Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge valp til en feit eier?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Det kommer jo an på hvor tung vedkommende er, og om jeg trur at vedkommende kan gi den et aktivt liv eller ikke. Vekt alene er ikke avgjørende, men noen mennesker kommer til et punkt der vekta tilsier at de overhode ikke kan gi hunden et tilfredsstillende liv fysisk sett.

Nå har jeg tross alt en rase som krever litt, og jeg hadde ikke solgt til eiere som jeg ikke trur vil bruke de til det de er avlet for. Jeg hadde avlet schäfere med tanke på bruks, og da hadde jeg ønsket eiere som kan meritere de mest mulig. Og min erfaring med bruksmijøet, er at det er svært få der som er sykelig overvektige. Og det trur jeg rett og slett handler om det fysiske der. Veier man alt, alt, alt for mye, så er 2 km spor i kupert terreng noe mange ikke vil klare tross alt.

Jeg hadde ikke solgt bruksschäfer til noen som hadde formålet å slanke seg med hunden. På lik linje med en del andre grunner (som å skulle ha en hund for å beskytte seg på tur, dra damer/gutter, vakthund på et industriområde mm)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kj

Jeg tror jeg har fått kjøpt min siste hund jeg,som både er overvektig OG røyker..

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før elit

Guest Michellus

Jeg er feit og har en aktiv brukshund og det går jo ganske bra :) Jeg tenkte jo også at vi ville gå ned noen kilo som en bieffekt av å gå turer, sykkelturer osv. But it turnes out that problemet sitter i meg selv og ikke i aktivitetene jeg gjør med bikkja mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg heller ville solgt hund til noen som ALLEREDE var aktive, uansett tykk eller tynn. Det er lett å ta seg et skippertak, men at motivasjonen dabber av etterhvert. Når sant skal sies, så er jeg tynn men veeeldig lat. Jeg jobber 58 timer i uka i dyrebutikk, er nok mange som jobber mer enn meg, men det å komme seg ut på tur kan ofte bli et skikkelig slit og ork. For å være ærlig, så frister sofaen mer enn skogen når en lang arbeidsdag er overstått :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Et godt poeng, og du traff et ømt punkt for det har visst dukket opp en ny tråd. (Om det er sammenheng, vet jeg ikke...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Nå kommer det jo an på hvor tung mennesket er. Om man setter overvekt som et nei faktor, så har man nesten ikke valpekjøpere igjen i disse dager, siden verden bare blir tykkere og tykkere. Men så er det forskjell på å ha 20 kg for mye, og 100 kg for mye også... Samme med sykdom. Det kommer an på hva som feiler de og hvordan det påvirker hverdagen.

Så kommer rase inn i bildet. Jeg hadde ikke avlet bruksschäfere som turkamerater til folk som ønsker å komme seg ut på tur bare. Jeg trur de rett og slett hadde hatt et bedre liv med hunden sin dersom de velger en annen rase. Sliter man psykisk som gjør at man noen ganger ikke har ork til å aktivisere hunden sin, så er det greit å velge raser med et mindre aktivitetsbehov.

Man skal velge rase etter hva man klarer å gi de, ikke hva man ønsker man kunne ha gitt de. Og noen raser ER mer krevnde enn andre rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange har kun en eneste grunn til å kjøpe hund da? Altså - at hunden kan være et hjelpemiddel til å gå ned i vekt er jeg absolutt med på. Bruker det som det selv jeg. Men hunden er jo mye mer enn den tiden man aktiviserer den, man har den stort sett rundt seg i fra 24 timer i dønget til 12-14-16 (alt etter jobb osv.) og hunden skal jo passe inn i alt annet også.

Hadde det kommet en veldig overvektig person da jeg videreformidlet en ung basenji, så hadde det overhodet ikke vært avgjørende (men nå er jo ikke basenjien den mest fysisk krevende rasen i verden da), men alt annet liksom - helheten. I den grad man får tak i den når man skal selge hund da, kjøper ønsker jo å fremstille seg selv på best mulig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Dersom kjøpers eneste intensjon oginteresse av hunden er for å gå ned i vekt, så hadde jeg ikke solgt til personen nei. Ei helkler til en psykisk syk hvis eneste interesse av hunden er fordi "det er så sunt å ha hund". Jeg ønsker kjøpere som er interessert i hund også. Jeg ville ikke solgt hund til noen hvis eneste interesse var å ha beskyttelse på gata heller.

