Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min "angrep"


svalbard
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samboeren min var på tur med vår Whippet. Hun så en schæfer hun hadde sett flere ganger og der det aldri hadde vært noe tegn på noe. De forsvant og tilfeldigvis passerte hun der de bodde - hun så de i

Når uhellet først er ute så er det en fordel og ta det med ro, ja, men ikke alltid like enkelt. Nei, han kan nok ikke få bikkja di avlivet pga en liten kresj. Det er vanlig at de tenner i det man

Tusen takk Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

Jeg har aldri hatt for vane å slå eller sparke når jeg får panikk eller noe, men hadde jeg gått tur med Lita og en bøs tispe på størrelse med en schæfer/rottweiler osv hadde angrepet Lita, ja da hadde jeg nok sparka det jeg var god for kun for å redde min egen hund. Jeg har heldigvis aldri opplevd det da :)

Men hva kunne eieren av den andre hunden ha gjort før de to hannhundene ble bøse? Det hadde vært fint med tips på hva annet man kan gjøre i en slik situasjon sånn at der ikke blir en negativ opplevelse for begge hunder :)

(jeg har ikke lest alle innlegg her)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvorfor? De fleste er jo glad i dyrene sine, selvfølgelig vil jeg ikke at min hund skal sparkes, jeg har jo heller ikke noe naturlig ønske om og sparke andre levvende vesen, men jeg gjør det som er nødvendig for og beskytte min hund. Den andre hunden er noen andre sitt ansvar. Om min hund blir sparket så synes jeg jo ikke det er en bra ting, men jeg forstår at det skjer og tar det helt og holdent på min kappe at jeg ikke klarte og unngå at hunden havnet i den situasjonen.

Nei, det synes jeg ikke. Jeg skjønner hvorfor folk gjør det om den andre hunden henger fast i sin hund. Jeg trenger jo ikke å like det selv om jeg antakelig hadde gjort det selv, jeg hadde ikke likt å måtte sparke en annen hund, men man prøver å beskytte sin egen. Jeg skreiv om mine hunder, om om noen av mine hunder springer bort til en annen hund er de bare superhappy og prøver å få den andre i lek. Der synes jeg ikke spark er nødvendig.

Om min hund hadde blitt sparket av en annen fordi den vil leke med den andre hunden (slik er mine, de løper ikke bort å angriper andre hunder), hadde jeg nok blitt rimelig forbanna fordi det hadde vært unødvendig. Jeg hadde heller ikke sparket en hund om den bare kom bort for å snuse, leke. Da hadde jeg prøvd å true den unna med kroppen og stemmen min. Det hadde vært nok å bare gjøre seg litt stor og skremme vekk mine hunder, eventuelt få tak i et halsbånd om den andre hunden ikke angriper min. Hadde min hund bitt en annen og hengt seg fast hadde det vært "greit" at den ble sparket unna fordi den da er dust, men ser jo helst at man prøver andre mindre brutale tiltak først. Men det er ikke alltid like lett.

Er situasjonen så tøff og skummel at eneste løsning er å sparke/dytte bort min hund forstår jeg det.

Men det er ikke greit at den andre parten er glad i sin hund og vil beskytte den mot deres hunder som oppfører seg som drittbikkjer og løper bort?

Da Noomi var liten, så ble hun angrepet av en hund vi trener av og til med. Den eieren hadde valp for litt siden, og var direkte hysterisk for at noe skulle skje med den. Men da hennes møkkabikkje fløy på min, så var det bare "ja hun mente vel at hun trengte å jekkes ned litt da". Det blir litt for mye "jeg gir **** i hva slags opplevelser andres hunder har, så lenge det ikke går utover min" opplegg.

Vida fikk lov til å ta seg av en hund i skogen en gang. Som prøvde å fly på Noomi. Eiere reagerte ikke overhode på at deres hund forsøkte å ta en valp, men da den hunden fikk seg en flytur bortover bakken, da klarte de å få tak på den. Da var det ikke gøy noe mer.

Det er forresten en av fordelene med å ha schäfere som er voksne. Det er særdeles få slike episoder nå. Folk er nemlig litt mer påpasselig ovenfor sine egne dyrbare hunder til å ville at noe skal skje noe med de når "motstanderen" gir litt rått parti. Og tar kontroll på hundene sine FØR de overhode tenker på å stikke. Vi er også forskånet fra barn som kaster seg over de, foreldre som kaster barn over de og slike ting.

