Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er det med epilepsi i avl? er det veldig risikabelt å kjøpe valp hvor en av foreldrene har diagnosen? Og hva om en hund lenger bak i slekten har epilepsi, men ikke de nærmeste slektningene (foreldre og besteforeldre)?

Hvor stor arveligheten er med epilepsi er jeg ikke sikker på. Hvis noen andre har eksakt info om dewtte er jeg veldig interessert.

Jeg ville nok ikke kjøpt valp hvis foreldrene hadde Idiopatisk epilepsi, altså epilepsi uten forklaring. Er det tydelig at anfallene kommer fra f.eks, slag i hodet eller betennelser, vil det jo ikke være arvelig.

Brent barn skyr ilden, er det noe som heter... Så jeg ville nok holdt meg unna valper med epi-foreldre.

Når det gjelder fjernere slektninger kunne man jo undersøke om dette er noe de bestemte linjene er spesielt belastet med, eller om det kun var ett enkelt tilfelle. Sjekk opp besteforldres og foreldres søsken og deres avkom. Om tipptipp-oldemoren hadde epilepsi, men ingen andre har vist symptomer, behøver man nok ikke bekymre seg.

Skrevet

Kan ikke akkurat si at jeg kjente igjen beskrivelsen på epilepsien her nei. Jeg har sett flere enn bare min hund med anfall og ingen av dem klarte å stå på bena. På min hund kunne anfallene vare i flere minutter, og krampene var så kraftige at det knaket i nakken hennes. Hun ble medisinert men det tok dessverre bare brodden av anfallene, og ho ble til slutt apatisk og fjern.  

En lettere form for epilepsi er heldigvis grei å leve med, og dag er det så gode medisiner at det trenger ikke hemme hundene.  

Høres jo litt underlig å dytte bikkja i kjeften på en annen hund da:-/ Tror ikke det er å anbefale...kremt.

Du er helt sikker å at det var epilepsi valpen hadde da og ikke en kjink i nakke da????? Hender nok ofte at både på dyr og mennesker at en raver noe rundt om en har en nerve i nakken som ligger i klemme...

Ved kraftige anfall, så faller først hunden sammen i krampe, store kramper. Den vet ikke hvor den biter, så ikke prøv å stikke hånden eller noe annet inn i munnen dens og den skuummer veldig rundt munnen.

Etter dette, som kan vare i mange minutter, så reiser den seg ofte opp og flyr rundt og rundt, uten mål og mening. Det var derfor den valpen jeg fortalte om havnet inn i gapet på en av de andre hundene, den løp inn dit selv, fordi den ikke hadde kontroll over hvor den løp. Og ble faktisk bra etter dette. Det finnes virkelig epilepsi, og det finnes epilepsiliknende anfall. Det er to forskjellige ting. Men vær å vennlig å ikke beskylde meg for å dytte en hund inn i gapet på en annen hund. Slikt tar ikke jeg som en fleip, uansett hvor mange smileys du putter på. Etter at anfallet var ferdig ble hunden sløv i blikket og veldig slapp, men dette tok jeg som en selvfølge at dere som har opplevd epilepsi på hund skjønte.

Ja, jeg er sikker på at den ikke hadde kink i nakken. Husk at dette gjentok seg 8 ganger i løpet av 12 timer. Jeg vet da forskjell på kink i nakken og epilepsiliknende anfall. Det var nok ikke ren epilepsi, tror jeg, siden det gikk over etter 8 anfallmed avslutning i munnen på en annen hund.

Skrevet

"til slutt fant den veien inn i en av mine andre hunders munn, og etter det ble anfallene helt og holdent borte. Så kanskje det kan være en god medisin for andre? "

Aud.

Det var du som skrev dette eller?????

Skrevet

Aud.  

Det var du som skrev dette eller?

Ja, det var jeg som skrev dette. Det kom jo klart fram i innlegget mitt. :-)

Skrevet

Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Jeg er ikke noe for kverulering så jeg sier meg ferdig med denne kommentaren. Var det en spøk så er det jo bare å fremheve det vet du.

Skrevet
Det er vel ingen som har beskyldt deg for å dytte bikkja inn i kjeften,men slik det fremkom av innleget ditt så "anbefalte" du nesten det som en kur, enten bikka løper frivillig inn i gapet eller den fikk hjelp..

Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

Skrevet
Ja, hvordan kan jeg forvente at dere skjønner en fleip, selv om jeg ikke puttet på en smiley, når det skrives noe som er selvsagt at er fleip. Bruk huet, så fungerer ting mye bedre.

*ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...