Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kommet borti et interessant (synes jeg) fenomen med Ozu nå i det siste. Jeg tenkte å dele det med dere for å høre deres tanker og erfaringer om dette.

Jeg meldte på Ozu på hans (og min) første utstilling for en måneds tid siden. Etter det begynte vi seriøst med ringtrening. Spesielt det å stå oppstilt var vanskelig for ham i begynnelsen. For hver gang jeg sto i ro og så forventningsfullt på ham, så satte han seg. Det var nesten automatisk, så fort jeg sto i ro lenger enn et par sekunder så tilbød han sitt.

Siden jeg aldri har trent hund til utstilling før, og dermed selv var supernervøs, så bestemte jeg meg for å trene godt og trene masse. Jeg sluttet derfor helt å kommandere sitt, og ignorerte når han tilbød sitt, men ga godbit hver gang han sto et lite øyeblikk. Det var aldri noen straff eller negativitet rundt det å sitte, selvsagt, men jeg ga ham ikke sitt-kommando og ignorerte som sagt sitter han tibød selv.

Det tok en liten stund før han klarte å slutte å tilby sitt, men til slutt løsnet det. Nå er han en racer på oppstilling, og står som en prins i de fleste situasjoner. I går var vi på en samletrening vi aldri har vært på før - nye folk, nye hunder, flere hunder enn han pleier å trene med og helt nye omgivelser. Og han sto som en prins gjennom hele timen treningen varte.

Så min metode har så absolutt fungert, og han har uten tvil lært og forstått hva jeg ønsker, og har ingen som helst problemer med å tilby det. Jeg har ikke lagt på en kommando, men har en posisjon/kroppspråk som gjør at han lett forstår når jeg ønsker at han skal stille opp.

Når jeg dermed så at dette virkelig satt (no pun intended), så våget jeg må på å trene litt sitt igjen - ikke sjans! Jeg hadde lært inn både håndsignal og kommando for sitt, men det var ikke antydning til at han forsto hva jeg ville når jeg viste signalet og sa "sitt". Han så nesten ut som han tenkte "Ne-hei, jeg vet nok hva du prøver på! Jeg lar meg ikke lure, jeg blir stående!"

Hvis jeg setter meg på huk foran ham og gir håndsignal og kommando, så setter han seg. Men med en gang jeg reiser meg og gir samme signal/kommando, så blir han stående. Ikke sjans om han sitter så lenge jeg står og gir kommandoen!

Dette er sånn sett ikke et problem, jeg vet det er bare å gå noen steg tilbake i treningen så vil sitten snart sitte (no pun intended - again!) igjen. Men jeg syntes det var fascinerende å se hvilken bivirkning min treningsmetode for stå hadde.

Andre som har vært borti noe lignende?

Skrevet

Jeg har det likt med den yngste jeg har nå. Hun lærte sitt så startet i på stå og trente kun stå forran meg. Vi hadde da komt så langt i lydighetstreningen av jeg trente kun utgangstilling, fri ved fot osv. Jeg lot ikke være å trene på sitt forran meg bevisst men jeg trenger ikke sitt forran meg på det viset utenom avstandskommanderingen og den hadde jeg ikke begynt å lære inn. så skulle jeg begynne på avstandskommanderingen og neida bikkja kunne ikke sitte forran meg lengre hun. Vi har kommandoen "fot" for utgangsstilling men så fort jeg sa sitt så kom dyret og sette seg i utgangsstilling. Hadde jeg henne forran meg så stod hun. Nå hadde ikke vi trent mye på stå men det lille vi har trent på stå har gjort at hun skal stå forran meg og ikke sitt. Litt rart at hun ikke satte seg på kommando en gang men jeg fikset det fort med å trene forran meg litt hver trening noen dager. Så nå kan hunden både stå, sitt, dekk, stå - sitt, fra sitt - stå, sitt - dekk, dekk - stå og fra dekk til sitt forran meg. Hvis hun kjeder seg når gjerne snakker med noen på trening el. så tilbyr hun alle disse forskjellige momentene til hun får belønning eller en kommando. :)

Skrevet

Når du systematisk har forsterket "stå" og latt være å forsterke "sitt", slik at "stå" har blitt etablert og "sitt" er slukket ut, kan du vel ikke si at atferden er ubevisst slukket ut? Du har jo gjort det svært bevisst og tydeligvis effektivt :) Du burde nok ha trent inn en "stå"kommando parallelt med opprettholdelsen av "sitt"kommandoen, men jeg forstår at det er vrient når hunden (som de fleste andre) setter seg automatisk når dere stopper. Kanskje noen som både stiller og trener LP har noen gode råd :) Lykke til!

Skrevet

Jeg har trent på sitt og stå om hverandre, innimellom er jeg skikkelig gæern og trener på dekk også, alt i ei smørje ;)

Hunder flest kan lære mer enn en kommando, heldigvis :ahappy:

Skrevet

Vel, det var ubevisst i den forstand at jeg hadde ikke som hensikt å få ham til å glemme sitt. Bare at han ikke skulle ha den så friskt i minnet at det var hva han automatisk tilbød når jeg sto i ro. Han gjorde det såpass mye i begynnelsen at jeg tenkte det var den mest effektive måten å gjøre det på for ikke å forvirre ham. Så grunnen til at jeg gjorde det så konsekvent var fordi jeg hadde begrenset med tid og ikke ville være i en situasjon hvor han i en kaotisk utstillingssituasjon med en nervøs eier fortsatt ville ha lett for å ty til sitt som default førstepri.

Men, ja, jeg kan legge på en kommando på oppstillingen for å gjøre det lettere for ham å skille. Jeg har ikke lært ham LP-stå enda - bør jeg kanskje ha en annen kommando på utstillings-stå enn på LP-stå, som jeg skal lære ham etterhvert?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg trener aldri bare på en ting en periode. Selv ikke når det gjelder nyinnlæring på valper. De har kapasitet til å lære flere ting samtidig, og da slipper man problemet med at de bare henger seg opp i en ting.

Det er jo ikke rart det eneste hunden gjør er å stå når det er det eneste som har blitt belønna i en lang periode. Hunden har jo lært at alt annet er feil :)

Skrevet

Altså, jeg må bare si at selvsagt er jeg klar over at hunder kan lære mer enn èn ting om gangen. Jeg har jo lært Ozu en del forskjellig tidligere. Det jeg forsøkte å understreke var at siden jeg a) aldri har stilt ut før og dermed er svært nervøs og vil redusere sjansen for feil og b) Ozu så lett tilbydde sitt og slet med å forstå at han skulle stå, så bestemte jeg meg for å ignorere sitt i det hele tatt akkurat i den perioden for å gjøre det lettere for både meg og ham.

Jeg har selvsagt trent på andre ting som ikke har med sitt og stå og gjøre også, og når utstillingen er over så vil jeg gå tilbake til å trene mer LP-momenter, etterhvert agility, enkel spor osv. Dette var bare en liten unntakssituasjon pga de momentene jeg nevnte tidligere. Jeg synes bare det var en interessant bieffekt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...