Jeg forsvarer mine hunder om noe skjer, men jeg synes også det er helt greit at folk forsvarer sine hunder om det er mine som er dritale. Som XO sier, så vet vi ikke alltid forhistorien til hvorfor folk reagerer slik som de gjør, og når man ser på et par av trådene som har vært inne her i det siste, så ser man jo at en del hundeeiere gir litt **** også i om hundene deres skremmer folk og fe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Om den er så aggressiv at den er i fare for å bite det meste rundt seg synes jeg det er bedre at den langer ut et hugg i mot sko/støvel enn at den treffer andre kroppsdeler eller hunden min. Men i de tilfellene jeg har langet ut en fot eller en skistav i slike situasjoner tar hunden som kommer ut avstand bare på motangrepet. Tror jeg engang har truffet en hund med en skistav og trengte da bare så vidt å være borti før den skjønte tegninga og tok ut mer avstand. Så...nei...jeg er ikke redd for å øke stemningen. Det er ytterst få hunder som faktisk tørr å ta en slik konfrontasjon med mennesker. Og uansett gjør jeg det jeg må for å hjelpe hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Ikke min feil hvis jeg feiltolket. Og heller ikke min feil hvis mitt spark gjør hunden mer aggressiv.

Hvorfor skal man analyse situasjonen når i utgangspunktet eieren som har skylden for at det oppstår en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke greit at den andre parten er glad i sin hund og vil beskytte den mot deres hunder som oppfører seg som drittbikkjer og løper bort?

Hvor leser du det? Selvfølgelig er det greit!? Jeg blir jo ikke glad for det, men det må jo jeg ta på min kappe, for om noen får mulighet til og sparke bikkja mi så har jo jeg ikke klart og passe på at den ikke plager andre. Jeg hadde gått og tatt bikkja og beklaget meg.

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Nei, egentlig ikke. Isåfall om den er så kørka så er det bedre den biter meg i skoa/leggen enn at den flyr på bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt rart at folk som er så opptatt av å lese språk osv, ikke greier å holde andre hunder unna sine egne uten å måtte sparke. Men så er kanskje jeg såppas heldig at vi ikke har opplevd en genuin aggressiv hund, de har alltid vært usikre også, og dermed ikke flydd rett i. Men vi har også opplevd å bli angrepet uprovosert bakfra av en usett hund, og da er det såklart ikke like greit.

Edit: Nå kom jeg jo på en hendelse i nabolaget med ett par dritale bikkjer som kom dundrene oppover gata for å lage kvalme. Og da langa jeg ut et bein gitt, riktig nok ikke direkte på den ene hunden, men likeså, kunne jo ha truffet. Den ene holdt det å snakke til, men den andre var dum nok til å prøve seg. Da hadde han nok fått seg en karamell gitt, for Grim var på den tiden rimelig lei av oppførselen deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt rart at folk som er så opptatt av å lese språk osv, ikke greier å holde andre hunder unna sine egne uten å måtte sparke. Men så er kanskje jeg såppas heldig at vi ikke har opplevd en genuin aggressiv hund, de har alltid vært usikre også, og dermed ikke flydd rett i. Men vi har også opplevd å bli angrepet uprovosert bakfra av en usett hund, og da er det såklart ikke like greit.

Enig med du. Jeg har opplevd to angrep slik som du beskriver. Ene gangen bakfra og den andre gangen fra siden. Som lyn fra klar himmel både for meg og bikkja. For meg var det sikrere å suge fast et godt grep i den andre hunden og trykke den utav balanse, deretter holde den nede og utav mulighet til å gjøre mer skade. Men min fysiske fordel er å være kvikk til beins, ikke nødvendigvis en treffsikker sparker som slår ut en hund på ett spark. Jeg har også en sterk sperre på å sparke. Den sperren forsvinner kanskje når en annen hund har satt tennene i kjøttet mitt eller noen andres, men igjen.. jeg synes jeg får mye mer kontroll med å holde fast hunden og dermed tatt fra den muligheten til å angripe mer. Problemet mitt kommer nok hvis den dagen kommer hvis det er en korthåra og skikkelig stram muskelbunt som jeg ikke får godt nok grep på :hmm: Måtte det aldri skje...

