Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. :P Meeeen så tenker jeg jo endel på hvordan jeg ordlegger meg og hvordan det kan tolkes av andre. SItter jeg med en gjeng og sier: Jeg møtte en dame på butikken og hun var drit feit, så høres det jo ganske frekt ut enn hvis jeg sier: møtte en dame på butikken som var ganske overvektig.

  • Like 6
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Skrevet

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

  • Like 3
Skrevet
Jeg tror faktisk man må oppleve det der selv, for å kunne forstå hvorfor det er nedlatende å bruke ordet feit i tide og utide. Du må gjerne stå på retten din, det gjør ikke betegnelsen mindre nedlatende. Bare kjør på, det betyr jo ikke noe annet enn fett likevel!

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Skrevet

Jeg tror ikke du helt klarer å overbevise jenter om at det å være skallet er like ille som å være feit, Karpe Skrotum. Det er flust av menn med lite hår som er sexy, det er langt mellom de som syns at feite folk er sexy.

---

Jeg for min del, har "slitt" (i den grad man kan kalle noe man ikke gidder å gjøre noe med, for å slite) med en noe ustabil vekt siden jeg ble syk, siden vi lurer på flere grunner for å være feit. Jeg hadde inntil jeg ble syk for en 10-11 år siden ingen større problemer med å holde vekta. Hovedproblemet er fortsatt for mange kalorier inn i forhold til kalorier brukt, men det er et par ting som gjør kalorier ut vanskeligere nå enn før.

For det første så har jeg vært veldig dårlig (jeg er ikke det i dag, ikke på den måten ihvertfall), så dårlig at jeg har hatt problemer med å kle på meg selv. Da sier det seg selv at man blir mindre aktiv. Det er heller ingen hjelp whatsoever når man er full av betente ledd (jeg har leddgikt) at man burde bevege på seg, for burde er ikke nødvendigvis det samme som å klare.

Jeg går for det andre på prednisolon, altså kortison, som gjør at man lagrer fett på artige steder. Det er en av langtidsbivirkningene med kortison det, at man lagrer mer magefett enn når man ikke går på det. Får si som lillebror gjør (som forøvrig ikke går på kortison :P ), jeg har vaskeball, ikke vaskebrett :aww:

For det tredje, så har jeg i tillegg en annen revmatisk sykdom som kan gjøre at jeg alltid føler meg sliten (MCTD). Når man alltid er sliten og aldri føler at man har overskudd til noe, så er ikke trimming det som står øverst på things to do når man bare orker, da er det gjerne husarbeid og andre kjipe ting man gjør.

Når det er sagt, så er det ikke klin umulig å holde seg slank, selv for en i min situasjon, det er bare vanskeligere nå enn den gangen jeg var frisk (og yngre, for den saks skyld, jeg forbrenner nok neppe like mye nå som da jeg var 20 :lol: ). Hovedproblemet er som før nevnt fortsatt at jeg spiser mer enn jeg bruker. Jeg er litt for lat og litt for glad i sjokolade og brus og litt for likegyldig til hvor mye jeg veier til å gidde å gjøre en innsats for å bli tynnere.

Skrevet
Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Altså, hva har denne tråden med håret ditt å gjøre? Som du sier selv, dette med håret er ikke noe man kan styre - like lite som man kan styre eget kosthold når man er et lite barn. Nå tenker jeg veldig lite over om folk går rundt med eller uten hår på hodet, men ja, jeg er faktisk litt varsom med bruken av ordet, skallet.

Hva du tror om bruken av ordet skallethet og bruken av ordet feit, gjør det faktisk ikke sistnevnte MINDRE negativt ladet. Sorry, du kan si hva pokker du vil, og komme med enda flere, dårlige sammenligninger, FEIT er fortsatt ikke et ord noen (jeg vet om) synes er noe hyggelig å bli kalt, selv om det er "realiteten".

Jeg skjønner ikke at du bare må tvilholde på retten til å bruke det, jeg - når det finnes en del alternativer, faktisk. Men hver enkelt må jo få velge selv, hvilke holdninger man ønsker å innta. Så, nå som du KANSKJE forstår at folk synes at det å bli kalt feit ikke er spesielt trivelig, så kan du jo velge og fortsette - eller la være.

Jeg blir i alle fall ikke veldig sjarmert av utsagnene dine, men det blir vel ikke du av fettet mitt heller.

Skrevet

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig? Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Skrevet

Å ikke ha hår på hodet (sånn som han jeg lager mat til) er noe de fleste vet er en prosess som ikke kan reverseres. Så om noen nevner den snaue skallen til mannen min, så vet både han og de at det er genetisk betinget å miste hårene på hodet i begynnelsen av 20-årene. Så om noen nevner at han er skallet, så er det aldeles ikke i en nedlatende tone. Men om de i tillegg hadde sagt "hvorfor iallverden får du ikke baken i gear og går henn og kjøper deg en parykk (underforstått fordi du er så ufyselig å se på med det hårløse hodet) så tror jeg nok han hadde følt seg støtt. Nå er til og med snaubarberte hoder en mote, det vil nok aldri en overvektig kropp bli.

