Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg en Greyhound!


MiraTheManchesterTerrier
 Share

Recommended Posts

Jeg har falt pladask for rasen Geyhound, men kjenner den ikke godt. Jeg har lest en del på nett og sett en del på YouTube og tror det vil være en perfekt rase for oss. Vi har en 7 år gammel Manchester Terrier fra før. Hun går godt sammen med andre hunder. Hun elsker forresten også å løpe :) Mira er fortiden hjemme alene fra ca 08 til 15 og det fungerer helt fint. Vil en Greyhound kunne klare det? Jeg har også to barn på 11 og 4 år. Slik jeg har forstått går Greyhound fint med barn bare barna respekterer hunden?

Jeg har lest en del om det å adoptere pensjonerte veddeløpshunder, og har falt litt for den tanken. Er det noen som har erfaring med det? Eller bør jeg kjøpe en valp fra en oppdretter i Norge? Har skjønt at det er litt forskjell på "utstillingshunden" og "løpshunden". Er det noen som har en formening om hva man bør velge?

Tar gjerne imot all info du måtte ha om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du har falt for Greyhound! :) Det er en nydelig rase på mange måter.

Rasen går generellt sett godt overens med andre hunder og barn, men det er en stor rase med mye energi så man er nødt til å passe på når man har mindre hunder og små barn. De kan lett klapse til med en labb her og der, dytte med kroppen og slå hardt med halen. Ja og løpe ned! De første par årene er de gjerne veldig energiske og ikke helt klar over størrelsen sin. Så verdt å tenke på når du har små barn ihvertfall. Jeg vet at endel kan være litt gretne når de er slitne og trøtte og da kan knurre (min gjør dette, og vet flere andre som opplever det), så det er viktig at barnet respekterer hunder og dens grenser. (derfor jeg ville vært skeptisk med veldig små barn)

Det går fint å ha den alene hjemme slik du beskriver, særlig når den vil få selskap av en annen hund.

Her til lands er det ikke løpshunder eller oppdrettere som driver med løp. Men i sverige er det flere. Løps linjer og show linjer er ganske ulike, så for å få en god familiehund ville jeg uten tvil gått for show linjene da de er mer "hund" i oppførselen, mer sosiale og greie. Løpshunder bor ofte i kenneler og trenes hardt, de har mye sterkere instinkter også, avlet for den der killing-instinktet som får de til å gjøre alt for å klare å løpe fort og gi alt de har.

Rescue hunder kan du få fatt i fra utlandet som england feks. Men de har endel baggasje, noen sliter med seperasjonsangst, ikke husrene (pga kennel liv) og mange har sterke instinkter. Og det koster mye å importere! Men selvfølgelig finns det mange flotte, pensjonerte hunder, det er ikke det. Men for å ta det sikreste veien, velg en flink oppdretter og få en valp som kan vokse opp med barna dine og hunden din. Det tror jeg du vil få mye mer igjen for, enn å gamble på en omplasseringshund.

Bare spør om du lurer på noe mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle. Noen har de i egne kennel- hus. Kommer an på hvor mange hunder dem har. Men mange har de som vanlige hunder i tillegg. :)

Alle oppdrettere med over en viss mengde hunder har vel noen form av kennel? Det blir liksom helt feil å sammenlikne måten hunder med rundbanelisens blir holdt her og i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre de har gitt seg nylig finnes det oppdrettere av løpsgreyhound i Norge. Riktignok har vi ikke slike løp her så de drar til bla Sverige og konkurrerer. For noen år siden skrev jeg en artikkel i Hundesport om nettopp racing, jeg drev med det på mine saluki, og hadde også et intervjuv med en norsk oppdretter på løpsgreyhound. Det var et racingmiljø for en del år siden også i Norge og mulig de fremdeles er aktive, det vet jeg ikke.

