Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Lurte på om det var flere her om har hunder med epilepsi?

Med så mange hundefolk er det vel gode muligheter for det?

Tinka min har hatt diagnosen i ca to år, men hadde de første anfallene for tre år siden. Hun fungerer fint hun altså, men jeg venner meg aldri helt til de anfallene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle schäfertispe hadde det. Fikk det sommeren før hun fylte ett år. I starten var det mest slike småanfall. Hun ble bare "borte" på en måte. I 3 års alderen forverret det seg og hun fikk daglige anfall med kramper. Heldigvis ikke store. Dette forstyrret ikke livet henne vesentlig før de siste mnd hennes.

Hun ble avlivet 4 år gammel, men det var primært pga HD-D og store smerter når hu bevega seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle schäfertispe hadde det. Fikk det sommeren før hun fylte ett år. I starten var det mest slike småanfall. Hun ble bare "borte" på en måte. I 3 års alderen forverret det seg og hun fikk daglige anfall med kramper. Heldigvis ikke store. Dette forstyrret ikke livet henne vesentlig før de siste mnd hennes.  

Hun ble avlivet 4 år gammel, men det var primært pga HD-D og store smerter når hu bevega seg.

Hva slags medisiner gikk hun på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags medisiner gikk hun på?

I starten trengte hun ingenting.

Da det forverra seg, var hu blitt så dårlig i hoftene, at jeg valgte å la henne leve så lenge hun hadde det bra, og så avlive henne når det ble for ille. Dyrlegen preka om en masse bivirkninger og slikt, og det frista liksom ikke helt den siste tiden hennes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan anfall er det hunder får?

Er det forskjellige former for epilepsi hos hunder som det er hos mennesker?

Ingen av mine hunder har det, men har lest at epilepsi er en av sykdommen dachser er utsatt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min hund har det. (sendte deg forrestn en PM,men kan jo bare ta det her da)

Min hund har også anfall, men ikke på samme måte, Hun har skjelvinger i hodet. Har lenge lurt på hva dette var, og trodd det var nerver i klem pga vekst, wobbler osv. Men ikke epelepsi. (siden man forbinder det med større anfall)

Dro til dyrlegen og hadde med en videosnutt av et anfall. Ei dame der som holdt på med nervlogiske sykdommer sa at hun kjente det igjen og sa det var epelepsi. Det finnes så mange grader av det, og min hadde et mildt anfall. Men har ikke utstyr her i nord til å finne ut av dette, men de antok det sterkt. Han sa bare at vi måtte bare følge med anfallene. Jeg skriver opp når det skjer. Det varierer velig. Noen ganger 3-4 ganger på en uke, andre ganger 1 gang i måneden. Hvordan var det da dere oppdaget det? Var det anfall sånn plutselig(sånn stort?) har det blitt værre med årene? Hvordan ragerer hunden på medisinen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvjervekvinnen: Jeg har sendt deg PM også, men lurer på hvorfor din hund ikke får medisiner? Er det fordi anfallene er såpass milde?

M.J: Anfall hos hunnder er like forskjellige som hos mennesker. Noen kan bli utsø på beina eller rett og slett bare "dette ut" litt. Andre kan ha grand mal anfall med alvorlige kramper. Noen får mange anfall etter hverandre, mens andre kan ha ett også ikke ha flere på lenge.

Dette fordi epilepsi er mer en samlebetegnelse på unormal aktivitet i hjernen, enn en diagnose på ett presist problem i ett angitt område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har Robin hos seg og en kveld i fjor sommer så fikk han ikke opp rompa, han strevde lenge. Mamma gikk og vekte bror og de dro te dyrlegen med han. Ho sa at han hadde epilepsi, men det har bare skjedd engang. Er det da epilepsi? El er det no annet. Mamma mente kanskje det var at han fikk halen i kontakta i veggen og ikke fikk med seg rompa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har Robin hos seg og en kveld i fjor sommer så fikk han ikke opp rompa, han strevde lenge. Mamma gikk og vekte bror og de dro te dyrlegen med han. Ho sa at han hadde epilepsi, men det har bare skjedd engang. Er det da epilepsi? El er det no annet. Mamma mente kanskje det var at han fikk halen i kontakta i veggen og ikke fikk med seg rompa.

