Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere grunner for å være feit?


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. :P Meeeen så tenker jeg jo endel på hvordan jeg ordlegger meg og hvordan det kan tolkes av andre. SItter jeg med en gjeng og sier: Jeg møtte en dame på butikken og hun var drit feit, så høres det jo ganske frekt ut enn hvis jeg sier: møtte en dame på butikken som var ganske overvektig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Jeg tror faktisk man må oppleve det der selv, for å kunne forstå hvorfor det er nedlatende å bruke ordet feit i tide og utide. Du må gjerne stå på retten din, det gjør ikke betegnelsen mindre nedlatende. Bare kjør på, det betyr jo ikke noe annet enn fett likevel!

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du helt klarer å overbevise jenter om at det å være skallet er like ille som å være feit, Karpe Skrotum. Det er flust av menn med lite hår som er sexy, det er langt mellom de som syns at feite folk er sexy.

---

Jeg for min del, har "slitt" (i den grad man kan kalle noe man ikke gidder å gjøre noe med, for å slite) med en noe ustabil vekt siden jeg ble syk, siden vi lurer på flere grunner for å være feit. Jeg hadde inntil jeg ble syk for en 10-11 år siden ingen større problemer med å holde vekta. Hovedproblemet er fortsatt for mange kalorier inn i forhold til kalorier brukt, men det er et par ting som gjør kalorier ut vanskeligere nå enn før.

For det første så har jeg vært veldig dårlig (jeg er ikke det i dag, ikke på den måten ihvertfall), så dårlig at jeg har hatt problemer med å kle på meg selv. Da sier det seg selv at man blir mindre aktiv. Det er heller ingen hjelp whatsoever når man er full av betente ledd (jeg har leddgikt) at man burde bevege på seg, for burde er ikke nødvendigvis det samme som å klare.

Jeg går for det andre på prednisolon, altså kortison, som gjør at man lagrer fett på artige steder. Det er en av langtidsbivirkningene med kortison det, at man lagrer mer magefett enn når man ikke går på det. Får si som lillebror gjør (som forøvrig ikke går på kortison :P ), jeg har vaskeball, ikke vaskebrett :aww:

For det tredje, så har jeg i tillegg en annen revmatisk sykdom som kan gjøre at jeg alltid føler meg sliten (MCTD). Når man alltid er sliten og aldri føler at man har overskudd til noe, så er ikke trimming det som står øverst på things to do når man bare orker, da er det gjerne husarbeid og andre kjipe ting man gjør.

Når det er sagt, så er det ikke klin umulig å holde seg slank, selv for en i min situasjon, det er bare vanskeligere nå enn den gangen jeg var frisk (og yngre, for den saks skyld, jeg forbrenner nok neppe like mye nå som da jeg var 20 :lol: ). Hovedproblemet er som før nevnt fortsatt at jeg spiser mer enn jeg bruker. Jeg er litt for lat og litt for glad i sjokolade og brus og litt for likegyldig til hvor mye jeg veier til å gidde å gjøre en innsats for å bli tynnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet. Det jeg dog har opplevd er å høre 'skallet' fra jeg var ung, 3 hår og midtskill mm - altså i settingen nedlatende(den gangen hadde jeg endel hår,). Jeg tror de fleste her(inkludert deg) bruker 'skallet' ordet også uten å legge noe nedlatende i det, selv om det kan være nedlatende for de som har opplevd dette.

Nå kan de fleste med overvekt ha en mulighet til å styre dette til dels selv, mens en som mister håret kan gjøre lite. Jeg tror få tenker over hvor negativt ladet 'skallet' er, mens det å si feit er fyfy.

Altså, hva har denne tråden med håret ditt å gjøre? Som du sier selv, dette med håret er ikke noe man kan styre - like lite som man kan styre eget kosthold når man er et lite barn. Nå tenker jeg veldig lite over om folk går rundt med eller uten hår på hodet, men ja, jeg er faktisk litt varsom med bruken av ordet, skallet.

