Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge valp til en feit eier?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Det har kanskje noe å gjøre med at det er en veldig urealistisk problemstilling. Hvor mange skaffer seg hund, KUN for å gå tur, uten å ville ha en kompis i hverdagen?

Da spør man vel heller naboen om å få ta med Fido på en runde.

Jeg er helt enig i at det er en urealistisk problemstilling - but still - det er den problemstillingen som ble nevnt i TS' første innlegg. Hvertfall er det folk ser ut til å ha gått ut ifra når de har svart, og da er det det man må forholde seg til. Selvsagt stiller det seg annerledes hvis vedkommende hadde sagt "jeg ønsker meg en turkompis, og dessuten trenger jeg å gå ned i vekt", da har man en helt annen diskusjon gående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kj

Jeg tror jeg har fått kjøpt min siste hund jeg,som både er overvektig OG røyker..

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før elit

Jeg er helt enig i at det er en urealistisk problemstilling - but still - det er den problemstillingen som ble nevnt i TS' første innlegg. Hvertfall er det folk ser ut til å ha gått ut ifra når de har svart, og da er det det man må forholde seg til. Selvsagt stiller det seg annerledes hvis vedkommende hadde sagt "jeg ønsker meg en turkompis, og dessuten trenger jeg å gå ned i vekt", da har man en helt annen diskusjon gående.

Har man det? Jeg opplever nemlig at det å ønske seg å gå ned i vekt og kjøpe seg hund er det samme. Nå har jeg notert i løpet av diskusjonen at det er skikkelig feil av meg å tro i forhold til topic. For ønsker man kun å gå ned i vekt, ønsker man seg vist ikke en kompis å få frisk luft med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man det? Jeg opplever nemlig at det å ønske seg å gå ned i vekt og kjøpe seg hund er det samme. Nå har jeg notert i løpet av diskusjonen at det er skikkelig feil av meg å tro i forhold til topic. For ønsker man kun å gå ned i vekt, ønsker man seg vist ikke en kompis å få frisk luft med.

Men så var det dette scenarioet da, som ble nevnt i startpost. Det er DET vi diskuterer.. Hvor vanskelig er det å få med seg da?

Hadde du solgt en valp til en person som BARE vil ha hund for å bruke hunden som et slankemiddel? Som ikke vet noe om hva en hund trenger eller hvordan et hundehold kan være. Og det er kun dette som har noe å si i scenarioet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo uansett en oppdretters rett å velge hvem vedkommende vil selge til. Får man ikke valp av oppdretter A, kan man bare gå til oppdretter B. Det er ikke noen menneskerett å få fra det kullet og den oppdretteren man vil. Det er mange som får avslag av forskjellige grunner, selv om de både er normalvektige og friske.

Dersom man trur noen ikke vil ta seg av hunden sin skikkelig pga evt psykiske eller fysiske problemer, så er man fordomsfull dersom man ikke selger til de? Og dersom det viser seg at vedkommende ikke klarer å ta seg av hunden, så er vel oppdretter som er teit som solgte til en slike person?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hele tatt så tror jeg at de som virkelig VIL ha en hund fra ett bestemt kull eller kombinasjon, greier å fremstille seg selv i et godt lys. Ikke alle er like ærlige. Så å tro at man som oppdretter skal kunne greie å alltid skille ut hvem som egner seg eller ikke er utopi.

Min erfaring som valpekjøper har vært at det er "kjemien" mellom oppdretter og potensiell kjøper som avgjør om det blir en handel eller ikke. Ikke kjøpers helse, psyke eller vekt eller annet rart.

Så hele problemstillingen i startinnlegg blir så dratt ut av en virkelig kontekst at den blir umulig å forholde seg til. Vekt sier nada om en persons evner, intelligens eller vaner. Den enkeltes holdninger til overvektige sier derimot desto mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....og igjen - hvorfor er det tilsynelatende ok å tenke at en feit person er kørka bare fordi han er feit?

Jeg skjønner ikke den greia, det intense behovet enkelte her har for å fremstille grupper i samfunnet som fullstendig tilbakestående?

Hva er den greia?

Er det for å føle seg mye bedre selv?

