Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kommet borti et interessant (synes jeg) fenomen med Ozu nå i det siste. Jeg tenkte å dele det med dere for å høre deres tanker og erfaringer om dette.

Jeg meldte på Ozu på hans (og min) første utstilling for en måneds tid siden. Etter det begynte vi seriøst med ringtrening. Spesielt det å stå oppstilt var vanskelig for ham i begynnelsen. For hver gang jeg sto i ro og så forventningsfullt på ham, så satte han seg. Det var nesten automatisk, så fort jeg sto i ro lenger enn et par sekunder så tilbød han sitt.

Siden jeg aldri har trent hund til utstilling før, og dermed selv var supernervøs, så bestemte jeg meg for å trene godt og trene masse. Jeg sluttet derfor helt å kommandere sitt, og ignorerte når han tilbød sitt, men ga godbit hver gang han sto et lite øyeblikk. Det var aldri noen straff eller negativitet rundt det å sitte, selvsagt, men jeg ga ham ikke sitt-kommando og ignorerte som sagt sitter han tibød selv.

Det tok en liten stund før han klarte å slutte å tilby sitt, men til slutt løsnet det. Nå er han en racer på oppstilling, og står som en prins i de fleste situasjoner. I går var vi på en samletrening vi aldri har vært på før - nye folk, nye hunder, flere hunder enn han pleier å trene med og helt nye omgivelser. Og han sto som en prins gjennom hele timen treningen varte.

Så min metode har så absolutt fungert, og han har uten tvil lært og forstått hva jeg ønsker, og har ingen som helst problemer med å tilby det. Jeg har ikke lagt på en kommando, men har en posisjon/kroppspråk som gjør at han lett forstår når jeg ønsker at han skal stille opp.

Når jeg dermed så at dette virkelig satt (no pun intended), så våget jeg må på å trene litt sitt igjen - ikke sjans! Jeg hadde lært inn både håndsignal og kommando for sitt, men det var ikke antydning til at han forsto hva jeg ville når jeg viste signalet og sa "sitt". Han så nesten ut som han tenkte "Ne-hei, jeg vet nok hva du prøver på! Jeg lar meg ikke lure, jeg blir stående!"

Hvis jeg setter meg på huk foran ham og gir håndsignal og kommando, så setter han seg. Men med en gang jeg reiser meg og gir samme signal/kommando, så blir han stående. Ikke sjans om han sitter så lenge jeg står og gir kommandoen!

Dette er sånn sett ikke et problem, jeg vet det er bare å gå noen steg tilbake i treningen så vil sitten snart sitte (no pun intended - again!) igjen. Men jeg syntes det var fascinerende å se hvilken bivirkning min treningsmetode for stå hadde.

Andre som har vært borti noe lignende?

Skrevet

Jeg har det likt med den yngste jeg har nå. Hun lærte sitt så startet i på stå og trente kun stå forran meg. Vi hadde da komt så langt i lydighetstreningen av jeg trente kun utgangstilling, fri ved fot osv. Jeg lot ikke være å trene på sitt forran meg bevisst men jeg trenger ikke sitt forran meg på det viset utenom avstandskommanderingen og den hadde jeg ikke begynt å lære inn. så skulle jeg begynne på avstandskommanderingen og neida bikkja kunne ikke sitte forran meg lengre hun. Vi har kommandoen "fot" for utgangsstilling men så fort jeg sa sitt så kom dyret og sette seg i utgangsstilling. Hadde jeg henne forran meg så stod hun. Nå hadde ikke vi trent mye på stå men det lille vi har trent på stå har gjort at hun skal stå forran meg og ikke sitt. Litt rart at hun ikke satte seg på kommando en gang men jeg fikset det fort med å trene forran meg litt hver trening noen dager. Så nå kan hunden både stå, sitt, dekk, stå - sitt, fra sitt - stå, sitt - dekk, dekk - stå og fra dekk til sitt forran meg. Hvis hun kjeder seg når gjerne snakker med noen på trening el. så tilbyr hun alle disse forskjellige momentene til hun får belønning eller en kommando. :)

Skrevet

Når du systematisk har forsterket "stå" og latt være å forsterke "sitt", slik at "stå" har blitt etablert og "sitt" er slukket ut, kan du vel ikke si at atferden er ubevisst slukket ut? Du har jo gjort det svært bevisst og tydeligvis effektivt :) Du burde nok ha trent inn en "stå"kommando parallelt med opprettholdelsen av "sitt"kommandoen, men jeg forstår at det er vrient når hunden (som de fleste andre) setter seg automatisk når dere stopper. Kanskje noen som både stiller og trener LP har noen gode råd :) Lykke til!

Skrevet

Jeg har trent på sitt og stå om hverandre, innimellom er jeg skikkelig gæern og trener på dekk også, alt i ei smørje ;)

Hunder flest kan lære mer enn en kommando, heldigvis :ahappy:

Skrevet

Vel, det var ubevisst i den forstand at jeg hadde ikke som hensikt å få ham til å glemme sitt. Bare at han ikke skulle ha den så friskt i minnet at det var hva han automatisk tilbød når jeg sto i ro. Han gjorde det såpass mye i begynnelsen at jeg tenkte det var den mest effektive måten å gjøre det på for ikke å forvirre ham. Så grunnen til at jeg gjorde det så konsekvent var fordi jeg hadde begrenset med tid og ikke ville være i en situasjon hvor han i en kaotisk utstillingssituasjon med en nervøs eier fortsatt ville ha lett for å ty til sitt som default førstepri.

Men, ja, jeg kan legge på en kommando på oppstillingen for å gjøre det lettere for ham å skille. Jeg har ikke lært ham LP-stå enda - bør jeg kanskje ha en annen kommando på utstillings-stå enn på LP-stå, som jeg skal lære ham etterhvert?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg trener aldri bare på en ting en periode. Selv ikke når det gjelder nyinnlæring på valper. De har kapasitet til å lære flere ting samtidig, og da slipper man problemet med at de bare henger seg opp i en ting.

Det er jo ikke rart det eneste hunden gjør er å stå når det er det eneste som har blitt belønna i en lang periode. Hunden har jo lært at alt annet er feil :)

Skrevet

Altså, jeg må bare si at selvsagt er jeg klar over at hunder kan lære mer enn èn ting om gangen. Jeg har jo lært Ozu en del forskjellig tidligere. Det jeg forsøkte å understreke var at siden jeg a) aldri har stilt ut før og dermed er svært nervøs og vil redusere sjansen for feil og b) Ozu så lett tilbydde sitt og slet med å forstå at han skulle stå, så bestemte jeg meg for å ignorere sitt i det hele tatt akkurat i den perioden for å gjøre det lettere for både meg og ham.

Jeg har selvsagt trent på andre ting som ikke har med sitt og stå og gjøre også, og når utstillingen er over så vil jeg gå tilbake til å trene mer LP-momenter, etterhvert agility, enkel spor osv. Dette var bare en liten unntakssituasjon pga de momentene jeg nevnte tidligere. Jeg synes bare det var en interessant bieffekt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...