Så det dreier seg ikke om å ikke selge til overvektige. Jeg mener, det ville vært å kaste stein i glasshus det, at feite meg ikke selger til andre feitinger eller psykisk psyke. Jeg har faktisk solgt valp til mennesker med både overvekt, undervekt, normalvekt, "normale" og psykisk syke. Men, disse har vært interessert i hund som noe mer enn et treningsapparat. Og det er vel det flere her skriver og, at dersom vedkommeneds eneste interesse i hunden var for å gå tur for å gå ned i vekt, så hadde de ikke solgt til personen. En hund trenger litt mer enn bare tur.

Raksha: Det er også et poeng, det er ofte gjerne fler ting som gjør at en ønsker å kjøpe hund enn bare å gå ned i vekt f.eks, men, TS stiller spørsmålet på en slik måte som får det til å virke som at dette er vedkommeneds eneste intensjon, og det er ut i fra dette flere svarer også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det jo an på hvor tung mennesket er. Om man setter overvekt som et nei faktor, så har man nesten ikke valpekjøpere igjen i disse dager, siden verden bare blir tykkere og tykkere. Men så er det forskjell på å ha 20 kg for mye, og 100 kg for mye også... Samme med sykdom. Det kommer an på hva som feiler de og hvordan det påvirker hverdagen.

Så kommer rase inn i bildet. Jeg hadde ikke avlet bruksschäfere som turkamerater til folk som ønsker å komme seg ut på tur bare. Jeg trur de rett og slett hadde hatt et bedre liv med hunden sin dersom de velger en annen rase. Sliter man psykisk som gjør at man noen ganger ikke har ork til å aktivisere hunden sin, så er det greit å velge raser med et mindre aktivitetsbehov.

Man skal velge rase etter hva man klarer å gi de, ikke hva man ønsker man kunne ha gitt de. Og noen raser ER mer krevnde enn andre rett og slett.

Så klart det kommer an på rase! Det synes jeg, personlig, at man bør tenke på uansett jeg da ;) Å selge en bruksrase (bruksmalle, bruks sch, bc, dere skjønner) til noen som bare vil bruke den til tur, for det er det nok av folk som gjør ;) Det er nå en annen diskusjon.

Dersom kjøpers eneste intensjon oginteresse av hunden er for å gå ned i vekt, så hadde jeg ikke solgt til personen nei. Ei helkler til en psykisk syk hvis eneste interesse av hunden er fordi "det er så sunt å ha hund". Jeg ønsker kjøpere som er interessert i hund også. Jeg ville ikke solgt hund til noen hvis eneste interesse var å ha beskyttelse på gata heller.

Da hadde ikke jeg fått hund av deg ;) Jeg er sprette gal, men har nå likevel schæfere og begge er fra to forskjellige oppdrettere som er fullstendig klar over min situasjon og er helt klare på at hund er sunt! Igjen, det kommer an på rase, det er jeg helt enig i, men greia mi er at dere kanskje går glipp av kjøpere som faktisk er bedre enn mange andre av valpekjøpere som har skyhøye ambisjoner som ramler i grus dagen valpen går inn i kjønnsmodning og er fullstendig idiot frem til den er 3... Kanskje den feite eller psykisk syke hadde greid dette like greit eller gud forby, bedre enn den funksjonsfriske. Det er jo en sjangs man må ta som oppdretter, uansett hvilke ambisjoner man har.

Hva med barn da, små barn under skolealder f.eks.

Raringer :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekt i seg selv syns jeg ikke er det viktige ved salg av en hund. Hvordan kjøper tenker at h*n skal bruke hunden/aktivisere hunden er viktigere. Og oppdrettere er vel som folk flest de også - de har ulike syn på hva som er viktig. Selv er jeg veldig ærlig på HVA jeg skal bruke hundene mine til når jeg kontakter en oppdretter - for jeg vil ikke at oppdretter skal føle seg lurt.


