Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. :P Meeeen så tenker jeg jo endel på hvordan jeg ordlegger meg og hvordan det kan tolkes av andre. SItter jeg med en gjeng og sier: Jeg møtte en dame på butikken og hun var drit feit, så høres det jo ganske frekt ut enn hvis jeg sier: møtte en dame på butikken som var ganske overvektig.

  • Like 6
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Skrevet

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

  • Like 3
Skrevet
Jeg tror faktisk man må oppleve det der selv, for å kunne forstå hvorfor det er nedlatende å bruke ordet feit i tide og utide. Du må gjerne stå på retten din, det gjør ikke betegnelsen mindre nedlatende. Bare kjør på, det betyr jo ikke noe annet enn fett likevel!

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Skrevet

Jeg tror ikke du helt klarer å overbevise jenter om at det å være skallet er like ille som å være feit, Karpe Skrotum. Det er flust av menn med lite hår som er sexy, det er langt mellom de som syns at feite folk er sexy.

---

Jeg for min del, har "slitt" (i den grad man kan kalle noe man ikke gidder å gjøre noe med, for å slite) med en noe ustabil vekt siden jeg ble syk, siden vi lurer på flere grunner for å være feit. Jeg hadde inntil jeg ble syk for en 10-11 år siden ingen større problemer med å holde vekta. Hovedproblemet er fortsatt for mange kalorier inn i forhold til kalorier brukt, men det er et par ting som gjør kalorier ut vanskeligere nå enn før.

For det første så har jeg vært veldig dårlig (jeg er ikke det i dag, ikke på den måten ihvertfall), så dårlig at jeg har hatt problemer med å kle på meg selv. Da sier det seg selv at man blir mindre aktiv. Det er heller ingen hjelp whatsoever når man er full av betente ledd (jeg har leddgikt) at man burde bevege på seg, for burde er ikke nødvendigvis det samme som å klare.

Jeg går for det andre på prednisolon, altså kortison, som gjør at man lagrer fett på artige steder. Det er en av langtidsbivirkningene med kortison det, at man lagrer mer magefett enn når man ikke går på det. Får si som lillebror gjør (som forøvrig ikke går på kortison :P ), jeg har vaskeball, ikke vaskebrett :aww:

For det tredje, så har jeg i tillegg en annen revmatisk sykdom som kan gjøre at jeg alltid føler meg sliten (MCTD). Når man alltid er sliten og aldri føler at man har overskudd til noe, så er ikke trimming det som står øverst på things to do når man bare orker, da er det gjerne husarbeid og andre kjipe ting man gjør.

Når det er sagt, så er det ikke klin umulig å holde seg slank, selv for en i min situasjon, det er bare vanskeligere nå enn den gangen jeg var frisk (og yngre, for den saks skyld, jeg forbrenner nok neppe like mye nå som da jeg var 20 :lol: ). Hovedproblemet er som før nevnt fortsatt at jeg spiser mer enn jeg bruker. Jeg er litt for lat og litt for glad i sjokolade og brus og litt for likegyldig til hvor mye jeg veier til å gidde å gjøre en innsats for å bli tynnere.

Skrevet
Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Altså, hva har denne tråden med håret ditt å gjøre? Som du sier selv, dette med håret er ikke noe man kan styre - like lite som man kan styre eget kosthold når man er et lite barn. Nå tenker jeg veldig lite over om folk går rundt med eller uten hår på hodet, men ja, jeg er faktisk litt varsom med bruken av ordet, skallet.

Hva du tror om bruken av ordet skallethet og bruken av ordet feit, gjør det faktisk ikke sistnevnte MINDRE negativt ladet. Sorry, du kan si hva pokker du vil, og komme med enda flere, dårlige sammenligninger, FEIT er fortsatt ikke et ord noen (jeg vet om) synes er noe hyggelig å bli kalt, selv om det er "realiteten".

Jeg skjønner ikke at du bare må tvilholde på retten til å bruke det, jeg - når det finnes en del alternativer, faktisk. Men hver enkelt må jo få velge selv, hvilke holdninger man ønsker å innta. Så, nå som du KANSKJE forstår at folk synes at det å bli kalt feit ikke er spesielt trivelig, så kan du jo velge og fortsette - eller la være.

Jeg blir i alle fall ikke veldig sjarmert av utsagnene dine, men det blir vel ikke du av fettet mitt heller.

Skrevet

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig? Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Skrevet

Å ikke ha hår på hodet (sånn som han jeg lager mat til) er noe de fleste vet er en prosess som ikke kan reverseres. Så om noen nevner den snaue skallen til mannen min, så vet både han og de at det er genetisk betinget å miste hårene på hodet i begynnelsen av 20-årene. Så om noen nevner at han er skallet, så er det aldeles ikke i en nedlatende tone. Men om de i tillegg hadde sagt "hvorfor iallverden får du ikke baken i gear og går henn og kjøper deg en parykk (underforstått fordi du er så ufyselig å se på med det hårløse hodet) så tror jeg nok han hadde følt seg støtt. Nå er til og med snaubarberte hoder en mote, det vil nok aldri en overvektig kropp bli.