Hunder jeg ikke har likt språket på har jeg også holdt fast inntil eier har tatt over hunden. Eller så har jeg bedt rolig om at de fjerner hunden hvis de er nære nok og du ser at det straks kan gå galt. Mest irriterende er det når den andre eieren da begynner å skal fortelle meg unnskyldninger for hvorfor eieren da ikke skal fjerne hunden. "Biter jo ikke, har ikke sjans mot min hund, bare usikker, ungdom som bare prøver seg osv." Da får jeg lyst til å klabbe til eieren.

Er det noen jeg har hatt lyst til å sparke, så er det ett par hundeeiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ha vært heldig, for jeg har kun 1 gang vært i en situasjon der jeg har måttet forsvare en av hundene mine.

Og ja, jeg både sparket og røska tak i øret på begge kjøterne uten egentlig å tenke meg om da de begge kasta seg over min Hampus.

Det rare i denne situasjonen er at eiern stod og holdt hundene sine på slakt bånd da de angrep bakfra, og gjorde ingenting for å ta de unna, og i tillegg ble han rasende da jeg dro i øret og sparka de bort.

Dette var i køa utenfor WDS for 5 år siden.

Dritthunder med en skikkelig dritteier!

Kjenner ikke jeg skammer meg et sekund over hvordan jeg reagerte i den episoden.

2 store bikkjedyr mot 1 liten gårdshund, det hadde nok ikke endt særlig hyggelig.

Eiern hadde tydeligvis ikke tenkt å passe bikkjene sine, han var mer opptatt av å snakke i mobilen.

Heldigvis ikke blod, men han var våt av sikkel og passe engstelig da vi kom oss unna.

Hadde gjort akkurat det samme igjen, men da hadde jeg nok i tillegg sparka drittgubben hardt på leggen! :drool:

Hender en og annen gang at det kommer løse hunder løpende mot, elleer snikende etter oss når vi er på tur.

Men jeg husjer de bort, og hittil har det funka heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snur man på det: Hadde man sparket sin egen hund hvis denne har vært årsaken og den som har angrepet?

Ja, jeg har sparket i min egen hund for å få han løs. Trooor ikke jeg har trengt å sparke andres hunder, det er ikke det første jeg gjør. Riktignok etter at vi har prøvd nakketak, ørevridning, hender inn i kjeften og i det heletatt. Han slapp når han ble sparka. Man trenger jo ikke tuppe til så hardt man kan heller.

Men jeg får ikke til å avverge angrep fra fremmede hunder altså, skjønner ikke hvordan dere klarer det. Ikke på hunder som har bestemt seg for å ta min som går i bånd. Opplevde det noen ganger med collien, og det gikk så fort at jeg hadde ikke sjans i havet før den var over min. Da gjør man det man kan for å berge sin egen hund. Om hunden bare er nysgjerrig/usikker og kommer luskende så er jo saken en helt annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Snur man på det: Hadde man sparket sin egen hund hvis denne har vært årsaken og den som har angrepet?

Jeg har heldigvis aldri opplevd at noen av mine hannhunder har flydd bort og angrepet andre. MEN - jeg har hatt ei tispe som fyra fra hæla og opp og fløy på andre hunder, og ja - hun fikk seg noen tupp i håp om å få skrapet henne av kroppen til hunden hun angrep - dog lærte man etterhvert at det som funket var å stikke en kost i tryne på henne.........

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Jeg er ikke redd for det - jeg hadde nemlig sparka FØR den nådde min hund - og for meg er det revnende likgyldig hvilken intensjon hunden har om den kommer elgende mot mine. Med mindre jeg har sagt at det er ok så skal mine hunder få gå i fred for andre hunder. Dog ser jeg forskjell på valp/unghund kontra voksen og jeg vil selvsagt ikke ha sparket da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere i vinter hadde min tispe løpetid og hun luftes likevel sammen med min hannhund da jeg ikke hadde mulighet til å gå to turer (og skal man måtte det pga andres bikkjer?).

Jeg var høygravid så kunne derfor ikke gjemme meg bort i skogen der ingen andre går heller. Hannhunden blir veldig grinete om andre hunder kommer bort til hans tispe, og det ville vi at han skulle få slippe. Men herlighet det var minst to - tre hunder som kom løpende uten eier (eller eier som ikke prøver å rope engang) per tur.
(Dette var på Bogstad golfbane og veien opp mot Østernvann hvis noen lurer på hvor alle disse løse bikkjene uten kontroll er...)

