Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet

Lurte på om det var flere her om har hunder med epilepsi?

Med så mange hundefolk er det vel gode muligheter for det?

Tinka min har hatt diagnosen i ca to år, men hadde de første anfallene for tre år siden. Hun fungerer fint hun altså, men jeg venner meg aldri helt til de anfallene.

Skrevet

Min gamle schäfertispe hadde det. Fikk det sommeren før hun fylte ett år. I starten var det mest slike småanfall. Hun ble bare "borte" på en måte. I 3 års alderen forverret det seg og hun fikk daglige anfall med kramper. Heldigvis ikke store. Dette forstyrret ikke livet henne vesentlig før de siste mnd hennes.

Hun ble avlivet 4 år gammel, men det var primært pga HD-D og store smerter når hu bevega seg.

Skrevet
Min gamle schäfertispe hadde det. Fikk det sommeren før hun fylte ett år. I starten var det mest slike småanfall. Hun ble bare "borte" på en måte. I 3 års alderen forverret det seg og hun fikk daglige anfall med kramper. Heldigvis ikke store. Dette forstyrret ikke livet henne vesentlig før de siste mnd hennes.  

Hun ble avlivet 4 år gammel, men det var primært pga HD-D og store smerter når hu bevega seg.

Hva slags medisiner gikk hun på?

Skrevet

Hva slags medisiner gikk hun på?

I starten trengte hun ingenting.

Da det forverra seg, var hu blitt så dårlig i hoftene, at jeg valgte å la henne leve så lenge hun hadde det bra, og så avlive henne når det ble for ille. Dyrlegen preka om en masse bivirkninger og slikt, og det frista liksom ikke helt den siste tiden hennes...

Skrevet

Hvordan anfall er det hunder får?

Er det forskjellige former for epilepsi hos hunder som det er hos mennesker?

Ingen av mine hunder har det, men har lest at epilepsi er en av sykdommen dachser er utsatt for.

Skrevet

Ja min hund har det. (sendte deg forrestn en PM,men kan jo bare ta det her da)

Min hund har også anfall, men ikke på samme måte, Hun har skjelvinger i hodet. Har lenge lurt på hva dette var, og trodd det var nerver i klem pga vekst, wobbler osv. Men ikke epelepsi. (siden man forbinder det med større anfall)

Dro til dyrlegen og hadde med en videosnutt av et anfall. Ei dame der som holdt på med nervlogiske sykdommer sa at hun kjente det igjen og sa det var epelepsi. Det finnes så mange grader av det, og min hadde et mildt anfall. Men har ikke utstyr her i nord til å finne ut av dette, men de antok det sterkt. Han sa bare at vi måtte bare følge med anfallene. Jeg skriver opp når det skjer. Det varierer velig. Noen ganger 3-4 ganger på en uke, andre ganger 1 gang i måneden. Hvordan var det da dere oppdaget det? Var det anfall sånn plutselig(sånn stort?) har det blitt værre med årene? Hvordan ragerer hunden på medisinen?

Skrevet

Dvjervekvinnen: Jeg har sendt deg PM også, men lurer på hvorfor din hund ikke får medisiner? Er det fordi anfallene er såpass milde?

M.J: Anfall hos hunnder er like forskjellige som hos mennesker. Noen kan bli utsø på beina eller rett og slett bare "dette ut" litt. Andre kan ha grand mal anfall med alvorlige kramper. Noen får mange anfall etter hverandre, mens andre kan ha ett også ikke ha flere på lenge.

Dette fordi epilepsi er mer en samlebetegnelse på unormal aktivitet i hjernen, enn en diagnose på ett presist problem i ett angitt område.

Skrevet

Mamma har Robin hos seg og en kveld i fjor sommer så fikk han ikke opp rompa, han strevde lenge. Mamma gikk og vekte bror og de dro te dyrlegen med han. Ho sa at han hadde epilepsi, men det har bare skjedd engang. Er det da epilepsi? El er det no annet. Mamma mente kanskje det var at han fikk halen i kontakta i veggen og ikke fikk med seg rompa.

Skrevet
Mamma har Robin hos seg og en kveld i fjor sommer så fikk han ikke opp rompa, han strevde lenge. Mamma gikk og vekte bror og de dro te dyrlegen med han. Ho sa at han hadde epilepsi, men det har bare skjedd engang. Er det da epilepsi? El er det no annet. Mamma mente kanskje det var at han fikk halen i kontakta i veggen og ikke fikk med seg rompa.

