Gå til innhold
Hundesonen.no

En sær hund, hva er det?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Salukien min er sær. Iallefall i forhold til alle andre hunder jeg har møtt opp gjennom årene. Hun kan virke som om hun ikke har humor i det hele tatt. Det "alle" andre hunder lar seg begeistre over snur hun bare ryggen til. Men hun har humor, den kommer bare frem på slike merkelige tidsrom og steder. Og så inkluderer den stort sett bare henne selv. Om noen kommer og vil være med på det lille krumspringet hun har så slutter hun leken med en gang.

Hun er den som mest liker å observere andre hunder. De hun kjenner godt kan hun leke med, samtidig så forstår hun seg ikke på andre hunders lek og blir ofte bare femte hjulet på vogna. Hun prøver, men får liksom ikke til.

Hun studerer folk og andre hunder inne også. Ligger i sofaen med beina i kryss og bare følger med. Spør jeg om hun vil komme opp i sofaen sammen med meg går hun bare vekk for så å komme tilbake noen minutter etterpå. For da har hun selv bestemt seg for å komme. Ingen skal be henne om noe.

Hun er miljøsterk som bare det, men kan se ut som det motsatte. Trailere som passerer med en meters klaring bryr hun seg ikke om. Det gjør henne heller ikke noe å spankulere inne på dyrebutikken. Men folks oppfatning av henne er at hun er veldig sky og redd. Hun foretrekker nok ikke noe særlig kontakt, men er slett ikke så redd som hun kan se ut som. Hun er litt drama queen og vet å spille redd.

På lure coursing var hun den eneste av nærmere 20 mynder som bare så dumt på plastfilla. Antagelig syntes hun at det var ufattelig teit at noen orket å løpe etter noe slikt.

Hun er et matvrak uten like og stjeler som en ravn. Mat er det eneste jeg kan motivere henne med når det kommer til lydighetstrening. Jeg kan nok aldri legge vekk godbiten. Hun skjønner kjapt om jeg ikke har en passende belønning og da gjør hun nada.

I hele vinter har hun diltet i hælene mine på tur. Hun hater vinteren, selv med klær på. Hun ville nok helst gått i hi under en varm dundyne frem til våren kom. Er været skikkelig dårlig må jeg mer eller mindre bære henne ut i hagen for at hun skal gå på do.

Hun er det nærmeste en adelig katt en hund kan komme tror jeg.

:lol: Hun høres så herlig skrudd ut. :lol: Lukisen min er jo rene retrivern i forhold. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Kamar (basenji) er en sær hund, vil jeg påstå. Han er den første hannhunden jeg har hatt som ikke tisser med engang vi kommer ut. Han kan la være å tisse leeenge. Han føler liksom ikke noe for det, og virker lite interessert. Jeg er liksom vant med hannhunder som vil gjøre noe, helst med en eneste gang. Ikke kan han drite hvor som helst heller, det må nemlig være det "perfekte sted". Det kaller jeg sært. Det er sært for meg, for jeg var ikke vant med det. Tisper "forstår" jeg, men en hannhund? Da får'n bare holde seg til neste gang vi går ut, om jeg har hastverk. Og det kan gjerne være noen timer - null problem, legger seg for å sove igjen, han.

Han var heller aldri valp, var liksom født voksen, han. Han liker å leke og sånne ting, men han hadde aldri de store valpefaktene som jeg var vant med. Han bet ikke mye, han ble husrein raskt, han sov hele netter nesten med engang, og var egentlig aldri noe stort uro (nå har jeg kanskje hatt veldig mye "typisk" valp før av mine andre hunder). Ja, også kan han sove hvor som helst. Han sovnet på øyelysningen sin, og jeg vet ikke om dere har sett Yodel sin video "two dogs dining" - han sovnet han. Så det virket som om han kjedet seg skikkelig mye. Han sover sittende, stående og liggende. Første gangen vi tok Bergensbanen, tok det fem minutter før han sovnet sittende i setet. Null stress.

Kommer ikke på no' mer spesielt i skrivende stund, men han er i alle fall den særeste hunden jeg har hatt (alle disse rare tingene blir "normalt" etterhvert!). Om det er en gigantisk personlighet eller rasebetinget, aner jeg ikke. Men jeg tipper en god miks av begge deler.

