Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg en Greyhound!


MiraTheManchesterTerrier
 Share

Recommended Posts

Jeg har falt pladask for rasen Geyhound, men kjenner den ikke godt. Jeg har lest en del på nett og sett en del på YouTube og tror det vil være en perfekt rase for oss. Vi har en 7 år gammel Manchester Terrier fra før. Hun går godt sammen med andre hunder. Hun elsker forresten også å løpe :) Mira er fortiden hjemme alene fra ca 08 til 15 og det fungerer helt fint. Vil en Greyhound kunne klare det? Jeg har også to barn på 11 og 4 år. Slik jeg har forstått går Greyhound fint med barn bare barna respekterer hunden?

Jeg har lest en del om det å adoptere pensjonerte veddeløpshunder, og har falt litt for den tanken. Er det noen som har erfaring med det? Eller bør jeg kjøpe en valp fra en oppdretter i Norge? Har skjønt at det er litt forskjell på "utstillingshunden" og "løpshunden". Er det noen som har en formening om hva man bør velge?

Tar gjerne imot all info du måtte ha om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du har falt for Greyhound! :) Det er en nydelig rase på mange måter.

Rasen går generellt sett godt overens med andre hunder og barn, men det er en stor rase med mye energi så man er nødt til å passe på når man har mindre hunder og små barn. De kan lett klapse til med en labb her og der, dytte med kroppen og slå hardt med halen. Ja og løpe ned! De første par årene er de gjerne veldig energiske og ikke helt klar over størrelsen sin. Så verdt å tenke på når du har små barn ihvertfall. Jeg vet at endel kan være litt gretne når de er slitne og trøtte og da kan knurre (min gjør dette, og vet flere andre som opplever det), så det er viktig at barnet respekterer hunder og dens grenser. (derfor jeg ville vært skeptisk med veldig små barn)

Det går fint å ha den alene hjemme slik du beskriver, særlig når den vil få selskap av en annen hund.

Her til lands er det ikke løpshunder eller oppdrettere som driver med løp. Men i sverige er det flere. Løps linjer og show linjer er ganske ulike, så for å få en god familiehund ville jeg uten tvil gått for show linjene da de er mer "hund" i oppførselen, mer sosiale og greie. Løpshunder bor ofte i kenneler og trenes hardt, de har mye sterkere instinkter også, avlet for den der killing-instinktet som får de til å gjøre alt for å klare å løpe fort og gi alt de har.

Rescue hunder kan du få fatt i fra utlandet som england feks. Men de har endel baggasje, noen sliter med seperasjonsangst, ikke husrene (pga kennel liv) og mange har sterke instinkter. Og det koster mye å importere! Men selvfølgelig finns det mange flotte, pensjonerte hunder, det er ikke det. Men for å ta det sikreste veien, velg en flink oppdretter og få en valp som kan vokse opp med barna dine og hunden din. Det tror jeg du vil få mye mer igjen for, enn å gamble på en omplasseringshund.

Bare spør om du lurer på noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle. Noen har de i egne kennel- hus. Kommer an på hvor mange hunder dem har. Men mange har de som vanlige hunder i tillegg. :)

Alle oppdrettere med over en viss mengde hunder har vel noen form av kennel? Det blir liksom helt feil å sammenlikne måten hunder med rundbanelisens blir holdt her og i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre de har gitt seg nylig finnes det oppdrettere av løpsgreyhound i Norge. Riktignok har vi ikke slike løp her så de drar til bla Sverige og konkurrerer. For noen år siden skrev jeg en artikkel i Hundesport om nettopp racing, jeg drev med det på mine saluki, og hadde også et intervjuv med en norsk oppdretter på løpsgreyhound. Det var et racingmiljø for en del år siden også i Norge og mulig de fremdeles er aktive, det vet jeg ikke.