Ja, det kan jo være så enkelt som at han ikke fikk med seg rompa fordi den satte seg fast...

Dersom det var ett anfall av noe slag, synes jeg det er rart om veterinæren stilte den diagnosen på bakgrunn av kun ett tilfelle!

Det kunne vært nerver som lå i klem, og gjorde at ikke hele kroppen fungerte som den skulle?

Det kan være greit å vite at lavt blodsukker også kan gi anfall som kan forveksles med epilepsi.

Det kan ha vært så mye, så synes virkelig det var merkelig at dyrlegen kunne si det var eåpilepsi.

Skrevet

Ja, det kan jo være så enkelt som at han ikke fikk med seg rompa fordi den satte seg fast...

Dersom det var ett anfall av noe slag, synes jeg det er rart om veterinæren stilte den diagnosen på bakgrunn av kun ett tilfelle!

Det kunne vært nerver som lå i klem, og gjorde at ikke hele kroppen fungerte som den skulle?

Det kan være greit å vite at lavt blodsukker også kan gi anfall som kan forveksles med epilepsi.

Det kan ha vært så mye, så synes virkelig det var merkelig at dyrlegen kunne si det var eåpilepsi.

Ja synes det var rart. Men ho sa også at det kan være et engangstilfelle og, men jeg tviler på at det er epilepsi han har. Han virker fin og er fornøyd.

Skrevet

Ja vi har ikke fått tilbud om noen medisiner, men følge med å se. Anfallene er såpass milde og går over etter 2-3 minutter. Hun er helt normal ellers, kun skjelvinger i hodet. Så jeg vil vente å se om dette vokses av eller om det blir værre. Blir anfallene lengere og oftere vil jeg vurdere medisin. Men nå er det så sjeldent.

Som det sies, så er det ofte en mer påkjenning på eieren, men det er nok heller ikke godt for hunden, hvis den får kraftige anfall. Bra det finnes medisiner for dette. Ei veninne fikk medisin til sin hund, og hunden hennes bare lå og sov. Var ikke noe livsglede i hunden lengere for den var bare veldig trøtt hele tiden. :D Men jeg antar at det har skjedd utviklinger med medisinene, slik at de er blitt bedre?

Skrevet

Også er det forskjell fra hund til hund også. Dersom Tinka hadde reagert negativt på de medisinene hun fikk, hadde vi nok prøvd noen andre. Hun er på fenemal. Og hun lever ett veldig akivt liv. Er alltid kvikk og rask. Agility, freestyle og turer og masse lek.

Skrevet

Hadde en lhasa apso med epilepsi. Han hadde også stoffskifteproblemer. Han ble veldig aggresiv, sikkert pga av begge deler. Gikk på medisiner for begge, husker ikke hva det het. Han ble avlivet 7 år gammel, burde nok ha fått slippe før. Anfallene kom oftere og oftere. Utrolig fælt å se slike anfall.

Skrevet
Hadde en lhasa apso med epilepsi. Han hadde også stoffskifteproblemer. Han ble veldig aggresiv' date=' sikkert pga av begge deler. Gikk på medisiner for begge, husker ikke hva det het. Han ble avlivet 7 år gammel, burde nok ha fått slippe før. Anfallene kom oftere og oftere. Utrolig fælt å se slike anfall.[/quote']

Tok dere noengang CT-scan på den hunden?

Ut i fra det du forteller så syns jeg det høres mistenkelig ut som svulst på hjernen. Det kan gi epilepsi, og typiske tegn for svulst er at anfallene kommer hyppigere og hyppigere, samt at hunden blir aggressiv etterhvert. Aggressiviteten kommer fordi svulsten vokser og begynner å presse på nervene til f eks hørsel og syn, hunden kan da skvette og bli redd og dermed aggressiv av ting den tidligere tok helt fint.

Det er jo ikke sikkert at han hadde svulst, men sjansen er ganske stor egentlig.

Jeg vil anbefale alle som har epilepsihunder om å ta en CT-scan sånn at man kan utelukke svulst, evt bekrefte det på ett tidlig stadium.

Skrevet

Hei. Hadde en lhasa apso jeg også med kraftig eplepsi. Det var så ille at ho ble borte etterpå, sov i timesvis etterpå. Ho hadde masse skum, bet seg i tunga, og hodet vred seg nesten rundt i kramper. Vi prøvde med medisiner men ho ble så sløv og apatatisk at jeg lot henne få slippe jeg. Nei, et pent syn er det ikke.