Vedr psykisk sykdom så ville jeg spørre om å få vite HVA slags sykdom og hvordan den arter seg før jeg slapp en valp avgårde. En venninne hentet hjem en unghund i fjor fordi hun ante ugler i mosen etter en stund - og det viste seg at valpen hadde blitt utsatt for regelrett mishandling av en psykisk syk eier. Hunden ble tatt tilbake og eier innlagt sykehus. Men hunden har fått varig men. Og beholdes derfor varig av oppdretter - den er ikke lenger salgbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr psykisk sykdom så ville jeg spørre om å få vite HVA slags sykdom og hvordan den arter seg før jeg slapp en valp avgårde. En venninne hentet hjem en unghund i fjor fordi hun ante ugler i mosen etter en stund - og det viste seg at valpen hadde blitt utsatt for regelrett mishandling av en psykisk syk eier. Hunden ble tatt tilbake og eier innlagt sykehus. Men hunden har fått varig men. Og beholdes derfor varig av oppdretter - den er ikke lenger salgbar.

Det er jeg helt enig med deg i! En kan være skikkelig uheldig om man ikke forhører seg. Bare for å være litt for delende, så har jeg "bare" en personlighetsforstyrrelse, og har ett godt støtteapparat rundt meg. Det har kun vært brukt en gang i løpet av de 25 årene jeg har hatt hund. Så greit å sjekke ut slike ting som det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke peiling på hund, da jeg fikk min første, jeg. En rimelig aktiv BCblanding. Vi lærte underveis, begge to. For meg blir det litt privat å dele så mye av opp- og nedturer, men gjennom mer enn tretti år som hundeeier er det klart at det har vært en del vinternetter. Jeg vet ikke helt om hundene har vært til trøst, for jeg vet jo ikke hvordan det er å ikke ha hund, men det å komme seg i skogen er medisin hver eneste dag. Uten hund hadde jeg ikke giddet :) Trene hund utover det å gå tur, er jo noe man må lære og det er det kanskje noen feite som må motiveres til å gidde. Og tynne og gale og unge og gamle. Plutselig er det gøy!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart det kommer an på rase! Det synes jeg, personlig, at man bør tenke på uansett jeg da ;) Å selge en bruksrase (bruksmalle, bruks sch, bc, dere skjønner) til noen som bare vil bruke den til tur, for det er det nok av folk som gjør ;) Det er nå en annen diskusjon.

Da hadde ikke jeg fått hund av deg ;) Jeg er sprette gal, men har nå likevel schæfere og begge er fra to forskjellige oppdrettere som er fullstendig klar over min situasjon og er helt klare på at hund er sunt! Igjen, det kommer an på rase, det er jeg helt enig i, men greia mi er at dere kanskje går glipp av kjøpere som faktisk er bedre enn mange andre av valpekjøpere som har skyhøye ambisjoner som ramler i grus dagen valpen går inn i kjønnsmodning og er fullstendig idiot frem til den er 3... Kanskje den feite eller psykisk syke hadde greid dette like greit eller gud forby, bedre enn den funksjonsfriske. Det er jo en sjangs man må ta som oppdretter, uansett hvilke ambisjoner man har.

Hva med barn da, små barn under skolealder f.eks.

Raringer :P

Å velge riktig rase er viktig, uansett om man er frisk eller syk, tynn eller tykk. Man er ikke en dårlig hundeeier selv om man ikke passer til å ha alle raser pga aktivitetsnivået sitt. En god hundeeiere er også en som innser sine begrensninger.

Ting kan skje i løpet av livet til folk, slik at den planlagte konkurransehunden ikke blir konkurrert med like mye som det var tiltenkt, men sånn er livet. Man har ikke kontroll på alt som skjer bestandig. Men man liker jo å selge hunder med størst mulig forutsetning for å evaluere avlsarbeidet sitt (ville jeg ha hatt i hvert fall). Og da hadde nok ikke spilt inn om personen var slik eller sånn, så lenge jeg mente vedkommende hadde riktige forutsetninger til å ta seg av hunden i forhold til både hva rasen trenger, og hva jeg innbiller meg at vedkommende klarer å gi hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det dere sier om kjøpers intensjon med hunden er for å gå ned i vekt. Forklar. For jeg vil tro at da vil jo hunden komme seg ut og hunden er en motivasjon.