Å ta inn en pensjonert løpsgreyhound er en fin tanke, men personlig tror jeg du vil få mere utbytte av å kjøpe fra en oppdretter som kan hjelpe deg og følge opp både deg og valpen din. Som jeg forstår er dette en ny rase for deg som du har ingen erfaring med og ved å ta inn en rescuehund vet du aldri hva du vil få og har heller ingen back-up fra oppdretter mht evt problemer. Men bortsett fra det så kjenner jeg flere som har tatt inn rescuedogs og har fine erfaringer med det. Velger du den løsningen sørg iaf for at det er en organisasjon som er seriøs og kan fortelle deg hva du får i hus.

Om du velger utstillingsvarianten eller løpsvarianten er vel egentlig et fett med mindre du har klare tanker på om du vil drive med den ene eller det andre. De fleste rene løpsgreys er ikke spes attraktive i utst ringen og har, ref min erfaring, ikke så mye på en LC bane å gjøre mens de fleste utst greys kan drive både med utst og LC, men ville nok falt langt ut mht racing.

Uansett hva du velger, lykke til, det er en flott rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser det dere skriver går jeg nok for hund fra en oppdretter. Spesielt siden jeg ikke kjenner rasen. Kanskje det blir en rescue-greyhound senere i livet :) Og kanskje jeg likegjerne skal gå for utstillingsvarianten nå siden jeg ikke har tenkt å drive med racing. Men vet dere om det er noen oppdrettere i nærheten av Oslo hvor jeg kunne få sett litt på rasen?

Jeg er foreløpig bare i drømme-fasen, jeg har en rekke ting jeg må tenke gjennom. For det første har jeg aldri hatt to hunder samtidig før. Jeg passer ofte hunden til mamma og det går helt fint, føles ikke som noe ekstra arbeid. Men det er jo ikke det samme som å eie to hunder. Er det noen av dere som har erfaring med å eie to eller fler hunder samtidig? Er det noe spesielt jeg må tenke på? Og tror dere Greyhounden går greit med en Manchester? Mira er 40 cm høy. Nå har jeg ikke sett så mye av hvordan Greyhound leker, men Mira er veldig rask og svetter fort unna, så hun har ikke hatt problemer med å leke med større hunder. Men hun har aldri lekt med en Greyhound før, da :) Og hvilket kjønn burde jeg velge? Mira er altså tispe, så burde jeg ha en tispe til, eller en hanhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si hva du skal velge mellom hanhund og tispe. Jeg har liten kjennskap til rasen, men må bare få si at i mitt hode er de digre. Djervekvinnens Nitro har jeg truffet og han er enorm hi hi. Det er som å ha en slank grandis. Likevel så vil jeg tro at det går fint med en stor og en liten.

Det var nå et elendig svar fra meg, jeg har egentlig ikkenoe tips til deg. Greyhound er nydelig og du blir nok ikke angre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå inn på http://www.greyhoundklubben.com/ for oversikt over oppdrettere. Nå er det bare 4 aktive oppdrettere i Norge og alle bor i Oslo området. Det går nok helt fint å ta kontakt med dem for å treffe både dem og hundene.

Jeg hadde en dobermann og greyhound sammen før og det gikk helt fint. Det er jo mye enklere med bare en, men man tilpasser seg fint å ha to. Det blir en vane. Et tips er å gjøre ting med dem hver for seg, at de lærer seg å være borte fra hverandre.

Jeg slipper ikke min hund sammen med små hunder, for han snubler bein på dem og kan "knø" den litt ned når han leker, og det kan fort bli litt voldsomt. Han har lekt fint med en tibetansk terrier, men mindre enn det tror jeg passer litt dårlig egentlig. De leker en blanding av jakt og bryting og hopping. Men de er jo flink å tilpasse seg andre hunder, særlig når de vokser opp sammen.