Jeg var rett nok ikke feit når jeg fikk min første hund, faktisk var jeg tynn-slank - mitt mål med å skaffe meg hund var ene og alene at jeg ville ha selskap fordi jeg bodde alene på ett lite småbruk. Men det er jo ikke dermed sagt at jeg ikke visste at hunder trengte mat, stell og tur liksom. Jeg fikk hund jeg - og med den hunden våknet interessen for å trene og konkurrere - takket være en engasjert oppdretter. Men før jeg fikk hunden i hus så var målet KUN selskap.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere antar at en feit person som vil ha hund for å komme seg ut IKKE har tenkt at det å ha hund har andre positive sider også. Fatter det ikke - men det er antagelig fordi det her er snakk om en FEIT person - og en FEIT person kan jo ikke ha tenkt gjennom ting og kommet til at en hund vil gjøre hverdagen bedre - det går jo ikke - den FEITE personen skal jo bare ha en hund for å ha en hund liksom og vedkommede har sikkert ikke egentlig lyst til å ha hund engang.

Nei vet dere hva - dette blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og igjen - hvorfor er det tilsynelatende ok å tenke at en feit person er kørka bare fordi han er feit?

... Eller, hvorfor kan ikke en feit være kørka, på lik linje med alle andre?. Når en kjøper kun oppgir en eneste grunn for å skaffe seg hund og det er for sin egen testing .... ja, da er man kørka uansett vekt. (men her var altså senariet slik - da må man vel svare utifra en som er feit og med en grunn til å skaffe hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir nærmest som når jeg er på butikken og kommer til kassen med alskens godsaker av, les kaloribomber. Da ser de andre helst smilende på meg og jeg kan nærmest se at de tanker, ja stakkars flott at den magre og hengslete mannen unner seg litt kos innimellom :icon_cry: . Litt andre blikk og tanker kommer nok fram når den litt korpulente mannen lenger bak i køen slenger en pose snadder på disken, "herregud at han ikke tar seg sammen" :no: . Dette uten at noen egentlig vet noe mer om ulike sammenhenger.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at man er forutinntatt og setter lett folk i bås utifra utseende - noen mer enn andre, men alle gjør det i større eller mindre grad.

Men når det er noen som er fet og det går på helsa løs, så er det naturlig å se anderledes på at denne velger å pøse på med 'bomber' enn på en slank person som gjør det samme.

Vil tro de fleste tenker ulikt på en som ser ut som alkoholiker og som kjøper seg drikke på polet, kontra en 'normal' en som sikkert skal ha seg et glass til maten også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at man er forutinntatt og setter lett folk i bås utifra utseende - noen mer enn andre, men alle gjør det i større eller mindre grad.

Men når det er noen som er fet og det går på helsa løs, så er det naturlig å se anderledes på at denne velger å pøse på med 'bomber' enn på en slank person som gjør det samme.

Vil tro de fleste tenker ulikt på en som ser ut som alkoholiker og som kjøper seg drikke på polet, kontra en 'normal' en som sikkert skal ha seg et glass til maten også?

Forskjellen på en alkoholiker og en overvektig er at man kan greie seg helt fint uten alkohol. Og avstå helt fra det og dermed ser ingen "skrått på deg". Mens en overvektig ikke engang trenger å "pøse innpå", bare spise helt vanlig mat, som alle MÅ for å leve, og en del folk tenker "sitt" fordi man spiser.

Vekt som sådan trenger ikke gå på helsa løs. Det er assosiert med, og ikke en årsak til - en del helseproblemer. Der er forskjell på assosiasjon og causalitet. Men det er det få som forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på en alkoholiker og en overvektig er at man kan greie seg helt fint uten alkohol.

Er du seriøs? En alkoholiker kan dø av å ikke drikke alkohol, hvis du ikke vet det.

Edit: Forøvrig var det snakk om 'bomber' - altså kaloribomber - ikke 'vanlig' mat man må ha for å leve.

Overvekt går på helsa løs - f.eks ledd belastes unødvendig hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro de fleste tenker ulikt på en som ser ut som alkoholiker og som kjøper seg drikke på polet, kontra en 'normal' en som sikkert skal ha seg et glass til maten også?

Men den vanlige mannen i gata (eller kassapersonen) kan jo ikke se om jeg er alkoholiker, eller ikke, og dermed trekke konklusjoner ut fra det. De kan fint se om jeg er feit da, og trekke konklusjoner ut ifra om de ser meg med en plate Stratos eller en gulrot. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du seriøs? En alkoholiker kan dø av å ikke drikke alkohol, hvis du ikke vet det.

Edit: Forøvrig var det snakk om 'bomber' - altså kaloribomber - ikke 'vanlig' mat man må ha for å leve.