Så når dere ikke vil selge hund til overvektige, så ville dere vel neppe selge til en psykisk syk? Eller syk på annet vis... for motivasjonen til disse er jo også å komme seg ut litt. For noen ville nok være så dumme å være ærlige med årsaken til kjøp av hund.

Jeg ville ikke solgt til folk som hadde det og gå ned i vekt/komme seg ut av sofaen som eneste grunn, selv om hund er bra så er det ikke alle som er like interessert i hundevelferd som den gjengse sonenbruker, og hva skjer med den hunden da når nyforelska fasen er over, og sofaen begynner og kalle igjen? Kanskje er de ute hver dag, men kanskje det går ned til 3x10 min i nabolaget, mange synes faktisk at det er helt ok aktivitet for en hund så lenge den får være inne med familien etc, det synes ikke jeg.

Det trenger ikke bli slik, men det er ingen nyhet at vaner er vonde og vende, og ikke alle som prøver noe nytt holder seg på den veien, derfor hadde jeg vært skeptisk til og selge til en sofa potet som ville kjøpe seg hund bare for og få litt drahjelp til og komme seg ut. Det gjelder forsåvidt uansett rase, da jeg synes alle hunder fortjener en god tur hver dag. Om ikke alle trenger og løpe en mil så fortjener alle og få en time eller to utendørs og få litt stimuli og inntrykk både fysisk og mentalt, lukte, se seg rundt osv og få brutt opp dagen litt.

Jeg vet ikke om jeg får frem poenget mitt, men jeg hadde glatt solgt hund til en overvektig røyker som liker (og bruker) og være ute, jeg hadde ikke solgt til en tynn ikkerøykende vegetarianer som liker og ligge på sofaen og se film..

Ville dere solgt til overvektige som er aktive med hundene da? Dvs konkurerer, trener og går tur osv.

Jeg skreiv det i første posten min, men sier det igjen, uten tvil. Det som er viktig er jo livet hunden får ikke hvordan eier ser ut etc..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde ikke jeg fått hund av deg ;) Jeg er sprette gal, men har nå likevel schæfere og begge er fra to forskjellige oppdrettere som er fullstendig klar over min situasjon og er helt klare på at hund er sunt! Igjen, det kommer an på rase, det er jeg helt enig i, men greia mi er at dere kanskje går glipp av kjøpere som faktisk er bedre enn mange andre av valpekjøpere som har skyhøye ambisjoner som ramler i grus dagen valpen går inn i kjønnsmodning og er fullstendig idiot frem til den er 3... Kanskje den feite eller psykisk syke hadde greid dette like greit eller gud forby, bedre enn den funksjonsfriske. Det er jo en sjangs man må ta som oppdretter, uansett hvilke ambisjoner man har.

Hva med barn da, små barn under skolealder f.eks.

Raringer :P

Så, eneste grunnen din til å kjøpe hund er fordi det er sunt?

Du har nada interesse av hund ellers?

Nei, da hadde du ikke fått kjøpe hund av meg.

Og jeg kan ikke si jeg hadde gått glipp av noe heller da.

Jeg ønsker valpekjøpere som også er interessert i hund som mer enn "det er sunt".

Jeg solgte heller ikke valp til h*n som skulle ha en hund av den rasen fordi de var så himla tøffe.

AnatteH: Som jeg skrev litt lengre opp her, så har jeg solgt valper til psykisk syke og feite folk jeg, men de har hatt interesse for hund. Deres eneste grunn (slik TS legger frem spørsmålet) har ikke vært å ha hund for å gå ned i vekt eller bli friskere.

Malamuten: For min del får du utmerket frem poenget ditt. Men jfor Margrete og AnetteH kommer det nok ikke klart frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva en person veier sier ikke nødvendigvis noe om hvor aktiv personen er, og hvor aktiv den kommer til å være med hunden.