Tispe er litt mindre enn de store hannene så godt mulig jeg ville gått for det når du har liten hund fra før. Hannene blir også senere modne (om ever) og mer barnslig enn tispene som bli voksne og verdige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Ja, jeg tror jeg må skaffe meg litt førstehåndskunnskap. Jeg har sett mange bilder av Greyhound på nett og det var vel løpshunden jeg opprinnelig falt for sånn utseendemessig. Virker som om de er litt nettere liksom. Googlet litt på spansk galgo og de var utrolig vakre. Nei, jeg får vel rett og slett besøke noen oppderttere :) Noen som har noen kunskap om seriøse oppderttere på utstillingsgreyhound, løpsgreyhound og spansk galgo som jeg kunne kontakte? Jeg bor i Oslo, men har bil, så gjør ikke noe om det ligger et stykke unna Oslo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring med gh i det hele tatt, men jeg jobber på vetklinikk i London, og de vi har hatt innom her har vært x-løpshunder. De har vært så herlige at jeg har blitt skikkelig forelska :wub: Rolige, trauste hunder. Og så myk og god pels! Men jeg har jo ikke sett dem ute sammen med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år vel?

Sent from my GT-I9100

Hvis vi tenker på samme person er det planlagt i 2014 : http://www.hundeservice1.com/20593496

Vet ikke om noen andre oppdrettere der.

-------------------------------

Men hvis du liker løpslinjene best, så kan du jo bare kjøpe fra oppdrett av løpshunder i Sverige? Her har du noen (gjorde et kjapt søk) : http://www.stelladogs.se/ http://www.talihoracing.se/ http://www.crimdon.se/ De kan sikkert hjelpe med å anbefale flere.

Ja det stemmer at løps og utstillingsfolkene er ganske så delte og mange liker ikke den andre varianten og mener "sin" variant er den "rette". Men dette gjelder veldig mange andre raser, som feks der hvor det er delt i bruks og utstillings avlet raser. Kommer ikke unna der heller.

Hvis du liker greyhound, så sats på det. Det er en enklere type mynde enn mange av de andre. Trivelig og greie å ha med å gjøre. Ungarsk mynde og galgo ligner ja, noen ganger så mye at det nesten ikke er noen forskjell. (syns jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må bare skyte inn og si at det er en veldig fin rase! har titta en del på den selv, og hadde det vært mulig hadde det blitt magyar i sommer, ikke whippet! liker at de er litt mindre enn greyhounden, og såvidt jeg har forstått ikke så ulik gemyttmessig (?) :-) fine, fine myndene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

For noe tull. Jeg har adoptert to ex racere fra England. synes utalelsen din om at ..her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racing hundene ,er mildt sagt en utalelse som mangler sammenheng. Greyhunder er noen av de minst aggresive hunderaser der finnes og når det kommer til de der har vært brukt som løpehunder kan jeg love deg at behandlingen har vært hard. I england er der 1000 vis av greyhunder som har vørt utnyttet av industrien som søker hjem. adopter istedenfor å støtte oppdrettere. Begge mine hunder har tattovering i ørene,alt jeg trenger er å gå inn på greyhound data,taste inn nummeret i øret og der vil der komme frem ,hvor de har løpt,hvem eieren er,hvem treneren var og dessuten deres stamtavle over 100 år tilbake i tid. Detter er såvisst noe svenske oppdrettere kan vise til. Jeg anbefaler på det varmeste og adoptere en greyhound fra england. De er rolige,loyale og uten noe form for aggresjon. Kjempefin med alle hunder,små som store. Jeg adopterte gjennom en organisasjon og begge var kastrerte. Det er mange fordeler med å adoptere en mer moden hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan trygt kjøpe greyhound fra skandinavia. Oppdrettere her er kjent verden rundt for å oppdrette gode hunder. Det at miljøet er oversiktlig her er også trygt for en nybegynner, i stedet for å begi seg ut på løpsverdenen i utlandet hvor det er tusenvis av hunder og linjer. I såfall er det best å forholde seg til rescue organisasjoner som har oversikt og kan hjelpe. Men min mening er at er man ny med rasen og vil ha en fin greyhound som familiehund, er det fornuftig å velge en oppdretter her i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...