Overvekt går på helsa løs - f.eks ledd belastes unødvendig hardt.

En alkoholiker kan med hjelp fra kvakkere som meg, trappe ned og ut og kutte helt om de vil. De trenger ikke dø. En som er overvektig kan ikke slutte å spise.

Overvekt er ASSOSIERT med helseplager. Det er altså ikke bevist noen causalitet. Og jeg registrerer at du ikke forstår forskjellen. Men det er en STOR forskjell på de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda, man kan se og lukte at enkelte har utfordringer med alkoholen. (men ja, mange ser man det ikke på - men det var eksempel og da selvfølgelig i settingen der man ser det) - konklusjoner trekker man ja

En alkoholiker kan med hjelp fra kvakkere som meg, trappe ned og ut og kutte helt om de vil. De trenger ikke dø. En som er overvektig kan ikke slutte å spise.

Ja, men når man ser en som tydeligvis er/har vært alkoholiker - på kjøret, så blir denne uansett trekt konklusjoner på. En med overvekt kan like 'lett' kutte ut sjokoladen, brusen osv osv - (settingen var kalori'bomber').

Overvekt er ASSOSIERT med helseplager. Det er altså ikke bevist noen causalitet. Og jeg registrerer at du ikke forstår forskjellen. Men det er en STOR forskjell på de to.


Tja, så sykdommene flere har i slankekrigen, som legen påviser er mindre og i flere tilfeller borte, etter at de har tatt av en god del er altså ikke et bevis godt nok for deg - det er det for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Inspirert av røyketråden)

Tenk deg at du er oppdretter.. for eksempel dalmatiner eller irsk setter. En feit mann ønsker å kjøpe en valp hos deg, og formålet med valpen er å gå ned i vekt.

Ville du ha solgt valpen til ham? Hvorfor/hvorfor ikke?

Nei jeg hadde ikke solgt en valp av min rase om de ikke var forberedt på aktivitetsnivået som kommer.

Men det er ikke pga personen er overvektig i seg selv, men om den personen alt nå ikke er i aktivtet (slik leser jeg det) og ikke har noen form for interesse for å aktivisere hunden på annen måte så er ikke en AK den rette rasen og jeg hadde sagt nei.

På lik linje som jeg har sagt nei til andre på bakgrunn av at de tror kanskje-muligens-hvis de finner ett kurs de skal drive med agility og slik og ellers gå en fjelltur i uken i helgene.

Det handler om helhet. Og første året med en AK valp er ett lite *******...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda, man kan se og lukte at enkelte har utfordringer med alkoholen. (men ja, mange ser man det ikke på - men det var eksempel og da selvfølgelig i settingen der man ser det) - konklusjoner trekker man ja

Ja, men når man ser en som tydeligvis er/har vært alkoholiker - på kjøret, så blir denne uansett trekt konklusjoner på. En med overvekt kan like 'lett' kutte ut sjokoladen, brusen osv osv - (settingen var kalori'bomber').

Tja, så sykdommene flere har i slankekrigen, som legen påviser er mindre og i flere tilfeller borte, etter at de har tatt av en god del er altså ikke et bevis godt nok for deg - det er det for meg.

Vi har også her i Norge vist i mange studier at TRENING tar knekken p mange sykdommer, som feks diabetes. Og de trenger ikke gå ned i vekt for å ha helse-effekten av trening. Tvert imot har mange studier vist at trening i seg selv IKKE gitt vekttap, "kun" helsegevinst.

Skal man gå ned i vekt skal det mer til enn "bare" trening. Men er man ekstremt overvektig, som de du ser på TV, og ikke bare 20 eller 30 kg overvektig, som er "bare" i denne sammenhengen, så går man også ned i vekt når kalori-inntaket skjæres så drastisk ned som det gjør for disse.

Og også helsemessig er det forskjell på 50 kg overvekt og 15 kg overvekt. Så her er det mange nyanser, og ikke sort-hvitt. Og her finnes ingen enkle svar . Men media liker å fremstille det slik fordi det selger. Og der er mange useriøse aktører som kun er ute etter å tjene penger.

At kommunikasjonen mellom almue og forskere dessverre er så dårlig som den er, skyldes dels forskeres dårlige evne til å snakke med et forståelig språk til folk flest, dels at det vi sier har lav "wow-faktor". Så media bryr seg ikke med den kunnskapen vi besitter.