Ja, det kan jo være så enkelt som at han ikke fikk med seg rompa fordi den satte seg fast...

Dersom det var ett anfall av noe slag, synes jeg det er rart om veterinæren stilte den diagnosen på bakgrunn av kun ett tilfelle!

Det kunne vært nerver som lå i klem, og gjorde at ikke hele kroppen fungerte som den skulle?

Det kan være greit å vite at lavt blodsukker også kan gi anfall som kan forveksles med epilepsi.

Det kan ha vært så mye, så synes virkelig det var merkelig at dyrlegen kunne si det var eåpilepsi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan jo være så enkelt som at han ikke fikk med seg rompa fordi den satte seg fast...

Dersom det var ett anfall av noe slag, synes jeg det er rart om veterinæren stilte den diagnosen på bakgrunn av kun ett tilfelle!

Det kunne vært nerver som lå i klem, og gjorde at ikke hele kroppen fungerte som den skulle?

Det kan være greit å vite at lavt blodsukker også kan gi anfall som kan forveksles med epilepsi.

Det kan ha vært så mye, så synes virkelig det var merkelig at dyrlegen kunne si det var eåpilepsi.

Ja synes det var rart. Men ho sa også at det kan være et engangstilfelle og, men jeg tviler på at det er epilepsi han har. Han virker fin og er fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi har ikke fått tilbud om noen medisiner, men følge med å se. Anfallene er såpass milde og går over etter 2-3 minutter. Hun er helt normal ellers, kun skjelvinger i hodet. Så jeg vil vente å se om dette vokses av eller om det blir værre. Blir anfallene lengere og oftere vil jeg vurdere medisin. Men nå er det så sjeldent.

Som det sies, så er det ofte en mer påkjenning på eieren, men det er nok heller ikke godt for hunden, hvis den får kraftige anfall. Bra det finnes medisiner for dette. Ei veninne fikk medisin til sin hund, og hunden hennes bare lå og sov. Var ikke noe livsglede i hunden lengere for den var bare veldig trøtt hele tiden. :D Men jeg antar at det har skjedd utviklinger med medisinene, slik at de er blitt bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell fra hund til hund også. Dersom Tinka hadde reagert negativt på de medisinene hun fikk, hadde vi nok prøvd noen andre. Hun er på fenemal. Og hun lever ett veldig akivt liv. Er alltid kvikk og rask. Agility, freestyle og turer og masse lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en lhasa apso med epilepsi. Han hadde også stoffskifteproblemer. Han ble veldig aggresiv, sikkert pga av begge deler. Gikk på medisiner for begge, husker ikke hva det het. Han ble avlivet 7 år gammel, burde nok ha fått slippe før. Anfallene kom oftere og oftere. Utrolig fælt å se slike anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en lhasa apso med epilepsi. Han hadde også stoffskifteproblemer. Han ble veldig aggresiv' date=' sikkert pga av begge deler. Gikk på medisiner for begge, husker ikke hva det het. Han ble avlivet 7 år gammel, burde nok ha fått slippe før. Anfallene kom oftere og oftere. Utrolig fælt å se slike anfall.[/quote']

Tok dere noengang CT-scan på den hunden?

Ut i fra det du forteller så syns jeg det høres mistenkelig ut som svulst på hjernen. Det kan gi epilepsi, og typiske tegn for svulst er at anfallene kommer hyppigere og hyppigere, samt at hunden blir aggressiv etterhvert. Aggressiviteten kommer fordi svulsten vokser og begynner å presse på nervene til f eks hørsel og syn, hunden kan da skvette og bli redd og dermed aggressiv av ting den tidligere tok helt fint.

Det er jo ikke sikkert at han hadde svulst, men sjansen er ganske stor egentlig.