Skrevet

Da jeg var litt hadde vi en vorsteher med epilepsi. Husker ikke nå hvor gammel han var men tror han var ganske ung. Han fikk veldig sterke anfall med krampe, mye skum og uten kontroll på blæra. Når han "våknet " opp etter et stort anfall var han veldig aggresiv. Han fikk tabeletter av dyrlegen men disse virket ikke da han bare kastet de opp igjen. Etter noen mnd ble det prøvd med hormonsprøyter og han fikk tre stk med en ukes mellomrom. Etter denne behandlingen hadde han noen små anfall for siden og slutte helt. Etter at hunden sluttet å ha anfall ble den brukt til jakt og snørekjøring og ble avlivet pga alderdom 14 år gammel.

Til minne om Bas

Skrevet
Mamma har Robin hos seg og en kveld i fjor sommer så fikk han ikke opp rompa' date=' han strevde lenge. Mamma gikk og vekte bror og de dro te dyrlegen med han. Ho sa at han hadde epilepsi, men det har bare skjedd engang. Er det da epilepsi? El er det no annet. Mamma mente kanskje det var at han fikk halen i kontakta i veggen og ikke fikk med seg rompa.[/quote']

Hva slags rase er det? Det finnes noe som heter Wobblers syndrom, som medfører lamhet i bakparten til hunden.

Skrevet
Hvordan anfall er det hunder får?

Er det forskjellige former for epilepsi hos hunder som det er hos mennesker?

Ingen av mine hunder har det, men har lest at epilepsi er en av sykdommen dachser er utsatt for.

Allle raser er disponert for epilepsi i forskjellige grader. Det er ikke rasebetinget, da det ligger i genene hos de fleste hunder.

Noen får bare hoderistninger, og da roer de fleste seg fort hvis man tar hunden opp til seg og klapper den og godsnakker med den. Så har du det andre ytterpunktet der anfallene kommer mange ganger om dagen hvis hunden ikke blir medisinert. Dette kan være meget kraftige anfall, hunden raver rundt omkring i full fart uten mål og mening, og sovener til slutt. Jeg hadd en slik valp en gang, den hadde 8 slike meget kraftige anfall i løpet av 12 timer. til slutt fant den veien inn i en av mine andre hunders munn, og etter det ble anfallene helt og holdent borte. Så kanskje det kan være en god medisin for andre? :)

Skrevet

Allle raser er disponert for epilepsi i forskjellige grader. Det er ikke rasebetinget, da det ligger i genene hos de fleste hunder.

Noen får bare hoderistninger, og da roer de fleste seg fort hvis man tar hunden opp til seg og klapper den og godsnakker med den. Så har du det andre ytterpunktet der anfallene kommer mange ganger om dagen hvis hunden ikke blir medisinert. Dette kan være meget kraftige anfall, hunden raver rundt omkring i full fart uten mål og mening, og sovener til slutt. Jeg hadd en slik valp en gang, den hadde 8 slike meget kraftige anfall i løpet av 12 timer. til slutt fant den veien inn i en av mine andre hunders munn, og etter det ble anfallene helt og holdent borte. Så kanskje det kan være en god medisin for andre? :)

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Skrevet

Epilkepsi vil si at hunden har en fortyrrelse i hjernen som forårsaker anfall gjentatte ganger. Hvor forstyrrelsen sitter, hvilken grad og hvordan anfallene utarter seg kan være veldig forskjellig. Altså KAN det være epilepsianfall dere beskriver alle sammen. Men som sagt kan det også være andre årsaker.

Hunden kan få færre anfall, og til og med bli anfallsfri av medisiner, men det er ikke sikkert. Å finne riktig medisin kan være mere prøve og feile enn mange orker å se hunden gå igjennom. Ettersom epilepsi i grunn er symptom på så mye forskjellig, vil heller ikke de samme medisinene virke på alle hunder.

Over til noe anna: Det syndromet, du prater om Aud, er det da noe som skjer ofte? Ei tispe vi hadde på for var helt lam i bakparten, men før vi rakk å komme dit var hun OK igjen. Det har kun skjedd den ene gangen i sommer.

Putte bikkjene inn i munnen på andre bikkjer?? Nå henger kke jeg med...

Skrevet

Hvordan er det med epilepsi i avl? er det veldig risikabelt å kjøpe valp hvor en av foreldrene har diagnosen? Og hva om en hund lenger bak i slekten har epilepsi, men ikke de nærmeste slektningene (foreldre og besteforeldre)?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...