Og jeg sier IKKE at massivt sukkerinntak er sunt. Tvert imot. Men det er ikke alltid derfor folk er overvektige. Noen ganger ja. Ofte nei. At man er overvektig er IKKE ensbetydende med at man sitter og hiver innpå godteri og sukker og brus mm.

Men dette ble veldig OT - så jeg avslutter for min del denne diskusjonen om dette. Ellers blir det lange foredrag….. :P

(Og nå skal jeg følge min datter på trening. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sier IKKE at massivt sukkerinntak er sunt. Tvert imot. Men det er ikke alltid derfor folk er overvektige. Noen ganger ja. Ofte nei. At man er overvektig er IKKE ensbetydende med at man sitter og hiver innpå godteri og sukker og brus mm.

Tror nok det er heller ofte for mye kalorier inn enn hva som forbrukes - det er de få som har andre grunner. Om det er 'overspising' eller kaloribomber kan man ikke vite - det er uansett kaloribombe som det er naturlig å reagere på når man ser en/ei dundre kjøpe på butikk (som det ble nevnt).

På lik linje med at man reagere på en alkoholiker kjøpe alkohol - for det man umulig kan vite, så kan denne være et nødvendig 'onde' i dennes nedtrapping for å bli nykter, uten å risikere livet i forsøket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klar mange årsaker og sammenhenger i forhold til de som strever med vekta på en slik måte at det går ut over funksjonsevne og helsa sånn generelt. Det kan rett og slett være at de er kommet inn i ett mønster, noen vaner de har vansker med å komme seg ut av uten hjelp og motivasjon, mønster som gjør at de bare må og ikkemakter verken å legge om kostholdsvaner eller kommet seg ut for å mosjonere. Og er en først svært overvektig og i dårlig form er det i seg selv en dårlig motivasjonsfaktor i forhold til bevegelse. I tillegg kommer det selvsagt genetiske faktorer som kan gjøre at kroppen ikke "takler" ulike næringstoffer på en hensiktsmessig måte. Poenget er vel at alle har behov for støtte og motivasjon, heller enn å bli betraktet som late og uansvarlige. Det er lett å betrakte andre på bestemte måter når en går i helt andre sko enn disse. Det handler også om å se helheten og hvilke sammenhenger som griper inn i hverandre, og som gjør at noen strever med ting andre syns er enkle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Inspirert av røyketråden)

Tenk deg at du er oppdretter.. for eksempel dalmatiner eller irsk setter. En feit mann ønsker å kjøpe en valp hos deg, og formålet med valpen er å gå ned i vekt.

Ville du ha solgt valpen til ham? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis det eneste formålet med hundekjøpet er å gå ned i vekt så ville jeg ikke ha solgt valp til denne mannen. Men det er vel lite trolig at det kun er formålet?

Jeg har for så vidt vært borte i et lignende tilfelle. På et av mine kull kom det en valpekjøper på snaue 160 cm, og jeg tipper rundt 100 kg + / -. Og rasen er av den aktive typen. Jeg gjorde meg jo mine tanker da jeg så henne. Knapt terrenggående for å si det slik...... Kan et såpass overvektig menneske gi aktive hunderaser nok aktivitet? Det er så klart store forskjeller her, men dette var et setter kull, og da må kan kunne holde ut mange dager i fjellet, lange sykkelturer, være ute hele dagen i skogen etc., etc. I hvert fall hvis hunden skal ha et godt liv etter mitt syn. Jeg kan ikke tenke meg at folk med en vekt som henne ville kunne ha greid det. Det var jo kjappere å hoppe over henne, enn å gå rundt henne..... Nå hadde heldigvis denne kvinnen en terrenggående mann, så det ble ikke noe problem. Men hadde hun vært alene så kanskje hun ikke hadde nådd opp i konkurransen.

Forøvrig har jeg overvektige kamerater som gir mer meningsfylt aktivitet til sine hunder enn det mange andre, slanke folk gjør. Så man kan selvsagt ikke sette likhetstegn mellom vekt og et godt hundehold.

