Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. :P Meeeen så tenker jeg jo endel på hvordan jeg ordlegger meg og hvordan det kan tolkes av andre. SItter jeg med en gjeng og sier: Jeg møtte en dame på butikken og hun var drit feit, så høres det jo ganske frekt ut enn hvis jeg sier: møtte en dame på butikken som var ganske overvektig.

  • Like 6
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Skrevet

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

  • Like 3
Skrevet
Jeg tror faktisk man må oppleve det der selv, for å kunne forstå hvorfor det er nedlatende å bruke ordet feit i tide og utide. Du må gjerne stå på retten din, det gjør ikke betegnelsen mindre nedlatende. Bare kjør på, det betyr jo ikke noe annet enn fett likevel!

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Skrevet

Jeg tror ikke du helt klarer å overbevise jenter om at det å være skallet er like ille som å være feit, Karpe Skrotum. Det er flust av menn med lite hår som er sexy, det er langt mellom de som syns at feite folk er sexy.

---

Jeg for min del, har "slitt" (i den grad man kan kalle noe man ikke gidder å gjøre noe med, for å slite) med en noe ustabil vekt siden jeg ble syk, siden vi lurer på flere grunner for å være feit. Jeg hadde inntil jeg ble syk for en 10-11 år siden ingen større problemer med å holde vekta. Hovedproblemet er fortsatt for mange kalorier inn i forhold til kalorier brukt, men det er et par ting som gjør kalorier ut vanskeligere nå enn før.

For det første så har jeg vært veldig dårlig (jeg er ikke det i dag, ikke på den måten ihvertfall), så dårlig at jeg har hatt problemer med å kle på meg selv. Da sier det seg selv at man blir mindre aktiv. Det er heller ingen hjelp whatsoever når man er full av betente ledd (jeg har leddgikt) at man burde bevege på seg, for burde er ikke nødvendigvis det samme som å klare.

Jeg går for det andre på prednisolon, altså kortison, som gjør at man lagrer fett på artige steder. Det er en av langtidsbivirkningene med kortison det, at man lagrer mer magefett enn når man ikke går på det. Får si som lillebror gjør (som forøvrig ikke går på kortison :P ), jeg har vaskeball, ikke vaskebrett :aww:

For det tredje, så har jeg i tillegg en annen revmatisk sykdom som kan gjøre at jeg alltid føler meg sliten (MCTD). Når man alltid er sliten og aldri føler at man har overskudd til noe, så er ikke trimming det som står øverst på things to do når man bare orker, da er det gjerne husarbeid og andre kjipe ting man gjør.

Når det er sagt, så er det ikke klin umulig å holde seg slank, selv for en i min situasjon, det er bare vanskeligere nå enn den gangen jeg var frisk (og yngre, for den saks skyld, jeg forbrenner nok neppe like mye nå som da jeg var 20 :lol: ). Hovedproblemet er som før nevnt fortsatt at jeg spiser mer enn jeg bruker. Jeg er litt for lat og litt for glad i sjokolade og brus og litt for likegyldig til hvor mye jeg veier til å gidde å gjøre en innsats for å bli tynnere.

Skrevet
Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Altså, hva har denne tråden med håret ditt å gjøre? Som du sier selv, dette med håret er ikke noe man kan styre - like lite som man kan styre eget kosthold når man er et lite barn. Nå tenker jeg veldig lite over om folk går rundt med eller uten hår på hodet, men ja, jeg er faktisk litt varsom med bruken av ordet, skallet.

Hva du tror om bruken av ordet skallethet og bruken av ordet feit, gjør det faktisk ikke sistnevnte MINDRE negativt ladet. Sorry, du kan si hva pokker du vil, og komme med enda flere, dårlige sammenligninger, FEIT er fortsatt ikke et ord noen (jeg vet om) synes er noe hyggelig å bli kalt, selv om det er "realiteten".

Jeg skjønner ikke at du bare må tvilholde på retten til å bruke det, jeg - når det finnes en del alternativer, faktisk. Men hver enkelt må jo få velge selv, hvilke holdninger man ønsker å innta. Så, nå som du KANSKJE forstår at folk synes at det å bli kalt feit ikke er spesielt trivelig, så kan du jo velge og fortsette - eller la være.

Jeg blir i alle fall ikke veldig sjarmert av utsagnene dine, men det blir vel ikke du av fettet mitt heller.

Skrevet

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig? Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Skrevet

Å ikke ha hår på hodet (sånn som han jeg lager mat til) er noe de fleste vet er en prosess som ikke kan reverseres. Så om noen nevner den snaue skallen til mannen min, så vet både han og de at det er genetisk betinget å miste hårene på hodet i begynnelsen av 20-årene. Så om noen nevner at han er skallet, så er det aldeles ikke i en nedlatende tone. Men om de i tillegg hadde sagt "hvorfor iallverden får du ikke baken i gear og går henn og kjøper deg en parykk (underforstått fordi du er så ufyselig å se på med det hårløse hodet) så tror jeg nok han hadde følt seg støtt. Nå er til og med snaubarberte hoder en mote, det vil nok aldri en overvektig kropp bli.