Min kjære far er per def overvektig, med en BMI på 28. Han går/løper på lyderhorn (byfjell bergen) omtrent annenhver dag. Nesten hver helg er han på hytten i hemsedal. Vinterhalvåret er det milelange skiturer. Sommerhalvåret er det timeslange fjellturer. Han er en særdeles aktiv turmann, og han er også veldig glad i mat. :ahappy:

Når det er sakt, så ser jeg ikke noe galt i at ønsket om å bli mer aktivt er en av grunnene til at en person ønsker seg hund. Det å ha hund er en utmerket motivator, nettopp fordi man MÅ ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet slik jeg så det var ikke direkte om personen var feit eller ei. Det virket som det kun var at man har hunden for en eneste ting - kun for seg selv, for å se om man får reparert noe med seg selv man tydeligvis ikke liker slik det er. Man klarer det ikke selv, så man vil bruke en hund som verktøy for å oppnå dette.

Som oppdretter syns jeg man skal se på hva kunden kan gi hunden primært, ikke hva hunden kan gi kunden - det kommer i annen rekke. (syns jeg). Kan kunden kun gi noen korte turer, med forhåpning på at det kanskje blir bedre etterhvert, med stor fare for at kunde faller raskt tilbake til samme tralt som før (likt alt det andre denne har prøvd før), så syns jeg man tar et sjansespill med kundene man velger for sine hunder. Unødvendige sjanser.

Forøvrig syns jeg kunden skal klare å gi en ev valp/hund mye mer enn bare noen turer - hundehold er så mye mer. Om kunden er feit eller ikke trenger ikke ha noe med hvor godt og hvor mye mosjon hunden får.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg vil kjøpe hund av noen som skal vrenge sjela mi, jeg :icon_redface: Jeg regner med at oppdrettere av brukshundraser vil stille adekvate spørsmål ihht hvilken type hjem de ønsker at valpene de selger skal komme til. Det ville jo vært ganske rart av meg å ønske å kjøpe en kelpie av for eksempel Jeanette, uten å ønske å både stille og bruke hunden og på forhånd være rimelig bevisst på rasens egenskaper og særegenheter. Mine manglende ambisjoner og/eller kunnskap ville være ganske enkle å gjennomskue, kanskje mine arbeidsdager er i overkant av smertegrensen for en potensiell valpeselger, kanskje familieforholdene mine blir vurdert for lite kompatible med en kelpievalp (hvem vet om jeg har trillinger på halvannet og min demente mor boende hjemme) og vips ble det ingen valp på meg. Kanskje en rimelig oppegående person forstår helt av seg selv hvilke raser som kan bli litt meget. Særlig etter å ha snakket med oppdretter :) Det er ikke nødvendigvis galt å ikke få kjøpt en hund. Helt uten at man trenger å snakke om vekt eller psykisk helse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan vekt/utseende/opprinnelse skal ha en betydning i salg/kjøp av hund.
Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg SPØR mine valpekjøpere hva planen med hunden er, å stiller kanskje spørsmål til hvordan de ser for seg å løse visse ting (har feks solgt til rollestolbruker, men vedkommende hadde allerede hund og god plan, så det var ikke noe stopper for min del) - et godt hundehold har ingen sammenheng med vekt-størrelse-hudfarge eller funksjonalitet hos kjøper, det finnes alltids løsninger som funker for alle parter, er min erfaring.

where there's a will there's a way.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... Fedme skal dete være forsiktige med. Fedme er ikke alltid ensbetydende med at man ligger på rygg i sofaen og trøkker innpå potetgull og fet mat. Det er mange overvektige der ute som spiser sundt og som er aktive mennesker, men som rett og slett ikke klarer å ta av de kg de har for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan vekt/utseende/opprinnelse skal ha en betydning i salg/kjøp av hund.

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg SPØR mine valpekjøpere hva planen med hunden er, å stiller kanskje spørsmål til hvordan de ser for seg å løse visse ting (har feks solgt til rollestolbruker, men vedkommende hadde allerede hund og god plan, så det var ikke noe stopper for min del) - et godt hundehold har ingen sammenheng med vekt-størrelse-hudfarge eller funksjonalitet hos kjøper, det finnes alltids løsninger som funker for alle parter, er min erfaring.

where there's a will there's a way.

Men seriøst, hvem er det som har skrevet her at de ikke vil selge til en feit person da?