Så det kan faktisk ikke sammenlignes, for når det nevnes at noen er feite, tykke, smellfeite eller hvatever, så innebærer det oftest en mening om at de er skyld i det selv og at de er late, har dårlig selfkontroll, er altfor matglade og så videre. Og det er hele forskjellen.

Opp med hånda alle som har lest Amenity sitt svar i denne tråden?

  • Like 1
Skrevet
Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Javel, og den forståelsen er ikke verdt det brukte dasspapiret mitt, om du fortsatt går rundt å bruker "feit", sånn hemningsløst.

Det er som og si: "jeg har full forståelse for at noen kan bli såret av at jeg kaller dem stygg, men jeg kan jo ikke la være heller, de er jo det."

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Nei, vet du, det sårer meg ikke lenger. Men det såret da jeg var fire, det såret gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomskolen - like mye som "stygg". Hvis det ikke brukes med negativt fortegn i dagens samfunn, hvorfor sitter da en femåring og grubler over hvor forbanna kjipt det er å være "feit"? (Kroppsideal er jo noe en femåring skal slippe og forholde seg til da, uansett, tenker jeg.)

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig?

Jeg kan jo begynne med og nevne tittelen på denne tråden. Hvor du i grunnen bare gjør kort prossess og skjærer alle "feite" over en kam. Det er åpenbart en del du har gått glipp av, hvis du mener at folk ikke snakker om og til andre mennesker på denne måten. Hva kaller man det igjen? Mangel på innsikt? Er ikke lenge siden jeg blei kalt for feit sist - av VOKSNE folk, faktisk eldre enn meg.

Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Ja, ok. Hvis DU har hørt "skallet" flere ganger, så er det en greie, og hvis DU ikke har hørt at folk har blitt kalt feite, så er det IKKE en greie? Jeg nekter ikke for at uttrykket "skallet" er et problem, det vet jeg ingen ting om, og jeg slenger ikke om meg med det ordet heller.

Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til, men den essensen jeg trekker ut fra dine innlegg, er noe á la, det er helt ok og si "feit" om "feite" folk, fordi DU selv ikke opplever ordet som negativt. Du har allikevel en forståelse for at ordet kan være sårende for mange, men velger å bruke det uansett.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det slett ikke faller meg naturlig å diskuteres noens "skallethet" sånn uten videre. Akkurat som jeg ikke kommenterer enkeltes store neser, brede hofter eller utstående ører - folkeskikk kaller de det visstnok.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Høh, deg om det.

  • Like 2
Skrevet
Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

*Fnis* Eksen min også! Jeg: "Hvordan ser hun ut da, den nye daten din?" Han: "Hun er veldig søt i fjeset"

Når det gjelder litt mer on topic-relaterte temaer så er det jo mange årsaker til at folk er overvektige, men de aller fleste handler om (tror jeg) psykiske årsaker, dårlig kosthold og inaktivitet og dårlig impulskontroll. Det finnes selvsagt mennesker som har dårlige fysiske forutsetninger for å være slanke, enten det er genetisk betinget overvekt eller ulike former for sykdommer eller medisiner, men for de fleste tror jeg det er viktig å fokusere på hvorfor man tar de valgene man tar - hvorfor overspiser man? Hvorfor er man inaktiv? Er det depresjon som gjør at man trøstespiser? Er det angst som gjør at man ikke tør å gå ut og dermed blir veldig inaktiv?

For mange blir overvekten et symptom på bakenforliggende problemer som jeg tror man må lufte og få ut i lyset hvis man skal lykkes med en gjennomført livsstilsendring. For selve det å gå ned i vekt, helt fysisk, er for de fleste ikke vanskelig - det handler om å spise riktig og trene hardt, aller helst en kombinasjon av styrke og kondisjon. For de som ikke har særskilte utfordringer som krever mer medisinsk kompetanse enn jeg har, vil det være en suksessoppskrift. Men det ER jo ikke så enkelt. Mange overspiser av de samme årsakene som gjør at andre drikker, shopper, har anoreksia eller bulimi, er sexavhengige, bruker piller - eller andre måter for å fortrenger de vonde følelsene og erstatte de med en (dessverre kortvarig) følelse av lykke og kontroll. Da sier det seg selv at man må jobbe med mer enn kosthold og trening for å lykkes med prosjektet.

Ja, og så har du sånne som meg da. Som spiser fordi jeg er fryktelig glad i mat, SÆRLIG godteri, kaker og alt som er søtt, og som er en livsnyter av rang. Jeg ELSKER å kose meg! Men jeg trives ikke særlig godt når jeg legger på meg, og trener derfor hardt og har en relativt god selvkontroll i ukedagene. Jeg har det veldig mye bedre som slank og trent og med et sunt kosthold, enn i de periodene jeg spiser sjokolade til lunsj og lakris til kveldsmat. For sånne som meg er et skikkelig realistisk vurderende blikk på seg selv og et hardt tak i nakken det som må til :P

Skrevet

Men er det greia, liksom? Er man overvektig, så overspiser man? Det kan ikke være feil kosthold og inaktivitet?

Skrevet
For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Skrevet

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Og mer klarte du ikke og svare på? Hva med å utbrodere, siden jeg ikke forstår deg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...