Å ta inn en pensjonert løpsgreyhound er en fin tanke, men personlig tror jeg du vil få mere utbytte av å kjøpe fra en oppdretter som kan hjelpe deg og følge opp både deg og valpen din. Som jeg forstår er dette en ny rase for deg som du har ingen erfaring med og ved å ta inn en rescuehund vet du aldri hva du vil få og har heller ingen back-up fra oppdretter mht evt problemer. Men bortsett fra det så kjenner jeg flere som har tatt inn rescuedogs og har fine erfaringer med det. Velger du den løsningen sørg iaf for at det er en organisasjon som er seriøs og kan fortelle deg hva du får i hus.

Om du velger utstillingsvarianten eller løpsvarianten er vel egentlig et fett med mindre du har klare tanker på om du vil drive med den ene eller det andre. De fleste rene løpsgreys er ikke spes attraktive i utst ringen og har, ref min erfaring, ikke så mye på en LC bane å gjøre mens de fleste utst greys kan drive både med utst og LC, men ville nok falt langt ut mht racing.

Uansett hva du velger, lykke til, det er en flott rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser det dere skriver går jeg nok for hund fra en oppdretter. Spesielt siden jeg ikke kjenner rasen. Kanskje det blir en rescue-greyhound senere i livet :) Og kanskje jeg likegjerne skal gå for utstillingsvarianten nå siden jeg ikke har tenkt å drive med racing. Men vet dere om det er noen oppdrettere i nærheten av Oslo hvor jeg kunne få sett litt på rasen?

Jeg er foreløpig bare i drømme-fasen, jeg har en rekke ting jeg må tenke gjennom. For det første har jeg aldri hatt to hunder samtidig før. Jeg passer ofte hunden til mamma og det går helt fint, føles ikke som noe ekstra arbeid. Men det er jo ikke det samme som å eie to hunder. Er det noen av dere som har erfaring med å eie to eller fler hunder samtidig? Er det noe spesielt jeg må tenke på? Og tror dere Greyhounden går greit med en Manchester? Mira er 40 cm høy. Nå har jeg ikke sett så mye av hvordan Greyhound leker, men Mira er veldig rask og svetter fort unna, så hun har ikke hatt problemer med å leke med større hunder. Men hun har aldri lekt med en Greyhound før, da :) Og hvilket kjønn burde jeg velge? Mira er altså tispe, så burde jeg ha en tispe til, eller en hanhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si hva du skal velge mellom hanhund og tispe. Jeg har liten kjennskap til rasen, men må bare få si at i mitt hode er de digre. Djervekvinnens Nitro har jeg truffet og han er enorm hi hi. Det er som å ha en slank grandis. Likevel så vil jeg tro at det går fint med en stor og en liten.

Det var nå et elendig svar fra meg, jeg har egentlig ikkenoe tips til deg. Greyhound er nydelig og du blir nok ikke angre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på http://www.greyhoundklubben.com/ for oversikt over oppdrettere. Nå er det bare 4 aktive oppdrettere i Norge og alle bor i Oslo området. Det går nok helt fint å ta kontakt med dem for å treffe både dem og hundene.

Jeg hadde en dobermann og greyhound sammen før og det gikk helt fint. Det er jo mye enklere med bare en, men man tilpasser seg fint å ha to. Det blir en vane. Et tips er å gjøre ting med dem hver for seg, at de lærer seg å være borte fra hverandre.

Jeg slipper ikke min hund sammen med små hunder, for han snubler bein på dem og kan "knø" den litt ned når han leker, og det kan fort bli litt voldsomt. Han har lekt fint med en tibetansk terrier, men mindre enn det tror jeg passer litt dårlig egentlig. De leker en blanding av jakt og bryting og hopping. Men de er jo flink å tilpasse seg andre hunder, særlig når de vokser opp sammen.

