig hund - det har jeg ingen belegg for å si: noen hunder blir selvsagt så påvirket av en ekstrem episode at de utvikler engstelse, men på generelt grunnlag så må man jo si at hunder som etter en liten opplevelse i livet utvikler livslang engstelse som blir verre med årene kanskje ikke har evnen til å avreagere like bra som andre hunder som ikke blir evig skremt selv om den får en rakett over hodet. Og det er som sagt denne EVNEN til å avreagere som er arvelig - ikke skuddredselen i seg selv.

Siri

I det du sier her tror jeg du har mye rett!

Jeg kan bare snakke for min rase. Men Portugisisk vannhund er en rase som generelt sett reagerer på ting, og viser en større reaksjon enn for eks. den generelle Labradoren. Så rasen har nok mye å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må man huske på at det er jo ikke selve redselen for skudd eller fyrverkeri som er arvelig i seg selv, men evnen til å avreagere på det hunden blir skremt av. Noen hunder avreagerer lett dersom de blir skremt, mens andre hunder ikke så lett blir ferdig med dette som skremmer dem, men bygger bare mer og mer redsel.  

Dette med å være var for lyder er høyst arvelig. Dersom man går inn på Genetica og lærer seg til å lese de diagrammene som er presentert der (både for raser som helhet, og for avkom etter avlshunder), så ser man at det er forskjeller fra rase til rase mht hvor mye berørt de er av lyder generelt. Noen raser er mye mindre berørt enn andre - dette er selvsagt et klart tegn på at disse redslene er arvelig betinget.  

Det blir litt tynt grunnlag å uttale seg på når man trekker fram EN hund som er brukt i avl og ser på hvilke avkom denne har gitt. Her må man se på rasen som helhet og utvikling over tid.  

Jeg skal ikke bastant påstå at en hund som blir skremt av fyrverkeri er en mentalt dårlig hund - det har jeg ingen belegg for å si: noen hunder blir selvsagt så påvirket av en ekstrem episode at de utvikler engstelse, men på generelt grunnlag så må man jo si at hunder som etter en liten opplevelse i livet utvikler livslang engstelse som blir verre med årene kanskje ikke har evnen til å avreagere like bra som andre hunder som ikke blir evig skremt selv om den får en rakett over hodet. Og det er som sagt denne EVNEN til å avreagere som er arvelig - ikke skuddredselen i seg selv.

Siri

Hei igjen,

Jeg skal være forsiktig med å trekke forbastante konklusjoner, men jeg stiller meg svært spørrende til hvorvidt det er mulig å trekke direktelinjer mellom skuddredsel og annen, generell redsel og mangel på evne til å avreagere? I min verden er det naturlig å finne færre skuddredde "gundogs" enn f eks "foxhounds", da man vanskelig kan jakte med en skuddredd setter, mens det ikke er så vanskelig å se for seg en engelsk revejakt uten våpen... - og selvsagt er mentale egenskaper (også av typen skuddvarhet arvelig)!

Det store spørsmålet for meg er hvorvidt det er unormalt for hunder å være skuddredde? Og er det unormalt at hunder har problemer med å avreagere når bomber og granater hagler over hodet på dem i timer i strekk? (I så fall er det ganske mange "unormale" hunder i samfunnet vårt, også hunder som fungerer helt ypperlig på ALLE andre områder i dagliglivet...)

Er det noen som VET at skuddredde (rakettredde, kall det hva du vil-redde) hunder også har problemer med å avreagere på ANDRE ting, og i så fall, hvor finnes denne dokumentasjonen?

Er det så merkelig at hundene våre reagerer på lyder som kan minne om tordenvær og naturkatastrofer? Eller er det slik at vi har avlet bort den naturlige redselen på de rasene og linjene som MÅ være skuddfaste, og at det er derfor vi finner færre med "naturlige" (?) reaksjoner i de rasene/gruppene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[

Er det noen som VET at skuddredde (rakettredde, kall det hva du vil-redde) hunder også har problemer med å avreagere på ANDRE ting, og i så fall, hvor finnes denne dokumentasjonen?  

Svaret på dette er JA!

Og hvis du trenger dokumentasjon er vel trolig NKK ved veterinær Astrid Indrebø et sted du kan henvende deg, eller professor Morten Bakken på Ås.

Eller så svarer vanligvis Per-Erik Sundgren, som äger och leder företaget GENETICA AB, är agronomie doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.

Hans mail: [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å komme med en liten kommentar her;

Slik jeg oppfatter det noen av dere skriver, så mener dere at det å være redd for fyrverkeri er arvelig.

Etter det jeg klarer å lese meg til/har info om/erfaring med så er ikke redsel for fyrverkeri arvelig.

Det som er bevist arvelig er at en hund kan være skudd-redd.

Med skudd-redd har ingenting med fyrverkeri å gjøre.

"Skudd" er skudd fra våpen.