Det er skrevet at man ikke vil selge til en feit person som kun skal ha bikkja for å slanke seg. Typ: Jeg vil ha en vakker rød irsk setter fordi det passer til den grønne drakta mi. Eller typ, jeg vil ha en lekker chihuahua for den vil passe perfekt i min nye Pradaveske. Det var jo dette spørsmålet dreide seg om, om man vil selge hund til en som skal ha det kun for å forandre på seg selv, slik KarpeSkrotum skriver. Men enkelte velger å tolke andres svar på egen måte og får det da til at man ikke vil selge til feite folk eller folk med psykiske problemer okke som. Det er ikke alltid der er en vei selv om vilja er der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men seriøst, hvem er det som har skrevet her at de ikke vil selge til en feit person da?

Det er skrevet at man ikke vil selge til en feit person som kun skal ha bikkja for å slanke seg. Typ: Jeg vil ha en vakker rød irsk setter fordi det passer til den grønne drakta mi. Eller typ, jeg vil ha en lekker chihuahua for den vil passe perfekt i min nye Pradaveske. Det var jo dette spørsmålet dreide seg om, om man vil selge hund til en som skal ha det kun for å forandre på seg selv, slik KarpeSkrotum skriver. Men enkelte velger å tolke andres svar på egen måte og får det da til at man ikke vil selge til feite folk eller folk med psykiske problemer okke som. Det er ikke alltid der er en vei selv om vilja er der ;)

Eh, har du glemt brillene dine eller?

Jeg har ikke skrevet at noen ikke vil selge valp til noen som helst jeg - jeg har kun svart på spørsmålet fra mitt ståsted, å det står jeg ved - utseende har ingen betydning for meg, i valg av valpekjøpere. Å om vedkommende kunne gitt hunden ett godt liv, påtross av at de valgte hund for å komme seg mer ut, så legger ikke jeg meg borti motivet for å kjøpe hund. De aller fleste som kjøper hund (familiehunder, det er det jeg selger) kjøper hund fordi de har lyst på en tur kamerat eller lyst på selskap.... Jeg ser ikke helt den store forskjellen på å ønske seg en tur kamerat, eller å ønske seg en motivator, for min del blir det en å samme ting, bare den ene kjøper fordi den har fysiske utfordringer, de andre kjøper fordi de har lyst på. For meg er det samme **** hva de kaller det for, så lenge hunden får dekket sine behov. Å jo, stort sett finnes det en vei å løse ting på, om man legger godviljen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva en person veier sier ikke nødvendigvis noe om hvor aktiv personen er, og hvor aktiv den kommer til å være med hunden.

Når det er sakt, så ser jeg ikke noe galt i at ønsket om å bli mer aktivt er en av grunnene til at en person ønsker seg hund. Det å ha hund er en utmerket motivator, nettopp fordi man MÅ ut.

Ikke jeg heller, og som jeg leser de fleste her så er det ikke galt og ha et ønske om og bli mer aktiv med en hund i hus, mange hundeeiere hadde nok ikke vært like aktive utendørs uten en hund, meg selv inkludert. Men og ha det som eneste ønske, når man ikke liker friluft fra før, og et verktøy for og gjøre helomvending på livet, da hadde jeg vært mer skeptisk. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde vært fint for vedkomende, men fordi at jeg som oppdretter føler at det er riktig og sette hunden først.

Men for og påpeke det igjen, for min del går dette på livsstil, ikke utseende, religion, hudfarge, vekt etc.

Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan vekt/utseende/opprinnelse skal ha en betydning i salg/kjøp av hund.

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg SPØR mine valpekjøpere hva planen med hunden er, å stiller kanskje spørsmål til hvordan de ser for seg å løse visse ting (har feks solgt til rollestolbruker, men vedkommende hadde allerede hund og god plan, så det var ikke noe stopper for min del) - et godt hundehold har ingen sammenheng med vekt-størrelse-hudfarge eller funksjonalitet hos kjøper, det finnes alltids løsninger som funker for alle parter, er min erfaring.

where there's a will there's a way.

Dessverre ikke alltid. Hadde det vært så enkelt så trenger man jo ikke ansvarsfulle oppdrettere liksom, da er det jo bare og selge til første og beste som skal gå på tur og alt skal bli så fint og flott bare man får en hund.... Alle er ikke egnet for og ha hund, jeg har vondt i sjela på vegne av mange hunder i min omgangskrets som på langt nær får det de trenger (sånn utenom vann, mat og tak over hodet). Men nei, det har ingenting med vekt, hudfarge eller funksjonalitet og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...