Det er som å lese om Kuma. Hun ble også født voksen. Hun har aldri vekt meg, aldri gått på do inne, aldri ødelagt noe, aldri vært rampete og jeg har aldri hatt noe behov for å lære hun å "gå å legge seg". Hvis hun synes noe er ubehagelig, så legger hun seg ned og sover. Da går det over av seg selv har hun funnet ut. Hun går på do en gang i døgnet. Det vil si at morgenturene og kveldsturene er bortkasta. Hun holder seg heller i over 24 timer framfor å tisse i nabolaget. Og når hun tisser så står hun som oftest bare på forbeina.

Hun er også en sånn hund som liker å observere. Sitter gjerne i vinduet dagen lang. Hvis hun ser noen hunder krangle eller leke, så står hun bare stille og ser på.

Hvis noen vil hilse/prøver å få kontakt med hun, så bare stirrer hun. Gidder ikke bevege en muskel, bare står og observerer de. Det er litt sært. Jeg ser at folk synes det er litt creepy.

Også bryr hun seg ikke om hva jeg synes. Hun jobber for maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min Oskar synes jeg er litt sær. Han er liksom ikke hund.

Han vil ikke leke, da ser han bare dumt på oss om vi prøver. Han ruller seg aldri i noe. Han unngår alt av hunder utenom sin egen rase.

Han er også kjempe sær på vannet i vannskålen. Han drikker bare hvis vi gir han nytt imens han står å ser på. Han drikker heller ikke om han er hjemme alene, da venter han heller til vi er hjemme og med en gang vi er inne av døren løper han bort til skåla og drikker som om han aldri har sett vann før.

Han går ikke i vann, møkk eller på grus. Han er faktisk den eneste hunden jeg vet om som blir glad om han får på seg heldress i dårlig vær.

Han legger seg akkurat halv ti om kvelden hver eneste kveld og etter det får du han ikke ut av kurva..

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var mye morsomt her:-)

Hadde et matvrak av en hund, kunne spise alt mulig. Viss det lå noe på bakken som hun hverken hadde sett eller smakt på før gikk det stort sett ned på høykant. Men viss det var noe hun ikke hadde prøvd før og man ga det til henne fra hånda var hun utrolig skeptisk, luktet litt forsiktig, tenkte seg godt om, hmmmm, skal jeg ta sjangsen, slikke litt på det kanskje? Og så spiste hun det evt når det lå på gulvet :)

Hunder av hennes egen rase, de var litt skumle de, alle andre hunder er OK.

Kanskje rasekjennetgn? Men, som i en transe noen ganger, hun kunne være opptatt med en ting, f.eks leke med noe, og så ropte jeg på henne, opp med hodet med det samme, akkurat sånn goi-oi-oing (viss det er noen som skjønner dette avanserte språket?) , altså reagerte med det samme, "men hva skal jeg?" he he he, hadde super innkalling, men disse noen gangene, så ut som et stort spørsmålstegn og bare så på meg, he he he, men viss jeg satt meg på huk sekundet etterpå kom hun rasende i 120.

Det var de små særhetene hennes, ikke det helt store :|:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en sær hund en hund som fremstår som så spesiell at den må ha spesialbehandling mot omtrent alt. Vi hundeeiere gjør dyrene våre til det vi selv vil, og som oftest så kan man speile eieren i hunden. Da konkulderer jeg med at hunden har en sær eier som har skapt den sær, i den tro at den er så himla spesiell på alle mulige områder.

Det kan være at den er SÅ frysepinne at den må ha frakk året rundt. Den er SÅ redd for det ene og det andre at den må bæres rundt på i steden for å gå på bena sine. Den bjeffer og gneldrer fordi...(en eller annen latterlig årsak). Den kan bare spise sånn og slik mat fordi...(igjen, en merkelig forklaring). Den MÅ tisse kl 0600 på morgenen og den MÅ ha ditt og datt. I tillegg kommer alle "ikke må".

Hadde man behandlet hunden som en hund, gitt den normal hundeoppdragelse og lagt litt av menneskeliggjøringen på hylla, så hadde man ikke hatt en sær hund.

Det er for meg sære hunder.

Mye av det som nevnes i denne tråden mener jeg er hundenes personlighet, og det er ikke sært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...