Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil gjerne ha en hund som krever lite men orker mye.


Stick
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Blandt alle disse flotte hunderasene sliter jeg med å velge en rase som jeg føler meg komfortabel med at passer min livstil. Etter å ha vært innom alt fra chihuahua til bullmastiff føler jeg meg mer usikker enn noengang på hva hund jeg ønsker.


Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.
Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.
Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".
Bør gjerne også like andre hunder.

Jeg tenker det er urealistisk for meg å forandre særlig mye på livstilen min så det er viktig at hunderasen jeg velger kommer til å trives med livstilen og aktivitetsnivået mitt slik det er i dag.

Jeg jobber kun deltid så det er begrenset hvor mye tid hunden måtte tilbragt alene per dag men gjerne opp mot 8 timer 2-3ganger i uken.
Jeg går tur hver dag på ca 30-60min i tillegg til et par lengre turer i uken på alt fra 2 til 6 timer.

Lydighet og søk (begge deler på hobbybasis) er noe jeg ønsker å trene med hunden.

Det er jammen ikke lett å skulle velge en hund som passer en i dette havet av raser.
Håper på noen gode ideer og input fra dere her på forumet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Japanere er jo kjempehærlige hunder og er nok en rase som kunne passet meg. Har en venninne med japaner og det er en rase jeg har vært innepå tidligere men som jeg har slått fra meg pga pelsen. Hadde den bare kommet i en korthårsvariant.... hihi ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk lundehund, kanskje? Det er jo en spisshund på noenlunde samme størrelse, men med en veldig praktisk pels. Veldig moderat jaktinstinkt (mer en sanker enn en jeger). Førerorientert? Ikke som en gjeterhund, men den holder deg under oppsikt og er som regel veldig grei å ha løs. Glad i andre hunder? Tja, de kan nok virke litt likegyldige av og til, men de er ingen kranglefanter, i hvert fall. Og så er det kanskje den vakreste og mest fascinerende hunderasen du noen gang vil møte, om du tar deg tid til å bli kjent med den.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.

Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.

Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".

Bør gjerne også like andre hunder.

Korthåret collie :lol::jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser bardman har foreslått lundehund, og jeg er forsåvidt helt enig, for det er en fantastisk rase. Men man skal ha i minnet at de er søren meg ikke mye førerorienterte og lydige :lol: Individuelt om de kan være løse også altså, av de tre lundehundene jeg har førstehåndserfaring med, så er det kun en jeg faktisk er villig til å kalle førerorientert eller i det hele tatt lydig, det er tispa vi har nå. Hun er en drøm i hverdagen på lydighet osv. Hannhunden vi hadde, djeez, for et surrehue av en hund. Ikke hørte han etter et sekund gjennom sitt fem år lange liv, det gikk på hans premisser :lol: Ene søstra til tispa vi har nå måtte ha på langline, utenom når hun var med tispa vår, for da hang hun etter henne. Og så har jeg møtt en god del lundiser, og få av dem hadde stålinnkalling, ikke i nærheten for å være ærlig.

Men du gambler veldig om du velger lundehund og er interessert i lydighet. Triksetrening ja, men lydighet... Njeeh, da skal du være heldig, som vi har vært med tispa vår.
Søk derimot, der egner de seg veldig er min erfaring!

Tispa vår er en drage i forhold til andre hunder, men det er også den eneste lundehunden jeg har møtt som er så streng, så der har vi bare vært uheldig vil jeg si. Ikke dermed sagt at hun er aggressiv, men hun har en enorm intimsone.

Men det er min favorittrase, uten tvil. Jeg er solgt og kan ikke se for meg en hverdag uten rasen. De er noe av det vakreste og mest fasinerende på denne jord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...