Heldigvis har det stort sett holdt å brøle det man har mot hunden som kommer løpende. Mener man det nok så tør heldigvis ikke de fleste hunder å løpe bort til et illsint menneske (eller to når Øivind var med) når den kommer alene langt fra flokken sin. Så sparking har aldri vært nødvendig her.

Men selvsagt hjelper det ikke på hva hannhunden min mener om andre hanner at han ser oss reagere med sinne, men dessverre heller det enn at møtende hund kommer helt inn og det blir konflikt. Så jeg skulle ønske folk hadde bedre innkalling eller brød seg med hvor hunden dems befant seg hen ja.

Det var ikke så kult å være gravid, illsint og måtte brøle så neseblodet rant... lurer på hva ungen inne i magen tenkte!

Observerte også en løshund jage en elg ut på isen på Bogstadvannet, og pga at elgen løp fortere på fast underlag så løp den i skisporet der det kom unger og folk i mot...

Dette ble kanskje litt OT men bare er hjertesukk over hunder uten kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha hunden i bånd?

Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

jeg har en som var redd folk og dyr, og som har utagert mot alt hun ikke kjenner.

Jeg har korrigert for det, hun får ikke lov rett og slett. Folk får tro hva de vil om den metoden, men hun har gått fra et bjeffende monster til en som godtar både dyr og mennesker på tur, og på besøk. Tidligere kunne vi ikke ha besøk for hun bjeffet så mye (dvergpinshcer), nå godtar hun at folk kommer inn, og kan tilogmed ligge på fanget (av egen vilje).

Jeg har hørt at det å korrigere vil gjøre hunden mer usikker, fjerne symptomet men ikke årsaken, men etter å ha prøvd alt annet uten hell prøvde jeg dette, og så en enorm forbedring på bare en uke.

Hun må minnes på det innimellom hvordan vi oppfører oss, men jeg syns hun har blitt mye tryggere. Hun vet hun ikke får lov, og hun vet at "mor" tar ansvar.

Hun kan nå gå løs stort sett overalt, og hun er tilogmed løs når vi trener LP sammen med andre, noe jeg aldri hadde trodd kunne gå ann fordi hun løp bort til alt og kjefta og smalt.

(ang kommentaren min tidligere så hadde jeg skrevet noe alla dette, av en eller annen grunn ble ikke det med?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha hunden i bånd? Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen. Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.
Vår hund agerer mot enkelte andre, spesielt tisper. Vår treningsmetode etter planen er å møte en tispe å gå tur. Bare gå vanlig ved siden av hverandre, uten noe mer enn det i starten. Etter hvert som din hund blir trygg på den andre så kan dere gå et skritt lenger ved at de får være mer sosiale samnen. Selv har vi ikke kommet så langt enda. Jeg har møtt en dame med et flott Rottweilerpar. Vi gr lange turer i skogen med hannhunden. Tispa er drektig nå, så vi venter til hun har fått hvalpene før vi starter opp. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

Jeg ville i alle fall ha forsikret meg om at hunden din ikke ser ut til å være prega etter hendelsen, og så begynne med å bruke sitt og kontakt på tur når det kommer hunder som skal passere. Sørg for masse avstand, belønn for at hunden har kontakt med deg og ikke er interessert i de som passerer. Er det ikke kontakt ville jeg venta ut hunden til den får kikket og snust etter den andre hunden og belønnet når den gjør noe som helst annet enn å være interssert i den andre hunden. Dette kan ta sin tid eller så kan det funke med det samme, det er litt avhengig av hvor motivert hunden din er av godbit eller annen belønning du bruker - sørg for å ha med deg noe han tar når han er ute:)

Ellers, avstand hvis dere skal passere (istedet for å stoppe og vente) så sørg for kontakt og belønn masse. Hvis han utagerer må du ha mer avstand, evt snu og gå motsatt vei og fortsett med å belønne kontakt:)

Angående miljøtrening kan du jo sjekke om det er noen som organiserer dette i ditt nærområde, og hvis ikke kan du jo prøve å samle en gjeng som trenger å trene på passering og andre ting under tilrettelagte former:)

Har trent mye på det samme og vil si at å tilrettelegge for hunden har funka så det suser, og vi har hatt mange uheldige møter med ulike hunder og raser sånn sett som har gjort at vi har måttet trene mye på dette. Spesielt dette med å bare vente ut bikkja for så å belønne når han har tatt kontakt har vært utslagsgivende :))

Ønsker deg masse lykke til! Og tenker at dere skal få til dette!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...