Tispe er litt mindre enn de store hannene så godt mulig jeg ville gått for det når du har liten hund fra før. Hannene blir også senere modne (om ever) og mer barnslig enn tispene som bli voksne og verdige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Ja, jeg tror jeg må skaffe meg litt førstehåndskunnskap. Jeg har sett mange bilder av Greyhound på nett og det var vel løpshunden jeg opprinnelig falt for sånn utseendemessig. Virker som om de er litt nettere liksom. Googlet litt på spansk galgo og de var utrolig vakre. Nei, jeg får vel rett og slett besøke noen oppderttere :) Noen som har noen kunskap om seriøse oppderttere på utstillingsgreyhound, løpsgreyhound og spansk galgo som jeg kunne kontakte? Jeg bor i Oslo, men har bil, så gjør ikke noe om det ligger et stykke unna Oslo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring med gh i det hele tatt, men jeg jobber på vetklinikk i London, og de vi har hatt innom her har vært x-løpshunder. De har vært så herlige at jeg har blitt skikkelig forelska :wub: Rolige, trauste hunder. Og så myk og god pels! Men jeg har jo ikke sett dem ute sammen med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år vel?

Sent from my GT-I9100

Hvis vi tenker på samme person er det planlagt i 2014 : http://www.hundeservice1.com/20593496

Vet ikke om noen andre oppdrettere der.

-------------------------------

Men hvis du liker løpslinjene best, så kan du jo bare kjøpe fra oppdrett av løpshunder i Sverige? Her har du noen (gjorde et kjapt søk) : http://www.stelladogs.se/ http://www.talihoracing.se/ http://www.crimdon.se/ De kan sikkert hjelpe med å anbefale flere.

Ja det stemmer at løps og utstillingsfolkene er ganske så delte og mange liker ikke den andre varianten og mener "sin" variant er den "rette". Men dette gjelder veldig mange andre raser, som feks der hvor det er delt i bruks og utstillings avlet raser. Kommer ikke unna der heller.

Hvis du liker greyhound, så sats på det. Det er en enklere type mynde enn mange av de andre. Trivelig og greie å ha med å gjøre. Ungarsk mynde og galgo ligner ja, noen ganger så mye at det nesten ikke er noen forskjell. (syns jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må bare skyte inn og si at det er en veldig fin rase! har titta en del på den selv, og hadde det vært mulig hadde det blitt magyar i sommer, ikke whippet! liker at de er litt mindre enn greyhounden, og såvidt jeg har forstått ikke så ulik gemyttmessig (?) :-) fine, fine myndene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

For noe tull. Jeg har adoptert to ex racere fra England. synes utalelsen din om at ..her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racing hundene ,er mildt sagt en utalelse som mangler sammenheng. Greyhunder er noen av de minst aggresive hunderaser der finnes og når det kommer til de der har vært brukt som løpehunder kan jeg love deg at behandlingen har vært hard. I england er der 1000 vis av greyhunder som har vørt utnyttet av industrien som søker hjem. adopter istedenfor å støtte oppdrettere. Begge mine hunder har tattovering i ørene,alt jeg trenger er å gå inn på greyhound data,taste inn nummeret i øret og der vil der komme frem ,hvor de har løpt,hvem eieren er,hvem treneren var og dessuten deres stamtavle over 100 år tilbake i tid. Detter er såvisst noe svenske oppdrettere kan vise til. Jeg anbefaler på det varmeste og adoptere en greyhound fra england. De er rolige,loyale og uten noe form for aggresjon. Kjempefin med alle hunder,små som store. Jeg adopterte gjennom en organisasjon og begge var kastrerte. Det er mange fordeler med å adoptere en mer moden hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan trygt kjøpe greyhound fra skandinavia. Oppdrettere her er kjent verden rundt for å oppdrette gode hunder. Det at miljøet er oversiktlig her er også trygt for en nybegynner, i stedet for å begi seg ut på løpsverdenen i utlandet hvor det er tusenvis av hunder og linjer. I såfall er det best å forholde seg til rescue organisasjoner som har oversikt og kan hjelpe. Men min mening er at er man ny med rasen og vil ha en fin greyhound som familiehund, er det fornuftig å velge en oppdretter her i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...