Nå har ikke jeg noe i mot folk med litt kjøtt på beina. Tvert i mot er jo en formfull kvinne flott, men det er forskjell på det og å være bælfeit. Ja, det er selvsagt mange grunner til overvekt, men jeg tror kanskje at det ofte henger sammen med for mye energi inn, og for lite energi ut. Altså at hvis folk hadde beveget seg mer, og spist mindre så hadde mye vært gjort. Man trenger ikke gå lenger enn til seg selv. Når buksa strammer litt for mye rundt livet så ordnes det ved å spise mindre, og å øke på med fysisk aktivitet. Samtidig forstår jeg også at det naturligvis ikke alltid er så enkelt. Men jeg skal også innrømme at jeg vemmes litt når jeg står i kassa på butikken med et sterkt overvektig menneske foran meg, og handlevogna er full av skjokolade og annet "dritt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn, jeg selger heller til noen som har noen kilo for mye og som har en plan enn noen med holdninger som går på tvers av mitt syn på godt dyrehold. Nå skal det sies at det nok ikke alltid er like enkelt å luke ut alt ugresset, men personlig liker jeg de som har en plan og noen klare mål bak sitt ønske.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn, jeg selger heller til noen som har noen kilo for mye og som har en plan enn noen med holdninger som går på tvers av mitt syn på godt dyrehold. Nå skal det sies at det nok ikke alltid er like enkelt å luke ut alt ugresset, men personlig liker jeg de som har en plan og noen klare mål bak sitt ønske.

Det er vel ingen som er uenig i det, Jerko ? Altså et mål og en plan for å nå målene, samt et generelt godt hundehold innenfor normalen. Slik jeg leste spm fra ts handlet det om folk som hadde en god del mer fedme enn "noen kilo for mye". Såpass mye at det faktisk går ut over funksjonalitet, og dermed evnen til å gi hunden et godt nok liv. Egen helse får nå folk ta ansvaret for selv, men i den grad jeg klarer å plassere valper hos de potensielt beste valpekjøperne, så gjør jeg det. Inkl. om jeg skulle vurdere folk slik at de ikke er i fysisk stand til å tilby hunden et rikt liv pga nedsatt funksjonalitet pga sterk overvekt.

Jeg husker for et par vintre siden da vi skulle trene flere jakthunder i vinterfjellet. .En av deltakeren måtte snu etter et par km fordi hun ikke orket. Dette var en dame med normal høyde, men jeg vil tippe at hun nok bikket 100 kg. Ingen "drømmeeier" for en aktiv hunderase synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at man er forutinntatt og setter lett folk i bås utifra utseende - noen mer enn andre, men alle gjør det i større eller mindre grad.

Men når det er noen som er fet og det går på helsa løs, så er det naturlig å se anderledes på at denne velger å pøse på med 'bomber' enn på en slank person som gjør det samme.

Nei, det er ikke naturlig, det er fordommene dine. Overvekt er ikke det eneste negative en kan spise på seg, det er bare mest synlig, og mye omtalt. En normalvektig kan også falle død om av åreforkalkninger.

Kaloribomber er ikke gunstige for noen av oss, men hva vet du om denne fete personen, helsa deres, og hvorfor vedkommende "pøser på med bomber"? Kanskje vedkommende har diabetes, har fått føling, og må høyne blodsukkeret? Kanskje de skal hardtrene seinere? You know nothing :aww:

Godt å vite at du står bak i køen og passer på om en tjukkebolle bestemmer seg for å kjøpe en sjokkis til lørdag, da.

Tja, så sykdommene flere har i slankekrigen, som legen påviser er mindre og i flere tilfeller borte, etter at de har tatt av en god del er altså ikke et bevis godt nok for deg - det er det for meg.

Dine egne ideer etter å ha sett slankekrigen er ikke mer enn nettopp det - dine egne ideer om noe du så på tv. Det er ikke bevis på noe som helst.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vekt hos valpekjøper vært noe oppdretter tok nøye opp hadde ikke jeg hatt hunder iallefall haha. Jeg har en sykdom, men vil ikke gå inn på det her, men den gjør vekttap vanskeligere enn for mange andre.Men jeg prøver og sliter med det :)

Men jeg er søren meg aktiv med hundene mine, kanskje ikke jeg klarer å løpe mange kilometer, men vi er ute i skauen hver eneste dag. Vi trener lydighet , spor, rundering ..har jeg helt dårlige dager, så er de med å løper ved hestevogna og får løpt fra seg..så dårlige dager for meg går ikke utover dem..de får det de skal ha og mere enn de fleste hunder jeg kjenner.

Men er man feit så er det visst synd på hundene , er man feit er man dum, er man feit har folk rett å stå å peke og stirre på deg..vært gjennom alle de tingene mange mange ganger..hadde jeg ikke hatt hundene så hadde jeg nok ikke vært ute halvparten så mye som jeg er. Så får være glad jeg har en oppdretter som vil selge med valp selv om jeg er for rund i kantene hehe :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...