Så det kan faktisk ikke sammenlignes, for når det nevnes at noen er feite, tykke, smellfeite eller hvatever, så innebærer det oftest en mening om at de er skyld i det selv og at de er late, har dårlig selfkontroll, er altfor matglade og så videre. Og det er hele forskjellen.

Opp med hånda alle som har lest Amenity sitt svar i denne tråden?

  • Like 1
Skrevet
Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Javel, og den forståelsen er ikke verdt det brukte dasspapiret mitt, om du fortsatt går rundt å bruker "feit", sånn hemningsløst.

Det er som og si: "jeg har full forståelse for at noen kan bli såret av at jeg kaller dem stygg, men jeg kan jo ikke la være heller, de er jo det."

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Nei, vet du, det sårer meg ikke lenger. Men det såret da jeg var fire, det såret gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomskolen - like mye som "stygg". Hvis det ikke brukes med negativt fortegn i dagens samfunn, hvorfor sitter da en femåring og grubler over hvor forbanna kjipt det er å være "feit"? (Kroppsideal er jo noe en femåring skal slippe og forholde seg til da, uansett, tenker jeg.)

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig?

Jeg kan jo begynne med og nevne tittelen på denne tråden. Hvor du i grunnen bare gjør kort prossess og skjærer alle "feite" over en kam. Det er åpenbart en del du har gått glipp av, hvis du mener at folk ikke snakker om og til andre mennesker på denne måten. Hva kaller man det igjen? Mangel på innsikt? Er ikke lenge siden jeg blei kalt for feit sist - av VOKSNE folk, faktisk eldre enn meg.

Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Ja, ok. Hvis DU har hørt "skallet" flere ganger, så er det en greie, og hvis DU ikke har hørt at folk har blitt kalt feite, så er det IKKE en greie? Jeg nekter ikke for at uttrykket "skallet" er et problem, det vet jeg ingen ting om, og jeg slenger ikke om meg med det ordet heller.

Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til, men den essensen jeg trekker ut fra dine innlegg, er noe á la, det er helt ok og si "feit" om "feite" folk, fordi DU selv ikke opplever ordet som negativt. Du har allikevel en forståelse for at ordet kan være sårende for mange, men velger å bruke det uansett.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det slett ikke faller meg naturlig å diskuteres noens "skallethet" sånn uten videre. Akkurat som jeg ikke kommenterer enkeltes store neser, brede hofter eller utstående ører - folkeskikk kaller de det visstnok.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Høh, deg om det.

  • Like 2
Skrevet
Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

*Fnis* Eksen min også! Jeg: "Hvordan ser hun ut da, den nye daten din?" Han: "Hun er veldig søt i fjeset"

Når det gjelder litt mer on topic-relaterte temaer så er det jo mange årsaker til at folk er overvektige, men de aller fleste handler om (tror jeg) psykiske årsaker, dårlig kosthold og inaktivitet og dårlig impulskontroll. Det finnes selvsagt mennesker som har dårlige fysiske forutsetninger for å være slanke, enten det er genetisk betinget overvekt eller ulike former for sykdommer eller medisiner, men for de fleste tror jeg det er viktig å fokusere på hvorfor man tar de valgene man tar - hvorfor overspiser man? Hvorfor er man inaktiv? Er det depresjon som gjør at man trøstespiser? Er det angst som gjør at man ikke tør å gå ut og dermed blir veldig inaktiv?

For mange blir overvekten et symptom på bakenforliggende problemer som jeg tror man må lufte og få ut i lyset hvis man skal lykkes med en gjennomført livsstilsendring. For selve det å gå ned i vekt, helt fysisk, er for de fleste ikke vanskelig - det handler om å spise riktig og trene hardt, aller helst en kombinasjon av styrke og kondisjon. For de som ikke har særskilte utfordringer som krever mer medisinsk kompetanse enn jeg har, vil det være en suksessoppskrift. Men det ER jo ikke så enkelt. Mange overspiser av de samme årsakene som gjør at andre drikker, shopper, har anoreksia eller bulimi, er sexavhengige, bruker piller - eller andre måter for å fortrenger de vonde følelsene og erstatte de med en (dessverre kortvarig) følelse av lykke og kontroll. Da sier det seg selv at man må jobbe med mer enn kosthold og trening for å lykkes med prosjektet.

Ja, og så har du sånne som meg da. Som spiser fordi jeg er fryktelig glad i mat, SÆRLIG godteri, kaker og alt som er søtt, og som er en livsnyter av rang. Jeg ELSKER å kose meg! Men jeg trives ikke særlig godt når jeg legger på meg, og trener derfor hardt og har en relativt god selvkontroll i ukedagene. Jeg har det veldig mye bedre som slank og trent og med et sunt kosthold, enn i de periodene jeg spiser sjokolade til lunsj og lakris til kveldsmat. For sånne som meg er et skikkelig realistisk vurderende blikk på seg selv og et hardt tak i nakken det som må til :P

Skrevet

Men er det greia, liksom? Er man overvektig, så overspiser man? Det kan ikke være feil kosthold og inaktivitet?

Skrevet
For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Skrevet

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Og mer klarte du ikke og svare på? Hva med å utbrodere, siden jeg ikke forstår deg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...