Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan utarter livmorbetennelse seg?


Recommended Posts

Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?

Det er plusser og minuser med alt. Men jeg vurderer å kastrere den jeg skal ta over. Hun var veldig, veldig syk under sin livmorbetennelse, jeg ønsker ikke at det skal skje igjen. Samtidig har jeg opplevd alvorlige komplikasjoner etter kastrering av tispe, så jeg er veldig ambivalent.

Men har din hatt livmorbetennelse? Dette var vel bare skjedebetennelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er plusser og minuser med alt. Men jeg vurderer å kastrere den jeg skal ta over. Hun var veldig, veldig syk under sin livmorbetennelse, jeg ønsker ikke at det skal skje igjen. Samtidig har jeg opplevd alvorlige komplikasjoner etter kastrering av tispe, så jeg er veldig ambivalent.

Men har din hatt livmorbetennelse? Dette var vel bare skjedebetennelse?

Nei, hun har ikke hatt livmorbetennelse som jeg vet om. Men det er helt tydelig at hun slekter på sin mor, som etter hver eneste løpetid får innbilt svangerskap med fylte patter og det som hører med. Nå blir tydeligvis ikke Mira deperimert av dette, ikke graver hun i smug etc, men jeg må innrømme at det hadde vært veldig deilig å slippe både løpetid og "fantasihvalper".

Alle inngrep, uansett hva det er, innebærer en risiko for komplikasjoner. Så det er helt klart en vurdering man må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg deg rett når jeg leser at det lønner seg å parre første løpetid etter livmorbeyennelse? Dette blir det siste kullet hennes og vi får henne overført på oss i NKK. Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?

Jepp, OM man skal avle er det beste løpetia å gjøre det på for å minske risken for komplikasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det gikk fint med hunden din;) Da mi fikk lukket livmorbetennelse for 2 år siden var symptomene at hun måtte ut på do med diare hver 2 time (helt på slaget) ellers i fin form. Startet en søndags kveld,dro tidlig til dyrlegen mandagen fikk time til kastrering tirsdagen. Mandagen måtte hun jo også ut hver andre time da. I uka her så har jammen meg såret åpnet seg! 2 år etter... Enten sitter det gjenn sting ellers så har hun fått noen der så åpnet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det gikk fint med hunden din;) Da mi fikk lukket livmorbetennelse for 2 år siden var symptomene at hun måtte ut på do med diare hver 2 time (helt på slaget) ellers i fin form. Startet en søndags kveld,dro tidlig til dyrlegen mandagen fikk time til kastrering tirsdagen. Mandagen måtte hun jo også ut hver andre time da. I uka her så har jammen meg såret åpnet seg! 2 år etter... Enten sitter det gjenn sting ellers så har hun fått noen der så åpnet seg.

Isj, det hørtes ikke noe bra ut... Det er kanskje ikke værre enn at det kan holdes rent og det gror av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 år gamle Linda ble operert for livmorbetennelse på mandag. Hun hadde en illeluktende utflod etter løpetiden (som var for tre uker siden) og etter et googlesøk fant vi ut at det kunne være symptom på livmorbetennelse.

Dagen etter dro vi til dyrlegen som satt jord og himmel i bevegelse for at vi skulle få komme inn med en eneste gang jeg ringte. Når vi kom fram bedøvet de Linda med en gang og tok en ultralydundersøkelse som viste noe som ikke skulle være sånn. Det så ut som svarte hull på skjermen, selv jeg som ikke har et trent øye så det når dyrlegen pekte på det.

Vi oppdaget det relativt tidlig og det var en åpen livmorbetennelse, så operasjonen foregikk uten komplikasjoner, men Linda takler dårlig tiden etter operasjonen, så dette blir den siste operasjonen hun må igjennom de neste sju årene.

Må legge til at de fant en "byll" eller lukket infisert klump på den ene eggstokken, så om den hadde fått vokse kunne det gått verre.

Linda har hatt to valpekull der alt har gått helt supert, men hun fikk likevel livmorbetennelse. Tror det er en myte at det å ha valper hjelper mot livmorbetennelse. Dyrlegen forklarte det hele med at hundenes syklus er spesiell i form av at livmoren "aldri" får hvile.

Anbefaler Vestby dyreklinikk på det sterkeste. Ikke fordi Linda overlevde, men fordi de er hyggelige, ligger på en akseptabel pris og virkelig gjør alt som er mulig for at hunden skal få behandling i tide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men jeg har også veldig god erfaring med Vestby, spesielt den ene veterinæren der som måtte avlive min forrige hund, Casper. Det hele ble gjort på en så fin og verdig måte som det kan gjøres, og hun var omtrent like mye berørt av det som skjedde som meg. Følte virkelig at jeg ble forstått og at det beste ble gjort for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linda har hatt to valpekull der alt har gått helt supert, men hun fikk likevel livmorbetennelse. Tror det er en myte at det å ha valper hjelper mot livmorbetennelse. Dyrlegen forklarte det hele med at hundenes syklus er spesiell i form av at livmoren "aldri" får hvile.

Det er vel ingen som har sagt at kull hjelper mot pyometra? Det er heller det at om man skal avle bør man ikke vente for mange løpetider, nettopp fordi pyometra gjerne kommer igjen, og da må tispa som oftest kasteres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har sagt at kull hjelper mot pyometra? Det er heller det at om man skal avle bør man ikke vente for mange løpetider, nettopp fordi pyometra gjerne kommer igjen, og da må tispa som oftest kasteres.

Nå svarte ikke jeg på det som ble skrevet. Jeg har bare alltid trodd at det å få valper på en tispe forhindret livmorbetennelse senere i livet (uten at jeg vet hvorfor jeg trodde det), men nå er jeg overbevist om at det ikke er av den grunn. :) Bare for å legge til det: Linda har ikke hatt tegn på livmorbetennelse før nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom over en artikkel om livmorbetennelse, finner den ikke igjen, hvor forfatteren mener det er en myte at hvalpekull forebygger livmorbetennelse. Men de mener det kan være genetisk og at man derfor bør stille seg spørsmålet om det er klokt å avle videre på en tidpe som har hatt det. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå svarte ikke jeg på det som ble skrevet. Jeg har bare alltid trodd at det å få valper på en tispe forhindret livmorbetennelse senere i livet (uten at jeg vet hvorfor jeg trodde det), men nå er jeg overbevist om at det ikke er av den grunn. :) Bare for å legge til det: Linda har ikke hatt tegn på livmorbetennelse før nå.

OT:

Jeg vet om en tispe som fikk valper ganske nøyaktig 18 måneder gammel med bakgrunn av at det lå så mye livmorbetennelse på linjene. Jeg vet ikke om hun hadde/har fått det, men å ha valper på en tispe forebyggende synes jeg er ganske skremmende og en dårlig grunn til bevisst å avle på det jeg mener fortsatt er en valp..... Sikkert ikke den eneste dette er gjort på :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L8 L: Nei, det er absolutt ikke veien å gå, da hadde det vel vært mer riktig å sterilisere hvis man er overbevist om at det er arvelig.

Jeg lurer så fælt på hva som forårsaker livmorbetennelse. Mamman til Linda er 11 år og har ikke fått det, heller ikke bestemoren såvidt jeg vet.

Kan det være stoffer i maten? Arvelig? Alderen? Hyppighet på løpetid?

Nei, jeg er bare sjeleglad Linda har det bra jeg. Men vi har jo ei tispe til som snart fyller syv år. Håper hun slipper unna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...