Hva du tror om bruken av ordet skallethet og bruken av ordet feit, gjør det faktisk ikke sistnevnte MINDRE negativt ladet. Sorry, du kan si hva pokker du vil, og komme med enda flere, dårlige sammenligninger, FEIT er fortsatt ikke et ord noen (jeg vet om) synes er noe hyggelig å bli kalt, selv om det er "realiteten".

Jeg skjønner ikke at du bare må tvilholde på retten til å bruke det, jeg - når det finnes en del alternativer, faktisk. Men hver enkelt må jo få velge selv, hvilke holdninger man ønsker å innta. Så, nå som du KANSKJE forstår at folk synes at det å bli kalt feit ikke er spesielt trivelig, så kan du jo velge og fortsette - eller la være.

Jeg blir i alle fall ikke veldig sjarmert av utsagnene dine, men det blir vel ikke du av fettet mitt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig? Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke ha hår på hodet (sånn som han jeg lager mat til) er noe de fleste vet er en prosess som ikke kan reverseres. Så om noen nevner den snaue skallen til mannen min, så vet både han og de at det er genetisk betinget å miste hårene på hodet i begynnelsen av 20-årene. Så om noen nevner at han er skallet, så er det aldeles ikke i en nedlatende tone. Men om de i tillegg hadde sagt "hvorfor iallverden får du ikke baken i gear og går henn og kjøper deg en parykk (underforstått fordi du er så ufyselig å se på med det hårløse hodet) så tror jeg nok han hadde følt seg støtt. Nå er til og med snaubarberte hoder en mote, det vil nok aldri en overvektig kropp bli.

Så det kan faktisk ikke sammenlignes, for når det nevnes at noen er feite, tykke, smellfeite eller hvatever, så innebærer det oftest en mening om at de er skyld i det selv og at de er late, har dårlig selfkontroll, er altfor matglade og så videre. Og det er hele forskjellen.

Opp med hånda alle som har lest Amenity sitt svar i denne tråden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe du ikke forstod med: "Har ikke opplevd det selv, men har forståelse for at noen reagerer på ordet."?

Javel, og den forståelsen er ikke verdt det brukte dasspapiret mitt, om du fortsatt går rundt å bruker "feit", sånn hemningsløst.

Det er som og si: "jeg har full forståelse for at noen kan bli såret av at jeg kaller dem stygg, men jeg kan jo ikke la være heller, de er jo det."

Jeg skjønner at ordet feit sårer deg og at du ikke har forståelse for at andre ord sårer andre - for de er bare dårlige sammenligninger.

Nei, vet du, det sårer meg ikke lenger. Men det såret da jeg var fire, det såret gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomskolen - like mye som "stygg". Hvis det ikke brukes med negativt fortegn i dagens samfunn, hvorfor sitter da en femåring og grubler over hvor forbanna kjipt det er å være "feit"? (Kroppsideal er jo noe en femåring skal slippe og forholde seg til da, uansett, tenker jeg.)

Holdninger man ønsker å innta faktisk .... i samme setting "du kan si hva pokker du vil" - jaja ...

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Hvem er det som sier FEIT til noen egentlig? Hvem sier TJUKK til noen egentlig? Hvem sier OVERVEKTIG til noen egentlig?

Jeg kan jo begynne med og nevne tittelen på denne tråden. Hvor du i grunnen bare gjør kort prossess og skjærer alle "feite" over en kam. Det er åpenbart en del du har gått glipp av, hvis du mener at folk ikke snakker om og til andre mennesker på denne måten. Hva kaller man det igjen? Mangel på innsikt? Er ikke lenge siden jeg blei kalt for feit sist - av VOKSNE folk, faktisk eldre enn meg.

Jeg har ennå til gode å høre i dagligtalen der voksne folk snakker at noen sier dette direkte til folk - jeg har dog hørt skallet flere ganger.

Ja, ok. Hvis DU har hørt "skallet" flere ganger, så er det en greie, og hvis DU ikke har hørt at folk har blitt kalt feite, så er det IKKE en greie? Jeg nekter ikke for at uttrykket "skallet" er et problem, det vet jeg ingen ting om, og jeg slenger ikke om meg med det ordet heller.

Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til, men den essensen jeg trekker ut fra dine innlegg, er noe á la, det er helt ok og si "feit" om "feite" folk, fordi DU selv ikke opplever ordet som negativt. Du har allikevel en forståelse for at ordet kan være sårende for mange, men velger å bruke det uansett.

Jeg har i alle fall til gode å si dette direkte til folk som har noen kilo for mye eller for lite. (foruten de jeg kjenner så godt at jeg vet hvordan de takler det) - jeg har dog sagt skallet (selv om jeg slet med dette i ung alder selv) - Å kommentere vekta direkte til folk er vel litt tabu/ufint? - mens å kommentere skallethet er litt mer 'godkjent'?

Jeg vet i hvert fall med meg selv, at det slett ikke faller meg naturlig å diskuteres noens "skallethet" sånn uten videre. Akkurat som jeg ikke kommenterer enkeltes store neser, brede hofter eller utstående ører - folkeskikk kaller de det visstnok.

Ordet feit kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - ordet skallet kan gjøre til at folk trøstespiser, for de reagerer på det - derfor er det i trådens tema.

Høh, deg om det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve:

Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung. :lol:

*Fnis* Eksen min også! Jeg: "Hvordan ser hun ut da, den nye daten din?" Han: "Hun er veldig søt i fjeset"

Når det gjelder litt mer on topic-relaterte temaer så er det jo mange årsaker til at folk er overvektige, men de aller fleste handler om (tror jeg) psykiske årsaker, dårlig kosthold og inaktivitet og dårlig impulskontroll. Det finnes selvsagt mennesker som har dårlige fysiske forutsetninger for å være slanke, enten det er genetisk betinget overvekt eller ulike former for sykdommer eller medisiner, men for de fleste tror jeg det er viktig å fokusere på hvorfor man tar de valgene man tar - hvorfor overspiser man? Hvorfor er man inaktiv? Er det depresjon som gjør at man trøstespiser? Er det angst som gjør at man ikke tør å gå ut og dermed blir veldig inaktiv?

For mange blir overvekten et symptom på bakenforliggende problemer som jeg tror man må lufte og få ut i lyset hvis man skal lykkes med en gjennomført livsstilsendring. For selve det å gå ned i vekt, helt fysisk, er for de fleste ikke vanskelig - det handler om å spise riktig og trene hardt, aller helst en kombinasjon av styrke og kondisjon. For de som ikke har særskilte utfordringer som krever mer medisinsk kompetanse enn jeg har, vil det være en suksessoppskrift. Men det ER jo ikke så enkelt. Mange overspiser av de samme årsakene som gjør at andre drikker, shopper, har anoreksia eller bulimi, er sexavhengige, bruker piller - eller andre måter for å fortrenger de vonde følelsene og erstatte de med en (dessverre kortvarig) følelse av lykke og kontroll. Da sier det seg selv at man må jobbe med mer enn kosthold og trening for å lykkes med prosjektet.

Ja, og så har du sånne som meg da. Som spiser fordi jeg er fryktelig glad i mat, SÆRLIG godteri, kaker og alt som er søtt, og som er en livsnyter av rang. Jeg ELSKER å kose meg! Men jeg trives ikke særlig godt når jeg legger på meg, og trener derfor hardt og har en relativt god selvkontroll i ukedagene. Jeg har det veldig mye bedre som slank og trent og med et sunt kosthold, enn i de periodene jeg spiser sjokolade til lunsj og lakris til kveldsmat. For sånne som meg er et skikkelig realistisk vurderende blikk på seg selv og et hardt tak i nakken det som må til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så tar jeg ikke poenget ditt her, og for det andre så tar jeg ikke poenget...

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg ser det utifra hva du skriver. Ser ingen grunn til å fortsette meningsutveksling når det ligger på den linjen, så tror jeg like greit avslutter vår meningsutveksling der

Og mer klarte du ikke og svare på? Hva med å utbrodere, siden jeg ikke forstår deg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...