Så det kan faktisk ikke sammenlignes, for når det nevnes at noen er feite, tykke, smellfeite eller hvatever, så innebærer det oftest en mening om at de er skyld i det selv og at de er late, har dårlig selfkontroll, er altfor matglade og så videre. Og det er hele forskjellen.

Opp med hånda alle som har lest Amenity sitt svar i denne tråden?

  • Like 1
Skrevet
Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Javel, og den forståelsen er ikke verdt det brukte dasspapiret mitt, om du fortsatt går rundt å bruker "feit", sånn hemningsløst.

Det er som og si: "jeg har full forståelse for at noen kan bli såret av at jeg kaller dem stygg, men jeg kan jo ikke la være heller, de er jo det."

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Nei, vet du, det sårer meg ikke lenger. Men det såret da jeg var fire, det såret gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomskolen - like mye som "stygg". Hvis det ikke brukes med negativt fortegn i dagens samfunn, hvorfor sitter da en femåring og grubler over hvor forbanna kjipt det er å være "feit"? (Kroppsideal er jo noe en femåring skal slippe og forholde seg til da, uansett, tenker jeg.)

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig?

Jeg kan jo begynne med og nevne tittelen på denne tråden. Hvor du i grunnen bare gjør kort prossess og skjærer alle "feite" over en kam. Det er åpenbart en del du har gått glipp av, hvis du mener at folk ikke snakker om og til andre mennesker på denne måten. Hva kaller man det igjen? Mangel på innsikt? Er ikke lenge siden jeg blei kalt for feit sist - av VOKSNE folk, faktisk eldre enn meg.

Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Ja, ok. Hvis DU har hørt "skallet" flere ganger, så er det en greie, og hvis DU ikke har hørt at folk har blitt kalt feite, så er det IKKE en greie? Jeg nekter ikke for at uttrykket "skallet" er et problem, det vet jeg ingen ting om, og jeg slenger ikke om meg med det ordet heller.

Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til, men den essensen jeg trekker ut fra dine innlegg, er noe á la, det er helt ok og si "feit" om "feite" folk, fordi DU selv ikke opplever ordet som negativt. Du har allikevel en forståelse for at ordet kan være sårende for mange, men velger å bruke det uansett.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det slett ikke faller meg naturlig å diskuteres noens "skallethet" sånn uten videre. Akkurat som jeg ikke kommenterer enkeltes store neser, brede hofter eller utstående ører - folkeskikk kaller de det visstnok.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Høh, deg om det.

  • Like 2
Skrevet
Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

*Fnis* Eksen min også! Jeg: "Hvordan ser hun ut da, den nye daten din?" Han: "Hun er veldig søt i fjeset"

Når det gjelder litt mer on topic-relaterte temaer så er det jo mange årsaker til at folk er overvektige, men de aller fleste handler om (tror jeg) psykiske årsaker, dårlig kosthold og inaktivitet og dårlig impulskontroll. Det finnes selvsagt mennesker som har dårlige fysiske forutsetninger for å være slanke, enten det er genetisk betinget overvekt eller ulike former for sykdommer eller medisiner, men for de fleste tror jeg det er viktig å fokusere på hvorfor man tar de valgene man tar - hvorfor overspiser man? Hvorfor er man inaktiv? Er det depresjon som gjør at man trøstespiser? Er det angst som gjør at man ikke tør å gå ut og dermed blir veldig inaktiv?

For mange blir overvekten et symptom på bakenforliggende problemer som jeg tror man må lufte og få ut i lyset hvis man skal lykkes med en gjennomført livsstilsendring. For selve det å gå ned i vekt, helt fysisk, er for de fleste ikke vanskelig - det handler om å spise riktig og trene hardt, aller helst en kombinasjon av styrke og kondisjon. For de som ikke har særskilte utfordringer som krever mer medisinsk kompetanse enn jeg har, vil det være en suksessoppskrift. Men det ER jo ikke så enkelt. Mange overspiser av de samme årsakene som gjør at andre drikker, shopper, har anoreksia eller bulimi, er sexavhengige, bruker piller - eller andre måter for å fortrenger de vonde følelsene og erstatte de med en (dessverre kortvarig) følelse av lykke og kontroll. Da sier det seg selv at man må jobbe med mer enn kosthold og trening for å lykkes med prosjektet.

Ja, og så har du sånne som meg da. Som spiser fordi jeg er fryktelig glad i mat, SÆRLIG godteri, kaker og alt som er søtt, og som er en livsnyter av rang. Jeg ELSKER å kose meg! Men jeg trives ikke særlig godt når jeg legger på meg, og trener derfor hardt og har en relativt god selvkontroll i ukedagene. Jeg har det veldig mye bedre som slank og trent og med et sunt kosthold, enn i de periodene jeg spiser sjokolade til lunsj og lakris til kveldsmat. For sånne som meg er et skikkelig realistisk vurderende blikk på seg selv og et hardt tak i nakken det som må til :P

Skrevet

Men er det greia, liksom? Er man overvektig, så overspiser man? Det kan ikke være feil kosthold og inaktivitet?

Skrevet
For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Skrevet

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Og mer klarte du ikke og svare på? Hva med å utbrodere, siden jeg ikke forstår deg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...