Lyden fra dette er helt annerledes enn fra fyrverkeri (som også inneholder lys), så de to tingene er viktig å holde adskilt når man diskuterer dette.

Det er bevist at disse to tingene IKKE henger i hop med hverandre.

Det finnes skudd-faste hunder som er livende redde for fyrverkeri, og det finnes hunder som ikke bryr seg om fyrverkeri i det hele tatt, men som ikke kan brukes på jakt, pga den ikke er skudd-fast...

Og selvf. er det hunder som er redd begge deler.

Men i de aller aller fleste tilfeller tror jeg at redsel for både skudd og fyrverkeri er "dumhet/missforståelser" av oss eiere som er grunnen til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså:jeg har en skuddredd hund her nå som også er redd fyrverkeri og andre brå smell.

Han er omplasseringhund og har hatt flere eiere så det er litt vanskelig å si hva som er skjedd:men det jeg vet er at han "bodde" mer eller mindre på et bilverksted i 3-6 mnd alder og min teori er at han har blitt skremt av en lyd der for så å ha blitt trøstet (man trøster ikke en belger..)Jeg er 90%sikker på at han ikke er genetisk belastet fordi han avreagerer innen kort tid hvis det smeller en gang (ved gjentatte smell uten at han rekker å avreagere tar det noe lenger tid)og fordi han tross alt er veldig trygg på alt annet her i verden.Kommer det noe brått og skummelt reagerer han jo selvfølgelig,men han sjekker det raskt ut og glemmer hele greia.

Min forrige hund derimot var livredd alt i hele verden(han slet med angst og aggresjon pga sykdom) det var ikke den ting i verden som ikke kunne bli fryktelig farlig..-bortsett fra fyrverkeri.Han elsket når det blinket og smalt og tilbragte nyttårsaften sittende i vinduet i mens han kikket henført på alle de vakre rakettene :wink:

Det er så mange nyanser og faktorer som spiller inn hos alle pattedyr at jeg synes det blir merkelig å komme med så bastante påstander.

Jeg feks ble godt sosialisert i barndommen,er fra en familie med gode nerver,jeg er stort sett trygg på det meste her i verden (noen sier dumdristig)men pga en utrolig ubehagelig opplevelse da jeg var 4år (som jeg husker godt enda)blir jeg fullstendig irrasjonell når jeg ser grønne gresshopper.Gi meg slanger,edderkopper ,rotter tc..jeg reagerer ikke.Men kommer pus inn med en grønn gresshoppe begynner jeg faktisk å grine av angst.:oops: :oops:

Jeg har hatt 25 år å avreagere på men jeg klarer det ikke...Har jeg store mentale brister?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ebbe er livredd for raketter og torden vær men han bryr seg ikke om skudd eller andre smell. Så det er jo klart forskjell på å være skudd redd og å være rakett redd. Selvfølgelig er det sikkert mange hunder som er redde for begge deler, men selv om en hund er redd for raketter så behøver den ikke være skudd redd.

Jeg har også en i familien som syns det er utrolig gøy å smelle med eksosen på den gamle bilen sin og dette bryr heller ikke hunden seg om.

Så å si at rakett redde hunder er generelt nervøse hunder blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret på dette er JA!

Og hvis du trenger dokumentasjon er vel trolig NKK ved veterinær Astrid Indrebø et sted du kan henvende deg, eller professor Morten Bakken på Ås.

Eller så svarer vanligvis Per-Erik Sundgren, som äger och leder företaget GENETICA AB, är agronomie doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.

Hans mail: [email protected]

- Siden du Stine L påstår at hunder som er skuddredde/rakettredde også har andre mentale problemer - så regner jeg med at DU er istand til å dra fram litt dokumentasjon, eller sitter du bare og finner på ting "as you go along"?....

Det er DU som påstår utsagnene dine kan dokumenteres, så sett i gang og dokumenter!

Eller, er det bare skrik og lite ull på deg her også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Siden du Stine L påstår at hunder som er skuddredde/rakettredde også har andre mentale problemer - så regner jeg med at DU er istand til å dra fram litt dokumentasjon, eller sitter du bare og finner på ting "as you go along"?....

Det er DU som påstår utsagnene dine kan dokumenteres, så sett i gang og dokumenter!

Eller, er det bare skrik og lite ull på deg her også?

Da ber jeg deg konkret lese:

Rugbjerg, H., Proschowsky, H. F., Ersbøll, A. K. og Lund, J. D. ( 2003) Risk factors associated with interdog aggression and shooting phobias among purebred dogs in Denmark.Spesielt sidene 50-100++

Walker, Robin. Fisher, John og Neville Peter. 1997. The treatment of phobias in the dog. Applied Animal Behavioural Science spesielt sidene. 269 – 290

Lund, , J.D., Agger, J. F og Vestergaard, K.S. (1996) Reported behaviour problems in pet dogs in Denmark.

Håper det dekker dine ønsker Trendy :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...