Jeg vil anbefale alle som har epilepsihunder om å ta en CT-scan sånn at man kan utelukke svulst, evt bekrefte det på ett tidlig stadium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Hadde en lhasa apso jeg også med kraftig eplepsi. Det var så ille at ho ble borte etterpå, sov i timesvis etterpå. Ho hadde masse skum, bet seg i tunga, og hodet vred seg nesten rundt i kramper. Vi prøvde med medisiner men ho ble så sløv og apatatisk at jeg lot henne få slippe jeg. Nei, et pent syn er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var litt hadde vi en vorsteher med epilepsi. Husker ikke nå hvor gammel han var men tror han var ganske ung. Han fikk veldig sterke anfall med krampe, mye skum og uten kontroll på blæra. Når han "våknet " opp etter et stort anfall var han veldig aggresiv. Han fikk tabeletter av dyrlegen men disse virket ikke da han bare kastet de opp igjen. Etter noen mnd ble det prøvd med hormonsprøyter og han fikk tre stk med en ukes mellomrom. Etter denne behandlingen hadde han noen små anfall for siden og slutte helt. Etter at hunden sluttet å ha anfall ble den brukt til jakt og snørekjøring og ble avlivet pga alderdom 14 år gammel.

Til minne om Bas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har Robin hos seg og en kveld i fjor sommer så fikk han ikke opp rompa' date=' han strevde lenge. Mamma gikk og vekte bror og de dro te dyrlegen med han. Ho sa at han hadde epilepsi, men det har bare skjedd engang. Er det da epilepsi? El er det no annet. Mamma mente kanskje det var at han fikk halen i kontakta i veggen og ikke fikk med seg rompa.[/quote']

Hva slags rase er det? Det finnes noe som heter Wobblers syndrom, som medfører lamhet i bakparten til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan anfall er det hunder får?

Er det forskjellige former for epilepsi hos hunder som det er hos mennesker?

Ingen av mine hunder har det, men har lest at epilepsi er en av sykdommen dachser er utsatt for.

Allle raser er disponert for epilepsi i forskjellige grader. Det er ikke rasebetinget, da det ligger i genene hos de fleste hunder.

Noen får bare hoderistninger, og da roer de fleste seg fort hvis man tar hunden opp til seg og klapper den og godsnakker med den. Så har du det andre ytterpunktet der anfallene kommer mange ganger om dagen hvis hunden ikke blir medisinert. Dette kan være meget kraftige anfall, hunden raver rundt omkring i full fart uten mål og mening, og sovener til slutt. Jeg hadd en slik valp en gang, den hadde 8 slike meget kraftige anfall i løpet av 12 timer. til slutt fant den veien inn i en av mine andre hunders munn, og etter det ble anfallene helt og holdent borte. Så kanskje det kan være en god medisin for andre? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allle raser er disponert for epilepsi i forskjellige grader. Det er ikke rasebetinget, da det ligger i genene hos de fleste hunder.

Noen får bare hoderistninger, og da roer de fleste seg fort hvis man tar hunden opp til seg og klapper den og godsnakker med den. Så har du det andre ytterpunktet der anfallene kommer mange ganger om dagen hvis hunden ikke blir medisinert. Dette kan være meget kraftige anfall, hunden raver rundt omkring i full fart uten mål og mening, og sovener til slutt. Jeg hadd en slik valp en gang, den hadde 8 slike meget kraftige anfall i løpet av 12 timer. til slutt fant den veien inn i en av mine andre hunders munn, og etter det ble anfallene helt og holdent borte. Så kanskje det kan være en god medisin for andre? :)

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Epilkepsi vil si at hunden har en fortyrrelse i hjernen som forårsaker anfall gjentatte ganger. Hvor forstyrrelsen sitter, hvilken grad og hvordan anfallene utarter seg kan være veldig forskjellig. Altså KAN det være epilepsianfall dere beskriver alle sammen. Men som sagt kan det også være andre årsaker.

Hunden kan få færre anfall, og til og med bli anfallsfri av medisiner, men det er ikke sikkert. Å finne riktig medisin kan være mere prøve og feile enn mange orker å se hunden gå igjennom. Ettersom epilepsi i grunn er symptom på så mye forskjellig, vil heller ikke de samme medisinene virke på alle hunder.

Over til noe anna: Det syndromet, du prater om Aud, er det da noe som skjer ofte? Ei tispe vi hadde på for var helt lam i bakparten, men før vi rakk å komme dit var hun OK igjen. Det har kun skjedd den ene gangen i sommer.

Putte bikkjene inn i munnen på andre bikkjer?? Nå henger kke jeg med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...